Debattinnlegg: Takk, Helga!

Skrevet av Stig Riise Pettersen og lagt ut på NRK Torget 23.09.2010


”Haugesunds Avis” bekymrer seg på lederplass den 20. september. Grunnen til bekymringen er at Helga Pedersen fredagen før har lansert Arbeiderpartiets debatt om kommunestrukturen i Norge. Avisen bekymrer seg over at kommunesammenslåing nå skal gjennomføres ved en regelrett overkjøring av lokaldemokratiet.

Etter mitt syn, bør avisen heller rette en takk til Helga Pedersen som nå tar bladet fra munnen og sier ting rett ut. Eller som hun skriver på Arbeiderpartiets hjemmeside: ”Hvordan kan vi sikre at flere kommuner slås sammen?” Vårens ulne debatt om ”Samhandlingsreformen” var ikke egnet til å gjøre noen klokere – men nå kommer omsider grunntankene fram i klartekst.

Samhandlingsreformen – slik den kommer til uttrykk i Stortingsmelding 47 (2008/2009) – handler IKKE om hvordan kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten kan samhandle.

Den handler derimot om:

1. Hvor store ”må” kommunene være for å kunne gi et ”godt nok tilbud”. Altså – hvor mange kommuner må slås sammen for at reformen skal kunne gjennomføres?

2. Hvordan skal sjukehusstrukturen se ut? Altså – hvor mange lokalsjukehus må legges ned for at spesialisthelsetjenesten skal kunne bli ”mer spesialisert”.

3. Hvordan kan helsetjenester i større grad markedsrettes? Altså – kommunene skal ”bestille” spesialisthelstjenester. Dette kan de enten gjøre hos helseforetakene, hos private aktører, eller hos seg sjøl.

At reformen gikk glatt gjennom i Stortinget, skyldes et særdeles solid politisk håndverk fra Arbeiderpartiet. De har klart å få Senterpartiet med på en kommunesammenslåingsreform, og SV med på en markedsstyringsreform.
At Helga Pedersen kløner det til ved allerede nå å begynne å snakke om tvangssammenslåing av kommuner, bør vi derfor sette pris på.

Kanskje vi nå kan få en reell debatt om Samhandlingsreformen?

• Les innlegget på NRK Torget - og delta i debatten - ved å klikke her eller på overskriften

Redd for sjukehuskonkurranse

ARBEIDETS RETT Tynsetpolitiker Arne O. Ellingson er bekymret for nyetableringene ved Røros sjukehus

- En illiojal og uvennling handling i forhold til vedtatt samhandling, mener Ellingsson.
Nå ønsker han svar på om ordfører Bersvend Salbu deler hans bekymringer i kommunestyretmøtet neste uke.

Ellingson mener omorganiseringen på Røros sjukehus berører Strategisk helseplan for Fjellregionen. Han påpeker dessuten at i flere møter om samarbeid og samhandling mellom Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge, har blitt tatt opp at Fjellregionen må agere som en enhet med felles befolkningsgrunnlag.

- Uten hensyn til vedtak og prosesser ser vi nå at Røros etablerer omfattende ny virksomhet ved Røros sjukehus. Det må oppfattes som en illojal og uvennlig handling i forhold til vedtatt og pålagt samhandling. Nyetableringene på Røros må bli konkurrrerende og undergrave virksomheten ved Fjellregionens lokalsjukehus.

Ellingsson uttrykker bekymringen i en interpellasjon til ordføreren.
- Dette kan føre til nedleggelse eller flytting av etablert spesilisthelsetjeneste på Tynset.

• Les saken - og kommentarene - i Arbeidets Rett ved å klikke her eller på overskriften

Ber politikarane legge ned verva sine

NRK SOGN OG FJORDANE – Det brenn eit blått lys for Nordfjord sjukehus. Brannen vert kraftigare for kvar dag, skriv Svein Hansen og Knut Leirgulen i opprop.

Leiarane i Sjukehusaksjonen ber kommunestyra i Nordfjord, Nordfjordrådet, partigrupper og lokallaga vurdere å legge ned sine politiske verv og melde seg ut.

Krev sterkare lut
– Tida for alle delegasjonsreiser til Oslo og utsending av A4-ark må no snart vere over. Alle har forstått at det ikkje fører fram. Sterkare lut må til! Vurder å legg ned dykkar politiske verv og lokallag og meld dykk ut!, skriv Hansen og Leirgulen.

Dei meiner dette er den einaste utvegen for å få regjeringa til å stoppe Helse Førde si nedlegging av Nordfjord sjukehus.

Gjer som politikarane i Hardanger
Vidare skriv dei at Helse Førde dei siste åra har amputert så mykje av sjukehusfunksjonane at det no berre er eit tidsspørsmål før sjukehuset er historie.

Aksjonistane meiner det er særleg viktig at politikarane frå regjeringspartia går i spissen. Dei viser til korleis politikarane i Hardanger har handla i kraftlinesaka, der dei har lagt ned politiske verv og såleis fekk regjeringa til å reagere.

– Politikarar: Vis nordfjordingane at de er modige og i praksis kan vise at de set folket sine interesser føre dykkar eigne politiske ambisjonar, avsluttar Hansen og Leirgulen.

Det har ikkje lukkast NRK å kome i kontakt med verken Svein Hansen eller Knut Leirgulen i dag.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

Tidligere leder i Vågsøy Arbeiderparti har meldt seg ut: Stoler ikke lenger på eget parti

FJORDENES TIDENDE Tidligere leder i Vågsøy Ap, Inger Johanne Rimstad Heikkinen, kan ikke lenger være medlem i partiet.

Inger Johanne Rimstad Heikkinen vil ikke lenger vere medlem av Arbeiderpartiet og representere dette i styrer, råd og utvalg Vågsøy.

Hun har tidligere vært leder av Vågsøy Arbeiderparti i et år.

- Det er rett at det er helsepolitiske grunner til at jeg ikke lenger kan være medlem av Arbeiderpartiet. Grunnen er rett og slett det sviket som sentrale fylkespolitikere fra Arbeiderpartiet har fått lov å gjøre mot lokalsykehusene, sier Rimstad Heikkinen.

Hun forteller at hun sende sms til Vågsøy Ap sine representanter som var med på Sogn og Fjordane Ap sitt årsmøte den 5. mars om at hun kom til å melde seg ut av partiet om årsmøtet gikk inn for å legge ned lokalsykehusene i Sogn og Fjordane.

• Les saken i Fjordenes Tidende ved å klikke her eller på overskriften

Frykter akuttilbudet på Stord rakner

BERGENS TIDENDE Ansatte frykter mer utarming av Stord sjukehus dersom mageoperasjoner flyttes til Haugesund. I verste fall vil all generell kirurgi flyttes fra Stord.

Det sier Anne Catherine Skaar, anestesilege ved Stord sjukehus.

Administrasjonen i Helse Fonna står fast ved forslaget om at alle mage- og tarmoperasjoner ved Stord sjukehus i fremtiden skal foregå i Haugesund.

Dessuten skal all generell kirurgisk virksomhet ved Stord sjukehus gjennomgås innen 2012.

Det går frem av innstillingen til Plan Somatikk som styret i Helse Fonna skal behandle neste onsdag. Politikerne har også fått på bordet en konsekvensanalyse som legger opp til drastiske endringer i det kirurgiske tilbudet ved Stord sjukehus.

- Null tillit til Fonna
Anestesilege Skaar mener det er viktig at både politikerne i Helse Fonna-styret og innbyggerne i Sunnhordland blir klar over at akuttilbudet til befolkningen vil bli dårligere dersom planen vedtas slik den nå foreligger.
- Sunnhordlendingene vil måtte reise til Haugesund for alle akutte mindre småskader som legevakten ikke kan ta seg av, bortsett fra bruddskader som sykehuset fremdeles vil kunne behandle. På sikt vil vi ikke kunne ta imot multitraumatiserte pasienter, sier anestesilegen ved Stord sjukehus.

Hun er ikke bekymret for at de skal få mindre å gjøre siden Plan Somatikk legger opp til å styrke det ortopediske tilbudet ved sykehuset.
- Men det totale tilbudet til befolkningen vil bli vesentlig endret, sier hun.

Hun får støtte av allmennlege Gunnhild Sundal som sitter i allmennlegeutvalget på Stord. Hun kaller det «direkte uforsvarlig» å ikke ha bløtvevskirurgi på Stord.
- Fjernes bløtvevskirurgi og andre livsviktige funksjoner fra Stord sjukehus, har vi null tillit til Fonna mer. Da må omfattende endringer planlegges av våre politikere, sier Sundal.

Dominoeffekt
BT omtalte i vår forslaget om å flytte gastrokirurgi fra Stord til Haugesund. Forslaget som kom frem i Plan somatikk skapte da store bølger og protester fra ansatte og tillitsvalgte ved Stord sjukehus.

De fryktet en dominoeffekt som ville ramme både rekruttering av leger og føde- og akuttilbudet ved sykehuset.

I flere høringsuttalelser til planen har både kommuner i Sunnhordland, fagorganisasjoner, politiske parti og ansatte ved Stord sjukehus protestert mot planen som de frykter vil utarme lokalsykehuset.

For få inngrep på Stord
Behandlingen av Plan Somatikk har trukket ut blant annet i påvente av en konsekvensanalyse for mulige endringer av kirurgien på Stord og hva slags akuttfunksjoner det skal være ved sykehuset i Odda.

Konsekvensutredningen er bestilt av administrerende direktør i Helse Fonna og er utarbeidet av Per G. Johnsen og Reidar Kind i Prosess Partner AS.

Ifølge utredningen utføres det for få større kirurgiske inngrep i mage og tarm ved Odda og Stord sjukehus.

Pasientene er dermed bedre tjent med at slike operasjoner samles til et større fagmiljø i Haugesund, går det frem av utredningen.

Vil ramme rekruttering
Utredningen gir kritikerne av Plan Somatikk rett i at fjerning av gastrokirurgi ved Stord sjukehus vil skape utfordringer for både rekruttering til og utdanning av leger på Stord sjukehus.

«Redusert kirurgisk beredskap og aktivitet ved Stord sjukehus, vil ha negativ innverknad for dei medisinske og ortopediske fagmiljøa, som då i mindre grad vil ha erfaren kirurgisk kompetanse å konferere med i høve tilsyn for eigne pasienter», heter det i utredningen.

Fjerning av gastrokirurgi kan også ramme støttefunksjonene som laboratorium og bildediagnostikk da disse er avhengig av å ha leger med vurderingskompetanse i døgnberedskap, ifølge analysen.

19 pasienter sørover pr. uke
Flytting av pasienter fra Stord til Haugesund vil også føre til økt behov for senger ved Haugesund sjukehus.

Analysen legger til grunn at dersom alle pasienter med akutt sykdom i buk, smerter i buk og bekken og dem med behov for generell kirurgi må overføres til Haugesund for diagnostikk og behandling, kan det dreie seg om 19 pasienter pr. uke som må reise sørover.

• Les saken i Bergens Tidende ved å klikke her eller på overskriften

TIDENES SYKEHUSSLAKT

Leserinnlegg i Aften onsdag 22. september
Av Ann Karin Osode og Are Saastad, Fagforbundet Aker


Terje P. Hagen og Jon Magnussen, professorer i helseledelse og sykehusøkonomi, mener begge det er riktig å nedlegge Aker sykehus (”Nytt til ingen nytte”, 2.9).

Professor Magnussen velger å bruke et bilde: Det lønner seg å investere i en ny bil som bruker mindre bensin, fremfor å beholde en som bruker to liter på mila. Hvorfor sammenlikne Aker sykehus med en bensinsluker? Så lenge det var separate budsjetter i Oslo universitetssykehus (til og med 2009), har Aker alltid gått i balanse. Burde ikke helseøkonomen undersøkt dette før han benyttet sitt noe haltende bilde for å legitimere nedleggelse?

Professor Hagen på sin side mener akuttberedskapen må sentraliseres for å oppnå rimeligere sykehusdrift. Spørsmålet er hvordan gevinst beregnes. Det er vanskelig å forstå at det kan være god økonomi å kvitte seg med en bygningsmasse på Aker som det er investert hundrevis av millioner i de siste årene. 17 % av Akers bygningsmasse er i dårlig eller lite tilfredsstillende stand. Til sammenlikning er det tilsvarende tallet på Ullevål 58 %. Akers kvaliteter vil være helt unyttige dersom sykehuset nedlegges. Man gjør bare ikke om en operasjonsstue til en leilighet, eller et luftsluseisolat til et soverom. Dessuten påløper unødige investeringer i milliardklassen, hvis store deler av Aker må flyttes til Ullevål.

En helseøkonom bør sette sine regnestykker i samfunnsperspektiv. Det gjør ikke Hagen. Innbyggertallet i Oslo og Akershus vil sannsynligvis vokse med 380 000 mennesker innen 2030. Eldrebølge, mulitetnisitet og livsstilsykdommer medfører at store deler av befolkningsveksten skjer i grupper som vil være storforbrukere av sykehustjenester. Allerede i dag opplever akuttmottakene både på Ullevål, Ahus og Aker et vedvarende og økende press, og svært ofte overbelegg. Situasjonen er den samme for en rekke av de oppgavene lokalsykehuset Aker utfører på en utmerket måte i dag. Professorenes anbefaling er likevel å nedlegge et av sykehusene som trengs til å ivareta den helsemessige tryggheten for en viktig del av en sterkt økende befolkning.

Av og til bør respekten for eksperttitler hvile. Professorene Aften har intervjuet har ikke sjekket terrenget før de tegnet sitt kart. De står i med dette i fare for å plassere seg som nyttige idioter for byråkratene i Helse Sør-Øst, som i disse dager forsøker å gjennomføre tidenes sykehusslakt - og som attpåtil uten å blunke krever 10 milliarder ekstra for å gjøre det. Vi for vår del velger fortsatt å tro på fornuften - og Regjeringen.

• Leserinnlegget finnes i Aftenpostens papirutgave Aften for 22. september 2010

Skulle sendes til operasjon med nattoget

DAGBLADET Åse Berit Steinstad hadde omfattende kuttskader. Sykehuset Lillehammer ville sende henne videre til operasjon ved Rikshospitalet i Oslo. Med Nattoget.

Åse Berit Steinstad skadet fire fingre under vedhugging. Skaden var så omfattende at sykehuset i Lillehammer ville sende henne videre til Rikshospitalet - med nattoget. Det skriver Gudbrandsdølen Dagningen.
- Det er hårreisende å sende en skadet person alene med nattoget, sier Steinstad til Dagbladet.

Hele høyrehånda er bandasjert etter operasjonen ved Rikshospitalet, der lillefingeren måtte amputeres som følge av de omfattende skadene. Det er fortsatt usikkert om ringfingeren også må amputeres.

Åse Berit Steinstad hugde ved i skogkanten ved huset sitt på Biristrand sør for Lillehammer, da en vedhaug som raste sammen fikk henne til slå ut med armene i ren refleks. Høyre hånd traff et sagblad og fire fingre fikk dype kuttskader.

Brettet fingrene
Samboeren Trond Veble kom til, og et håndkle ble brukt som bandasje rundt hånda. På sykehuset ble hun tatt rett inn på kirurgen, der fingrene ble renset og stelt.
- Jeg ble fortalt at kirurgen var på ferie, og at jeg derfor kanskje måtte til Rikshospitalet for videre behandling, forteller kvinnen.

Høyre arm ble bedøvet og Steinstad lå flere timer til observasjon på kirurgisk post. Selv trodde hun at legen hadde fikset fingrene, og at hun skulle hjem. Men i Ellevetiden på kvelden fikk hun en beskjed hun ikke var forberedt på:
- Det ser ut som du skal ut å reise i natt, og nattoget går klokken 04, var beskjeden fra en sykepleier.

- Jeg får vel med følge? spurte Steinstad. Det fikk hun ikke. Sykehuset ville ordne drosje til jernbanestasjonen, og fra Oslo S måtte hun ordne med drosje videre selv. Steinstad forteller at hun ikke fikk andre reisealternativer

Kjørte selv
Ifølge Gudbrandsdølen Dagningen sa Steinstad klart fra at det var uaktuelt å reise med tog alene med en bedøvet arm uten yttertøy eller penger.
- Det eneste alternativet de foreslo, var dagtoget dagen etter. Men da kunne de ikke garantere når legene ved Rikshospitalet kunne ta imot meg. Derfor foreslo jeg at samboeren kunne kjøre meg, forteller hun til avisa.

På Rikshospitalet ble det klart at skaden var alvorligere enn først antatt, og lillefingeren ble amputert. I ettertid viser det seg at ringfingeren også står i fare.

Steinstad vurderer nå om hun skal ta opp saken med Pasientskadenemda. Hun håper at sykehuset nå går gjennom rutinene for pasienttransport, slik at andre slipper å komme i samme situasjon som henne.

Beklager
Roar Rønning, avdelingssjef og avdelingsoverlege for kirurgisk avdeling ved Sykehuset Lillehammer, skjønner at Steinstad reagerer på togforslaget, men fremhever at det kun var et alternativ, og ikke noe som ble gjennomført.
- Jeg beklager at pasienten sitter igjen med denne oppfattelsen av transportalternativene som ble lagt fram for henne, sier Rønning til Dagbladet.

Rønning mener ankepunktet i denne saken er hvordan samtalen mellom pasienten og sykepleieren forløp og at pasienten følte sykehuset ikke hadde alternative reisemåter til kvinnen.
- Vi vurderte skadene slik at det ikke var behov ambulansetransport, sier overlegen til Dagbladet
- Når man vurderer ambulansetransport, gjøres det for eksempel en vurdering om det er livstruende skader, sier han.

Rønning vil ikke kommentere om utfallet av skadene kunne vært annerledes dersom kvinnen hadde vært fraktet med ambulanse.

• Les saken i Dagbladet ved å klikke her eller på overskriften.

Sogn og Fjordane: Nytt ombod skaper reaksjonar

NRK SOGN OG FJORDANE Tidlegare Helse Førde-topp Anne Margrethe Øvsthus blir nytt pasientombod i Sogn og Fjordane. Tilsetjinga blir møtt med skepsis hos sjukehusaksjonist.

– Eg gler meg veldig. Fokuset no er å hjelpe dei som har behov for hjelp i helsevesenet både i høve til hjelpetid, opplevingar ein har og i høve til lov å pasientrettigheiter. Det er det eg skal ha fokus på, seier Øvsthus til NRK.

Men tilsetjinga vekkjer ikkje like stor begeistring hos leiaren i sjukehusaksjonen Forsvar Lærdal sjukehus, Bente Øien Hauge.

Har forsvart Bolstad
Inntil for eitt år sidan var Anne Margrethe Øvsthus klinikkdirektør i Helse Førde. Ho har etter ho slutta også skrive lesarinlegg i avisene med støtte til Helse Førde-direktør Jon Bolstad, då det storma som verst rund han og hans leiarstil. Hauge stiller spørsmål ved kor uavhengig det nytilsette pasientombodet er.
– Eg synest det blir veldig underleg. Eg trur det blir veldig vanskeleg for folk å gå til ein person som har så sterke bindingar til sentralsjukehuset gjennom ei leiarrolle, og så skulle sjå på henne som eit ombod, seier Hauge.

– Eg har ingen bindingar
Sjølv meiner Øvsthus det ikkje kjem til å bli noko problem når ho no skal kikke sin tidlegare arbeidsgjevar og kollegaer i korta.
– Eg held meg til dei stillingane eg har i den aktuelle situasjonen eg er oppe i. Eg har ingen bindingar til tidlegare arbeidsgjevarar. Eg trur ikkje det skal bli noko problem, seier Øvsthus.

Tvilar ikkje på kvalifikasjonane, men...
Bente Øien Hauge er likevel skeptisk.
– Det er ikkje kvalifikasjonane og erfaringen som er problemet. Problemet er om ein kan sjå på henne som eit uavhengig ombod når ho har tre tiårs tilknyting til sentralsjukehuset og nesten ein tredel av dette som direktør, seier sjukehusaksjonisten.

Stillinga som pasientombod er eit årsvikariat for noverande ombod Ove Mjåtveit.

• Les saka hjå NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

Leder i Tidsskriftet: Faremelding: Understrømmer

Leder i Tidsskrift for den norske legeforening – Publisert først på nett 21.09.2010 av redaktør Charlotte Haug

Er det umulig å stanse og tenke seg om i omorganiseringen av sykehusene som mer enn halve Norges befolkning er avhengige av? Selvsagt ikke.

Etter stortingsvalget i 2009 skrev jeg en leder med tittelen Exit. Jeg uttrykte bekymring over at de høylytte protestene mot stadig mer uklare og uforklarlige omorganiseringer i spesialisthelsetjenesten hadde stilnet og over at mange av våre beste kolleger ikke lenger ville utsette seg for å bli upopulære – eventuelt oppsagt – ved å målbære sine motforestillinger. Tittelen viste til Albert Hirschmans bok Exit, voice and loyalty: responses to decline in firms, organizations and states. Hovedpoenget er at medlemmer av en organisasjon – enten det er et privat firma, et land eller en hvilken som helst annen gruppering – bare har to alternativer når de ser organisasjonen forvitre og kvaliteten forringes. De kan enten trekke seg ut (exit) eller de kan søke å forbedre organisasjonen ved å komme frem med sin misnøye og sine forslag til endringer (voice). Høy «exit», enten ved at folk forlater organisasjonen eller ved at de slutter å engasjere seg, er et faresignal.

Jeg har aldri skjult min skepsis til premissene for og gjennomføringen av foretaksreformen i spesialisthelsetjenesten og har kommentert dette fortløpende fra den ble vedtatt i juni 2001. Det har flere gjort, men i forhold til ressursene som er brukt på organisasjonsendringer i spesialisthelsetjenesten de siste ti årene, har det vært overraskende vanskelig å få aktørene selv til å skrive. De fleste tilbakemeldinger har jeg fått på e-post og i fortrolige samtaler med faglig dedikerte kolleger som er stadig mer fortvilet og frustrert over det som skjer med den offentlige helsetjenesten i Norge, som de har vært så stolte av. Men aldri har jeg fått så mange tilbakemeldinger som da jeg i Tidsskriftet nr. 17/2010 beskrev språkbruken man i Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus anvender for å få gjennomført sitt store prosjekt i hovedstaden.

En leser var sterkt kritisk til lederen og mente jeg brukte Tidsskriftet som internavis for Oslo universitetssykehus og hadde oversett en artikkel om effekten av sammenslåing av sykehus, publisert tidligere i år. Jeg kunne godt nevnt denne litteraturgjennomgangen, men også den viste at det er vanskelig å få til besparelser (eventuelle ulemper for pasientene var ikke nevnt). Bare under helt bestemte forutsetninger kunne man oppnå en moderat kostnadsreduksjon: ved sammenslåing av noen få like store sykehus med under 200 senger i sykehusmarkeder med sterk konkurranse – altså i områder med overkapasitet (les: enkelte steder i USA). Og sykehusene måtte ikke bli for store: Kostnaden per behandlet pasient øker når sengetallet passerer 600. Ingen av disse forutsetningene ser ut til å være til stede i Oslo.

Tilbakemeldingene på lederen fra det store flertall av kolleger har, dessverre, bare økt min uro for at dette bærer helt galt av sted. Noen må trekke i nødbremsen! Dette er noe langt mer enn en lokal Oslo-sak. Jeg vil derfor dele enkelte av tilbakemeldingene, lett omskrevet for at ikke avsender skal kunne identifiseres – siden denne debatten ikke med selvfølge kan tas i full åpenhet. De taler for seg selv, og de taler tydelig. Her er tre eksempler:

Siste leder går rett til kjernen av virkeligheten slik den fremstår på et kontor i Oslo universitetssykehus. Legger ved siste nyhetsbrev som ikke svikter, spesielt liker jeg setningen «God linjekommunikasjon både nå og i tiden etter 13. september er helt avgjørende for at vi skal lykkes». Jeg skjønner overhodet ikke hva det betyr i praksis!! Tror imidlertid ikke legenes maktesløshet stilt overfor uklare tulleformuleringer gir makt til de som sitter lenger opp i systemet. Derimot fører det til som du helt riktig skriver at «nære ting» blir viktigere. Når man helt mister eierskapet til avdelingen, er det ikke lenger noen som bryr seg om å bidra til økonomistyring, det blir vakansvakter over en lav sko og bruk av dyrt utstyr som ikke er nødvendig – men morsomt. Dette gjør at INGEN lenger har makt eller styring, og det er i alle fall ikke bra for fremtidens pasienter.

Det er jo også interessant hvor lukket, og egentlig diktaturnært, hele denne store OUS-organisasjonen etter hvert blir med sin enøyde pukking på «linjen», som egentlig demper og tilslører problematisk informasjon på vei fra leger og pasienter til «toppen», og hvordan reelt problematiske saker som for eksempel dyktige klinikksjefers avgang dysses ned med noen «omforente» formuleringer om «enighet», «kommet til», «etter en totalvurdering» etc., etc. Sannheten er jo at det dessverre er svært få «believers» igjen blant oss som arbeider med pasienter.

Hvorfor er det ingen som sier fra om det som skjer – at vi f.eks. betaler husleie for tomme lokaler i Akersbakken i to år mens vi flytter hjertesenteret opp på Gaustad, raserer Barnesenteret for å tømme Aker etc., etc. Hvor er vinningen? Hva koster dette? Er vi bare lojale? Er vi redde?

Ja, hvorfor er det ikke noen som sier ifra? Eller mer presist: Hvorfor når ikke bekymringsmeldingene frem til beslutningstakerne? For uroen og følelsen av avmakt hos dem som har bygd opp og drevet behandlingstilbudene er ikke ny. Likevel berømmer styret i Helse Sør-Øst administrasjonen og helseforetakene for å ha sikret bredt engasjement og nødvendig forankring og medvirkning (enstemmig vedtak, sak 108–2008)! Og administrerende direktør for Helse Sør-Øst Bente Mikkelsen er ikke bekymret. Da hun ble spurt av Dagens Næringsliv 17. august 2010 om hvordan hun så på at de ansattes tillit til direktøren ved Oslo universitetssykehus var tynnslitt, svarte hun: «Mitt inntrykk er at det er en veldig god dialog mellom Hatlen og de ansatte. Det er i grunnen svaret. Hatlen er kjent for tett, god dialog, og de tillitsvalgte synes de blir godt behandlet, slik jeg oppfatter det».

Det er umulig å stanse Oslo-prosessen nå, sies det. Mon det? De fire som leder an – Hatlen, Harlem, Mikkelsen og Strøm-Erichsen – har makt til å gjøre det. Så det er et spørsmål om vilje.

Mikkelsen har tidligere vist at hun ikke synes det er noen skam å snu. I 2003 uttalte hun f.eks. til Aftenposten at «Spekulasjonene om at Helse Øst har en langsiktig plan om å legge ned Aker universitetssykehus, stemmer absolutt ikke. Vi skal utvide kapasiteten og gjøre sykehuset større enn i dag». Mot den pågående Oslo-prosessen er det sterke understrømmer, så sterke at man bør ta hensyn til dem.

• Les lederen - med noter og litteraturliste - i Tidsskrift for den norske legeforening ved å klikke her eller på overskriften

Tidsskriftet - blogg: Farlig taushet ved Oslo universitetssykehus

Av Charlotte Haug, redaktør av Tidsskrift for den norske legeforening

Jeg har vært redaktør i Tidsskriftet i snart ni år og har skrevet en lederartikkel i nesten hvert nummer i den perioden, omtrent 150 ledere. Jeg får ofte enkelte kommentarer muntlig eller på e-post i tillegg til at noen få bidrar med debattinnlegg i spalten Brev til redaktøren. Men aldri har jeg fått så mange tilbakemeldinger som da jeg i Tidsskriftet nr. 17/2010 skrev lederen Makten i uklare formuleringer etter et møte i slutten av august om det som skjer ved Oslo universitetssykehus. Jeg har nå publisert en ny leder – Faremelding: Understrømmer – som følger opp problemstillingen samt siterer fra enkelte av e-postene jeg har fått.

Flere forhold kommer tydelig frem i tilbakemeldingene, forhold som dessverre ikke er overraskende hvis man har vært i kontakt med ansatte (både leger og annet helsepersonell) i spesialisthelsetjenesten de siste årene: Mange har forsøkt å si fra uten å nå frem, mange er oppriktig bekymret for kvaliteten og sikkerhet i tilbudet til pasientene, og ikke minst for om det i det hele tatt blir mulig å levere helsetjenestene. Det virker nytteløst – og risikabelt – å ta åpent til motmæle. Diskusjoner og hoderisting forblir på vakt- og pauserommene. Avmektigheten rår, og den offentlige debatten stilner. Dette er nettopp den type stillhet som er skummel og som vi har omtalt en rekke ganger i Tidsskriftet de siste årene, sist med lederen Den farlige tausheten som også var åpningsinnlegget til denne bloggen.

Gjennomføringen av den gigantiske omorganiseringen av sykehusene i Oslo angår ikke bare hovedstaden. Prinsippene for organiseringen av helsetjenestene i Oslo legger føringer for resten av Helse Sør-Øst, og i neste omgang for resten av landet. Og enda viktigere er føringene som legges for organisering av meningsutveksling og kritikk. Hvis det ikke legges opp til gode og trygge rutiner for at de som arbeider nærmest pasientene kan si fra hvis noe bærer galt av sted, er det virkelig fare på ferde. Hvordan skal man da få justert kursen underveis og sikre at vi bevarer et godt offentlig helsevesen i Norge?

Tidsskriftets blogg er bl.a. opprettet for å legge til rette for at alternative oppfatninger skal komme frem. I retningslinjene for bloggen skriver vi bl.a.: Du oppfordres til å skrive under fullt navn, slik de aller fleste andre forfattere i Tidsskriftet gjør. Men vi vil også vurdere å akseptere at kommentarer publiseres anonymt hvis dette er den eneste måten argumenter og faktaopplysninger kan komme frem på.

Tilbakemeldingene jeg har fått om det som skjer ved sykehusene nå, er tankevekkende og urovekkende. Meldingene bør ikke forbli i min innboks. Vi åpner derfor bloggen for kommentarer – om nødvendig anonyme – for å få debatten ut i det offentlige rom.

• Les innlegget på Tidsskriftet - blogg ved å klikke her eller på overskriften

Fakkeltog og folkemøte for Arendal sykehus 12. oktober

AGDERPOSTEN Styreleder og nestleder i Sørlandet sykehus Arendal, samt direktør Jan Roger Olsen skal delta under fakkeltoget og folkemøtet i Arendal 12. oktober. Sist de stilte opp på folkemøte i Arendal i 2003, ble det amper stemning i gatene.

Alf Eivind Ljøstad i «SSA i våre hjerter» fikk virkelig blod på tann etter å ha sett initiativet til fakkeltog fra Tove Skyttemyr og flere andre. Nå har han invitert sykehusdirektør Jan Roger Olsen og hele styret i Sørlandet sykehus til Arendal 12. oktober.
- Ved en ny gjennomgang av dette arrangementet og for å lage en felles stor markering hadde vi i styret for SSA i Våre Hjerter et møte mandag kveld med representanter for initiativtakere til et eventuelt fakkeltog. (Tenn et lys til et barn) Vi ble fort enige om å slå dette sammen, da interessene for og engasjementet om å slå ring rundt sykehuset vårt er det samme, sier han til Agderposten.

- Naturlig å stille opp
Sykehusdirektør Jan Roger Olsen sier til agderposten.no at han ser det som helt naturlig at han og resten av styret takker ja til invitasjonen om å delta under folkemøtet 12. oktober.
- Jeg skal selvsagt være til stede under denne markeringen. Jeg har også sendt ut en anmodning om at resten av styret deltar, sier Olsen.

Han har allerede fått flere positive tilbakemeldinger.
- Jeg har fått bekreftet at styreleder Peder Olsen og nestleder kommer, og hvis vi får lov og anledning har vi lyst til å holde et lite innlegg, sier Olsen, som ikke vil si noe om hva han kunne tenke seg å si til det fremmøtte folket..

Ampert
I 2003 og 2004 ble det holdt en liknende aksjon i Arendal, der sykehusdirektøren fikk overlevert en underskriftsliste med 24.3385 navn. Da sa Olsen følgende:
- Jeg har stor respekt og forståelse for alle som har satt navnet sitt på disse listene, sa han mens han serverte kaffe.

Kravet var også den gangen at sykehuset i Arendal forble et fullverdig sykehus, med døgnåpent akuttmottak, helikopterbase og spisskompetanse innen viktige områder. Et krav som ble understreket av 16.000 mennesker i fakkeltog.
- Det finnes ingen planer som rokker ved noe av dette, og vi skal ha døgnåpent akuttmottak og de øvrige medisinske tjenestene som kirurgi som nå, sa Olsen i appellen sin.

Likevel spisset stemningen seg til etter hvert. Olsen tror aksjonen 12. oktober kan bli en gjentakelse av fakkeltoget og folkemøtet i 2004.
- Det kan nok bli noe av det samme ja. Det må vi være forberedt på, sier han.

Vil ha full effekt
Ljøstad og de andre initiativtakerne til fakkeltoget og folkemøtet håper på full oppslutning rundt begivenheten 12. oktober. Ifølge Skyttemyr har allerede brannvesenet gitt tillatelse til fakkeltog, og de håper at også politiet gir tillatelse til at de aksjonerer.
- Hvis tillatelse gis, vil dette starte ved Arendal videregående skole på toppen av Tyholmen kl. 1800 og gå ned Kirkebakken, inn Peder Thomassens gate og inn på Sam Eydes Plass, hvor vi da vil holde et folkemøte fra kl. 1830 Her vil bl.a. våre 4 stortingsrepresentanter sammen med politisk ledelse i fylkeskommunen og kommunen bidra med innlegg. Sykehusdirektøren har sagt han vil være til stede og vi har også sterkt anmodet hele styret i Sørlandet sykehus om å være til stede på møteplassen. Så nå oppfordrer vi absolutt alle som har anledning enten de bor i Arendal eller i kommunene omkring, om å sette av dagen den 12. oktober, enten de vil gå i fakkeltog eller delta på folkemøtet, eller aller helst begge deler. Skal dette bli noe som setter spor og ha noe praktisk effekt inn i strategiplanen trenger vi massiv oppslutning.

• Les saken i Agderposten ved å klikke her eller på overskriften

For mange eller for få innleggelser?

LEDER I TIDSSKRIFT FOR DEN NORSKE LEGEFORENING, AV T. B. WYLLER
Neglisjering av kurative tilstander kan være et større problem enn unødvendige innleggelser. Samhandlingsmeldingens omgang med medisinske fakta er upålitelig

Hvorfor legger vi pasienter inn i sykehus? Et generelt svar er at de bør innlegges dersom sykehusoppholdet muliggjør behandlingstiltak som har betydning for deres overlevelse, symptomer eller funksjonsnivå, og dersom det kan gi en diagnostisk eller prognostisk avklaring som er relevant i deres kliniske situasjon. De samme begrunnelsene gjelder innleggelser fra sykehjem. Uheldig innleggelsespraksis kan arte seg enten ved at pasienter innlegges uten å ha nytte av det eller ved at pasienter som ville hatt nytte av innleggelse, ikke blir innlagt. Den første kategorien er gjenstand for mye omtale og en del forskning, om den andre råder stort sett taushet både i det politiske og i det akademiske rom. Én åpenbar forklaring er at det metodologisk er mye enklere å identifisere den første pasientgruppen enn den andre. Men en medvirkende grunn er nok også at det for tiden er umåtelig mye mer politisk korrekt å omtale de unødvendige innleggelsene enn de innleggelsene som burde vært iverksatt, men som ikke ble det.

Ikke dermed sagt at studier av potensielt unødvendige innleggelser ikke er viktige. Sebastian von Hofacker og medarbeidere publiserer i dette nummer av Tidsskriftet en interessant studie av pasienter som ble innlagt fra sykehjem i Bergen til Haraldsplass Diakonale Sykehus mindre enn 48 timer før døden inntraff. I løpet av en ettårsperiode identifiserte de 26 pasienter, hvorav om lag to tredeler ble vurdert til å kunne ha unngått innleggelse dersom sykehjemmene hadde hatt tilstrekkelig kompetanse og gode nok rutiner for palliativ behandling. Én av tre pasienter kom fra ett og samme sykehjem, men det angis ikke hvor stor andel av Bergens sykehjemssenger dette sykehjemmet har. Artikkelen har to viktige budskap, ett eksplisitt og ett implisitt.

Det første budskapet er at selv om det gjøres et godt arbeid mange steder, så er den medisinske kvaliteten i mange norske sykehjem fortsatt svak. Når døende sykehjemspasienter innlegges uten medisinske opplysninger, uten informasjon om kroniske sykdommer og funksjonsnivå, uten vurdering av behandlingsintensitet og åpenbart med utilstrekkelige palliative tiltak, gir det grunn til alvorlig bekymring for hva slags helsetjenester vi tilbyr samfunnets aller sykeste og mest sårbare. Det er enighet om nødvendigheten av et faglig løft for sykehjemsmedisinen, men synspunktene spriker når det gjelder hvilke tiltak som skal anvendes. Problemet er dels kvantitativt (for få leger og andre kvalifiserte helsearbeidere i forhold til pasienttallet), og dels kvalitativt (sviktende kompetanse og interesse). Det kvantitative problemet kunne enkelt vært løst gjennom forpliktende nasjonale bemanningsnormer – det første av løftene i Soria Moria-erklæringen som Stoltenberg 1-regjeringen løp ifra. I stedet har vi fått uforpliktende prat om kommunens ansvar for selv å finne ut av bemanningsbehovet. Det kvalitative problemet krever mer differensierte tiltak, hvorav ett kunne være å etablere en egen spesialitet i sykehjemsmedisin.

von Hofacker og medarbeideres andre hovedbudskap er at problemet med innleggelse av døende pasienter fra sykehjem kvantitativt sett er minimalt. I den undersøkte tidsperioden var det omtrent 10 000 døgnopphold ved Haraldsplass Diakonale Sykehus. Døende pasienter innlagt fra sykehjem uten god grunn sto altså for mindre enn 2‰ av oppholdene. Det er ille for de pasientene som får sitt dødsleie i en ambulanse eller i sykehusets akuttmottak. Men belastningen på sykehuset er nærmest neglisjerbar. Dette står i skarp kontrast til f.eks. Samhandlingsmeldingens påstand om at én av sju sykehussenger er belagt med pasienter som ikke skulle vært der. Selvsagt kan unødvendige innleggelser også gjelde andre pasientgrupper enn de døende fra sykehjem. Men det er interessant å merke seg at når politikere og byråkrater skal forsvare Samhandlingsreformens ideer, er dette nettopp den ene pasientgruppen som holdes frem. Det andre kardinaleksemplet er den gamle som egentlig ikke er syk i det hele tatt, men som innlegges av sosiale grunner. Også dette problemets omfang er en myte .

Generelt er det lettere å vurdere om en innleggelse var unødvendig i ettertid – når all diagnostisk informasjon er tilgjengelig – enn på det tidspunktet innleggelsen fant sted. Dette i og for seg åpenbare forholdet er godt dokumentert i et norsk forskningsprosjekt, som også viste at bestrebelser på å unngå «unødvendige» innleggelser lett vil føre til stort helsetap. Likevel bruker Samhandlingsmeldingen selekterte deler av dette forskningsprosjektet i sin argumentasjon. Nytten av en innleggelse er enda vanskeligere å vurdere hos gamle og multisyke pasienter, fordi de i utstrakt grad reagerer med tap av funksjon (forvirring, falltendens, bevissthetssvekkelse) ved akutt somatisk sykdom. For helsepersonell med begrenset kunnskap vil disse pasientene derfor lett fremstå som håpløst syke og kanskje sågar døende selv om de har kurerbare akutte tilstander. Samhandlingsmeldingens forslag om kommunal medfinansiering av sykehustjenester til gamle medfører åpenbart en risiko for at flere pasienter som burde vært innlagt, ikke blir det, slik von Hofacker og medarbeidere påpeker.

Samhandlingsmeldingens selektive og upålitelige omgang med medisinske fakta reiser påtrengende spørsmål om hva som er motivet. En nærliggende forklaring er at oppdraget har vært å gi skinn av faglig legitimitet til et politisk ønske om å bruke mindre ressurser på nyttige helsetjenester til samfunnets svakeste, og mer på andre typer goder til mer taleføre velgergrupper. von Hofacker og medarbeidere har – i tillegg til å beskrive en viktig pasientgruppe – indirekte gitt et bidrag til å avkle Samhandlingsmeldingen litt av dens retorikk. For det fortjener de dobbel takk.

• Les artikkelen - med noter - i Tidsskrift for den norske legeforening ved å klikke her eller på overskriften.

Dårlig samarbeid mellom sykehjem og sykehus

TIDSSKRIFT FOR DEN NORSKE LEGEFORENING Sykehjem har svake rutiner for vurdering av pasienter som overføres akutt til sykehus, og samarbeidet mellom sykehjem og sykehus er ofte dårlig. Dette viser en gjennomgang av akutte sykehusinnleggelser av pasienter fra sykehjem der pasienten døde innen 48 timer.

I løpet av en ettårsperiode ble 26 pasienter ved Haraldsplass Diakonale Sykehus inkludert, hvorav om lag to tredeler ble vurdert til å kunne ha unngått innleggelse dersom sykehjemmene hadde hatt tilstrekkelig kompetanse og gode nok rutiner for palliativ behandling.

Geriater Torgeir Bruun Wyller skriver på lederplass at sykehjemsmedisinen trenger et faglig løft.
- Det første budskapet er at selv om det gjøres et godt arbeid mange steder, så er den medisinske kvaliteten i mange norske sykehjem fortsatt svak. Når døende sykehjemspasienter innlegges uten medisinske opplysninger, uten informasjon om kroniske sykdommer og funksjonsnivå, uten vurdering av behandlingsintensitet og åpenbart med utilstrekkelige palliative tiltak, gir det grunn til alvorlig bekymring for hva slags helsetjenester vi tilbyr samfunnets aller sykeste og mest sårbare. Det er enighet om nødvendigheten av et faglig løft for sykehjemsmedisinen, men synspunktene spriker når det gjelder hvilke tiltak som skal anvendes, skriver han.

Samtidig poengterer han at denne type innleggelser utgjør en forsvinnende liten del av alle sykehusinnleggelser.

• Les saken i Tidsskriftet ved å klikke her eller på overskriften

Florø sjukehus: Blir lagt ut for sal

FIRDA Helse Vest har gitt klarsignal til at sjukehusbygget i Florø kan seljast til private. Dermed vil salsprosessen som vart stogga truleg kome i gang igjen.

Sjå etter kjøparar
Styreleiar Oddvard Nilsen i Helse Vest stadfester overfor Firda at regionføretaket no har gitt Helse Førde grønt lys for å vende seg til den opne marknaden – vel eitt og eit halvt år etter at departementet gav stoppordre for det første salsforsøket.
– I denne omgang handlar det om å sjå om det finst potensielle kjøparar og kva marknaden eventuelt er villig til å betale. Deretter startar ein eventuell salsprosess, seier styreleiaren.

Vil ikkje gi vekk
Ifølgje Oddvard Nilsen, er det uaktuelt å meir eller mindre gi bort den store bygningsmassen.
– Det har vi ikkje lov til. Vi er sette til å ta vare på statens verdiar, og må ta utgangspunkt i den verdien bygningsmassen har, seier han.

Helse Vests styreleiar seier dette om kvifor regionføretaket no opnar for sal til private:
– Det er viktig å få denne saka ut av verda, fordi bygningsmassen er ei bør for Helse Førdes økonomi, og fordi det er viktig å få ting på plass.

Tome lokale
Framtida for sjukehusbygget i Florø har vore eit uavklart stridsspørsmål heilt sidan sengeposten vart avvikla i februar 2008 og mesteparten av den 7400 kvm store bygningsmassen vart ståande ubrukt.

I tillegg til kostnadene med t.d. varme og vedlikehald, kostar bygningsmassen i Florø helseføretaket 7,5 mill. kroner årleg berre i avskrivingar.

• Les saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta

Statsbudsjettet legges ut 5. oktober

Finansdepartementet tilbyr budsjettdokumentene tilsendt pr. e-post. Meld deg på her:
http://www.statsbudsjettet.dep.no/Revidert-budsjett-2010/Artikler/Statsbudsjettet-for-2011-blir-lagt-ut-5oktober/

Alle dokumentene vil være i formatet Acrobat Reader - pdf.

Budsjettdokumentene legges ut på internett 5.oktober kl. 10.00.

Pressekonferansen starter kl. 12.30, og kan følges direkte på nett-tv.

Budsjettdokumentene vil være tilgjengelige på adressen http://www.statsbudsjettet.no og på www.regjeringen.no/fin.

- Dårlegare kirurgi i Førde enn på Eid

FIRDA Bekymringsmelding frå sjukepleiar- tillitsvalt

Dei tilsette på sjukehuset i Eid er uroa over kva tilbod skulderpasientar vil få når dei fram til nyttår blir operert på sentralsjukehuset og ikkje i Eid. Ein ortoped ved sjukehuset i Nordjord skal nemleg ut i permisjon.

Uroa for infeksjonsfaren
– Dei tilsette er bekymra for tilbodet til desse pasientane fordi dei vil verte operert med tradisjonelle metodar ved sentralsjukehuset og ikkje kikholsteknikk slik ortoped ved Nordfjord sjukehus nyttar, skriv Randi Fagereng, føretakstillitsvald i Norsk sjukepleiarforbund i eit brev til Helsetilsynet.

Vidare skriv ho:
– Dei tilsette er bekymra for infeksjonsfaren/hygiene når Helse Førde har teke avgjerd om å leggje ortopedisk pasientar på same avdeling/post som medisinske pasientar.

Uroa over barneavdelinga
Ho viser også til at dei tilsette ved barneavdelinga har vore i kontakt med tillitsvald og orientert om at dei var uroa over tilbodet ved barneavdelinga i sommarferien.
– Det var vakter der det berre var ein kjend sjukepleiar og fleire vikarar som ikkje var kjende og som ikkje var trygge på utstyret. Dei hadde ifølgje denne sjukepleiaren fått god nok opplæring. Det skal ikkje ha skjedd uhell/avvik som følgje av dette.

Svaret: - Gå tenestevegen med bekymringane
Fylkessjukepleiar Anne Eli Wangen skriv i svaret sitt at ho rådar Fagereng til å gå tenestevegen med bekymringane og tilbakemeldingane frå dei tilsette.
– Ho bør syte for at problemstillingane ho tek opp vert dokumentert. Når det gjeld hygiene/infeksjonsfare kan det også vere lurt å ha vitskapelege dokumentasjon/erfaringar frå andre sjukehus å syne til dersom slikt finst, skriv Wangen.

• Les saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta

Reisetid sliter ut kreftpasienter

FIRDA/NTB-ANB Omfattende reiseruter for å komme til behandling utgjør en alvorlig tilleggsbelastning for kreftrammede eldre som bor i distriktene, viser ny studie.

Studien har sett på situasjonen for enslige eldre med uhelbredelig kreft. I utgangspunktet er det snakk om spreke eldre mennesker som har fått tilbud om livsforlengende behandling når kreften ikke lenger kan behandles, opplyser studiens forfatter, høyskolelektor Guri Bitnes Wiik ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, til Nationen.

– De takker for det og ser håpefulle mot tilbudet. Men de er utslitte, og reisen kan være en viktig grunn til det, sier Wiik.

Alle hun har intervjuet i forbindelse med studien opplyser at det er reisene til og fra behandling som gjør belastningen for stor. Mange timer blir kastet bort i løpet av en behandlingsdag på grunn av reiserutene.

– Det er ikke avstanden de klager på. De klager på at de må vente ekstra på grunn av at det skal være mange pasienter med, og at reisene blir ekstra lange fordi det skal kjøres innom flere hjem, sier Wiik.

Når pasientene blir så utslitte av behandlingen og reisingen, går det ut over matlaging og spising.

Wiik har i mange år arbeidet i Kreftforeningen. Det var der hun fikk inntrykk av at eldre kreftsyke i distriktene hadde det mer strevsomt enn de som bor i bynære strøk.

– De får cellegiftbehandling for å få flere gode år. Det må da være om og gjøre å ikke påføre dem ekstra påkjenninger, sier hun. (ANB-NTB)

• Les saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta

Aker mangler senger!

ER AKER OVERFLØDIG? VEL - LES DENNE OPPSIKTSVEKKENDE MELDINGEN FRA INTRANETTET PÅ FREDAG:

"Viktig melding fra sengesentralen:
MANGLER SENGER

Sengesentralen ber om at alle sengeposter bestiller henting av skitne senger så fort pasientene er utskrevet da vi har akutt mangel på senger grunnet stort overbelegg på Aker Sinsen.

Sengesentralen er bemannet til kl 19:00 og har forsterket bemanningen ytterligere. Det er derfor viktig at sengene kommer ned så tidlig som mulig slik at de kan gjøres klare til levering så raskt som mulig."

Trengs kommentarer? Neppe.

Saken er bekreftet av en pasient som tilfeldigvis fikk vite at det på et tidspunkt forrige uke bare var 4 - fire - ledige senger på hele sykehuset.

Sjukehusets dag Nordfjord: Solid markering

FJORDABLADET Mellom 250 og 300 personar møtte laurdag opp for å markere si støtte til Nordfjord sjukehus.

– Administrasjonen har blitt den største vekstfaktoren i spesialisthelsetenesta, og lokalsjukehus forsvinn medan Regjering og helsedirektør ser på og fomlar tafatt i bakgrunnen. Er det rart at ein blir frustrert? Og forbanna?, sa Trond Inselseth, kommunelege i Vågsøy som var ein av appellantane under lokalsjukehusdagen sist laurdag.


– Det blinkar eit blått lys for mange lokalsjukehus i dag. Også vårt. At ein må ha ei markering som dette burde vere heilt unødvendig i 2010.
– Det vi ser i dag er ein villa politikk frå Helse Førde. Dei ønskjer at dette sjukehuset blir lukka og låst med dei aktivitetane som finst her i dag. Bygningane er bygda sin eigedom, jamfør overdragingsbrevet frå William Singer som skjenka huset til Nordfjor- dingane. Verre er det med den høgt spesialiserte kompetansen som finst inne i bygningane.

Trakassering
– Etter år med trakassering i form av manglande kommunikasjon og informasjon, reduksjon i tilbod som mage- og tarmkirurgi urologi og eit ortopedivedtaket som har ført til at svært kompetente legar og sjukepleiarar har takka for seg og funne seg andre stader å arbeide. Dei orka simpelt hen ikkje denne mobbekampanjen lenger, sa Toril Fjørtoft og peikte på at trass i desse tinga så hevdar informasjonssjef Eithun, i eit innlegg i Fjordabladet, at det ikkje er eller skal bli reduksjon av tilbod ved Nordfjord sjukehus.

– Kva handlar det om? Er det vi som ikkje har forstått? Er vi fullstendig verkelegdomsfjerne? Er dette keisaren sine nye klede? For det er jo nedlegging og innsparingar som er målet. Kvifor ikkje seie det klart i staden for alle desse løgnene, som ikkje fører til noko anna enn mistillit?, sa Fjørtoft.

Fellesskapet sin velferd
– Som innbyggar, mor og kone vil eg ikkje sjølv, eller at nokon av mine må bli frakta langt i sjukebil med lårhalsbrot, vonde skuldrer eller slag. Eg betalar min skatt og mi trygdeavgift i rikt monn, med den forvissing om at det er fellesskapet sin velferd. Men eg er ikkje større på jord enn at eg ønskjer å få noko att for desse investerte pengane, som til dømes å få helse-hjelp i rimeleg nærleik av der eg bur.

Pengesluk
– Eit anna spørsmål er også kvifor Helse Førde set i verk tiltak i tråd med modell 1, når Helse Vest enno ikkje har behandla strategidokumentet? Kvifor rek det folk frå Helse Førde rundt i gangane på Nordfjord sjukehus og tel opp utstyr? Dei stilte til og med opp på ei operasjonsstove under ein operasjon, der operatøren vart avbroten i sitt kirurgiske arbeid. Kor ivrige skal vi tillate dei å vere i tenesta? Skal vi akseptere at det vert drive planlagt fedmekirurgi i Førde, når vi i Nordfjord ikkje får fjerna blindtarmen ved vårt eige sjukehus? Eller kva med ei stor og flott patologiavdeling, når vi har Gades Institutt i Bergen? Kvifor redusere aktiviteten, som i mange år har gitt avkasting og inntekt til føretaket? Det er ikkje Eid eller Lærdal som er pengesluket, men Sentralsjukehuset. Det er det fleire enn meg som veit, understreka Toril Fjørtoft.

Rett til helsehjelp
– Folkens det er nok pengar, og vi i Nordfjord har også rett til helsehjelp når vi måtte trenge det, utan å få to timar på båre langs Jølstravatnet som belasting. Historiene er mange om desse transportane. Eit minimum er å oppretthalde tenelege akuttfunksjonar. Utan det er vi, etter mitt syn, ikkje per definisjon eit sjukehus, sjølv om høvdingar og direktørar i dette fylket hevdar noko anna. Vi finn oss ikkje lenger i at nøkkelpersonell og funksjonar sakte men sikkert blir kvelt for deretter å bli fjerna heilt. Vi skal kjempe for tryggleiken som eit sjukehus inneber. Eit sjukehus med mykje kompetanse på både medisinsk og kirurgisk fagfelt. Det er kvar einaste nordfjording verd, sa Torill Fjørtoft.


– KVA GALT HAR VI GJORT I NORDFJORD?
– Det er tungt å arbeide for ei sak ein trur på, når ein talar for dauve øyrer. Når ein føler at saklege innspel vert overhøyrde og neglisjerte av dei som tek avgjerdene. Det er både slitsamt og går på helsa laus. Eg er sikker på at det gjeld for mange helsearbeidarar ved sjukehuset, men også for dei mange som har engasjert seg og brukt energi i kampen for lokalsjukehuset.

Slik innleia kommunelege Trond Inselseth sin appell og understreka at det har vore ei stor belasting for dei involverte å oppleve ei systematisk nedbygging, innskrenking, sabotering og amputering av lokalsjukehuset.

– Først administrasjonen, deretter funksjonar og fagområde, så vaktplanar og personellressursar, alt meint for å lamme aktiviteten. Mange har opplevd dette som ein vond prosess, der personalpolitikken har vore lite påakta. Likevel har helsearbeidarane stilt opp for pasientar og pårørande på ein måte som dei fortener ros for. Eg er imponert over den innsatsen som har vore vist frå tilsette ved Nordfjord sjukehus dei siste åra og eg tykkjer dei fortener applaus frå denne forsamlinga, sa Trond Inselseth som understreka at lokalsjukehuset er viktig, ikkje minst i vårt fylke og andre stader der det er lange avstandar til sentralsjukehus eller større sjukehus.

– Eg er for sentralisering av sjukehustenester. Den medisinske utviklinga har kome langt og innafor enkelte fagfelt og sjukdomstypar er det riktig at behandlinga skjer på så få stader som muleg for at kvaliteten skal vere så høg som muleg. Dette gjed for store deler av kreftbehandling, hjartekirurgi, barnekirurgi, nevrokirurgi og ei rekkje andre behandlingsformer, sa Inselseth og understreka at for storparten av innleggingane, gjeld det alminnelege, hyppige, ofte alvorlege sjukdomstilstander, der behandlinga like godt kan gjevast ved lokalsjukehus og der tidsfaktoren og nærleiken til hjelp er viktig for eit godt behandlingsresultat.

–Det har ikkje vore noko problem i vår region at kompliserte tilstander som krev meir ressursar for utgreiing og behandling ikkje har blitt sendt vidare til andre sjukehus når det har vist seg å vere behov for det, sa Inselseth og poengterte at det trass alt er rimelegare å behandle pasientar ved mindre einingar.

– All vår kunnskap og erfaring viser at det er rimelegare å behandle pasientar ved mindre einingar. Svenskane har gått heile vegen og har vist at effektiviteten går ned og kostnadene opp ved å sentralisere for sterkt. Til og med vår eiga regjering har sagt at dei har forstått dette, og til og med ytra at lokalsjukehusa skal bestå. Men det som skjer er at etter Helsereforma i 2002 har vi mista den faglege styringa av Helse-Norge. Bedriftsøkonomien er blitt eit styrande prinsipp i helseføretaka. Adminis- trasjonen har blitt den største vekstfaktoren i spesialisthelsetenesta, og lokalsjukehus forsvinn medan Regjering og helsedirektør ser på og fomlar tafatt i bakgrunnen. Er det rart at ein blir frustrert? Og forbanna? Ein kan lure på kva vi har gjort galt i Nordfjord. Eg trur eg har svaret. I mangel på fagleg styring er det tyngdekrafta som rår, og den største tyngda sit i Før- de. Eit samfunn som er tufta på vedtak og ikkje på tiltak, sa Trond Inselseth.

– Eg skulle gjerne sagt noko om framtida, men eg er i villreie om korleis den ser ut. Eg er usikker på kor lenge det går før Storting og Regjering ser at helsereforma må reviderast og sentraliseringa bremsast. Dette landet treng sårt til ein Nasjonal Helseplan. Samhandlinga til Hanssen er neppe svaret, noko som betyr at grunnlaget for gjeldande vedtak om nedlegging av Nordfjord sjukehus er borte, sa Inselseth og understreka at grensene mellom helseføretaka er eit problem.

– Det minste vi må krevje er at dagens grenser mellom helseføretaka blir fjerna ved akuttinnleggingar, slik at vi fritt kan bruke faglege medisinske vurderingar i forhold til akuttinnleggingar og ikkje må ta omsyn til ulogiske administrative grenser, sa han.

HONNØR TIL TILSETTE
Vågsøy-ordførar Roger B. Silden peikte i sin appell på at den statlege overtakinga av sjukehusdrifta har vore ein katastrofe for lokalsjukehusa i fylket. Silden brukte også mykje tid på å snakke om mangelen på personalpolitikk i Helse Førde og kva ei nedlegging av sjukehuset ville ha å seie for utvikling og vekst i Nordgfjord-regionen.
– Personalbehandlinga i Helse Førde er skammeleg. Ei slik behandling av tilsette ville aldri gått andre stader i næringslivet. Leiinga ser rett og slett ikkje verdien i den kompetansen vi finn blant dei tilsette og i fagmiljøa. I dag øydelegg helseføretaket gode fagmiljø, som det vil ta år å bygge oppatt, med eit pennestrøk, sa Silden som meinte at dialogen med helseføretaket opphøyrde når den andre parten byrja å stille spørsmål.
– Når vi stiller spørsmål er dialogen over. Eg har ikkje tru på korkje leiing eller styre i dette helseføretaket, sa han og stilte samstundes spørsmål ved logikken om å legge ned tilbod samstundes som køane veks, sa Silden.

KONTAKT POLITIKARANE
– Eg oppmodar alle som er her i dag om å vende seg til folkevalde i Regjering og Storting som sit med ansvaret for helse- tenestene våre. Dei må få beskjed frå store folkegrupper og organisasjonar om at det som held på å skje med Nordfjord sjukehus er ei nedbygging utan ansvar, sa Marit Nore Sørhaug, kommunestyremedlem for Sp i Vågsøy og sentral i sju-kehusaksjonen, i sin appell og oppmoda samstundes dei frammøtte til å stille spørsmål om ikkje Nordfjordingane har krav på sjukehustenester på lik linje med befolkninga i meir sentrale strøk av landet.

LOVNADSBROT
Gunn Helgesen (Krf), leiar i Nordfjordrådet, peikte i sin appell på at føretaksreforma har spelt fallitt og at Nordfjordrådet krev eit fullverdig lokalsjukehus på Nordfjordeid.
– Modellen styret i Helse Førde har vedteke bryt med heilt sentrale prinsipp om at det skal vere likeverdige helsetenester uavhengig av kor ein bur i landet. Ingen skal vere i tvil om at Nordfjordrådet sin ståstad i denne saka. Vi akseptere på ingen måte ei rasering av Nordfjord sjukehus, sa Helgesen som oppfatta det som no skjer som klare brot på lovnadene regjeringa har kome med i Soria Moria.

UTFORDRA NORDFJORDRÅDET
Knut Harald Leirgulen, frå sjukehusaksjonen for Nordfjord Sjukehus, utfordra under markeringa sist laurdag Nordfjordrådet til å arrangere fakkeltog for Nordfjord sjukehus i løpet av hausten.
– Eg oppfordrar til folkeleg opprør. Eg oppfordrar til politikaropprør. Eg oppfordrar også Nordfjordrådet til å arrangere eit stort fakkeltog i protest mot det Helse Førde prøver å gjere med sjukehuset vårt, sa Knut Harald Leirgulen.


• Les saka i papirutgåva av Fjordabladet tysdag 21. september 2010. Elektronisk versjon kan kjøpast her.

Lokalsjukehusets dag - Nordfjordeid

Under markeringa i Nordfjord var det kraftig regnver, men god stemning og mykje folk.

Aksjonen hadde stand i Nordfjordeid sentrum frå kl. 12, før ein gjekk i tog til sjukehuset.

Kl. 14 var det samling rundt sjukehuset og appellar ved:
Marit Nore Sørhaug, sjukehusaksjonen
Torill Fjørtoft, repr. for folket på Eid
Trond Inselseth, kommunelege Vågsøy
Roger Silden, ordførar Vågsøy
Per Jakob Helgesen, fylkestingsrepr. Sp Eid
Gunn Helgesen, leiar i Nordfjordrådet

Markeringa avslutta med musikalske innslag v/Olga Palova, Dagfinn Lågeide og Jon Holmøyvik