Støres ti grep for bedre sykehus

– Den fineste verdiskapingen man kan tenke seg finner sted på sykehusene. Men vi skal bruke sykehusene og de ansatte på en klokere måte, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre.

FRA ARBEIDERPARTIETS NETTSTED ARBEIDERPARTIET.NO 30. JANUAR 2013

Sykehusgrepene

• Lengre åpningstid ved sykehusene for bedre å utnytte bygninger, utstyr og personell til det beste for pasienten.

• Mer heltid. Etablere en heltidskultur og redusere bruken av deltid blant helsepersonell.

• Bedre og smartere oppgavedeling mellom ansatte i sykehusene. Det betyr at arbeidsoppgaver som tidligere har vært tilknyttet en særskilt profesjon, også skal kunne utføres av andre yrkesgrupper for bedre utnyttelse av samlet kompetanse og ressurser.

• Avvikle systemet med kvotefordeling av legestillinger i sykehusene, for å sikre mer fleksibelt tilpassede tjenester på riktig sted og med riktig kapasitet. I stedet innføres andre, mer tidsriktige styringssystemer for å sørge for at legeressurser kommer hele landet til gode, og at det blir opprettet utdanningsstillinger i områder det er vanskelig å rekruttere spesialister.

• Fjerne unødvendig rapportering. Omfang og tidsbruk på dokumentasjon, detaljeringsgrad, registrering og rapportering i spesialisthelsetjenesten skal kartlegges, for å redusere unødvendig rapportering som tar oppmerksomhet og tid bort fra pasientene.

• Raskere diagnostisering ved alvorlig sykdom. Helse Nord og Helse Sør-Øst etablerer nå hver sin pilot med diagnosesenter. Erfaringene fra disse skal brukes til å vurdere om det skal etableres flere diagnosesentre i landet forøvrig.

• Etablere nytt forum for forskning, utvikling og innovasjon i helse – HelseOmsorg21 - som en viktig møteplass for samordning.

• Nye metoder for prioritering i sykehusene. Det skal bidra til trygge tjenester for pasientene, og som skal være til støtte i de vanskelige valgene mellom kostbar teknologi og legemidler og økonomiske ressurser og tilgang til personell.

• Sterkere samordning på tvers av regionene. Helseforetaksloven er endret. Det åpner for at regionene kan eie ett eller flere helseforetak sammen, og at et helseforetak kan ha andre primæroppgaver enn å drive sykehus. Dette gjør det lettere å organisere noen oppgaver på nasjonalt nivå, som IKT, planlegging av nye sykehusbygg eller store innkjøp.

• God ledelse ved norske sykehus. Helseregionene skal foreta en gjennomgang av nærvær av ledelse. Regionene og sykehusene skal tilrettelegge for opplæring og oppfølging, slik at ledere på alle nivåer har nødvendig kompetanse og støtte til å ivareta sitt lederansvar.

• Les Jonas Gahr Støres tale her

Onsdag 30.01. presenterte helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre for første gang sitt samlede styringsbudskap, politiske mål og forventninger til sykehusene.

– Sykehusene er fellesskapets eiendom. Derfor har vi ansvar for å sikre en drift som gir mest og best helse for satsingen. Vi har lang tradisjon for samspill med private, frivillige og ideelle innen helse, sier Støre.

Han understreker at han er for slikt samarbeid. Samtidig mener Støre det offentlige må ha ansvaret for prioritering.

– Slik må det være for å sikre at de som har størst behov, får dem godt ivaretatt, og for å sikre samfunnsoppgaver som forskning, utdanning og akuttberedskap, sier Støre.

Statsråden synliggjorde felles satsinger på tvers av regionene som er igangsatt:

-  Et nasjonalt løft for IKT

-  Satsing på kvalitet og pasientsikkerhet  

-  Økt satsing på rus og psykisk helse.  

Støre varslet også i sin tale ti grep han ønsker for en fremtidsrettet sykehussektor som skal gi bedre tilbud til pasientene:

Politikken: Slik vil vi ta norsk helsetilbud videre

Talen ble holdt i forkant av et felles foretaksmøte for de fire regionale helseforetakene. Det er første gang det holdes et felles foretaksmøte etter at Stortinget endret helseforetaksloven.

• LES SAKEN PÅ ARBEIDERPARTIETS NETTSIDER VED Å KLIKKE HER

Ti råd til helseminister Støre

INNLEGG I DAGENS NÆRINGSLIV, TORSDAG 7. FEBRUAR 2013

Ti råd til helseminister Støre

Christian Grimsgaard, tillitsvalgt for overlegene ved Oslo universitetssykehus (OUS)


Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støres visjonære sykehustale har høstet jubel blant våre øverste helseadministratorer, i sykehus, regionale foretak og i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.
Men ikke i sykehusene.

Her følger ti råd som kan bidra til en reell endring.

1. Våg å snakke også om det som er vanskelig. Problemene i hovedstadsområdet, det landsomfattende etterslepet innen bygg og medisinsk utstyr, de lange køene, triksekulturen vi har sett så mange eksempler på.
Vi forventer ikke raske og enkle løsninger, men at Støre erkjenner problemene, viser at han tar ansvar og bidrar til en bedre utvikling.

2. Gi oss bygg og senger så vi kan drive godt og effektivt. Norge er blant OECD-landene med færrest senger, høyest belegg og kortest liggetid. Bare på Ahus mangler kapasitet tilsvarende et opptaksområde på 130.000, mer enn hele Stavanger. Alt for mye tid og ressurser brukes i dag på å finne en ledig sengeplass, og altfor ofte må vi jage pasienter for tidlig på dør.


3. Tilrettelegg arbeidet for behandlerne. Mindre enn halvdelen av legenes tid brukes nå i pasientrettet arbeid. Ved å bedre støttefunksjonene kan vi høste store gevinster, både av faglig og økonomisk art. Her har private sykehus lyktes bedre, lytt til deres erfaringer.

4. Utnytt kapasitet på dagtid. Helse- og omsorgssektoren troner på toppen i bruk av kvelds- og nattarbeid. Vi trenger ikke legge unødig aktivitet som planlagte poliklinikker utenfor normalarbeidstiden. Det er ikke lokalene som koster, men ansattes lønn. Fremover vil vi møte vanskeligheter med å sikre nok søkere til pleie- og omsorgsyrkene. Rekruttering blir ikke enklere med enda mer ubekvem arbeidstid.

5. Ikke lag kjempesykehus. Store enheter gir ikke store besparelser. Vi får ikke til samordning av ressursene i behandlingsforløpene. I OUS har produktiviteten falt med seks prosent siden fusjonen. Ikke slå sammen sykehus til store helseforetak med manglende eierskapsfølelse og samhold. Mindre sykehus er gjerne mer effektive og både ansatte og pasienter trives bedre. Lokal forankring av sykehustilbudet gir bedre tjenester, og mer trivsel. Engasjementet er en ressurs for, ikke en trusel mot utvikling av gode tjenester.

6. Skill drift og investering. I dag går mange sykehus i balanse fordi investeringer utsettes. Bare i OUS er etterslepet på bygningssiden nær åtte milliarder 

7. Fjern unødig tull. Virksomhet som ikke bidrar i pasientarbeidet utarmer sykehusenes økonomi. Vi tråkkes ned av unyttige konsulenter. Spekter arrangerer storslåtte konferanser. Ansatte voktes i dag av
fire nivå med tilhørende kommunikasjonsavdelinger; sykehusets, det regionale helseforetakets, i Spekter og i departementet. Deres bidrag i helsearbeidet er oftest å tildekke problemene. 

8. Rydd opp i Spekterkulturen. Sykehusene våre er ikke tjent med en arbeidsgiverorganisasjon som i så liten grad inviterer til samarbeid. Man får ikke de ansatte på lag med respektløs harselas om deres kafébesøk som den nye Spekterdirektøren har bedrevet. Konfliktnivået har vært altfor høyt gjennom mange år. Bedrifter utvikles best ved samarbeid. «Hard HR» er særlig uegnet i kunnskapsbedrifter.

9. Revurder foretaksstrukturen. Etter ti år er det behov for å justere kurs. Enten en kraftig revisjon, eller en ny modell. For resultatene har uteblitt; aldri har flere stått i kø, og aldri har ansatte vært mer
frustrert. Også sykehus bygges best fra grunnen, foretaksorganisering legger ikke til rette for det. Vi er ikke tjent med en styringsmodell som umyndiggjør lederne i felten.

10. Gi oss realistiske rammer. Vi kan ikke levere  tjenester i verdenstoppen med budsjetter som ligger midt på treet i OECD-sammenheng. Her må det mer enn retorisk tryllekraft til. Det koster å drive gode sykehus i et av verdens dyreste land. Pasientene ønsker nok å betale, – for de gode tjenestene, men ikke for den planløse sløsingen vi har sett eksempler på de senere årene.

• INNLEGGET STÅR PÅ DEBATTSIDENE I DAGENS NÆRINGSLIV PÅ PAPIR 7.2.2013.

Sykehusskandalen i England

Ett sykehus er gransket, fem til står for tur.

• LES SAKEN PÅ VG NETT VED Å KLIKKE HER

ENGLAND: Granskingen av Stafford-sykehuset

The Mid Staffordshire NHS Foundation Trust

Public Inquiry - Chaired by Robert Francis QC

• HOVEDSIDEN OG OVERSIKTEN OVER SAKEN - KLIKK HER

• LES RAPPORTENE - KLIKK HER 

RAPPORTENE BLE LAGT UT 5. FEBRUAR 2013

Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støres tale om sykehusene

PÅ REGJERINGEN.NO LIGGER JONAS GAHR STØRES TALE OM SYKEHUSENE

Tale/artikkel, 30.01.2013

Av: Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Politiske mål og forventninger til spesialist-helsetjenesten
Tale til sykehusene 30.01.


Få samfunnssektorer engasjerer mer enn sykehusene våre.

Det er ikke underlig. Vi er alle berørt.

Mange har en mening om utenrikspolitikk. Alle har en erfaring med helse. Vi setter store verdier inn for å drive sykehusene våre. Det står om livet. Intet mindre.

Det er en glede for meg å ønske velkommen til denne gjennomgangen av politiske mål og forventninger til spesialisthelsetjenesten. Jeg er glad for at mange har ønsket å være til stede.

Dette foredraget innleder en dag som leder frem til foretaksmøtene med de regionale helseforetakene senere i ettermiddag. Disse foretaksmøtene er en årlig begivenhet, men i år er det en forandring. Stortinget har vedtatt lovendringer som åpner for at helse- og omsorgsministeren kan lede foretaksmøtet. Jeg vil benytte den muligheten i dag.

Men først – om mål og forventninger til sykehusene.

Utgangspunktet er tydelig: Sykehusene er fellesskapets eiendom.

I år skal vi bruke 115 milliarder kroner på drift og aktivitet ved norske sykehus. Dette er våre penger, fellesskapets investering – en formidabel og nødvendig satsing.

Desto viktigere er det at vi sikrer best mulig drift og best mulig styring av sykehusene, for å få mest mulig helse igjen for satsingen. Det er uttrykk for et stort politisk samfunnsansvar.

Alvoret i denne oppgaven har slått meg gjennom disse månedene som helseminister. Det er fordi jeg ser hvor viktig det er med gode sykehustjenester, hvor mye det betyr for folk. Men det er også fordi jeg ser hvor mye som står på spill.

Det er et unikt kjennetegn ved norsk helsetjeneste at vi har en så sterk offentlig sykehussektor, finansiert av oss alle, gjennom det spleiselaget som velferdsstaten er.

For regjeringen er dette en ressurs av avgjørende betydning for det norske samfunnet.

Men den sterke stillingen til sykehusene våre er ikke hugget i stein. Den er avhengig av at vi greier å opprettholde tilliten. Den er avhengig av at fellesskapet prioriterer store ressurser. Og den er avhengig av at vi gir sykehusene det arbeidsrom de trenger for å utdanne fagfolk, drive forskning, ivareta akuttfunksjoner – alt dette sammen med hovedoppgaven – å behandle pasienter.

Det er en helhet, og den må sykehuspolitikken ivareta.

• LES RESTEN AV TALEN PÅ REGJERINGENS NETTSTED VED Å KLIKKE HER

Reaksjoner på helseministerens tale

HER ER NOEN AV REAKSJONENE PÅ HELSEMINISTERENS TALE. KLIKK PÅ PUBLIKASJONENS NAVN FOR Å LESE SAKEN.

HAMAR ARBEIDERBLAD
Morten Lang Ree, Sykehuset Innlandet - Jonas Gahr Støres 10 grep går i riktig retning for å moderne sykehussektoren.


RANA BLAD
Leder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By, sier til NTB at det er positivt at Støre vil ta sterkere grep om sykehusene med sin tipunktsplan, men sier han må være forberedt på betydelig økte kostnader dersom sykehusenes åpningstid skal utvides.

BERGENS TIDENDE

FRØY GUDBRANDSEN, KOMMENTATOR. BLOGGINNLEGG MED OVERSKRIFTEN "STØRES LISTE" 

Den relativt ferske helseministeren har vært på signingsferd på sykehusene landet rundt. Han har lyttet til hva både ansatte og pasienter vil ha. Gjett hva de skal få i valgåret 2013? Det de vil ha.

I en tale om sykehusene i forbindelse med de regionale helseforetakenes fellesmøte, kom helseminister  Jonas Gahr Støre med en liste på ti grep for bedre sykehus. En god del til legene, litt til sykepleierne – og skulle du ha sett – litt til oss pasienter også.

HEGNAR ONLINE

Trygve Hegnar på lederplass: 

"Åpenbart var det noe galt med helseministerens resept.

Det som overrasket oss mest, var Gahr Støres manglende vilje eller evne til å skille mellom det som er helsepolitikk og et overordnet ansvar, og rene driftsoppgaver ved sykehusene.

Gahr Støre vil både være vaktmester og helse-politiker. Det er mulig det er nødvendig i en valgkamp, men det virker merkelig."

NRK.NO/YTRING

BENT HØIE, HELSEPOLITISK TALSMANN FOR HØYRE, KOMMENTERTE MED INNLEGGET "TROEN PÅ DE STORE TING"

Helseminister Jonas Gahr Støre presenterte i går morges det som må oppfattes som Aps helsepolitikk for spesialisthelsetjenesten. Jeg var til stede og lyttet godt. Sist han hadde hatt anledning til dette var i Stortinget, da budsjettet for 2013 ble vedtatt.

Da lyttet jeg også, men den gangen brukte han anledningen til å konstruere et skremmebilde av Høyres nye ideer og bedre løsninger. Han klarte ikke å holde seg helt borte fra det denne gangen heller, men det kommer jeg tilbake til.

LEGEFORENINGEN I NORDLYS: KREVER FLERE LEGER

Legeforeningen er gjerne med på forsøksordninger med å la sykehusene holde åpent på kveldstid. Men president Hege Gjessing er noe betenkt.

– Det kommer til å kreve flere leger, dette her. Man kan ikke bare legge dette på samme antall leger, sier hun til NTB.

Hun er også opptatt av hvordan sykehusene skal få råd til å utvidet tilbudet på denne måten.

– Det sier han ikke noe om, sier hun, med henvisning til Støre.

Ahus har manglet 50–70 senger i vinter

AFTENPOSTEN 5. FEBRUAR 2013

Kapasitetsproblemene skal løses ved blant annet å legge ned pasienthotellet, samt ta i bruk Ski sykehus

Kapasitetsproblemene ved Akershus Universitetssykehus (Ahus) skal behandlets av sykehusets styre torsdag.

En arbeidsgruppe ved Ahus har i samarbeid med administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir kartlagt hvor stort kapasitetsproblemene faktisk er. Gruppens beskrivelse av situasjonen og forslag til bedring bekrefter at sykehuset til tider har hatt sprengt kapasitet.

Blant tiltakene som nå skal løse problemene, er nedlegging av pasienthotellet og bruk av Ski sykehus. Til sammen skal sengekapsiteten økes fra 714 til 755. Det viser styredokumentene som skal behandles torsdag.

Det var etter at Ahus fikk ansvaret for 160 000 flere innbyggere i 2011 at sykehuset begynte å få store problemer med kapasiteten.
Høyt antall korridorpasienter

Sykehuset innrømmer i styredokumentet at de har hatt flere pasienter enn det de egentlig har hatt plass til.

Den såkalte beleggsprosenten – som viser antall pasienter i forhold til kapasiteten – har i perioder ligget over 100 prosent.

Gjennom samtlige vintermåneder har sykehuset også manglet mellom 50 og 70 sengeplasser.

«I høysesongperioder har dette medført et relativt høyt antall korridorpasienter. Det høye aktivitetsnivå har dermed i perioder medført et belegg over 100 prosent på enkelte avdelinger», heter det i dokumentene.
Måtte bruke gymsal

Akuttmottaket ved sykehuset er en av avdelingene som særlig har opplevd kapasitetsproblemer.

Senest i forrige uke måtte Ahus ta i bruk en gymsal på sykehuset for å få plass til alle pasientene i mottaket.

Gymsalen, som til vanlig brukes av sykehusets fysioterapeuter, ble egentlig innredet med sykehussenger under den tøffeste influensaperioden som et beredsskapstiltakt, men Ahus har sett seg nødt til å ta i bruk rommet selv om influensasesongen er på hell.
Legger ned pasienthotell

Arebdeidsgruppen skriver i sin redegjørelse at det nettopp er den store strømmen av pasienter til akuttmottaket som har en stor skyld i kapasitetsproblemene som sykehuset har opplevd de siste to årene.

Nå vil sykehuset komme de store kapasitetsprobleme til livs. Følgende forslag til tiltak skal behandles på styremøtet 7. februar:
Pasienthotellet bygges om til sykehussenger, noe som gir 13 nye sengeplasser. Flere av rommene skal huse to senger. Pasienthotellet ved barselhotellet videreføres som i dag.
Ski sykehus med sine 32 sengeplasser tas i bruk. 20 av disse sengene erstatter kapasiteten som forsvant da Stensby sykehus ble avviklet. Åpningen av Ski skal skje i løpet av våren og høsten 2013.
Antall overvåkningssenger økes ved behov med inntil 18 nye senger. Dagens kapasitet er 14 senger. Økningen skjer i løpet av 2013 og våren 2014.
Mange tiltalls nye årsverk skal ansette.
Akuttmottaket bygges om i 2013. Dette skal gi «betydelig bedre kapasitet» fra slutten av året.

Administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir nektet tirsdag kveld å kommentere saken.

• LES SAKEN I AFTENPOSTEN VED Å KLIKKE HER

– Uforsvarlig av St. Olavs Hospital

NRK TRØNDELAG 4. FEBRUAR 2013

Rådgiver i Malvik kommune, Eli Trøan (t.v.), og assisterende avdelingsleder ved Malvik sykehjem, Ingrid Opheim, har registrert mange avvik på samarbeidsavtalen med St. Olavs Hospital.

Foto: Grete Thobroe/NRK

St. Olavs Hospital har flere ganger sendt alvorlig syke pasienter til Malvik sykehjem, uten papirene som forteller hva slags behandling og medisiner pasienten trenger.

• SIGRUN HOFSTADsigrun.hofstad@nrk.no
• GRETE THOBROEgrete.thobroe@nrk.no

Publisert 04.02.2013 07:38.

• Skriv ut

I 2012 brøt St. Olavs samarbeidsavtalen med Malvik kommune 34 ganger. Blant annet sendte sykehuset fra seg ikke utskrivingsklare pasienter som måtte reinnlegges. Andre pasienter kom uten at kommunen hadde fått beskjed.

Flere pasienter som blir overført fra St. Olavs Hospital hit til Malvik sykehjem må sendes tilbake til sykehuset.

Foto: Grete Thobroe/NRK

– Dette er ikke forsvarlig

– På julaften fikk vi overført en pasient uten at papirene var i orden. I tillegg måtte vi få ettersendt medisiner og næring fra St. Olavs i drosje, sier assisterende avdelingsleder ved Malvik sykehjem, Ingrid Opheim.

Etter at samhandlingsreformen inntrådte, skrives pasientene ut fra sykehuset tidligere enn før.

– Ofte er de ikke ferdig behandlet, og må tilbake til sykehuset, sier Opheim.

Rådgiver i Malvik kommune, Eli Trøan, ser alvorlig på slike hendelser.

– Over halvparten av alle avvik vi har meldt omhandler feil og mangler i medisinlister og epikriser. Det er ikke forsvarlig, sier hun.

• Les også: Mangler sykehjemsplasser etter reformen

Mange overføres i helgene

Samhandlingsreformen forplikter kommunen til å ha et tilbud klart innen 24 timer etter at en pasient er meldt utskrivingsklar. Ellers må de betale sykehuset 4.000 kroner i døgnet.

Dette er utfordrende for kommunene, særlig når de føler at meldingen fra sykehuset har en tendens til å komme på fredag.

– Vi har lavere bemanning på kveldene og i helger og høytider. Nå må vi vurdere å utvide kompetansen også i disse tidsrommene, sier Eli Trøan.

Dette koster penger. I tillegg har langt flere enn tidligere behov for plass i institusjon etter innleggelse i sykehus.

• Les også: Kostbar samhandlingsreform

Samhandlingsdirektør ved St. Olavs Hospital, Tor Åm, innrømmer at ting kan forbedres.

– Har en vei å gå

Samhandlingsdirektør ved St. Olavs Hospital, Tor Åm, innrømmer at sykehuset har en jobb å gjøre.

– Vi skal diskutere med rådmannen i Malvik kommune om hvordan ting kan gjøres bedre, sier han.

Åm mener de nye forskriftene med tydelige kjøreregler er bra for pasientene, men at det krever mye av både sykehuset og kommunene.

– Vi har fortsatt en vei å gå når det gjelder dialog med kommunene og hvordan ting skal håndteres.

• LES SAKEN OG KOMMENTARENE PÅ NRK TRØNDELAGS NETTSIDER VED Å KLIKKE HER

Å telle eller ikke telle. Om tillit, kontroll og kulturkræsj

DAGENS MEDISIN 4. FEBRUAR 2013
KRONIKK
AV ANETTE FOSSE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN, ØVERMO LEGESENTER I MO I RANA


Helsepersonells profesjonsetiske prioriteringer kolliderer med den økonomiske logikken, og skaper fremmedgjøring og avmakt.

2012 BLE ET år med mye støy i helsetjenesten. Diskusjonene om fastlegeforskrift og OUS-prosess vitner om bekymring og engasjement. Vi er vitne til heftige ordvekslinger mellom fagfolk og politikere, fagfolk og økonomer, fagfolk og ledelse, fagfolk og fagfolk. I dette ligger kulturkrasj og maktkamp. Hvem skal være premissleverandører i utviklingen av helsetjenesten? Hvilke styringsmekanismer skal tas i bruk?

Jeg er glad for at fagfolk bryr seg - og jeg er glad for at helsetjenesten er et viktig politisk område. Jeg er bekymret over en tillitskrise mellom fagfolk og myndigheter, men innsikt i - og anerkjennelse av - hverandres roller og oppdrag kan hjelpe oss videre.

De siste årene har målstyring og stykkprisfinansiering vært viktige redskaper i styringen av helsetjenesten. Helsetjenesten er imidlertid en kompleks kunnskapsbedrift der mye av aktiviteten ikke lar seg telle og måle. En allegori: Når vi setter et spotlys mot en mørk scene, blir oppmerksomheten automatisk trukket til det opplyste området, mens vi glemmer den mørke delen av scenen. Vi kan sette flere spotlys mot scenen og lyse opp flere deler av den, men scenen er ujevn og full av saker og ting som gjør at mye av den forblir i mørke. Vi får ikke tilgang til disse områdene med spotlyset. Det må andre redskaper til.

BYGGESTEINER. Som fagmenneske har jeg noen grunnleggende verdier som styrer mine vurderinger og prioriteringer. God, oppdatert faglig kunnskap basert på kritisk åpenhet og personlig nysgjerrighet overfor den enkelte pasient og dennes livsbetingelser, er noen byggesteiner i den faglige og etiske grunnmuren. Andre viktige byggesteiner er World Medical Associations etiske kodeks og The inverse care law (se ramme).

Disse byggesteinene bidrar til å holde pasientens behov i fokus, egen økonomisk vinning på en armlengdes avstand, og oppmerksomhet på at fordelingen av helse og sykdom er ulik, noe som fordrer aktiv motarbeidelse av de mekanismene som øker den sosiale gradienten. Dette angår både helsevesenet og storsamfunnet, både fag og politikk. De økonomiske insentivene i helsetjenesten virker imidlertid ofte i motsatt retning, og dissonans oppstår som følge av dette.

TILLITSBRUDD. Fagfolk har et ansvar for å sette den enkelte pasientens behov i sentrum, men skal også bidra til en rettferdig fordeling av godene. Myndighetene har et ansvar for å fordele godene mest mulig rettferdig, og selv i et av verdens rikeste land må vi prioritere. Innføringen av diagnoserelaterte grupper (DRG) og innsatsstyrt finansiering (ISF) i helsevesenet for noen år siden var et forsøk på å få mer styring og kontroll med utgifter og innsats.

Forutsetningen for DRG er at alt som skal inn i dette systemet, må kunne telles, måles og sammenlignes. I den komplekse og kunnskapstunge helsetjenesten, der menneskelige relasjoner og erfaringer er en viktig bestanddel, representerer dagens stykkprissystem en reduksjonisme som bidrar til fremmedgjøring og tillitsbrudd. Ved innføringen av ISF understreket Finansdepartementet at det ikke var meningen at den enkelte lege skulle la økonomien styre sine vurderinger.

KULTURKRASJ. Det er underlig at økonomer lager et system som forutsetter at det ikke skal virke på dem som blir utsatt for det. Da det viste seg at ordningen virket «over evne», ble ISF-andelen redusert slik at mer enn halve finansieringen av helseforetakene nå er rammebasert.

Utfordringen for den enkelte lege er imidlertid at DRG/ISF gjennomsyrer all aktivitet, som dermed styres av dette. Helsepersonells profesjonsetiske prioriteringer kolliderer med den økonomiske logikken, og skaper fremmedgjøring og avmakt.

Fastlegenes takstsystem er også stykkprisbasert, og gir de samme utfordringene når det gjelder faglig versus økonomisk rasjonalitet.

INTENSIVER. Helseminister Jonas Gahr Støre antyder i en kronikk i Dagens Næringsliv (12.01.13) at han er villig til å se på alternative insentivordninger for helsesektoren. Dette er interessante signaler som bør møtes med åpen, men kritisk nysgjerrighet. Åpen, fordi alle alternativer til dagens stykkprisfinansiering er interessante. Kritisk, fordi det fortsatt ser ut til at telling og måling - av kvalitet denne gangen - skal være grunnlaget for ressursmessig premiering.

Det er viktig å løfte insentivordningene bort fra direkte pasientarbeid, og det er viktig å sette fokus på kvalitet og riktig prioritering. Men vi må være på vakt overfor nye insentiver som kun setter spotlyset på det som kan telles. Nye ordninger må underbygge helsepersonells profesjonsetikk, ikke motarbeide den.

Enten som selvstående ramme, eller som element tilknyttet illustrasjonen?

Byggesteiner
Den etiske kodeksen til World Medical Association (WMA) og The inverse care law er viktige byggesteiner:
- A physician shall not permit motives of profit to influence the free and independent exercise of professional judgement on behalf of patients.
- The health of my patient will be my first consideration.

The Inverse care law ble formulert av den engelske allmennpraktikeren Julian Tudor Hart i 1971, og videreutviklet i 2000:
- «The availability of good medical care tends to vary inversely with the need for it in the population served».
- «This inverse care law operates more completely where medical care is most exposed to market forces, and less so where such exposure is reduced».
«The inverse care law is not a law of nature but of dehumanised market economics. It could be unmade by a rehumanised society«» (Hart JT. Commentary: Three decades of the inverse care law BMJ 2000; 320: 18-19)

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/2012

• LES ANETTE FOSSES INNLEGG OG KOMMENTARENE I DAGENS MEDISIN VED Å KLIKKE HER

Kommentar: Doktor Støre tar tentamen

AFTENPOSTEN, 31. JANUAR 2013, KOMMENTAR AV THOMAS BOE HORNBURG 

Gårsdagens sykehustale oppsummerer hva slags helseminister Støre er og ønsker å være. Men hvor ble det av Stoltenbergs kreftløfte?

I går var helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) oppe til tentamen. Han hadde funnet på prøveformen selv, og kalt den «Sykehustalen 2013».

Den politiske oppgaven var blitt delt ut av statsminister Jens Stoltenberg da Støre fikk ny jobb for fire måneder siden: Gjenreis tilliten til Regjeringens sykehuspolitikk og snu utviklingen på målingene som viste at Ap mistet tillit innen helsepolitikken til Høyre.

Den timelange talen i går inneholdt noen få nyheter, mye selvskryt og mange ting Støre har sagt mange ganger før. Den er derfor et godt utgangspunkt for å analysere hvilket oppdrag Støre har utviklet som helseminister. Og hvorfor alt ikke bare er rosenrødt for Regjeringen, selv etter fire måneder med «Super-Jonas».

Modernisering av det offentlige

Thomas Boe Hornburg

Som den drevne kommunikatoren Støre er, har han helt fra første dag som helseminister vært trofast mot en hovedfortelling om Helse-Norge. Den holdt han fast på også i går. Støre skryter av alt som er bra i sykehussektoren («tilliten er høy»). Han roser de ansatte i helsesektoren («jeg vil takke tusenvis av medarbeidere»). Han viser frem den ufarlige folkehelsepolitikken som viktigere enn den utskjelte sykehuspolitikken («vi kan ikke reparere oss ut av livsstilssykdommene»). Han snakker hvileløst om behovet for modernisering av det offentlige helsevesenet («omstilling er regelen - ikke unntaket - for sykehusene»). Og han vil vise gjennom sin energiske måte å fylle helseministerjobben på, at helseforetaksmodellen (som bare Ap forsvarer på Stortinget) gir rom for tettere politisk styring av sykehusene.

Slik har han gått løs på kjernen i Høyres kritikk av Regjeringens sykehuspolitikk: Moderniseringsiveren skal redusere behovet for å slippe private aktører mer til. Sterkere styringsvilje skal dempe kravet om en ny styringsmodell for Sykehus-Norge slik Høyre ønsker. Og mer skryt av alt som går bra skal gjenreise tilliten blant velgerne.

Åpningstid og legekvoter

De to viktigste nyhetene i gårsdagens tale, om utvidede åpningstider og legekvoter, passer begge godt inn i Støres hovedfortelling.

For det første vil Regjeringen nå avvikle ordningen hvor Staten fastsetter kvoter for hvor mange leger som får jobbe på hvert sykehus. Ordningen var moden for å kasseres. De distriktspolitiske hensynene falt bort da Helse Nord i høst for første gang aksepterte at ordningen vrakes. De er ikke lenger så redde for legemangel som før. Og sykehusene har nå jevnt over god kontroll på pengebruken. Dermed falt også det argumentet bort for å videreføre en ordning som har hindret en fleksibel bruk av landets leger. Et lite stykke modernisering som fjerner en av ulempene for offentlige sykehus i konkurranse med private.

For det andre og viktigere: Regjeringen vil utvide den normale åpningstiden for sykehusene, «for eksempel til kl. 21». Også det er et godt forslag til modernisering.

«Det er noe av det første jeg ville gjort som helseminister. Det kan redusere køene betraktelig», sa en opposisjonspolitiker som kan helseområdet godt. Alle opposisjonspartiene støtter forslaget. Men veien frem er lang. Det er først etter hovedtariffoppgjøret neste år Regjeringen vet hvor dyrt utvidet åpningstid kan bli. Mange av Legeforeningens medlemmer tjener i dag godt på tillegg og overtidsbetaling for kveldsarbeid. Det kan bli en borgerlig regjering som må avgjøre om prisen blir for høy, om leger og andre må tvinges på plass - eller om private spesialister med offentlig avtale heller skal ta jobben med å kutte behandlingskøene på dagtilbud.

Kreftløfte manglet

Uansett tjener slike initiativ Støre godt politisk: De viser at Regjeringen «tar grep» som han selv sier. Det inntrykket klarte hans forgjenger sjelden å skape, selv når hun faktisk gjorde det. Dessuten passer de inn i en fortelling om at Regjeringen velger modernisering fremfor privatisering.

Helseminister Støre har på sine fire måneder langt på vei lyktes med å ta tilbake noe av regien i helsedebatten - slik Bjarne Håkon Hanssen klarte det da han tok over etter Sylvia Brustad i 2008. Før sommeren i fjor herjet Høyres Bent Høie med Strøm-Erichsen i debatter. Det overtaket har han ikke lenger.

Men mye går fortsatt galt på sykehusene, selv med Støre i statsrådsstolen. Ingen tale kan skjule det. Ahus er forblitt et problembarn. Og ved å gå opp til tentamen med så mange godord om nye initiativ, stiller Støre seg lagelig til for hugg når Regjeringen ikke følger skikkelig opp gamle løfter. Ett eksempel: Sommeren 2011 lanserte statsministeren med brask og bram en ambisjon om at kreftpasienter maksimalt skal vente 20 dager før de er i gang med behandling. Løftet ble ikke nevnt av Støre i går selv om ett av hans ti punkter var «raskere diagnostisering av alvorlig sykdom». Ifølge et brev fra Kreftforeningen til Helse- og omsorgsdepartementet sendt på mandag opplever mange pasienter fortsatt at sykehusene bryter Stoltenbergs «20-dagersregel».

Slikt må vel også med når tentamenskarakterene skal settes.

• LES KOMMENTAREN - OG KOMMENTARENE TIL DEN - AFTENPOSTEN PÅ NETT VED Å KLIKKE HER

Folkemøte om UNN og Narvik kommune

Statusoppdatering fra Facebook-gruppa "Støtt Narvik fødeavdeling"

FOLKEMØTE OM UNN OG NARVIK KOMMUNE

Aksjonskomiteen for Narvik sykehus sendte 18.januar en mail til ledelsen ved UNN og ledelsen i Narvik kommune med ønske om et slikt møte.

Vi ba om et slikt informasjonsmøte i fjor og det ble avholdt 22. feb.2012.

Vi ønsker at et slikt møte kan bli i løpet av februar i bystyresalen, Narvik rådhus, som sist.

OperasjonsavdelingaVi hører jo at operasjonsavdelinga ved Narvik sykehus vil bli stengt fra 1. juni 2013 og i ca. 3 måneder pga Helsetilsynets krav om oppgradering av denne avdelinga.
Det er flott at operasjonsavdelinga blir oppgradert, det er vi glade for, men hva vil dette bety for innbyggerne i området mens dette pågår?
Hvordan er da sykehuset og ambulansetjenesten forberedt på akutte tilstander med f.eks. fødsel?

Pasienter og fødende i regionen må bli ivaretatt.

Sammenslåing Vi er også bekymret for evt. sammenslåing av kirurgisk og medisinsk avdeling med reduksjon av sengeposter fra ca. 43 til 35! 

SamhandlingsreformenHvordan fungerer den i Narvik kommune etter det første året, og er det et godt samarbeid mellom UNN og kommunene i regionen? Hva mener pasienter og pårørende?

21. januar fikk vi et positivt svar fra kommunikasjonssjef Hilde Pettersen i UNN som takker for et godt innspill. Hun hadde snakket med Tore Nysæter, ordfører i Narvik, som også er positiv til dette.
De kommer tilbake med et endelig svar.


Eva Opshaug, Stein Johansen, Anita Fjellfoss, Eva Vassdal Sørensen og Dagny Pettersen

Aksjonskomiteen for Narvik sykehus
22. januar 2013

NORDLANDSSYKEHUSET: Her har det vært 21 ledere på sju år

AVISA NORDLAND 29. JANUAR 2013



Lederflukt ved Nordlandssykehuset



I «Ambulanserapporten», som er unntatt offentlighet av sykehusledelsen ved Nordlandssykehuset, trekkes hyppige lederskifter fram som et alvorlig sykdomstegn ved Prehospital klinikk i Nordlandssykehuset.
Ifølge analysen, skal det ha vært 21 lederskifter i klinikken på sju år. De siste to årene har det vært tre ulike klinikksjefer. Og bare i Bodø, har det vært sju enhetsledere på like mange år.


Lederflukten fortsetter


Mye tyder på at NLSHs problemer med å holde på sine ledere, fortsetter:Ambulansesjef Erlend Rånes er sykmeldt, men ønsker ikke å kommentere den bakenforliggende årsaken til sykmeldingen overfor AN.Anestesilege og medisinskfaglig ansvarlig for ambulansetjenesten, Christian Waage, har varslet at han vil søke forskningspermisjon.Den siste i rekken av ledere som takker for seg, er klinikkoverlege Harald Stordal.
– Jeg kan bekrefte at jeg har levert min oppsigelse, men ønsker ikke å kommentere dette ytterligere på det nåværende tidspunkt, sier han.
Stordal ble ansatt på slutten av året i 2011, blant annet for å ta tak i internkontroll og få på plass kvalitetsindikatorer i klinikken, men etter bare ett år i stillingen, fratrer han.



Flaskehals

I Ambulanserapporten betegnes de hyppige lederskiftene som en trend som er «foruroligende og dramatisk høy».
– Den manglende kontinuiteten på ledernivå hindrer progresjon og er en flaskehals for pågående prosjekter, påpeker klinikktillitsvalgte, Jøran Følvik og Willy Paasche, og bekrefter at de vet om flere ansatte som tenker på å si opp eller finne seg noe annet å gjøre.
Sammensatte årsaker
Sykehusdirektør Paul Martin Strand, mener at årsakene til de hyppige lederskiftene er mange og sammensatte:
– Klinikkens første lederteam fratrådte omtrent samtidig i overgangen 2010/2011, uten at det lå noen konflikter bak dette. Da ble det umiddelbart konstituert ny klinikksjef, for inntil ett år, og deretter tilsatt ny permanent klinikksjef i januar 2012, forklarer han.
Når det gjelder ambulansetjenesten, har det vært høy turnover av enhetsledere i mange år.
– Det har vist seg krevende å være leder ved enkelte stasjoner. Det er sammensatte årsaker til dette, og det må vi jobbe videre med, sier Strand.


Varsler revidering

– Har du kommentarer til at flere i dagens ledelse synes være på vei bort fra klinikken?
– Jeg er ikke orientert om hvorvidt ambulansesjefens sykemelding er relatert til arbeidsforhold. Medisinskfaglig ansvarlig for ambulansetjenesten har for en god tid siden varslet at han ønsker å søke forskningspermisjon, men søknad skal ikke være levert.
– Klinikkoverlegen har sagt opp. Hvem har det medisinskfaglige ansvaret i klinikken nå?
– Inntil Harald Stordal fratrer, etter normal oppsigelsestid, har han det medisinskfaglige ansvaret.
– Er du enig i noen av ambulanserapportens konklusjoner ?
– Jeg slutter meg til den konklusjon at NLSH HF’s ambulanseplan må revideres. Behovet for revisjon av ambulanseplanen var bakgrunnen for at foretaksledelsen ga tilslutning til dette rapportarbeidet i klinikkens egen regi.


Dette er saken:Lørdag presenterte Avisa Nordland en hemmeligstemplet analyserapport som avdekker alvorlige mangler i ambulansetjenesten ved Nordlandssykehuset.Blant hovedfunnene nevnes for lang responstid, for dårlig beredskap, for dårlig økonomistyring, og for stort arbeidspress som særlig utfordrende.Sykehusledelsen avviser at rapporten gir et korrekt bilde av tjenesten.Ansatte og tillitsvalgte stiller seg bak funnene som presenteres.Tillitsvalgte krever at rapporten legges fram for styret i NLSH.De ansatte i ambulansetjenesten sier de ikke føler seg som en integrert og ønsket del av Nordlandssykehuset.Mandag møttes foretakstillitsvalgte og sykehusledelsen for å diskutere rapporten.
Fakta om ambulansetjenesten:I 2006 overtok Nordlandssykehuset ansvaret for drift av ambulanse fra private drivere.Prehospital klinikk inneholder bilambulanser, båtambulanser, AMK og luftambulansetjenester.I tillegg hører akuttmottak ved sykehuset i Bodø, og portørtjenesten inn under klinikken.Nordlandssykehuset har 29 bilambulanser fordelt over sju geografiske soner i Salten, Lofoten og Vesterålen.Klinikksjefen er klinikkens øverste leder. Klinikkoverlege har det medisinske ansvaret for ambulansetjenesten.

Lederflukt. Paul Strand, adm.dir. ved Nordlandssykehuset, mener de mange lederskiftene i Prehospital klinikk har sammensatte årsaker. Foto: Tom Melby

• LES SAKEN I AVISA NORDLAND VED Å KLIKKE HER

Hevder lederne flykter fra Nordlandssykehuset

DAGENS MEDISIN 29. JANUAR 2013

Det skal i løpet av sju år ha vært 21 lederskifter i Prehospital klinikk ved Nordlandssykehuset.

Ifølge en analyse beskrevet i en hemmeligstemplet ambulanse-rapport, som Avisa Nordland omtaler, skal det ha vært 21 lederskifter i Prehospital klinikk ved Nordlandssykehuset på sju år.

- Sykdomstegn
De siste to årene har det vært tre ulike klinikksjefer. Og ved Nordlandssykehuset i Bodø har det vært sju enhetsledere på sju år, skriver avisen.

I rapporten skal hyppige lederskifter ha blitt trukket fram som et alvorlig sykdomstegn ved Prehospital klinikk.

Ifølge an.no avdekker rapporten alvorlige mangler i ambulansetjenesten ved Nordlandssykehuset, blant annet omtales for lang responstid, for dårlig beredskap, for dårlig økonomistyring, og for stort arbeidspress som særlig utfordrende.

- Ikke korrekt bilde
Sykehusledelsen avviser overfor avisen at rapporten gir et korrekt bilde av tjenesten.

Anne Grete Storvik

anne.grete.storvik@dagensmedisin.no

• LES HELE SAKEN OG KOMMENTARENE I DAGENS MEDISIN VED Å KLIKKE HER