Lokalsykehus og akuttfunksjoner

INNLEGG I FJORDABLADET, 22. JULI 2008:

Lokalsykehus og akuttfunksjoner
Trond Inselseth, 22.07.08

Flere utspill fra vår nye statsråd Bjarne Håkon Hanssen gjør at det er grunn til å frykte endringer i sykehusstrukturen som på sikt kan ha negative følger for bosetting, næringsliv og folkehelsa i distriktene.


Planlagte endringer vil klart redusere kvalitet og trygghet med hensyn til helsetjenester for befolkningen i Nordfjord og forsterke eksisterende mangler på likhet i tilgang til spesialisthelsetjenester, skriv Trond Insetseth. (Arkivfoto.) Dette skriv Trond Inselseth, fastlege og medisinsk rådgivende lege i Vågsøy, i dette innlegget.
Vil kort prøve å belyse den siste tids debatt om lokalsykehus og akuttfunksjoner fra primærlegens ståsted. Undertegnede har 24 års praksis som primærlege og langt over 2000 legevakter i utkant-Norge, nærmere bestemt i ytre Nordfjord.

Flere utspill fra vår nye statsråd Bjarne Håkon Hanssen gjør at det er grunn til å frykte endringer i sykehusstrukturen som på sikt kan ha negative følger for bosetting, næringsliv og folkehelsa i distriktene.

Synspunktene fra spesialistene ved Ullevål Sykehus er ukontroversielle. Pasienter med høyenergitraumer, multiskadde og hodeskader går allerede raskest mulig til region – eller sentralsykehus. Dette har lenge vært etablert medisinsk praksis, og selv sentralsykehuset passeres ofte i akuttfasen. Lokalsykehusene jeg kjenner er flinke til å se sine begrensninger og har vært pådrivere i etablering av slik pasientstyring..

Det er farlig på bakgrunn av denne lille pasientgruppen å trekke konklusjoner i forhold til den mye omtalte akuttfunksjonen, og å gi de ulike helseforetakene alibi for ytterligere å amputere beredskapen ved lokalsykehusene.

Mange lokalsykehus er allerede nede på det som må anses som en minimumsberedskap, nemlig:
• Medisinsk og kirurgisk (som regel ortopedisk) avdeling med døgnberedskap
• Heldøgns tilgang på radiologi og laboratorietjenester
• Heldøgn beredskap av anestesilege
• I de fleste tilfeller fødeavdeling med tilknyttet gynekolog/fødselslege med døgnberedskap

Akuttbegrepet omfatter i de fleste tilfeller alminnelige sykdommer og lidelser som trenger rask behandling i sykehus og der lokalsykehusene kan gi fullverdig og medisinsk god behandling. Når det gjelder bløtdelskirurgi er denne for lengst sentralisert. Den store gruppen av kirurgiske innleggelser dreier seg om ortopedi(sykdommer og skader i knokler og ledd). Mange av lokalsykehusene har solid ortopedisk kompetanse. Faller heldøgnsberedskapen, vil dette utløse følgende:

• Lokalsykehusets mulighet for å kunne fungere som utdanningsinstitusjon for turnuskandidater faller bort. Dette vil redusere kvalitet og kapasitet på utdanningen.
• Rekrutteringen til lokalsykehusene er allerede vanskelig, og ved å gjøre arbeidet mindre attraktivt vil små fagmiljøer kunne forvitre og bli borte.
• Store grupper pasienter vil få en uhensiktsmessig lang vei til behandling for tilstander der det ikke finnes medisinsk begrunning for slik tidsforlengelse og merkostnad.
• Lokalsykehusets funksjon som trygghetsbase reduseres i sterk grad med de psykologiske effekter dette vil ha for bosetting og etablering i distrikts-Norge på sikt.
• Lange reiseavstander på kveld og natt vil dramatisk øke antall samtidskonflikter og dermed kreve vesentlig økede ressurser til ambulansetjenesten. Slik satsing er ikke kjent..
• Ansvar og krav til primærlegene øker med avstand til sykehuset. Rekrutteringsvanskene i forhold til fastleger i distriktene tør være kjent. Nye leger vil i enda større grad vegre seg for fastlegestillinger langt fra sykehus med akuttfunksjon.

Dette er noen av argumentene for at det er viktig å tenke seg nøye om før det tas grep som endrer forutsetningene for dagens struktur i sykehusvesenet i utkant-Norge.
Jeg vil gjerne avslutte med å være litt personlig og illustrere situasjonen i mitt virkeområde. Eget fylke, Sogn og Fjordane, måler 150 km på kryss og tvers og deles av to dype fjorder. Fylket rommer 100 000 sjeler, knapt nok grunnlag for et sentralsykehus og i teorien mulig å betjene med ett sykehus ut fra folketall. Like fullt vil Nordfjords befolkning fra 1. august i henhold til Helse Førde sine planer sende all akutt ortopedi til Førde. Det vil si at pasienten sendes på reise i 2-3,5 timer med all akutt ortopedi, og den transport som går med ambulanse vil berøve aktuelle kommune for ambulansen i opp til sju timer.

For en hovedstadinnbygger ville dette bety at om han er så uheldig å falle og påføre seg et ankelbrudd ville han måtte dra langt nord for Lillehammer for å få hjelp. Om statsråden finner det for godt å la helseforetakene også nedlegge lokalsykehusenes fødeavdelinger, ville det samme gjelde for den fødende. Ingen i den regionen ville akseptere sånt.

Planlagte endringer vil klart redusere kvalitet og trygghet med hensyn til helsetjenester for befolkningen i Nordfjord og forsterke eksisterende mangler på likhet i tilgang til spesialisthelsetjenester.

For næringslivet i en region som i stor grad bidrar til landets verdiskapning, er signalene provoserende. For den jevne mann og kvinne er signalene truende. Slik bør selv et fakkeltog møte en viss forståelse.

Vedtaket i Helse Førde er spesielt trist ettersom lokalsykehuset på Nordfjordeid i øyeblikket har det beste ortopediske miljøet i fylket. Jeg og mine kolleger i Nordfjord kan vanskelig skjønne hvordan man finner saklige argumenter for vedtaket. Vi kan ikke skjønne annet enn at helseforetaket skyter seg selv i foten. De bør se at lekkasjen ut av helseforetaket vil øke ettersom vi i Nordfjord både av beredskaps- og bekvemmelighetshensyn vil søke nordover.

Det kan argumenteres for sentralsykehus når det gjelder mange av de mindre spesialitetene, men ulempene ved og ytterligere amputere Nordfjord Sykehus fra dagens status er mange.

For å avslutte vil jeg påpeke at lokalsykehusene er grunnmuren i sykehustjenestene for distrikts-Norge. Om denne forvitrer og svekkes ytterligere vil konsekvensene fort bli større enn man i utgangspunktet hadde tenkt..

• LES INNLEGGET I FJORDABLADET PÅ NETT VED Å KLIKKE HER ELLER PÅ OVERSKRIFTA

Alta: Varsler krig om helsekutt

FINNMARK DAGBLAD: Alta og Karasjok står i fare for å miste poliklinikker når Helse Finnmark skal kutte 20 årsverk. Alta varsler kamp.

Fredag tar styret i Helse Finnmark stilling til kutt på 20 årsverk. I sakspapirene fremgår det at kutt i Alta og Karasjoks desentraliserte poliklinikker vil styrke og sikre et bra tilbud ved sykehuset i Hammerfest. Det reagerer politikere i Alta sterkt på. – Dette er en ren krigserklæring mot det helsetilbudet er som er kjempet fram i Alta. Jeg spår voldsomme reaksjoner, sier leder for hovedutvalget for helse og sosial, Torfinn Reginiussen.

Må ha balanse
I følge direktør i Helse Finnmark, Eva Håheim Pedersen er det kravet om økonomisk balanse som fører til at det må kuttes. – Vi forsøkte med flere tiltak fra årets start, men det viser seg at tiltak som skulle bremse bruk av overtid og vikarer har slått feil. Derfor er vi blitt pålagt å kutte 20 årsverk for å løse de økonomiske problemene, sier Håheim Pedersen.

I følge direktøren er det viktigste å opprettholde akuttberedskapen som den er i dag, og at det derfor må gå ut over det polikliniske tilbudet. – De aller sykeste må komme i første rekke, fortsetter Håheim Pedersen.

• Les saken i Finnmark Dagblad ved å klikke her eller på overskriften

Se opp for helseministeren

AVISEN AGDER: LØRDAG ETTERMIDDAG slapp han katten ut av sekken, helseminister Bjarne Håkon Hansen. Det er under utarbeidelse en stor og omfattende strategiprosess i Helse Sør-Øst. Direktør Jan Roger Olsen og styret i Sørlandet sykehus har krystallklart slått fast at både akuttfunksjon og fødeavdeling for sykehuset i Flekkefjord skal bestå. Det har skapt en nødvendig ro i forhold til de ansatte på sykehuset i Flekkefjord, for ikke å snakke om befolkningen i Listerregionen. Men så åpner helseministeren munnen, og alt brannslukningsarbeid som har foregått det seneste halve året er fullstendig bortkastet.

FOR HØR BARE: Helseminister Hansen mener kvalitet er viktigere enn avstand. Han ser for seg en sentralisering av akuttfunksjonene for sykehussektoren. I hans uttalelse ligger det også at fødeavdelinger igjen skal bli kikket nærmere etter i kortene. Helseminister Hansen vet at utspillet betyr bråk, men han velger å lytte til fagkompetanse på et av de største sykehusene, nemlig Ullevål universitetssykehus. Med respekt å melde: Å påstå at avstand ikke betyr noe i forhold til akuttfunksjoner på sykehusene må være det glade vanvidd.

VI TØR PÅSTÅ at utspillet er fullstendig på kollisjonskurs med de løfter som den rødgrønne regjering har gitt gjennom Soria-Moria. Det er et utspill som igjen skaper usikkerhet ved mange lokalsykehus, og det er et utspill som kommer til å sette sinnene i kok utenfor de sentrale strøk.

IKKE MINST TAKTISK for Arbeiderpartiet er dette en uttalelse som både Bjarne Håkon Hansen og regjeringspartiene kommer til å blø for. Er det noe som skaper engasjement rundt i vårt langstrakte land, så er det spørsmål om lokalsykehus. Å komme med slike uttalelser som Bjarne Håkon Hansen kom med et år før neste stortingsvalg, kommer ikke akkurat til å hjelpe Ap-kandidater rundt i landet.

MEN DET VERSTE med helseministerens utspill er likevel den usikkerhet han igjen klarer å skape på lokalsykehusene. I Flekkefjord har man kjempet en intens kamp for å skaffe spesialistleger. Det er et sykehus som fungerer. Likevel vet vi at slike utspill som de helseministeren kom med lørdag gjør situasjonen på lokalsykehusene svært vanskelig. Meget uklokt og meget arrogant i forhold til alle de som jobber og sliter for å skape funksjonelle lokalsykehus i Norge.

• Les saken i Avisen Agder ved å klikke her eller på overskriften

Akuttsentralisering: Inga avklaring i år

- Helseministeren vil ikkje avgjera ei eventuell sentralisering av akuttmottaka i landet før til våren, seier statssekretær Kari Henriksen.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

VG: Gi den nye helseministeren ditt helseråd

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen har nettopp reist rundt i landet fior å få innspill til hvilken vei helse-Norge bør gå. Hvilke råd vil du gi helseministeren?

• Klikk her eller på overskriften for å delta.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene ber om møte med ministeren

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har i dag sendt en forespørsel til departementet, om å få møte helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen så snart som mulig.

Vi hadde egentlig tenkt å vente med å sende en forespørsel om et møte med den nye statsråden til over sommeren. Men på bakgrunn av meldinger i media som varsler sentralisering av akuttberedskap, ønsker vi å komme i dialog med Hanssen så snart som mulig.

Vi håper blant annet å bidra til å sikre at statsråden også får med seg andre synspunkter og erfaringer enn de som høyspesialiserte fagmiljøer i hovedstaden og større byer har spilt inn under statsrådens reise i Helse-Norge.

Reaksjoner på helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssens utspill om sentralisering av akuttberedskap

- Det er ikke noe hjelp i at kvaliteten er god hvis pasienten er dau før han kommer frem.

Lørdag uttalte den nye helseministeren Bjarne Håkon Hanssen at han vil sentralisere akuttmottakene i Norge.
På Nordfjord sykehus i Eid kommune reagerer de med vantro på helseministerens utspill.

Har en del å lære
Ansatte på sykehuset mener de at har et oppegående tilbud som er viktig for befolkningen. Samtidig sier de at det er viktig å ha kunnskap nok til å stabilisere kritisk syke om været ikke tillater at de blir sendt avgårde til andre sykehus.
De liker uttalelsene fra helseminister Hanssen dårlig og reagerer på at han ikke har gått i dialog med fagfolk på ditrikssykehusene først.
- Han må gå mye grundigere til verks og ta inn informasjon fra en større del av Helse-Norge før han uttaler seg, sier varaordfører i Eid kommune, Kjell Magne Åshamar fra Senterpartiet til TV 2 Nyhetene.
- Så han vet ikke nok på dette tidspunktet?
- Det er helt tydelig at han har en del å lære.

Hjelper ikke om pasienten er dau
Bjarne Håkon Hanssen uttalte at nærhet ikke er det viktigste kriteriet om man er akutt syk, men at kvaliteten på akuttmotteket er på topp. 71 år gamle Bjarne Hundeide som er innlagt på Nordfjord sykehus med en infeksjon i blodet, er glad for at hans lokale sykehus har et akuttmottak. Til helseministerens utspill svarer han følgende:
- Det er ikke noe hjelp i at kvaliteten er god hvis pasienten er dau før han kommer frem.

• Les hele saken på TV2 ved å klikke her eller på overskriften

Folkebevegelsen for lokalsykehusene tar ferie i juli

Med mindre det skjer noe helt ekstraordinært, tar Folkebevegelsen for lokalsykehusene ferie hele juli måned, og bloggen blir da ikke oppdatert.

Vi ønsker alle lesere og støttespillere en riktig god sommer!

Aker Sykehus Venner fylte kirurgisk auditorium med engasjerte Akerentusiaster

(Denne skulle vært lagt ut i april, selvfølgelig!) Mandag 21 april inviterte Aker Sykehus Venner (ASV) til debatt om Akers fremtid. Kirurgisk auditorium fikk bruk for alle radene, og spennende innledere inspirerte de fremmøtte til kamp for et bedre helsevesen generelt og for Aker spesielt.

ASV har mobilisert flere hundre medlemmer, og er i vekst om dagen. De er en politisk nøytral forening som arbeider for sterkere politisk styring av helsevesenet og tettere samarbeid mellom Aker universitetssykehus og de kommunale tjenestene. Utgangspunktet deres var og er etter eget sigende "Å være vaktbikkje og slå ring rundt sykehuset og de som arbeider der til beste for pasientene og pårørende".

• Les mer på Helse Sør-Østs nettsider ved å klikke her eller på overskriften

Legane i Nordfjord er lojale mot eigne pasientar og ikkje styrevedtak i Helse Førde

FJORDENES TIDENDE: Nordfjordrådet firer ikkje ein tomme. Dei krev at eigne innbyggjarar får behandling av fagfolk på Eid og ikkje vikarar i Førde. Kommunelege i Eid, Einar Sandven, seier at legane i Nordfjord er lojale mot eigne pasientar og ikkje styrevedtak i Helse Førde.

• Les heile saka i Fjordenes Tidende ved å klikke her eller på overskrifta

Sogn og Fjordane Arbeidarparti: Lokalsjukehus og ortopeditenester

Sogn og Fjordane Arbeidarparti har merka seg debatten om korleis ortopeditenestene skal vere i fylket. Spesielt har vi merka oss at Helse Førde no ønskjer å flytte deler av pasientgruppa innanfor operasjonar av ortopedi frå lokalsjukehusa til Førde Sentralsjukehus.

Ei flytting av pasientane vil på sikt svekke grunnlaget for gode ortopeditenester ved lokalsjukehusa. Eit svekka pasientgrunnlag vil og kunne bidra til legeflukt og dermed gjere det vanskelig for lokalsjukehusa å ha fagleg gode tenester til dei vanlegaste pasientgruppene og pasientar med samansette problem.

Sogn og Fjordane Arbeidarparti er sterkt uroa over denne utviklinga. Vi viser til vårt helserådslag "Eit godt og likeverdig helse- og sjukehustilbod til alle", vedteke på representantskapsmøte 5 april d.å., der vi meiner at lokalsjukehusa må gje tenester i akuttberedskap innan kirurgi og ortopedi.

Det vil vere beklageleg om ein no øydelegg eit godt velfungerande og solid fagmiljø ved Nordfjord sjukehus.

Sogn og Fjordane har fleire geografiske utfordringar som ein må ta omsyn til, som t.d. lange avstandar, fjordar og fjell og varierande vêrforhald. Dette tilseier at sjukehusstrukturen og tenestene må vere desentralisert.

• Henta frå Sogn og Fjordane Arbeidarparti sine nettsider. Les saka ved å klikke her eller på overskrifta

Ny politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet fra 20. juni

Leserne har selvfølgelig fått med seg statsrådsskiftet, og at den nye helse- og omsorgsministeren heter Bjarne Håkon Hanssen.

Det er i tillegg kommet en ny statssekretær Dagfinn Sundsbø (Sp) og en ny politisk rådgiver Ketil Lindseth (Ap), se egne saker her.

Ny statssekretær: Dagfinn Sundsbø (Sp)

Dagfinn Sundsbø (Sp)
(Utdrag av personalia hentet fra Stortingets nettsider)
Født 1946 i Lindås, Hordaland. Høgskolekandidat 1976-1978
Ansatt ved Margarincentralen A/S 1963-1966, A. H. Noreng A/S 1966-1969, Senterungdommen/Sp 1969-1976, Time kommune 1978-1980 og Norges Bondelag 1980-2001
Medlem Fet kommunestyre 1987-1991 og Akershus fylkesting 1991-1995, 1995-1999, 1999-2003, 2003-2005
Offentlige verv: Domsmann Herredsretten Romerike til 2005, medlem Kulturstyret Akershus 1991-1995, leder 2003-2005, leder Helse- og sosialstyret Akershus 1995-2003, medlem Oppgavefordelingsutvalget 1999-2001 (NOU), leder Kinopolitikkutvalget 2000-2001 (NOU), varamedlem Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene fra 2006
Generalsekretær Sp 2001-2005 og nestleder Akershus Sp. Leder Fet Nei til EU 1993-1995
2005-2009: Vararepresentant nr. 1 for Akershus 2005-2009, Sp og medlem Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget 19.10.2005-20.06.2008.

Ny politisk rådgiver: Ketil Lindseth (Ap)

Ketil Lindseth (Ap)
(Født ca 1977)
(Omtalen under hentet fra Arbeiderpartiets nettsider, fra da Lindseth fra 12. september 2007 ble politisk rådgiver for Bjarne Håkon Hanssen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.)
Lindseth har grunnfag i sosiologi og medievitenskap, hatt en rekke verv i AUF, vært medlem av Nord-Trøndelag Fylkesting og rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Han har fra 2002 jobbet med kommunikasjon, både som selvstendig næringsdrivende, som samfunns- og kommunikasjonssjef i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité og inntil nylig (sommeren 2007, min anmerkning) som seniorrådgiver i JKL group.

Spår at regjeringen legger ned lokalsykehus

- Regjeringen kommer ikke utenom en slanking av Sykehus-Norge. Kunsten blir å gjøre det på en måte som ikke utløser påstander om brudd på Soria Moria-erklæringen.BI-professor Jan Grundt tror ikke de har noe valg, skriver Dagbladet.

Dette sier BI-professor i helseøkonomi Jan Grundt, for tiden også rektor ved Høgskolen i Akershus. Han synes den nye helseministeren, Bjarne Håkon Hanssen, har valgt en fornuftig tilnærming til jobben han overtok fredag.

- Han vil reise rundt i landet, lytte og møte profesjonsgruppene og pasientene. Dette skaper tillit. Han velger en riktig strategi. Helse-Norge er for tiden er vepsebol, og det er viktig å få roet det hele ned, sier Grundt til NTB.

• Les hele saken i Dagbladet ved å klikke her eller på overskriften

Litt sjeldnere oppdatering i sommer

Jeg beklager at det vil bli litt sjeldnere oppdatering av nyhetsbloggen i sommer.

Brustad: Akuttfunksjonene skal bestå

Helseminister Sylvia Brustad er krystallklar. Akuttfunksjonene skal bestå, både ved Sykehuset Telemark og på sykehuset på Rjukan, skriver Telemarksavisa.

- Etter nær kontakt med Helse Sør-Øst kan jeg si at det ikke blir noen sammenslåing mellom Telemark og Vestfold. Det er også kjempeviktig at også akuttfunksjonene består her. Dette er selvsagt viktig i et omrdåe der det bor mye mennesker, her er det stor industriaktivitet og dessverre er det til tider også mange ulykker, sa helseministeren på en pressekonferanse for kort tid siden.

JA TIL AKUTT
Helseministeren var også klar på at akuttfunksjonene skal opprettholdes ved sykehuset på Rjukan.
- Jeg synes engasjementet som befolkningen på Rjukan viser er bra. Så jeg kan si klart og tydelig at sykehusetpå Rjukan skal bestå. Vi skal ha gode tjenester så nær folk som mulig. De som bor i nedslagsfeltet til Rjukan skal også være trygge på at de vil kunne få akutt hjelp der, sier Sylvia Brustad.

IKKE LYKKELITEN
Men overprøve vedtaket om å legge ned fødetillbudet Lykkeliten vil statsråden ikke gjøre.
- Når 70 prosent av de fødende som sokner til Rjukan føder andre steder så må vi ta hensyn til dette. Men jeg ønsker å invitere til nybrottsarbeid for å sikre de fødende et best mulig tilbud opgså i framtida, sier statsråden.

• Les saken i Telemarksavisa ved å klikke her eller på overskriften

Sykehusaksjon Kongsberg etablert - vellykket møte 16. juni

Mer enn 150 mennesker møtet opp da Interimstyret til sykehusaksjon inviterte til folkemøte. Innledere Olaf Bakke, Gernot Ernst og Rolf Sørby forklarte om situasjonen, møteleder var Liv Jorunn Frogner. Referat vil bli lagt ut på Sykehusaksjon Kongsbergs hjemmesider snart.

Sykehusaksjonen Kongsberg skriver:
Rapporten fra Helse Sør-Øst om "hovedstadsprosessen" er kommet ut, høringsfristen ble etter mange protester forlengret til 20. oktober 2008. Rapporten ser litt forsiktigere ut enn de signalene vi har hørt fra før.

Men husk at innsparingene har funnet sted og finner sted. Blefjell sykehus har et redusert tilbud til pasienter og vi må regne med at det blir ytteligere rasert utover høsten.

Hva kan DU gjøre?

Skriv allerede i dag et eller flere brev/ mail til Buskerudbenken og Helsepolitikkere. Bruke egne ord, skriv om bekymringene.

Privatpersoner, familier, bedrifter, lag, foreninger, organisasjoner, politiske partier, institusjoner, kommuner og næringsliv kan slutte seg til Sykehusaksjon Kongsberg ved å sende oss
- epost til info@sykehusaksjonkongsberg.net, eller
- brev til Sykehusaksjon Kongsberg v/ Gernot Ernst, Otto Amundsensvei 15, 3610 Kongsberg

Sykehusaksjon Kongsberg har konto: 1503.05.70895

Hver eneste som slutter seg til oss hjelper oss til å øke press på Helse Sør-Øst og politikere. Oppfordre dine venner, kolleger, naboer å gjøre det samme. Legg ut underskriftslister i butikker og forretninger.

Interimstyret Sykehusaksjon Kongsberg
Anne Berger (SP), Gernot Ernst (Attac), Veslemøy Fjerdingstad (Rødt), Liv Jorunn Frogner (SP), Erik Høivoll (Rødt), Knut-Helge Klonteig (Fagforbundet), Toril Mesna (Attac), Thor Sundqvist (V), Rolf Sørbye (Venner av Lindrende Enhet, SV), Gro Sel Tveito (H)

• Klikk her eller på overskriften for å komme til Sykehusaksjon Kongsbergs hjemmesider

Helse Sør-Øst vil slå sammen

AFTENPOSTEN: Lokalsykehusene skal stå for 80-90 prosent av behandlingene, mens spesialistsykehusene skal bli færre, men med bedre og større fagmiljøer.

Det ble klart da ledelsen i Helse Sør-Øst mandag fram planene for omorganiseringen av sykehusene i landets største helseregion.
– En stor dag, sa administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst.
Hun kom ikke inn på konkrete planer for hvert av de 10 fylkene som omfattes av Helse Sør-Øst, men understreket at mer en 700 fagfolk, tillitsvalgte, administratorer og brukere har arbeidet i ett år for å tegne framtidens helsekart. Rapporten skal nå ut på en omfattende høring.

Ikke spareprosjekt
– Dette er ikke et spareprosjekt, men vi ønsker å omprioritere tilbudene. Det viktigste målet er å sikre robuste helsetjenester der folk bor. I dag brukes altfor mye penger til å administrere funksjoner framfor å tilby helsetjenester, sa Mikkelsen.
De nærmeste årene vil helsevesenet får en stor utfordring ved at mange nye eldre pasienter vil melde seg for behandling. Det er snakk om flere hundre tusen mennesker.
– Generelt kan vi si at 10 prosent av behandlingen foregår i spesialisthelsetjenesten, mens 90 prosent skjer i den kommunale helsetjenesten. Det vil bli snakk om å flytte en del av kompetansen i spesialisthelsetjenesten til den kommunale helsetjenesten, påpekte Mikkelsen.

Oslo-området
Det har vært stilt mange spørsmål om hva som skal skje i Oslo-området. Her kunne ledelsen opplyse at det foreligger to modeller som skal ut på høring.
Begge modellene tar sikte på å samle flere av funksjonene som særlig Ullevål og Rikshospitalet har hatt dobbelt opp av. Spesialistkompetanse skal samles i større fagmiljøer. I alt er det 28 slike spesialistavdelinger i Oslo som kan samles.
Ullevål sykehus skal få flere akuttfunksjoner, mens Aker sykehus skal i tillegg til å være et bredt lokalsykehus ta seg mer av psykisk helsevern, rus og forskning.
Nye Akershus universitetssykehus vil ta over flere pasienter fra Oslo øst, samt befolkningen i Follo. Akershus universitetssykehus er det nyeste sykehuset bygningsmessig og skal sikres tilstrekkelig befolkningsgrunnlag.

• Les mer i Aftenposten på nett ved å klikke her eller på overskriften

Hele lokalsamfunnet slutter opp om Rjukan - kommuneansatte får fri for å demonstrere mot Brustad

Flere busser blir satt opp fra Rjukan når helseministeren kommer til Grenland tirsdag. Grunnen er at Sylvia Brustad har bestemt at fødeavdelingen «Lykkeliten» på Rjukan sykehus skal legges ned. Man frykter også at sykehusets akuttfunksjoner vil bli borte.

En egen aksjonsgruppe - med varaordfører Turid Opedal (Ap) i spissen - står bak demonstrasjonen, og i en annonse i lokalavisen oppfordrer de lokalbefolkningen til å møte fram når helseministeren kommer på besøk.

Opedal er ikke i tvil om at det er riktig å demonstrere mot «sin egen» statsråd: - Nei, fordi vi er nødt til å få dem til å våkne, for å gi oss det de har lovet oss gjennom Soria Moria. Og vi er fotfolket deres, og må gjøre dette for å få dem på banen. Det er viktig at vi er en gruppe som viser oss fram, sier Opedal til Nettavisen.

Varaordføreren mener regjeringen raserer sykehuset bit for bit, og at det dette kan få svært store konsekvenser for lokalsamfunnet. - Vi er nødt til å be dem holde det vi alle sammen har gått til valg på, sier hun bestemt.

Får fri med lønn
- Situasjonen for Rjukan sykehus er alvorlig. Det er viktig med mobilisering fra lokalsamfunnet, skriver rådmann Rune Lødøen i eposten.

Rådmannen har bedt kommunens enhetsledere om å strekke seg så langt som mulig overfor sine ansatte for å få gitt dem fri. - De kommunale tjenestene må selvsagt holdes i drift, men det skal vises fleksibilitet i forhold til å gi ansatte som ønsker å delta i denne viktige markeringa fri, påpeker Lødøen.

Med denne annonsen oppfordrer aksjonsgruppa lokalbefolkningen til å bli med på demonstrasjon mot Sylvia Brustad.
Han avslutter med å oppfordre alle som kan til å bli med:

- Det er viktig å vise at lokalsamfunnet støtter Rjukan sykehus og jeg oppfordrer ansatte fra Tinn kommune å bli med til Skien, skriver rådmannen.

Lødøen er for tiden på tjenestereise, men assisterende rådmann Ingebjørg Skavlebø forteller til Nettavisen at de ansatte som vil demonstrere, ikke vil bli trukket i lønn. - Dette er en viktig sak for kommunen, sier Skavlebø.

Les hele saken i Nettavisen ved å klikke her eller på overskriften