Statsbudsjettet 2010: LOs merknader

I sine kommentarer til statsbudsjett 2010, om sykehus, sier LO-sekretariatet følgende:
"Presentasjonen av sykehuspolitikken gir også positive signaler. Det er viktig å styrke sykehusene, slik at økonomien kan friskmeldes og hovedfokus rettes mot pasientomsorg. Dessuten er det positivt at regjeringen vil gjennomgå finansieringen av spesialisthelsetjenesten."

• Les LO-sekretariatets enstemmige uttalelse i sin helhet ved å klikke her eller på overskriften

Tore Hagebakken om statsbudsjettet 2010

Tore Hagebakken (Ap) i Helse- og omsorgskomiteen kommenterer statsbudsjettet for 2010. Det er Arbeiderpartiet som har lagt saken ut på YouTube.

• Klikk her eller på overskriften for å se saken på YouTube.

Statsbudsjettet 2010: LHLs merknader

LHL framhver satsing på rehabilitering og forebygging samt reduksjon av egenandeler som viktige tiltak for å redusere sosiale helseforskjeller.

LHL oversendte sine merknader til statsbudsjettet til Stortingets helse- og omsorgskomité. Notatet, som kunne være på maks to sider, danner grunnlaget for budsjetthøringen i komiteen 10. november. Nedenfor gjengir vi notat i sin helhet.

LHLs hovedkrav: Reduser de sosiale helseforskjellene
LHL mener at de sosiale helseforskjellene i Norge er uakseptable og må utjevnes.
LHL er spesielt opptatt av sosiale helseforskjeller fordi våre sykdomsgrupper, hjerte- og lungesykdommer, viser forskjellig forekomst i ulike sosiale lag og ulike deler av landet. Å utjevne sosiale helseforskjeller handler om tiltak på samfunnsnivå, i forhold til grupper og i forhold til enkeltmennesker.
Satsing på rehabilitering og forebygging samt reduksjon av egenandeler på nødvendige helse- og omsorgstjenester er etter LHLs syn blant de viktigst virkemidler for å redusere de sosiale helseforskjellene.
I dette dokumentet og i høringen 10. november legger vi særlig vekt på rehabilitering.
Når det gjelder forebygging viser vi til våre krav til statsbudsjettet 2010. Vi forutsetter dessuten at vi får muligheter til å spille inn vårt syn på forebygging i det videre arbeidet med Samhandlingsreformen. Når det gjelder egenbetaling viser vi til FFOs merknader.

• Les utdypende kommentarer på LHLs sider ved å klikke her eller på overskriften

Are Helset skal lede samhandlingsarbeidet

DAGENS MEDISIN Legen og Ap-politikeren Are Helseth fra Bærum er valgt som ordfører for behandlingen av Samhandlingsrapporten.

Stortingsrepresentant Are Helseth har blant annet jobbet som kirurg og sjefslege ved Bærum sykehus. Han har også vært forskningsstipendiat for Kreftforeningen ved Radiumhospitalet og Universitetet i North Carolina.

En viktig oppgave
Det var i formiddag Helse- og omsorgskomiteen ved Stortinget besluttet at Arbeiderpartiets Are Helseth skal lede arbeidet med samhandlingsreformen.
Dette blir den viktigste oppgaven for komiteens medlemmer.

Frem til han kom inn på Stortinget i høst, var Helseth administrerende direktør for Fürst Medisinske Laboratorium på Furuset i Oslo. Han møter på Stortinget for statsråd Anniken Huitfeldt.

Allsidig bakgrunn
Helseth var helse- og sosialdirektør i Akershus fylkekommune frem til sykehusreformen, viseadministrerende direktør i Helse Øst og administrerende direktør for Akershus universitetssykehus HF.

I 2006 var han prosjektdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet for arbeidet med Nasjonal helseplan 2007–2010, oppfølgingen av Soria Moria erklæringen.

Vil skape verdier
– Jeg er opptatt av at god helse skal bli mer rettferdig fordelt. Mye er bra i norsk helsetjeneste, men vi har også store utfordringer. Den største, mener jeg, er situasjonen i rusomsorgen.

• Les hele saken i Dagens Medisin på nett ved å klikke her eller på overskriften

Navarsete: Støtter samhandlingsreformen

KOMMUNAL RAPPORT Kommunalministeren forsikret i dag Stortinget om at hun støtter prinsippet om kommunal medfinansiering i samhandlingsreformen.

Opposisjonen utfordret i dag kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) på samhandlingsreformen i Stortingets muntlige spørretime. Støtter hun kommunal medfinansiering, som er et hovedgrep i reformen, og står regjeringen samlet bak meldingen Stortinget nå behandler, ville Laila Dåvøy (KrF) vite.

Bakgrunnen var et intervju med Navarsete i Dagens Næringsliv mandag, hvor hun stilte spørsmål ved om en generell medfinansiering kan virke mot sin hensikt.

Ønsker forlik
– Alt jeg sa i det intervjuet står også i stortingsmeldingen om reformen. Prinsippet om kommunal medfinansiering står fast. Det vi må diskutere er innrettingen, slik også regjeringens melding legger opp til, sa Navarsete i Stortinget.

Etterpå gjentok hun det hun har sagt til Kommunal Rapport tidligere:
– Vi må finne finansieringsmodeller som stimulerer kommunene til å forebygge sykehusinnleggelser, sier Navarsete.
Da kan det være aktuelt med en høyere medfinansiering for diagnoser som kan forebygges.

Navarsete forsikret også opposisjonen om at hun ønsker et bredt forlik i Stortinget, og at regjeringen eventuelt vil legge det til grunn når reformen skal konkretiseres.

• Les resten av saken i Kommunal Rapport ved å klikke her eller på overskriften

Firda Tidend: Kan sprengje fylket

LEIAR I FIRDA TIDEND To utspel dei siste dagane, som trygt kan sjåast på som to sider av same sak, gjer at Sogn og Fjordane står i ein viss fare for å bli sprengt i bitar. Det handlar sjølvsagt om sjukehussaka, og det gjeld utspela frå Ap-laga i Førde, Flora og Sogndal som vil at meir av fylkeskommunen sin næringspolitikk må rettast inn mot desse tre småsentra. Noko som sjølvsagt betyr at resten av kommunane, 23 i talet, skal få mindre midlar og dårlegare høve til å utvikle sitt viktige næringsliv.

Sjukehussaka har lenge styrt mot eit klimaks, der det reelle valet til sjuande og sist vil bli som følgjer: Enten å halde oppe tre lokalsjukehus med akuttfunksjonar og rimeleg godt tilbod, der Sentralsjukehuset må byggast ned, eller å halde oppe Sentralsjukehuset og bygge ned sjukehusa i Lærdal og Nordfjordeid til meir typen medisinsk oppbevaringssenter. Det er truleg grenser for kor lenge helseføretaka kan operere med svimlande underskot. Og får ikkje Helse Førde tilført meir midlar, har vi problem med å sjå at ein kjem unna dette valet.

Vi trur også at det er denne erkjenninga tretten ordførarar som naturleg soknar til Sentralsjukehuset er komne til når dei vel å gå ut i det offentlege rommet med ei støtteerklæring til sjukehuset i Førde. Det må naturlegvis vere deira demokratiske rett å forsvare sitt sjukehus, men det ligg også i korta at om dei får det som dei ønskjer, vil det bety nedbygging, og i praksis avvikling av sjukehusa i Nordfjord og Sogn slik vi ser dei i dag. Difor er også motreaksjonane sterke, somme kallar det ei krigserklæring, og vi har på denne måten fått ei klar synleggjering av motpolane i sjukehussaka.

Den offentlege debatten her i fylket er ofte prega av at ein prøver å gjere seg større enn ein er. Men vi er altså eit av landets minste fylke, som utgjer ein bydel i Bergen i folketal. Hadde det ikkje vore for fjordar, fjell og eit stort og svimlande vakkert bygdelandskap, ville det vore kurant med eitt sjukehus. Problemet no er at folk ikkje kjenner seg trygge med det mange plassar i fylket, dette til trass for at ein har ei ambulanseteneste som har vorte godt utbygt. Desse meiner det er heilt avgjerande å ha eitt fungerande sjukehus i kvar region, og at ein heller bør la Haukeland overta sentralsjukehusfunksjonen, som dei alt har deler av, det har ein fagleg standard som er på topp i landet.

Det kan argumenterast fram og tilbake, for og i mot alle desse synspunkta. Men dei som ikkje forstår den krafta som ligg i sjukehussaka her i fylket, er heilt historielause og forstår rett og slett ikkje kva dei arbeider med. Det er slike kjensler og styrke i denne saka at fylket kan sprekke på heile greia. I nord ser dei i så fall mot Møre og Romsdal, og i sør mot Bergen.

På toppen vert dette krydra av eit heilt tåpeleg Ap-utspel om at tre småsenter i fylket skal forfordelast når det gjeld fylkeskommunale næringsmidlar. Dette er provoserande for alle andre kommunar m.a. heile Nordfjord, 23 i talet, som faktisk er ein del av dette fellesskapet og som alle gjer sitt beste for å utvikle seg. Dei som har fylgt med, veit at det har vore ført ein sentraliseringspolitikk i dette fylket gjennom fleire tiår, no er det på tide å tenke nye tankar og ikkje la det gamle Ap-vrakgodset få herje på lenger.

Samla er det kraft i desse sakene til å velte fylket. Kanskje vi snart burde satse på andre reiskap enn blinde bulldosarar?

• Les leiaren i Firda Tidend ved å klikke her eller på overskrifta

Bystyret: Utsetter Aker-saken

DAGENS NÆRINGSLIV Bystyret i Oslo er opprørt over forslaget om å nedlegge Aker sykehus.
Nå skal en delegasjon fra bystyret møte Oslo-benken på Stortinget og styret i Helse Sør-Øst for å avklare saken.

På bystyremøtet onsdag ble det derfor ingen votering over forslaget fra partiet Rødt om å be helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) stanse nedleggingsplanene. Avstemningen er utsatt en snau måned.

Ikke bestemt
Det er en prosjektgruppe fra Oslo Universitetssykehus HF, som er eget foretak innenfor det store regionhelseforetaket Helse Sør-Øst RHF, som har foreslått at Aker skal legges ned og at en befolkning på 160.000 mennesker i Groruddalen nord i Oslo på sikt skal overføres til Akershus Universitetssykehus (Ahus) og Ullevål.

Forslaget inneholder ikke noen dato for nedleggelse, og det foreligger ennå ikke noe styrevedtak. Oslos ordfører Fabian Stang (H) opplyste onsdag at styret i Helse Sør-Øst tidligst 15. desember vil fatte et eventuelt vedtak.

Uakseptabelt
På det tidspunktet vil det være klart hva bystyret går inn for. Oslo-politikerne skal møte hovedstadens representanter på Stortinget og styret i Helse Sør-Øst 23. november og utsetter sin egen votering til 7. desember.

Under debatten i bystyret ble det fra alle partier understreket at Oslos befolkning trenger de sykehusplasser som er tilgjengelige, og at det ikke er akseptabelt å nedlegge noe sykehus i hovedstadsområdet.

Det er helseforetakene som har myndighet til å fatte vedtak om sykehuskapasiteten innenfor sine områder. (©NTB)

• Les saken i Dagens Næringsliv ved å klikke her eller på overskriften

Direktøren vil berolige Fagforbundet

Overføringen av pasienter fra Follo og Oslo til Ahus, skal kunne gjennomføres uten at tilbudet svekkes. Det lover Helse Sør-Øst-ledelsen.

Fagforbundet, eller det som heter Fagforbundets koordineringsledd Helse Sør-Øst, har sendt en bekymringsmelding til Helse Sør-Øst.

– Vil være løst
Norges mest moderne sykehus har slitt med kapasitetsproblemer og anstrengt økonomi. Fagforbundet spør om sykehuset er i stand til å utvide opptaksområdet innen utgangen av 2010.
– Helse Sør-Øst er trygg på at innkjøringsproblemene vil være løst i god tid før utvidelsen av opptaksområdet finner sted, skriver adm.dir. Bente Mikkelsen i et tilsvar.

Utfordringer i psykiatri
– Ahus vil ha tilstrekkelig kapasitet når det gjelder somatisk behandling, skriver Mikkelsen.
Utfordringen blir sengekapasitet innenfor sykehuspsykiatrien.
Her må Oslo universitetssykehus og Ahus finne løsninger i fellesskap. For eksempel ved at Ahus drifter deler av sykehuspsykiatrien for sitt opptaksområde, i bygg som i dag ligger under Oslo universitetssykehus.
Helt konkret betyr dette virksomhet i Aker sykehus' lokaler som er foreslått nedlagt.
Arbeidet med å overfør pasienter fra Oslo til Ahus er i gang.

• Les saken i Østlandets Blad ved å klikke her eller på overskriften

Demonstrasjon mot nedlegging av Aker sykehus onsdag 11.11. 2009 kl. 17.30

HENTET FRA GRORUDDALEN.NO/AKERS AVIS

Demonstrasjon mot nedlegging av Aker sykehus onsdag 11.11. 2009 kl. 17.30
Demonstrasjonen ved rådhuset vil foregå på sjøsiden.
(…)
Aker sykehus
- Helse Sør-Øst har vedtatt at Bydel Alna og åtte Follo-kommuner, til sammen 160.000 personer, skal flyttes til Ahus fra 2011. Mange snakket da om sniknedleggelse av Aker, siden sykehusetmister pasientgrunnlaget sitt.
- Nå har en prosjektgruppe, som er nedsatt av Oslo universitetssykehus, konkludert med at Aker sykehus i praksis legges ned – og at all kompetanse samles på Ullevål sykehus.
- Dette har skapt reaksjoner og nok en gang slår sykehusvenner og ansatte ring om sykehuset sitt.
- Fagforbundet er også engasjert i saken og mener Helse Sør-Øst nå må gjøre om på fjorårets vedtak om å flytte 160.000 personer over til Ahus og oppfordrer de politiske partiene til å påvirke sine representanter i styret.

• Les hele saken i Groruddalen.no/Akers Avis ved å klikke her eller på overskriften

Rødt med interpellasjon om Aker sykehus

FRA ERLING FOLKVORDS BLOGG:
(…)
Aker er lokalsykehuset for blant annet Groruddalen og skal fortsette å være det. Rødt oppfordrer Oslo bystyre til å bli med i arbeidet for å bevare Aker sykehus. Jeg har derfor levert en interpellasjon om Aker sykehus til bystyremøtet onsdag 11. november. Bystyret skal behandle følgende forslag fra Rødt:

1. Oslo bystyre oppfordrer helseministeren, som er øverste ansvarlige for utviklingen av sykehustilbudet til befolkningen, til å pålegge foretaksstyret i Helse Sør-Øst RHF å ikke fatte vedtak som betyr nedlegging av Aker Sykehus.

2. Oslo bystyre oppfordrer helseministeren til å gjennomføre en utredning av hva som i et 30-års perspektiv er sannsynlig behov for sykehustjenester i inntaksområdene til Oslo Universitetssykehus HF og Akershus Universitetssykehus HF, før det fattes endelige vedtak om å endre nåværende sykehusstruktur. Utredningen bør legge særlig vekt på behovet for sykehustjenester i Groruddalen.

3. Oslo bystyre oppfordrer helseministeren, som er generalforsamling i Helse Sør-Øst RHF, til å pålegge foretaksstyret å omgjøre vedtaket om å overføre Alna bydel til Ahus og å fatte vedtak om tilbakeføring av bydelene Stovner og Grorud til Aker.

Klikk her for å lese hele interpellasjonen.

Fagforbundet ved Aker sykehus og foreningen Aker Sykehus’ venner arrangerer demonstrasjon på sjøsida av Rådhuset onsdag 11. november kl. 17.30.

Bystyremøtet er åpent og det er god plass til tilhørere på galleriet. Men vær oppmerksom på at du må gå inn i Rådhuset fra sjøsida fordi den vanlige inngangen er sperra på grunn av ombygging.

• Les hele saken på Erling Folkvords blogg ved å klikke her eller på overskriften

Helsebudsjett utarmes

LESERINNLEGG I AFTENPOSTEN ved ROLF BUSUND, RUNE HAAVERSTAD, ASBJØRN KAREVOLD, ØYSTEIN A. VENGEN OG ODD GEIRAN Feiringklinikken er lovet 900 hjertepasienter i år. Dette betyr at private helseaktører bidrar til utarming av det offentlige helsetilbudet.

Hjertekirurgi
Helse- og omsorgsministeren har lovet Feiringklinikken 900 hjertekirurgiske pasienter inneværende år for å sikre videre drift. Utspillet har vakt undring i det hjertekirurgiske miljøet i en situasjon hvor det er overkapasitet på hjertekirurgi i Norge.
Tre forhold gjør helseministerens initiativ problematisk. For det første vil et slikt direktiv kunne komme i konflikt med pasientenes rett til fritt sykehusvalg. Dernest vil forordningen påføre helseforetakene merkostnader. Sist vil direktivet kunne true universitetssykehusene som utdanningsinstitusjoner.

Fra buffer til konkurrent
Feiringklinikken ble åpnet i 1989 for å avhjelpe underkapasitet og regional skjevfordeling i det offentlige hjertekirurgiske tilbudet. På denne bakgrunn var etableringen av Feiring både riktig og velkommen. Feiring fremstod de første årene som en mønsterklinikk for effektiv og god behandling av hjertepasienter og ble et forbilde og en læringsarena for offentlig helsepersonell.
Etter hvert ble kapasiteten utbedret ved universitetssykehusene og behovet for kransårekirurgi avtok. Samtidig hevdet Feiring sine ambisjoner og utvidet kapasiteten for å håndtere en større andel av pasientene. Fra å være en buffer og et supplement til det offentlige ble Feiring en konkurrent med til dels aggressiv markedsføring.

Konkurransefortrinn
Moderne behandling av kransåresykdom har endret seg fra i hovedsak å være planlagt behandling til å bli akuttbehandling av ustabil angina og akutt hjerteinfarkt. Universitetssykehusene har tilpasset seg denne utviklingen, mens Feiring fremdeles i hovedsak utfører planlagte operasjoner uten ansvar for øyeblikkelig hjelp.
Fordi Feiring mangler flere sentrale sykehusfunksjoner, begrenses deres mulighet til å operere risikopasienter og til å takle tilstøtende komplikasjoner. Dette medfører at de offentlige klinikkene får en relativt liten andel pasienter med enklere hjertelidelser og de får overført ressurskrevende intensivpasienter fra Feiring. Dette svekker spesialistutdanningen og medfører økte kostnader for universitetsklinikkene.
Finansieringen av Feiring skiller seg fra finansieringen av offentlige sykehus. Mens universitetssykehusene, med unntak av Rikshospitalet, får 40 prosent av kostnadene dekket av stykkprisbetaling, fullfinansieres Feiring gjennom stykkpris og kan derved fakturere helseforetakene med en høyere pris enn hva universitetsklinikkene kan. I 2007 fakturerte Feiring helseforetakene med 120 prosent for hjerteoperasjoner. Feiring vil derfor, i motsetning til de offentlige klinikkene, øke sine inntekter med økende behandlingsvolum.

Feiringklinikken i Stortinget
I mars i år ble Feirings plass i det norske helsevesen drøftet i Stortinget. Klinikkens kvalitet, kompetanse og høye score på pasienttilfredshet ble fremhevet, og det var enighet om at klinikken måtte sikres et tilstrekkelig pasientvolum.
Feirings omdømme er i hovedsak basert på kvalitetsindikatorer presentert på . Her presenteres gjennomsnittstall for hele sykehus, noe som ikke gir grunnlag for sammenligning av de ulike hjerteklinikkene. Galt blir det også å sammenligne en privatklinikk uten ansvar for øyeblikkelig hjelp med offentlige sykehus hvor øyeblikkelig hjelp utgjør 30-40 prosent av innleggelsene.
Den kirurgiske kompetansen på Feiring i stor grad basert på innleide kirurger fra offentlige sykehus. Feiring er derved avhengig av at offentlig ansatte kirurger finner det attraktivt å arbeide ved klinikken, og må derfor operere med et lønnsnivå som er vesentlig høyere enn i det offentlige.
Det at Feiring nå trues av nedbemanning og redusert kirurgisk aktivitet, er ikke unikt. Disse omstillingskravene har de offentlige sykehusene måttet leve med siden foretaksreformen. Dersom Feiring fortsatt skal finansieres av offentlige helsekroner, må rammebetingelsene være de samme som for de offentlige sykehusene.
Ingen, og aller minst pasientene, er tjent med at private helseaktører bidrar til utarming av det offentlige helsetilbudet.

• Les innlegget i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften

Sjukehusmøte i Nordfjord: Slo ring om sjukehuset

FJORDABLADET Rune Muri leverte ein sterk søknad for bevaring av ortopediavdelinga ved Nordfjord sjukehus og hausta ståande applaus på sjukehusmøtet på Nordfjordeid i går kveld.

(…)
Nordfjordingane mobiliserer mot det dei opplever som trugsmål om ytterlegare rasering av Nordfjord sjukehus. Bakgrunnen er at administrasjonen i Helse Førde er i ferd med å gjennomføre utgreiingar som kan innebere å leggje ned ei av dei tre ortopediske avdelingane i Sogn og Fjordane. Dersom det er Nordfjord som står for fall, er frykta stor for at også fødeavdeling og tilleggsfunksjonar kan gå med i dragsuget. På møtet var det fleire sterke innlegg med historier som dokumenterte trongen for å oppretthalde eit fullverdig lokalsjukehus som minst inneheld dagens funksjonar.

Det er slett ikkje alltid helikopter kan lande, og det er lang veg til Førde frå Yste Stadlandet i ambulanse.

– Vi i Nordfjord finn oss ikkje i å verte behandla som annanrangs borgarar. Vi vil ha vår tryggleik. Vi vil ha sjukehuset vårt. Eg trur nok det vert Volda for meg og mange andre, sa ei engasjert Magna Kvalheim i aksjonsgruppa for Nordfjord sjukehus. Ho bad Helse Førde-styret om å tenkje seg om både tre og fire gonger før dei byggjer ned tilbodet.

• Les heile saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Strøm-Erichsen til Tromsø, forstår skepsisen til samhandlingsreformen

NORDLYS Anne-Grete Strøm-Erichsens (Ap) første reise som helseminister går til Tromsø.

Der håper hun å få med seg innspill til samhandlingsreformen.

Den nye, store helsereformen fikk særs dårlig mottakelse av et samlet formannskap i Tromsø kommune da den ble behandlet mandag denne uken.
– Hvorfor skal Tromsø kommune implementere en reform som ingen politiske organer har vedtatt? Som i tillegg ligger an til å bli nok et svarteperspill hvis vi ikke heiser opprørsfanen mot dette, uttalte Jens Ingvald Olsen (Rødt).

Forståelse for kommunepolitikerne
– Jeg har en viss forståelse for dette, vedgår helseministeren.

– Hvordan da?
– De endelige rammene for reformen er ikke lagt ennå. Derfor har jeg en viss forståelse for kommunepolitikerne. Samtidig er det bevilget 230 millioner kroner til å starte arbeidet med reformen ute i kommunene. Tromsø har fått sin del av disse millionene og må forberede seg på denne reformen, som blir utrolig viktig for innbyggerne, sier Strøm-Erichsen.

Under sitt besøk i Tromsø skal hun blant annet møte ordfører og Arild Hausberg.
– Da vil nok samhandlingsreformen bli et tema, og jeg håper på innspill fra Tromsø som jeg kan ta med meg før saken skal behandles i Stortinget, sier Strøm-Erichsen.

• Les resten av saken i Nordlys ved å klikke her eller på overskriften

Helseministeren freder lokalsykehusene, men åpner for andre oppgaver

BERGENS TIDENDE Lokalsykehusene vil få nye oppgaver, og flere sykehus kan bli gjort om til lokalmedisinske sentre.

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier at nedlegging av lokalsykehus ikke står på helseministerens dagsorden i kommende regjeringsperiode.
-Men flere av lokalsykehusene bør vurdere muligheten til å bygge om deler eller hele virksomheten slik at de kan fungere som lokalmedisinske sentre for sine nærområde.

Omlegging på Voss
Strøm-Erichsen legger vekt på at en slik omlegging kan være aktuell for flere av lokalsykehusene i Hordaland og Sogn og Fjordane.
-Jeg tenker at det i en region som Voss og Indre Hardanger vil det være uhensiktsmessig å bygge ut et stort lokalmedisinsk senter i tillegg til sykehuset som i dag allerede ligger på Voss, sier Strøm-Erichsen.

Helse Bergen som eier sykehuset på Voss, og kommunene i lokalsykehusområdet bør i stedet gå sammen å vurdere hvilke tilbud som kan skilles ut i et lokalt senter, mener ministeren.

Målet er at alle kommuner skal knyttes til et lokalmedisinsk senter. Sentrene blir minisykehus med legevakttjeneste, observasjonsposter og etterbehandlingsposter for pasienter som har vært innlagt på sykehus. Kommunene og staten skal i fellesskap stå ansvarlig for driften.
-Det er også meningen at de lokalmedisinske sentrene skal kunne tilby behandling og oppfølging av kronisk syke. Dialysehandling og cellegiftbehandling er eksempler på oppgaver som det er mulig å la sentrene få ansvaret for, sier Strøm-Erichsen.

Færre akuttsykehus
-Er det nødvendig at alle sykehus også skal ha akuttmottak?
-Samhandlingsreformen forutsetter at alle kommuner skal knyttes til en legevakt. I praksis vil det styrke akuttfunksjonen i mange områder med spredt befolkning. Avstand og reisetid til nærmeste sykehus blir avgjørende for hvilke sykehus som skal være akuttsykehus. Med et bedre utbygd legevaktsystem er det ikke lenger behov for å opprettholde alle dagens akuttsykehus. I stedet vil disse sykehusene få andre oppgaver, sier hun.


LES OGSÅ: FORKJEMPER FRYKTER FREMTIDEN
Samhandlingsreformen kan bli en trussel for lokalsykehusene, mener lokalsykehusforkjemper Bente Øien Hauge.
Hun er en utrettelig forkjemper for å opprettholde lokalsykehuset i Lærdal. Hun sitter også i ledelsen for den landsomfattende Folkebevegelsen for lokalsykehus.

Samtidig er hun redd at samhandlingsreformen blir en reprise av Nav-reformen. Den fungerer bra på skrivebordet, men er ikke like lett å overføre til praksis.

Gir liv til lokalsamfunnene
-Lokalsykehusene er livsviktige for lokalsamfunnene. Fremkommeligheten innerst i vestlandsfjordene er ikke slik at det er mulig alltid å lande med et ambulansehelikopter. Derfor føler ikke folk seg trygge om lokalsykehuset deres blir borte. Lokalmedisinske sentre blir ingen fullgod erstatning, mener hun.
-Vi vet det er vanskelig å rekruttere leger og annet helsepersonell til sykehus i distriktene. Mister lokalsykehusene sykehusstatusen, blir det enda vanskeligere.

-De lokalmedisinske sentrene skal ha legevakt. Vil ikke det føre til at mange distrikter får bedre akuttberedskap enn de har i dag?
-Jo, i enkelte områder. Men de vil likevel ikke kunne bli mer enn et supplement til det nærmeste lokalsykehuset.

-Hva bør et lokalsykehus tilby?
-Fødetilbud og medisinsk akuttberedskap må være et tilbud på absolutt alle sykehus. Ingen forlanger at et lokalsykehus skal kunne tilby alle former for avansert kreftbehandling og hjertebehandling.

Nærhet viktig
-Også vi i Folkebevegelsen forstår at det er nødvendig med en funksjonsfordeling mellom sykehusene. Men det er unødvendig at bestemor som har lårbensbrudd skal måtte ligge på sykehus mange mil fra sine kjære for å få behandling. Det kan fort bli hverdagen dersom forslagene i stortingsmeldingen om samhandlingsreformen blir satt ut i livet, tror Bente Øien Hauge.

• Les BT-saken med helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen ved å klikke her
• Les BT-saken med koordinator i Folkebevegelsen for lokalsykehusene Bente Øien Hauge ved å klikke her

Folkebevegelsen for lokalsykehusenes landssamling: Uttalelse om Samhandlingsreformen

Folkebevegelsen for lokalsykehusene vil i tida framover engasjere seg i arbeidet med samhandlingsreformen. Vi er enige i at det kan være behov for endringer som gjør helsevesenet bedre i stand til å møte framtidas utfordringer. Vi ser også at stortingsmeldingen inneholder noen gode målsettinger. Økningen i kroniske sykdommer som for eksempel diabetes og kombinasjonen rus/psykiatri viser at det trengs både bedre forebygging, behandlingstilbud og oppfølging. Også økningen i antall eldre i årene framover, med flere demenspasienter, krever styrking av helse- og omsorgstilbudet på flere nivåer.

Det har imidlertid vært pekt på mangelen av forskningsmessig belegg for at en kan forhindre sykehusinnleggelser i vesentlig grad. Behovet for spesialisthelsetjenester vil likevel være tilstede. Befolkningen må sikres grunnleggende tjenester som akuttberedskap, fødetilbud og behandling av vanlige sykdommer og skader på sine sykehus.

Folkebevegelsen minner om at virkemidlene og den endelige utformingen av reformen fortsatt er i støpeskjeen og må bli gjenstand for politisk diskusjon. Også brukergrupper og ansatte i helsetjenesten må få reell innflytelse i prosessene framover.

En av Folkebevegelsens største bekymringer i forhold til samhandlingsreformen er at lokalsykehus kan bli vedtatt bygget ned til distriktsmedisinske sentre el.l., og at helsetilbudet til befolkningen dermed blir svekket.

Den foreslåtte finansieringsmodellen vil skape press på kommunene for å kjøpe minst mulig spesialisthelsetjenester og kan dermed redusere helsetilbudet og øke ulikhetene. Reduserte bevilgninger til sykehusene vil føre til ytterligere nedbygging/nedlegging av kirurgisk akuttberedskap, fødetilbud og andre tjenester.

Den kommunale medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, som er ett av forslagene, har vist seg å ikke fungere i Danmark, og myndighetene der vurderer nå å gå vekk fra modellen. Vi synes det er bra at de to nye statsrådene som får ansvaret for samhandlingsreformen vil se på finansieringen med nye øyne.

Det har i sammenheng med presentasjoner av reformen vært hevdet at fastlegene må bli flinkere til å stille diagnose. Men en tidlig diagnose krever jo ofte undersøkelse hos en spesialist! Konsekvensen av å holde pasienten lenger i primærhelsetjenesten kan forsinke diagnostisering og føre til at pasienten får behov for mer omfattende behandling. Når det gjelder alvorlige sykdommer som bl.a. kreft, er tidsfaktoren ofte avgjørende.

Folkebevegelsen vil påpeke at økt finansieringsansvar uten at kommunene får nok penger og tid til å bygge opp nødvendige tilbud, kan føre til at forholdene blir verre. Regjeringen må ta lærdom av NAV-reformen og utrede konsekvensene av den foreslåtte samhandlingsreformen, for eksempel gjennom praktiske pilotforsøk i regioner. Vi mener også at reformens intensjoner ikke er mulig å gjennomføre uten at regjeringen først tar tak i hovedproblemet: Helseforetaksmodellen med et økonomistyringssystem og en bedriftsøkonomisk tankegang der ”sykehus er blitt butikk”. Uten at dette systemet avvikles, vil dagens situasjon fortsette og samhandlingsreformen kan skape nye problemer på toppen av dette.

Landssamlingen i Folkebevegelsen for lokalsykehusene
Oslo, 1. november 2009

Åpent brev til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Folkebevegelsen for lokalsykehusenes landssamling har forfattet følgende åpne brev til statsråden:

Til
Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Helse- og omsorgsdepartementet
postmottak@hod.dep.no


Oslo, 1. november 2009


STOPP NEDLEGGINGEN AV AKER SYKEHUS!

Ledelsen ved Oslo Universitetssykehus har planer om å legge ned Aker universitetssykehus, noe som har utløst stort engasjement i befolkningen og i politiske miljøer. Folkebevegelsen for lokalsykehusene er skremt over at man vil endre nåværende sykehusstruktur uten å gjennomføre en tilfredsstillende konsekvensutredning.

Vi mener at planene åpenbart er i strid med formuleringen om at ”ingen lokalsykehus skal legges ned” som er slått fast i Soria Moria I og II.

For første gang i historien står vi foran muligheten for at et stort sykehus legges ned uten at det vedtas av noe folkevalgt organ – altså strukturelle endringer utenfor politisk kontroll. Dette er dramatisk og fullstendig i strid med demokratiske prinsipper.

Aker sykehus er i dag lokalsykehus for en befolkning på rundt 180 000 mennesker i Groruddalen og Follo. Mye tyder på at en nedlegging vil medføre utilstrekkelig behandlingskapasitet både ved Ahus og Ullevål sykehus.

Beslutningen som foretaksstyret i Oslo Universitetssykehus HF skal ta, kan få skjebnesvangre følger for sykehustilbudet for store deler av befolkningen både i Oslo, Østlandsområdet og resten av landet i mange år framover.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever derfor at du som helse- og omsorgsminister og øverste politiske ansvarlige, griper inn og stopper nedleggingsprosessen inntil de nødvendige konsekvensutredningene er gjennomført.


Landssamlingen i Folkebevegelsen for lokalsykehusene

Samling for lokale sykehusaksjoner 31.10. og 1.11.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har landssamling for de lokale aksjonene i Oslo førstkommende helg.
Samlingen blir holdt på Perminalen, Øvre Slotts gt. 2, Oslo. Deltakeravgift kr. 1000 (for to dager).

Forbehold om justeringer i programmet.

LØRDAG 31. OKTOBER KL. 11.30–18

11.30–12.00 Folkebevegelsen for lokalsykehusene
En gjennomgang av driften av Folkebevegelsen, det organisatoriske og økonomiske v/koordinator

12.45–13.45 Samhandlingsreformen – en trussel for lokalsykehusene?
v/Bjørn Erikstein, ekspedisjonssjef i Spesialisthelsetjenesteavdelingen (SHA), Helse- og omsorgsdepartementet.
Presentasjon av reformen, ca 30 minutter. Spørsmål og kommen-tarer, ca 30 minutter.

14.00–15.00 Videre diskusjon og evt. vedtak om felles uttalelse om Samhandlingsreformen

15.15–16.45 Situasjonen rundt om i landet – presentasjoner fra aksjonene

17.00–18.00 Hva sier regjeringserklæringen (Soria Moria II) og Statsbudsjettet for 2010 om lokalsykehus?



SØNDAG 1. NOVEMBER KL. 09–14

09–10.15 Uttalelser om regjeringserklæringen og statsbudsjettet
Diskusjoner og vedtak (av det som ble lagt fram lørdag).

10.30–12.00 Hovedstadsprosessen og nedleggelse av Aker sykehus
v/Are Saastad, leder av Fagforbundet på Aker sykehus og v/Svein Sandberg, Aker sykehus venner + brukerrådsrepresentant

12.45–14.00 Veien videre og kampen om virkelighetsforståelsen


• For mer informasjon ta kontakt med koordinator Bente Øien Hauge på telefon 90 75 96 24.

Aker sykehus venner med stor oppslutning

Aker sykehus venner hadde medlemsmøte 26.10., og ryktene forteller at det var rekordstort oppmøte. Vi gleder oss til referat på samlingen vår i Oslo førstkommende helg!

Helsereform fungerer ikke i Danmark

KOMMUNAL RAPPORT Danske myndigheter vurderer å gå vekk fra den modellen for helsefinansiering som Norges regjering vil innføre med samhandlingsreformen.

Av: Marte Danbolt 27.10.2009

For to og et halvt år siden innførte danskene modellen med at kommunene finansierer 20 prosent av sykehusutgiftene. Men alt nå slår et ekspertutvalg fast at den ikke fungerer, skriver Aftenposten.

Ifølge utvalgets rapport har kommunene fått et for stort ansvar, også for sykdommer de ikke har mulighet til å forebygge.

Helsedirektør Jan-Inge Larsen mener det er viktig å få en finansieringsmodell som motiverer kommunene til å ta økt ansvar. Men Danmarks erfaringer vil være viktige i det videre arbeidet med reformen her i Norge, ifølge ham.

– Hvis danskenes erfaring med dette ikke har vært god ut fra hvordan de har løst det med kommunal medfinansiering, så må vi lære av det, sier han til Aftenposten.

• Les saken i Kommunal Rapport ved å klikke her eller på overskriften

KS-rapport slakter helsereformen

KOMMUNAL RAPPORT Den ferske rapporten slakter de økonomiske virkemidlene i den såkalte samhandlingsreformen. KS-direktør Sigrun Vågeng vil ta kritikken opp med helseministeren.

Av: Tone Holmquist 28.10.2009

KS har bestilt en rapport fra Agenda som for å vurdere de økonomiske virkemidlene i regjeringens forslag til helsereform eller samhandlingsreform som den også blir kalt, skriver Dagens Næringsliv. Regjeringen foreslår å innføre en generell kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten på 20 prosent. Dette for å gi kommunene et insitament til både å forebygge og utbygge billigere kommunale løsninger. Agenda har sett på hvordan dette fungerer i de andre nordiske landene. Og konklusjonen er klar. En 20 prosent kommunal finansiering gir ikke det ønskede resultatet.

Agenda foreslår i stedet 50 prosent kommunal medfinansiering på enkelte områder fordi det må være en klar sammenheng mellom forsterket kommunalt tilbud og redusert bruk av spesialisthelsetjenester hvis medfinansiering skal ha noe poeng.

KS-direktør Sigrun Vågeng sier til DN at hun vil diskutere saken med den nye helseministeren Anne-Grete Strøm-Erichsen.
– Reformen lar seg jo ikke gjennomføre hvis vi ikke får til en god balanse mellom staten og kommunene, sier Vågeng.

• Les saken i Kommunal Rapport ved å klikke her eller på overskriften