Fremskrittspartiet vil gi mer penger til sykehusene, øke ISF til 60% og legge ned de regionale helseforetakene til fordel for et statlig sykehusdirektorat. Helse- og omsorgskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet skriver i sine generelle merknader til regjeringens forslag til bevilgninger bl.a.:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Vigdis Giltun, lederen Harald T Nesvik og Bjørn Sturla Odden, ser med sterk bekymring på utviklingen knyttet til sykehusenes økonomi og utfordringene knyttet til ventelister og behandlingskøer. Bare det siste året er det blitt 20.000 flere mennesker i behandlingskø, og antallet er nå kommet langt over 200.000. Disse medlemmer ønsker derfor å gjennomføre en rekke omfattende tiltak for å styrke og bedre denne sektoren i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår å øke sykehusenes budsjett for 2008 med 1,7 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, samtidig som private tilbydere likestilles med det offentlige helsevesen.
For å sikre økt pasientbehandling og effektivitet ønsker disse medlemmer å øke den innsatsbaserte finansieringen (ISF) fra 40 til 60 prosent.
Disse medlemmer ser i likhet med Regjeringen behovet for effektivisering knyttet til spesialisthelsetjenesten og mener det er svært mye ugjort i denne forbindelse. Disse medlemmer ønsker derfor å legge ned de regionale helseforetakene og opprette et statlig sykehusdirektorat. Dette vil, slik disse medlemmer ser det, føre til store effektiviseringsgevinster samtidig som de geografiske forskjellene knyttet til grad og kvalitet av behandling den enkelte mottar, vil bli visket ut. Med dagens organisering med regionale helseforetak er det bostedsadressen som er avgjørende for hvilken hjelp du mottar. En ser også en tendens til at hvert enkelt regionalt helseforetak skal bygge opp egne tilbud innenfor alle felt i stedet for å skjele til hvilken kapasitet som finnes andre steder."
• Klikk på lenken for å komme til generelle merknader fra partiene
lørdag 8. desember 2007
Bevilgningene til sykehusene, i Stortinget mandag 10.12.
Mandag 10. desember behandler Stortinget bevilgningene til sykehusene (B.innst.S.nr.11 (2007-2008)
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15))
I komiteens kommentarer til KAP. 732 REGIONALE HELSEFORETAK heter det bl.a.:
"Fratrukket 330 mill. kroner til opptrekksrenter for lån til og med 2007 (post 91) som er utenfor rammesystemet, foreslås det bevilget 83.986,5 mill. kroner for 2008 mot 78.476,7 mill. kroner på tilsvarende poster i saldert budsjett for 2007. Etter behandlingen av St.prp. nr. 44 (2006-2007) og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2007 79.710 mill. kroner. Det er overført 4,8 mill. kroner fra 2006 til 2007. For 2008 foreslås det omdisponert 25 mill. kroner fra kap. 724, 3,5 mill. kroner fra kap. 761, 161,5 mill. kroner fra kap. 2711, 273,3 mill. kroner fra kap. 2751 og 457,9 mill. kroner fra kap. 601 på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett. Videre foreslås det omdisponert 11,6 mill. kroner til kap. 725.
Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å øke den totale rammen til de regionale helseforetakene fra 78.676.739.000 kroner til 84.316.544.000 kroner totalt for 2008 sett i forhold til saldert budsjett 2007. Komiteen har videre merket seg at det ikke foreslås endringer i finansieringsmodellen når det gjelder de regionale helseforetakene, slik at en fortsetter med en basisfinansiering på 60 prosent og en innsatsstyrt finansieringsandel på 40 prosent. Regjeringen skriver i proposisjonen at med det fremlagte forslaget til budsjett vil en styrke sykehusenes økonomi med 3,46 mrd. kroner utover generell pris- og lønnsjustering sammenliknet med saldert budsjett for 2007. Denne økningen fordeler seg med 1,79 mrd. kroner til drift og 1,67 mrd. kroner i økt basisbevilgning til gjenanskaffelse av utstyr. Komiteen har merket seg at Regjeringen i henhold til proposisjonen legger opp til at de regionale helseforetakene gjennom økningen til driften skal kunne få en reell vekst i pasientbehandlingen med 1,5 prosent på nasjonalt nivå fra 2007 til 2008. Dette utgjør 900 mill. kroner ut fra de forutsetninger som er lagt til grunn i proposisjonen. Det er imidlertid grunn til å vise til at selv om de regionale helseforetakene styrer mot balanse i 2007, så ligger det likevel an til at de regionale helseforetakene går mot et underskudd i 2007 på vel 1 mrd. kroner, slik at en må finne omstillings- og effektiviseringstiltak for å oppnå balanse. Komiteen vil i den forbindelse vise til komiteens åpne høring med statsråden om den økonomiske situasjonen for de regionale helseforetakene 15. november i år, der det fremkom at det fortsatt knytter seg usikkerhet til hva som blir det endelige underskuddet for 2007. Det ble i den forbindelse påpekt at så langt i år ligger en an til ca 1 mrd. kroner i underskudd når en har sett igjennom tallene for årets tre første kvartal, men det ble videre også påpekt at rent historisk har tallene for siste kvartal en tendens til å vise en enda svakere utvikling.
Komiteen er bekymret for de regionale helseforetakenes økonomiske situasjon. Selv nå, etter flere år med til dels store omstillings- og effektiviseringstiltak, ser det ut som om en fortsatt er et stykke unna målet om økonomisk balanse. Stadige krav til effektiviseringer og omstillinger setter også sykehusenes ansatte på store prøver og utfordringer. Det er i den forbindelse grunn til å gi honnør til alle de tusener som arbeider innenfor denne sektoren, og som hver eneste dag gjør en formidabel innsats for at pasientene i så liten grad som mulig blir rammet av de innsparingene som de regionale helseforetakene gjør. Komiteen vil i denne forbindelse også uttrykke stor bekymring for gjeldssituasjonen til de regionale helseforetakene og peker videre spesielt på at situasjonen knyttet til bruk av driftskreditt er alvorlig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har også merket seg at ventelistene for å komme til behandling i spesialisthelsetjenesten det siste året har økt med ca 20.000 personer. Flertallet finner dette bekymringsfullt. Selv om helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad i Stortingets muntlige spørretime 21. november 2007 viste til at en det siste året ikke har hatt en økning i ventetidene til tross for at antallet som venter har økt vesentlig, så finner likevel flertallet grunn til å be om at en setter i verk tiltak som kan få redusert antallet som venter, samt få til en ytterligere reduksjon i ventetidene. Det er etter flertallets mening grunn til å se nærmere på hva som er bakgrunnen for at en det siste året har fått en betydelig økning i ventelistene, mens en i de foregående årene etter at sykehusreformen ble i innført 2002, hadde en betydelig nedgang i ventelistene.
Flertallet viser til Norsk pasientregister som opplyser at antallet personer som venter på behandling per 2. tertial 2007, er 230.867 mot 215.180 i 2006 og 213.803 i 2005. Ventetiden er i samme periode økt fra 98 dager i 2005 og 2006 til 102 dager i 2007.
Flertallet har merket seg at Regjeringen bevilger 5,3 mrd. kroner gjennom en økning i basisrammen til de regionale helseforetakene til gjenanskaffelse av bygg og utstyr. Regjeringen mener at lånebehovet for de regionale helseforetakene etter dette vil bli lavere, og at en også dermed oppnår lavere rentekostnader. Flertallet har merket seg at det i proposisjonen forutsettes at de regionale helseforetakene går i balanse for budsjettåret 2008. Dette vil, slik flertallet ser det, bli en stor utfordring for de regionale helseforetakene i 2008. Flertallet vil videre påpeke at Regjeringens budsjettforslag som innebærer at man overfører 1,67 mrd. kroner til gjenanskaffelse og fornyelse av bygg og utstyr til basisfinansieringen, ikke bedrer sykehusenes økonomi vesentlig, sett i lys av at man for budsjettåret 2007 hadde muligheten til et regnskapsmessig underskudd på 1,4 mrd. kroner samlet sett. Flertallet viser til at man ikke har denne muligheten for budsjettåret 2008.
Flertallet vil vise til at signalene som kommer fra de regionale helseforetakene, tyder på at det er et betydelig etterslep knyttet til vedlikehold av både bygningsmasse og medisinsk utstyr, noe som flertallet finner svært bekymringsfullt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber Regjeringen sikre at man for fremtiden ivaretar det løpende vedlikeholdsbehovet, og at det i den forbindelse bes om at det vurderes å skille ut eiendomsmassen i et eget selskap.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg proposisjonens gjennomgang av evalueringsrapportene knyttet til sykehusreformen. Flertallet viser til at evalueringen viser en rekke positive effekter, blant annet når det gjelder ventetider og økt produktivitet. Flertallet er imidlertid av den oppfatning at sykehusreformen må videreutvikles, slik at spesialisthelsetjenesten organiseres på en hensiktsmessig måte både for pasientene og ut fra samfunnsmessige hensyn.
Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at helseforetak og private, ideelle sykehus som er etablert innenfor helseforetakenes « sørge for »-ansvar, får økte pensjonskostnader i størrelsesorden 3,2 mrd. kroner for RHF-ene samt 130 mill. kroner for de private, ideelle institusjonene. Dette flertallet viser videre til at helseforetakene har funnet en løsning som innebærer at de økte pensjonskostnadene unntas fra resultatkravet. Dette flertallet vil i den forbindelse vise til brev fra Lovisenberg Diakonale sykehus til helse- og omsorgskomiteen, datert 26. november 2007, der det gjøres oppmerksom på at den nevnte løsning ikke kan gjøres gjeldende for de private, ideelle sykehusene, fordi de private, ideelle sykehusene er pålagt blant annet å følge regnskapslovens bestemmelser. Dette flertallet viser videre til at de private, ideelle sykehusene ikke har noe konkursvern slik de offentlige sykehusene har, og at den foreslåtte løsning ikke tar opp de økonomiske problemene for inneværende år.
Dette flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at fritaket for balansekravet ikke fører til en utilsiktet forskjellsbehandling for de private, ideelle sykehusene som er etablert innenfor de regionale helseforetakenes « sørge for »-ansvar. »
Komiteens medlem fra Venstre mener at sykehusreformen ikke har vært god nok i forhold til målsettingen, og at helseforetakene bør underlegges folkevalgt styring og kontroll på fylkes- eller regionnivå. Stadige rapporter om behandlingskøer og manglende økonomisk styring viser at reformen ikke har vært vellykket."
• Ved å klikke på overskriften her kan du lese resten av kommentarene fra komiteen.
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15))
I komiteens kommentarer til KAP. 732 REGIONALE HELSEFORETAK heter det bl.a.:
"Fratrukket 330 mill. kroner til opptrekksrenter for lån til og med 2007 (post 91) som er utenfor rammesystemet, foreslås det bevilget 83.986,5 mill. kroner for 2008 mot 78.476,7 mill. kroner på tilsvarende poster i saldert budsjett for 2007. Etter behandlingen av St.prp. nr. 44 (2006-2007) og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2007 79.710 mill. kroner. Det er overført 4,8 mill. kroner fra 2006 til 2007. For 2008 foreslås det omdisponert 25 mill. kroner fra kap. 724, 3,5 mill. kroner fra kap. 761, 161,5 mill. kroner fra kap. 2711, 273,3 mill. kroner fra kap. 2751 og 457,9 mill. kroner fra kap. 601 på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett. Videre foreslås det omdisponert 11,6 mill. kroner til kap. 725.
Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å øke den totale rammen til de regionale helseforetakene fra 78.676.739.000 kroner til 84.316.544.000 kroner totalt for 2008 sett i forhold til saldert budsjett 2007. Komiteen har videre merket seg at det ikke foreslås endringer i finansieringsmodellen når det gjelder de regionale helseforetakene, slik at en fortsetter med en basisfinansiering på 60 prosent og en innsatsstyrt finansieringsandel på 40 prosent. Regjeringen skriver i proposisjonen at med det fremlagte forslaget til budsjett vil en styrke sykehusenes økonomi med 3,46 mrd. kroner utover generell pris- og lønnsjustering sammenliknet med saldert budsjett for 2007. Denne økningen fordeler seg med 1,79 mrd. kroner til drift og 1,67 mrd. kroner i økt basisbevilgning til gjenanskaffelse av utstyr. Komiteen har merket seg at Regjeringen i henhold til proposisjonen legger opp til at de regionale helseforetakene gjennom økningen til driften skal kunne få en reell vekst i pasientbehandlingen med 1,5 prosent på nasjonalt nivå fra 2007 til 2008. Dette utgjør 900 mill. kroner ut fra de forutsetninger som er lagt til grunn i proposisjonen. Det er imidlertid grunn til å vise til at selv om de regionale helseforetakene styrer mot balanse i 2007, så ligger det likevel an til at de regionale helseforetakene går mot et underskudd i 2007 på vel 1 mrd. kroner, slik at en må finne omstillings- og effektiviseringstiltak for å oppnå balanse. Komiteen vil i den forbindelse vise til komiteens åpne høring med statsråden om den økonomiske situasjonen for de regionale helseforetakene 15. november i år, der det fremkom at det fortsatt knytter seg usikkerhet til hva som blir det endelige underskuddet for 2007. Det ble i den forbindelse påpekt at så langt i år ligger en an til ca 1 mrd. kroner i underskudd når en har sett igjennom tallene for årets tre første kvartal, men det ble videre også påpekt at rent historisk har tallene for siste kvartal en tendens til å vise en enda svakere utvikling.
Komiteen er bekymret for de regionale helseforetakenes økonomiske situasjon. Selv nå, etter flere år med til dels store omstillings- og effektiviseringstiltak, ser det ut som om en fortsatt er et stykke unna målet om økonomisk balanse. Stadige krav til effektiviseringer og omstillinger setter også sykehusenes ansatte på store prøver og utfordringer. Det er i den forbindelse grunn til å gi honnør til alle de tusener som arbeider innenfor denne sektoren, og som hver eneste dag gjør en formidabel innsats for at pasientene i så liten grad som mulig blir rammet av de innsparingene som de regionale helseforetakene gjør. Komiteen vil i denne forbindelse også uttrykke stor bekymring for gjeldssituasjonen til de regionale helseforetakene og peker videre spesielt på at situasjonen knyttet til bruk av driftskreditt er alvorlig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har også merket seg at ventelistene for å komme til behandling i spesialisthelsetjenesten det siste året har økt med ca 20.000 personer. Flertallet finner dette bekymringsfullt. Selv om helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad i Stortingets muntlige spørretime 21. november 2007 viste til at en det siste året ikke har hatt en økning i ventetidene til tross for at antallet som venter har økt vesentlig, så finner likevel flertallet grunn til å be om at en setter i verk tiltak som kan få redusert antallet som venter, samt få til en ytterligere reduksjon i ventetidene. Det er etter flertallets mening grunn til å se nærmere på hva som er bakgrunnen for at en det siste året har fått en betydelig økning i ventelistene, mens en i de foregående årene etter at sykehusreformen ble i innført 2002, hadde en betydelig nedgang i ventelistene.
Flertallet viser til Norsk pasientregister som opplyser at antallet personer som venter på behandling per 2. tertial 2007, er 230.867 mot 215.180 i 2006 og 213.803 i 2005. Ventetiden er i samme periode økt fra 98 dager i 2005 og 2006 til 102 dager i 2007.
Flertallet har merket seg at Regjeringen bevilger 5,3 mrd. kroner gjennom en økning i basisrammen til de regionale helseforetakene til gjenanskaffelse av bygg og utstyr. Regjeringen mener at lånebehovet for de regionale helseforetakene etter dette vil bli lavere, og at en også dermed oppnår lavere rentekostnader. Flertallet har merket seg at det i proposisjonen forutsettes at de regionale helseforetakene går i balanse for budsjettåret 2008. Dette vil, slik flertallet ser det, bli en stor utfordring for de regionale helseforetakene i 2008. Flertallet vil videre påpeke at Regjeringens budsjettforslag som innebærer at man overfører 1,67 mrd. kroner til gjenanskaffelse og fornyelse av bygg og utstyr til basisfinansieringen, ikke bedrer sykehusenes økonomi vesentlig, sett i lys av at man for budsjettåret 2007 hadde muligheten til et regnskapsmessig underskudd på 1,4 mrd. kroner samlet sett. Flertallet viser til at man ikke har denne muligheten for budsjettåret 2008.
Flertallet vil vise til at signalene som kommer fra de regionale helseforetakene, tyder på at det er et betydelig etterslep knyttet til vedlikehold av både bygningsmasse og medisinsk utstyr, noe som flertallet finner svært bekymringsfullt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber Regjeringen sikre at man for fremtiden ivaretar det løpende vedlikeholdsbehovet, og at det i den forbindelse bes om at det vurderes å skille ut eiendomsmassen i et eget selskap.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg proposisjonens gjennomgang av evalueringsrapportene knyttet til sykehusreformen. Flertallet viser til at evalueringen viser en rekke positive effekter, blant annet når det gjelder ventetider og økt produktivitet. Flertallet er imidlertid av den oppfatning at sykehusreformen må videreutvikles, slik at spesialisthelsetjenesten organiseres på en hensiktsmessig måte både for pasientene og ut fra samfunnsmessige hensyn.
Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at helseforetak og private, ideelle sykehus som er etablert innenfor helseforetakenes « sørge for »-ansvar, får økte pensjonskostnader i størrelsesorden 3,2 mrd. kroner for RHF-ene samt 130 mill. kroner for de private, ideelle institusjonene. Dette flertallet viser videre til at helseforetakene har funnet en løsning som innebærer at de økte pensjonskostnadene unntas fra resultatkravet. Dette flertallet vil i den forbindelse vise til brev fra Lovisenberg Diakonale sykehus til helse- og omsorgskomiteen, datert 26. november 2007, der det gjøres oppmerksom på at den nevnte løsning ikke kan gjøres gjeldende for de private, ideelle sykehusene, fordi de private, ideelle sykehusene er pålagt blant annet å følge regnskapslovens bestemmelser. Dette flertallet viser videre til at de private, ideelle sykehusene ikke har noe konkursvern slik de offentlige sykehusene har, og at den foreslåtte løsning ikke tar opp de økonomiske problemene for inneværende år.
Dette flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at fritaket for balansekravet ikke fører til en utilsiktet forskjellsbehandling for de private, ideelle sykehusene som er etablert innenfor de regionale helseforetakenes « sørge for »-ansvar. »
Komiteens medlem fra Venstre mener at sykehusreformen ikke har vært god nok i forhold til målsettingen, og at helseforetakene bør underlegges folkevalgt styring og kontroll på fylkes- eller regionnivå. Stadige rapporter om behandlingskøer og manglende økonomisk styring viser at reformen ikke har vært vellykket."
• Ved å klikke på overskriften her kan du lese resten av kommentarene fra komiteen.
fredag 7. desember 2007
Styreleder Hanne Harlem besøkte Blefjell
Det stormer rundt lokalsykehusene på Notodden, Rjukan og Kongsberg. Styreleder Hanne Harlem fikk føle stemningen i lokalmiljøet på kroppen da hun i går fikk overlevert 6000 underskrifter fra folk som nekter å godta kutt ved Notodden sykehus.
Det var en tydelig presset styreleder for landets største helseforetak som i går møtte ledelsen ved lokalsykehusene på Notodden og Kongsberg for å bli orientert om hva som gjøres for å nå målet om å spare 53 millioner kroner i 2008.
Foreløpig vet man at fødeavdelingene ved Rjukan og Kongsberg er i faresonen. Det samme er akuttavdelingene og laboratoriefunksjonene ved alle de tre sykehusene. Å omgjøre lokalsykehuset på Rjukan til et distriktsmedisinsk senter er også med i planene.
• Klikk på overskriften og les hele saken i Telemarksavisa på nett
Det var en tydelig presset styreleder for landets største helseforetak som i går møtte ledelsen ved lokalsykehusene på Notodden og Kongsberg for å bli orientert om hva som gjøres for å nå målet om å spare 53 millioner kroner i 2008.
Foreløpig vet man at fødeavdelingene ved Rjukan og Kongsberg er i faresonen. Det samme er akuttavdelingene og laboratoriefunksjonene ved alle de tre sykehusene. Å omgjøre lokalsykehuset på Rjukan til et distriktsmedisinsk senter er også med i planene.
• Klikk på overskriften og les hele saken i Telemarksavisa på nett
onsdag 5. desember 2007
Helse Bergen må spare 150 mill og kutter 120 årsverk
For å få neste års budsjett i balanse må Helse Bergen spare opp mot 150 millioner kroner. For å få det til må helseforetaket fjerne inntil 120 årsverk.
• Kilkk på overskriften her og les mer om budsjettforslaget i Helserevyen
• Kilkk på overskriften her og les mer om budsjettforslaget i Helserevyen
tirsdag 4. desember 2007
Trygghet - nytt politisk parti mot sykehuskutt
Det nye partiet i Finnmark, dannet som en protest mot sykehuskuttene og med formål å stanse videre nedbygging, har fått navnet «Trygghet – der du bor.» Til daglig skal kun Trygghet brukes.
Jørn Haga ble som ventet valgt til leder av interimsstyret på stiftelsesmøtet i Kirkenes onsdag kveld. I løpet av januar-februar skal det velges ordinært styre. Det er ventet at Haga da velges som leder, og at han blir førstekandidat ved stortingsvalget i 2009.
• Klikk på overskriften her og les hele saken i Kirkenes på nett.
Jørn Haga ble som ventet valgt til leder av interimsstyret på stiftelsesmøtet i Kirkenes onsdag kveld. I løpet av januar-februar skal det velges ordinært styre. Det er ventet at Haga da velges som leder, og at han blir førstekandidat ved stortingsvalget i 2009.
• Klikk på overskriften her og les hele saken i Kirkenes på nett.
Vil legge ned AMK i Hammerfest
Helse Nord har lagt fram et forslag om å legge ned AMK-tjenesten i Hammerfest. Hele fylket vil da bli operert fra sentralen i Kirkenes. Direktør for Helse Finnmark, Eva Håheim Pedersen, forteller at forslaget er en konsekvens av helsereformen fra 2002.
– Helse Nord har redusert fra 11 til 6 AMK-sentraler siden da. Målet er å ha en sentral per helseforetak, sier hun.
Jørn Haga i det nystartede partiet Trygghet etterlyser en konsekvensutredning for det nye forslaget.
• Les hele saken i Finnmarken på nett ved å klikke på overskriften her.
– Helse Nord har redusert fra 11 til 6 AMK-sentraler siden da. Målet er å ha en sentral per helseforetak, sier hun.
Jørn Haga i det nystartede partiet Trygghet etterlyser en konsekvensutredning for det nye forslaget.
• Les hele saken i Finnmarken på nett ved å klikke på overskriften her.
Komiteen kutter i overføringene til helseforetakene!
Medlemene frå Ap, SV og Sp avslutta måndag behandlinga av statsbudsjettet.
Det raudgrøne fleirtalet gjer framlegg om ei ekstraløyving på 17,7 millionar kroner til utvalde grupper. Dette skal finansierast med kutt i overføringane til dei regionale helseføretaka.
• Les heile saka på NRK Nyheter ved å klikke på overskrifta her
Det raudgrøne fleirtalet gjer framlegg om ei ekstraløyving på 17,7 millionar kroner til utvalde grupper. Dette skal finansierast med kutt i overføringane til dei regionale helseføretaka.
• Les heile saka på NRK Nyheter ved å klikke på overskrifta her
mandag 3. desember 2007
2000 i fakkeltog på Notodden
Rundt 2000 mennesker møtte opp i fakkeltog til støtte for lokalsykehuset på Notodden mandag kveld.
På Torvet var det appeller til støtte for sykehuset. Først ut var Asgeir Drugli, som åpnet med å rette en stor takk til alle som støtter opp om lokalsykehuset. Drugli stilte tre krav til helseministeren og sykehusstyret:
- Blefjell sykehus må få status som pilotforetak for en ny finansieringsmodell.
- Driftsnivået må videreføres i 2008 ved alle de tre sykehusene.
- Sykehuset må fortsatt sikre et nært helsetilbud.
Neste appellant var Gunnar Landvik i interimsstyret for sykehuset. Han trakket også for det enorme engasjementet.
– Det gjør oss sterke og da blir vi lagt merke til. Lokalsykehuset gir folk trygghetsfølelse. Det har jeg selv fått erfare. Da jeg ble syk sto det om minutter. Et lokalsykehus med et godt innhold er livsviktig. Man kan ikke gamle med folks helse i et så rikt land som Norge. Det er forkastelig. Vi akseptere ikke et spill med folks liv. Vi vil kjempe for at lovnadene i Soria Mori erklæringen om at lokalsykehusene skal bestå, følges opp, sa Landvik.
LO-leder i Tinn og medlem av aksjonskomiteen, Birger Hovden, holdt også appell til støtte for lokalsykehusene. Ordfører Lise Wiik avsluttet seansen på Torvet. Hun la vekt på at målet med aksjonen er å ha robuste lokale sykehus som har forutsigbare økonomiske rammer.
• Les hele saken på Telen på nett ved å klikke på overskriften her
Som det går frem av tidligere innlegg på denne bloggen, er det en felles kamp for alle de tre sykehusene i Helse Blefjell der aksjonister og politikere i regionen er solidariske og samarbeider.
På Torvet var det appeller til støtte for sykehuset. Først ut var Asgeir Drugli, som åpnet med å rette en stor takk til alle som støtter opp om lokalsykehuset. Drugli stilte tre krav til helseministeren og sykehusstyret:
- Blefjell sykehus må få status som pilotforetak for en ny finansieringsmodell.
- Driftsnivået må videreføres i 2008 ved alle de tre sykehusene.
- Sykehuset må fortsatt sikre et nært helsetilbud.
Neste appellant var Gunnar Landvik i interimsstyret for sykehuset. Han trakket også for det enorme engasjementet.
– Det gjør oss sterke og da blir vi lagt merke til. Lokalsykehuset gir folk trygghetsfølelse. Det har jeg selv fått erfare. Da jeg ble syk sto det om minutter. Et lokalsykehus med et godt innhold er livsviktig. Man kan ikke gamle med folks helse i et så rikt land som Norge. Det er forkastelig. Vi akseptere ikke et spill med folks liv. Vi vil kjempe for at lovnadene i Soria Mori erklæringen om at lokalsykehusene skal bestå, følges opp, sa Landvik.
LO-leder i Tinn og medlem av aksjonskomiteen, Birger Hovden, holdt også appell til støtte for lokalsykehusene. Ordfører Lise Wiik avsluttet seansen på Torvet. Hun la vekt på at målet med aksjonen er å ha robuste lokale sykehus som har forutsigbare økonomiske rammer.
• Les hele saken på Telen på nett ved å klikke på overskriften her
Som det går frem av tidligere innlegg på denne bloggen, er det en felles kamp for alle de tre sykehusene i Helse Blefjell der aksjonister og politikere i regionen er solidariske og samarbeider.
Statsbudsjettet: Komiteen har avgitt sin innstilling i dag
Helse- og omsorgskomiteen har avgitt sin innstilling i dag. Midlertidig versjon (ikke korrekturlest) er lagt ut på nett og vi finner blant annet:
"Komiteen minner om at Regjeringen ble bedt om å utrede og legge fram en ny plan for forsøksprosjekt, hvor målet skulle være å designe en spesialistutdanning for breddekompetanse. Leger med breddekompetanse er viktig og en forutsetning for effektiv drift av lokalsykehusene."
og
"Fra evalueringsrapportene vil komiteen særlig vise til påpekingen av behovet for bedre samhandling og samarbeid mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten. Det finnes store økonomiske og helsemessige gevinster ved å gi behandling så nær pasientens bosted som mulig i de tilfelle lokal behandling kan gjøres forsvarlig. Komiteen vil advare mot at pasienter skrives ut til lokal behandling og rehabilitering uten at det kommunale tilbudet er godt nok.
Komiteen vil også peke på de forbedringsmuligheter som er påpekt i evalueringsrapportene, ved en annen fordeling av pasientbehandlingen mellom lokalsykehus, middels store sykehus og store, regionale sykehus."
og
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står fast på Soria Moria-erklæringen som sier at ingen lokalsykehus skal legges ned."
og
"Komiteen viser til at Stortinget i mars 2007 bevilget 50 mill. kroner til tiltak for videreutvikling av lokalsykehusene og bedre samhandling med de kommunale tjenestene. Komiteen mener det er uheldig når det kommer hyppige forslag om å legge ned lokale helsetilbud som er viktige for at folk føler trygghet. Komiteen mener det i hvert regionalt helseforetak må arbeides videre med å desentralisere pasientbehandling som er egnet til dette ut fra lokale forhold, samtidig som det arbeides med å sentralisere høyt spesialisert behandling."
• Ved å klikke på overskriften her kommer du til relevant side på Stortingets nettsted, og kan klikke på "Kun midlertidig versjon tilgjengelig". Regner med at endelig versjon vil bli lagt ut på samme sted.
"Komiteen minner om at Regjeringen ble bedt om å utrede og legge fram en ny plan for forsøksprosjekt, hvor målet skulle være å designe en spesialistutdanning for breddekompetanse. Leger med breddekompetanse er viktig og en forutsetning for effektiv drift av lokalsykehusene."
og
"Fra evalueringsrapportene vil komiteen særlig vise til påpekingen av behovet for bedre samhandling og samarbeid mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten. Det finnes store økonomiske og helsemessige gevinster ved å gi behandling så nær pasientens bosted som mulig i de tilfelle lokal behandling kan gjøres forsvarlig. Komiteen vil advare mot at pasienter skrives ut til lokal behandling og rehabilitering uten at det kommunale tilbudet er godt nok.
Komiteen vil også peke på de forbedringsmuligheter som er påpekt i evalueringsrapportene, ved en annen fordeling av pasientbehandlingen mellom lokalsykehus, middels store sykehus og store, regionale sykehus."
og
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står fast på Soria Moria-erklæringen som sier at ingen lokalsykehus skal legges ned."
og
"Komiteen viser til at Stortinget i mars 2007 bevilget 50 mill. kroner til tiltak for videreutvikling av lokalsykehusene og bedre samhandling med de kommunale tjenestene. Komiteen mener det er uheldig når det kommer hyppige forslag om å legge ned lokale helsetilbud som er viktige for at folk føler trygghet. Komiteen mener det i hvert regionalt helseforetak må arbeides videre med å desentralisere pasientbehandling som er egnet til dette ut fra lokale forhold, samtidig som det arbeides med å sentralisere høyt spesialisert behandling."
• Ved å klikke på overskriften her kommer du til relevant side på Stortingets nettsted, og kan klikke på "Kun midlertidig versjon tilgjengelig". Regner med at endelig versjon vil bli lagt ut på samme sted.
Telemark: Livredd for pasientenes helse
Arbeidssituasjonen ved Sykehuset Telemark er så uholdbar at sykepleierne vurdere å slutte. På ortopedisk avdeling er det så underbemannet ar sykepleierene ikke rekker å gi pasientene godt nok stell.
I forrige uke fortalte NRK om historiene til Svein Pettersen, som hadde symptomer på blodpropp, og som måtte vente i fire timer på akuttmottaket på sykehuset.
Sykepleier Reidun Helene Aasen sier at hun vurderer å slutte på sykehuset på grunn av den uholdbare situasjonen. - Vi har veldig dårlig tid. Vi får gjort kun det nødvendigste. Vi får tatt et bitte lite stell, de kommer ikke opp når de skal, og vi har latt endel ligge med kateter gjennom hele helgen, sier hun.
Aasen sier hun synes hele situasjonen er forferdelig. - Det er uverdig. Jeg synes det er helt fryktelig at vi må la pasienter bare ligge. Det hører ikke hjemme noen steder.
- Hvordan har det blitt slik? - Vi har listepasienter, og så har vi pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp hele tiden. Bemanningen har ikke blitt noe større av den grunn.
• Les hele saken på NRK Østafjells på nett ved å klikke på overskriften her.
I forrige uke fortalte NRK om historiene til Svein Pettersen, som hadde symptomer på blodpropp, og som måtte vente i fire timer på akuttmottaket på sykehuset.
Sykepleier Reidun Helene Aasen sier at hun vurderer å slutte på sykehuset på grunn av den uholdbare situasjonen. - Vi har veldig dårlig tid. Vi får gjort kun det nødvendigste. Vi får tatt et bitte lite stell, de kommer ikke opp når de skal, og vi har latt endel ligge med kateter gjennom hele helgen, sier hun.
Aasen sier hun synes hele situasjonen er forferdelig. - Det er uverdig. Jeg synes det er helt fryktelig at vi må la pasienter bare ligge. Det hører ikke hjemme noen steder.
- Hvordan har det blitt slik? - Vi har listepasienter, og så har vi pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp hele tiden. Bemanningen har ikke blitt noe større av den grunn.
• Les hele saken på NRK Østafjells på nett ved å klikke på overskriften her.
FrP-Hagens debatt om sykehuskrisen på NRK2 onsdag
Helseministere og professorer må til pers når Carl I. Hagen får være programleder for en kveld. Onsdag i neste uke skal han være programleder for «Carl i kveld» på NRK. Temaet for debatten blir «sykehuskrisen.»
Helseminister Sylvia Brustads (Ap) deltakelse er bekreftet. Ifølge Hagen vil også administrerende direktør i Aleris Helse, Grethe Aasved, Cato Zahl Pedersen fra CatoSenteret, professor i helseledelse Jan Grund og forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund Lisbeth Normann stille opp. - Det er ikke hundre prosent bekreftet, men Dagfinn Høybråten (Krf), vår forrige helseminister, er også invitert, sier Hagen.
Temaet sykehuskrisen ble valgt i samarbeid med NRK.
- Jeg synes det er et viktig tema. Mange er opptatt av det. Landet går med 300 milliarder i overskudd, hvorfor har vi da voksende ventelister, 20 000 flere i sykehuskø enn for et år siden, sykehus som går med underskudd og som unnlater å kjøpe nytt moderne utstyr fordi de mangler penger?, sier Hagen.
- Det blir en debatt om hvorfor det er sykehuskrise i verdens rikeste land, sier vaktsjef i Redaksjon EN, Kenneth Simensen, til ABC Nyheter.
Magasin-redaksjonen i nyhetsdivisjonen til NRK skal produsere programmet, som sendes direkte på NRK2 onsdag 5. desember.
• Klikk på overskriften her for å komme rett til saken på abcnyheters nettside.
Helseminister Sylvia Brustads (Ap) deltakelse er bekreftet. Ifølge Hagen vil også administrerende direktør i Aleris Helse, Grethe Aasved, Cato Zahl Pedersen fra CatoSenteret, professor i helseledelse Jan Grund og forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund Lisbeth Normann stille opp. - Det er ikke hundre prosent bekreftet, men Dagfinn Høybråten (Krf), vår forrige helseminister, er også invitert, sier Hagen.
Temaet sykehuskrisen ble valgt i samarbeid med NRK.
- Jeg synes det er et viktig tema. Mange er opptatt av det. Landet går med 300 milliarder i overskudd, hvorfor har vi da voksende ventelister, 20 000 flere i sykehuskø enn for et år siden, sykehus som går med underskudd og som unnlater å kjøpe nytt moderne utstyr fordi de mangler penger?, sier Hagen.
- Det blir en debatt om hvorfor det er sykehuskrise i verdens rikeste land, sier vaktsjef i Redaksjon EN, Kenneth Simensen, til ABC Nyheter.
Magasin-redaksjonen i nyhetsdivisjonen til NRK skal produsere programmet, som sendes direkte på NRK2 onsdag 5. desember.
• Klikk på overskriften her for å komme rett til saken på abcnyheters nettside.
lørdag 1. desember 2007
Harlem ikkje til Rjukan sjukehus?
Alle dei politiske partia i Tinn kritiserer styreleiar for Helse Sør-Øst, Hanne Harlem. Grunnen er at styreleiaren til veka besøker sjukehusa på Kongsberg og Notodden, men ikkje Rjukan.
Styreleiaren bør sette seg inn i tilhøva i eit sjukehusdistrikt som er langt større enn Vestfold fylke, skriv partia i eit brev til Harlem.
Eit samla politisk miljø i Tinn går mot alle forsøk på å legge ned Lykkeliten fødestue og akutt-tilbodet på Rjukan.
• Henta frå NRK Tekst-TV for Telemark, lørdag 1.12. Klikk på overskrifta her, så skal du komme til sida.
Styreleiaren bør sette seg inn i tilhøva i eit sjukehusdistrikt som er langt større enn Vestfold fylke, skriv partia i eit brev til Harlem.
Eit samla politisk miljø i Tinn går mot alle forsøk på å legge ned Lykkeliten fødestue og akutt-tilbodet på Rjukan.
• Henta frå NRK Tekst-TV for Telemark, lørdag 1.12. Klikk på overskrifta her, så skal du komme til sida.
Ordførere med felles front mot kutt
Kongsberg-ordfører Vidar Lande, Notoddens ordfører Lise Wiik og Tinns varaordfører Turid Opedal møttes 23. november i Notodden. De er enige om å gjøre felles front for å forsøke å avverge de dramatiske kuttene i Helse Blefjell.
Styreleder Hanne Harlem i Helse Sør-Øst vil ikke be staten om mer penger.
• Les hele saken i Laagendalsposten på nett ved å klikke på overskriften her.
Styreleder Hanne Harlem i Helse Sør-Øst vil ikke be staten om mer penger.
• Les hele saken i Laagendalsposten på nett ved å klikke på overskriften her.
Neppe lønnsomt å legge ned akuttberedskapen på Rjukan
Turid Opedal, varaordfører i Tinn og leder av kommunenes interesseorganisasjon for lokalsykehus (KIL) argumenterer mot nedleggelse av akuttberedskapen ved Notodden og Rjukan sykehus. Disse spareforslagene er kun økonomisk vurdert, sier varaordføreren.
Om styret går inn for å legge ned akuttberedskapen vil det bli store demonstrasjoner. Det blir ikke mer lønnsomt å legge ned akuttberedskapen. Tvert i mot blir det så mange funksjoner som må være tilstede at det blir et inntektstap og et tap for pasientene.
- Det vil være merkelig hvis de skal ta utkantssykehusene og sentralisere de til andre områder hvor det er dyrere å behandle pasienter. Det er usedvanlig viktig å ha et tilbud der det er folk, sier Turid Opedal til NRK
• Les saken på NRK Østafjells nettsider ved å klikke på overskriften her
Om styret går inn for å legge ned akuttberedskapen vil det bli store demonstrasjoner. Det blir ikke mer lønnsomt å legge ned akuttberedskapen. Tvert i mot blir det så mange funksjoner som må være tilstede at det blir et inntektstap og et tap for pasientene.
- Det vil være merkelig hvis de skal ta utkantssykehusene og sentralisere de til andre områder hvor det er dyrere å behandle pasienter. Det er usedvanlig viktig å ha et tilbud der det er folk, sier Turid Opedal til NRK
• Les saken på NRK Østafjells nettsider ved å klikke på overskriften her
Sykehuskutt i Helse Blefjell 11. desember
Styret i Blefjell sykehus vedtar kuttene de må gjøre for å spare opptil 50 millioner kroner i styremøte tirsdag 11. desember.
Etter styremøtet sist onsdag, henger mye av tjenestetilbudet ved de tre sykehusene i blefdjell sykehus i en tråd.
Ordførerne i Kongsberg, Notodden og Tinn er enige om stille på felles front, og blir nå involvert av styre i håp om at sentrale myndigheter kan endre finansieringsformen for lokalsykehus.
Til nå har det vært et ubønnhørlig krav fra det regionale foretaket Helse Sør-Øst at sykehusene på Kongsberg, Notodden og Rjukan skal drives i balanse i løpet av neste år. Det betyr 50 millioner kutt i årlige driftskostnader for Blefjellsykehusene.
Rjukan som er den minste av de tre enhetene, kan opphøre som sykehus og bli nedgradert til distriktsmedisinsk senter. På Notodden snakkes det alvorlig om trusselen om full nedleggelse i løpet av noen år.
Fødeavdelinger og akutt på Rjukan og i Kongsberg ligger i vektskålen. Likeledes laboratorietjenestene. Ingen av sykehusene er skjermet mot sparetiltak.
11. desember får vi vite hva som er styrets konklusjon på innsparingskravene.
• Hentet fra Radio Rjukans nettsider. Klikk på overskriften for å komme til saken der.
Etter styremøtet sist onsdag, henger mye av tjenestetilbudet ved de tre sykehusene i blefdjell sykehus i en tråd.
Ordførerne i Kongsberg, Notodden og Tinn er enige om stille på felles front, og blir nå involvert av styre i håp om at sentrale myndigheter kan endre finansieringsformen for lokalsykehus.
Til nå har det vært et ubønnhørlig krav fra det regionale foretaket Helse Sør-Øst at sykehusene på Kongsberg, Notodden og Rjukan skal drives i balanse i løpet av neste år. Det betyr 50 millioner kutt i årlige driftskostnader for Blefjellsykehusene.
Rjukan som er den minste av de tre enhetene, kan opphøre som sykehus og bli nedgradert til distriktsmedisinsk senter. På Notodden snakkes det alvorlig om trusselen om full nedleggelse i løpet av noen år.
Fødeavdelinger og akutt på Rjukan og i Kongsberg ligger i vektskålen. Likeledes laboratorietjenestene. Ingen av sykehusene er skjermet mot sparetiltak.
11. desember får vi vite hva som er styrets konklusjon på innsparingskravene.
• Hentet fra Radio Rjukans nettsider. Klikk på overskriften for å komme til saken der.
Aksepterer ikke kutt for Kongsberg sykehus
Konserndirektør Jan Erik Korssjøen i Kongsberggruppen går hardt ut mot sykehuskuttene på Kongsberg.
– Vi satser hundrevis av millioner på å utvikle oss i lokalsamfunnet. Så opplever vi dette, sier Jan Erik Korssjøen til Laagendalsposten.
Blefjell Sykehus skal spare 50 millioner kroner, og styret foreslår derfor blant annet å legge ned fødeavdelingene på Kongsberg og Rjukan. Akuttfunksjonene ved sykehuset er også en del av det kompliserte regnestykket styret må ta stilling til, og det har sågar vært antydet nedleggelse av et av sykehusene.
– Jeg vil si at det er utrolig belastende at offentlige instanser når faktisk vurderer nedleggelse av sykehuset. Det skjer i en periode med stort potensial for utvikling av Kongsberg, sier Korssjøen til Laagendalsposten. – Bedriftene bygger opp, staten bygger ned. Hvordan kan det være slik, sier en irritert Korssjøen til avisen.
Både Kongsberg kommune og Kongsberg sykehus venneforening kjemper nå for å beholde fødeavdelingen i byen. Venneforeningen varsler aksjoner dersom fødeavdelingene på Rjukan og Kongsberg blir lagt ned. Leder Jan Wiggo Hansvoll, beskriver forslaget som en skandale for kongsbergsamfunnet.
• Les hele saken på NRK Østafjells sider ved å klikke på overskriften her
– Vi satser hundrevis av millioner på å utvikle oss i lokalsamfunnet. Så opplever vi dette, sier Jan Erik Korssjøen til Laagendalsposten.
Blefjell Sykehus skal spare 50 millioner kroner, og styret foreslår derfor blant annet å legge ned fødeavdelingene på Kongsberg og Rjukan. Akuttfunksjonene ved sykehuset er også en del av det kompliserte regnestykket styret må ta stilling til, og det har sågar vært antydet nedleggelse av et av sykehusene.
– Jeg vil si at det er utrolig belastende at offentlige instanser når faktisk vurderer nedleggelse av sykehuset. Det skjer i en periode med stort potensial for utvikling av Kongsberg, sier Korssjøen til Laagendalsposten. – Bedriftene bygger opp, staten bygger ned. Hvordan kan det være slik, sier en irritert Korssjøen til avisen.
Både Kongsberg kommune og Kongsberg sykehus venneforening kjemper nå for å beholde fødeavdelingen i byen. Venneforeningen varsler aksjoner dersom fødeavdelingene på Rjukan og Kongsberg blir lagt ned. Leder Jan Wiggo Hansvoll, beskriver forslaget som en skandale for kongsbergsamfunnet.
• Les hele saken på NRK Østafjells sider ved å klikke på overskriften her
Demonstrasjon/fakkeltog på Notodden mandag 3. desember kl. 17.30
Folkebevegelsen for lokalsykehusene støtter kampen for fullverdige lokalsykehus i Helse Blefjell!
Vi ønsker Sykehusaksjonen Notodden og befolkningen i regionen lykke til med markeringen mandag 3. desember og oppfordrer alle som har mulighet til å møte opp og vise sin støtte til denne viktige kampen.
--------------------------------------------
Lokalsykehuset er truet! Slå ring om Notodden Sykehus!
Demonstrasjon/Fakkeltog mandag 3. desember 2007
Oppmøte på Jernverkstomta kl. 17.30. Vi tenner fakler og går til Notodden Torg kl. 18.00
Appeller på Torget
--------------------------------------------
• Klikk på overskriften her og kom til Sykehusaksjonen Notoddens nettsider
Vi ønsker Sykehusaksjonen Notodden og befolkningen i regionen lykke til med markeringen mandag 3. desember og oppfordrer alle som har mulighet til å møte opp og vise sin støtte til denne viktige kampen.
--------------------------------------------
Lokalsykehuset er truet! Slå ring om Notodden Sykehus!
Demonstrasjon/Fakkeltog mandag 3. desember 2007
Oppmøte på Jernverkstomta kl. 17.30. Vi tenner fakler og går til Notodden Torg kl. 18.00
Appeller på Torget
--------------------------------------------
• Klikk på overskriften her og kom til Sykehusaksjonen Notoddens nettsider
Rjukan sykehus og Nasjonalt kompetansesenter for lokalsykehus
Alt i september i år var uroen sterk blant lokalsykehusenes forsvarere i Helse Blefjell:
- Sterke signaler går i retning av at administrasjonen kommer til å foreslå drastiske kutt ved sykehuset på Rjukan. Blant annet kjenner jeg til at man kommer til å foreslå at den døgnkontinuerlige akuttkirurgien blir redusert til kun å være operativ på dagtid. Et uhørt forslag som vi vil kjempe med alle midler for å unngå. Gjør man dette, er jeg redd hele sykehuset på sikt vil bli nedlagt. Det er stikk i strid med nasjonalpolitiske signaler som er gitt i den senere tid. Kommer dette på bordet, er vi klare til å mobilisere nok en gang, sier Turid Opedal til TA.
Hun har vært en av flere frontkjempere som tidligere har vist kampvilje for Rjukan sykehus.
- Denne vurderingen slutter jeg meg til. Reduseres akuttkirurgien her, vil det ikke være særlig attraktivt for turnusleger å komme til Rjukan. Det bør man også ha i tankene når sparepakka skal fordeles, sier turnuslege Jon Erik Osnes.
--------------
VIL EN FÅ HJELP FRA HELSE- OG OMSORGSKOMITEEN?
En av dem som støtter klart opp om Rjukan sykehus er stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo (SV). På et møte 29. august ga han klart uttrykk for stor positivitet på hvordan Rjukan sykehus ble drevet. (Ballo er som kjent senere blitt medlem av helse- og omsorgskomiteen.)
- Jeg har også notert meg at Tinn kommune og Helse Blefjell i samarbeid ønsker å få etablert et nasjonalt kompetansesenter for lokalsykehus knyttet til Rjukan sykehus. Dette er et så spennende prosjekt at jeg personlig skal være med på å åpne dørene til Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, sa Ballo den gangen til sykehusdirektør Per Christian Voss.
• Les saken i Telemarksavisa (TA) på nett ved å klikke på overskriften her
- Sterke signaler går i retning av at administrasjonen kommer til å foreslå drastiske kutt ved sykehuset på Rjukan. Blant annet kjenner jeg til at man kommer til å foreslå at den døgnkontinuerlige akuttkirurgien blir redusert til kun å være operativ på dagtid. Et uhørt forslag som vi vil kjempe med alle midler for å unngå. Gjør man dette, er jeg redd hele sykehuset på sikt vil bli nedlagt. Det er stikk i strid med nasjonalpolitiske signaler som er gitt i den senere tid. Kommer dette på bordet, er vi klare til å mobilisere nok en gang, sier Turid Opedal til TA.
Hun har vært en av flere frontkjempere som tidligere har vist kampvilje for Rjukan sykehus.
- Denne vurderingen slutter jeg meg til. Reduseres akuttkirurgien her, vil det ikke være særlig attraktivt for turnusleger å komme til Rjukan. Det bør man også ha i tankene når sparepakka skal fordeles, sier turnuslege Jon Erik Osnes.
--------------
VIL EN FÅ HJELP FRA HELSE- OG OMSORGSKOMITEEN?
En av dem som støtter klart opp om Rjukan sykehus er stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo (SV). På et møte 29. august ga han klart uttrykk for stor positivitet på hvordan Rjukan sykehus ble drevet. (Ballo er som kjent senere blitt medlem av helse- og omsorgskomiteen.)
- Jeg har også notert meg at Tinn kommune og Helse Blefjell i samarbeid ønsker å få etablert et nasjonalt kompetansesenter for lokalsykehus knyttet til Rjukan sykehus. Dette er et så spennende prosjekt at jeg personlig skal være med på å åpne dørene til Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, sa Ballo den gangen til sykehusdirektør Per Christian Voss.
• Les saken i Telemarksavisa (TA) på nett ved å klikke på overskriften her
Helse Blefjell: krav om endret inntektssystem for lokalsykehusene
I forbindelse med truslene om nedbygging av ett eller flere av lokalsykehusene i Helse Blefjell, forsterkes kravet om et prosjekt for å endre inntektssystemet slik at en styrker lokalsykehusene. Sykehusaksjonen Notodden skriver i et brev til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad bl.a.:
---------------------------------
Regjeringen sier i Soria Moria-erklæringen at den vil styrke sykehusenes økonomi og opprettholde et desentralisert sykehustilbud, noe som blant annet sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Den sier samtidig at ingen lokalsykehus skal legges ned og at regjeringen vil videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene, noe som vil styrke kvaliteten på pasientbehandlingen.
Realiteten for Blefjell Sykehus HF, som i dag består av de tre lokalsykehusene på Kongsberg, Rjukan og Notodden, peker mot en utvikling stikk i strid med regjeringens lovnader på dette punktet. Både akuttfunksjoner og fødetilbud vurderes sentralisert eller nedlagt for å tilpasse driften av foretaket til altfor trange inntektsrammer. I både foretaksstyret og sykehusledelsen drøftes samtidig muligheten for nedleggelse og omgjøring av ett av de tre lokalsykehusene til distriktsmedisinsk senter.
Denne utviklingen, stikk i strid med sentrale føringer i Soria Moria-erklæringen, er totalt uakseptabel for befolkningen i nedslagsfeltet for Blefjell Sykehus HF, og vi går ut fra at regjeringen deler vårt synspunkt.
Produksjonen ved Helse Blefjell HF har vært stabil de siste årene, med en økning av personell innenfor psykiatri i henhold til opptrappingsplanen, og en tilnærmet tilsvarende nedgang innenfor andre områder. Det betyr at det i realiteten ikke er en økning av ressursbruken innenfor eksisterende tjenesteområder som gjør at foretaket nå vurderer dramatiske reduksjoner i helsetilbudet i regionen.
Hovedårsaken til at helseforetaket får krav på seg til å redusere driftsnivået, ligger i et feilslått inntektsfordelingssystem som i sin natur er et makrosystem som favoriserer store sykehus med mange spesialistfunksjoner og flere avdelinger innenfor samme medisinske felt. Dermed ivaretas ikke de særskilte forholdene som gjelder for lokalsykehus.
For lokalsykehus, med få eller ingen spesialistenheter og én avdeling/enhet pr. funksjon, vil krav til innsparinger av en viss størrelse medføre at foretaksstyret må fjerne sentrale deler av lokalsykehustilbudet, noe som i sin tur rammer prioriterte oppgaver som akuttberedskap, fødeavdelinger, kreftbehandling, geriatri og kronikere.
Konsekvensene av slike tiltak vil få effekter som relativt raskt vil tappe sykehuset for innhold, og i realiteten endre lokalsykehusets funksjon til et distriktsmedisinsk senter i løpet av kort tid. Dette vil skje uavhengig av om det foreligger en formell beslutning om dette eller ikke.
Blir kravene til innsparinger store nok er det overveiende sansynlig at foretaksstyret ønsker å utrede konsekvensene av nedlegging og omgjøring av et lokalsykehus til et distriktsmedisinsk senter.
Begge disse utviklingstrekkene står i sterk kontrast til Soria Moria-erklæringens punkt om opprettholdelse av et desentralisert sykehustilbud, og garantien om at ingen lokalsykehus skal legges ned.
Inntektsfordelingsmodellen for lokalsykehusene må sikre en god beredskap, gi trygghet samt støtte til primærhelsetjenesten. Dessuten må kompetanse og samhandling mellom 1. og 2. linje sikres, og lokalsykehusene må ha en finansiering som ivaretar behandling av pasienter med kroniske og sammensatte sykdommer. Den må også ta opp i seg særskilte forhold som kjennetegner lokalsykehus, og blant annet gi bedre uttelling for oppgaver som diagnostisering, og etterbehandling og stabilisering av pasienter operert ved større sykehus.
Sykehusaksjonen Notodden er kjent med at sykehusledelsen ved Blefjell Sykehus HF ved flere anledninger har tatt opp muligheten for å se nærmere på et inntektsfordelingssystem som er tilpasset regjeringens målsetning om å opprettholde lokalsykehusene, senest i brev at 4. juli 2007 til viseadministrerende direktør Atle Brynestad i Helse Sør-Øst RHF (vedlagt).
Vi er av den oppfatning av at Blefjell Sykehus HF både innehar kompetanse og motivasjon for å kunne bli en konstruktiv bidragsyter i et opplegg for å prøve ut nye finansieringsmodeller for lokalsykehus, og vi støtter et slikt prøveprosjekt.
Vi forventer at Helse- og Sosialministeren griper inn i den dramatiske situasjonen som har oppstått i Blefjell Sykehus for å sikre at Soria Moria-erklæringens perspektiver for lokalsykehusene ivaretas.
Vi krever:
1. Blefjell Sykehus HF må snarest mulig få status som pilotforetak for utprøving av nye finansieringsmodeller for lokalsykehus.
2. Driftsnivået for 2007 må videreføres i 2008 slik at dagens tilbud av helsetjenester og funksjoner ved alle tre sykehusene i Blefjell Sykehus HF opprettholdes, for å sikre et stabilt pasientgrunnlag i påvente av oppstart for utprøving av ny finansieringsmodell.
3. Landets lokalsykehuspraksis må i framtiden sikre nærhet til helsetilbud, trygghet for kvalitet og forutsigbarhet i tjenestene. Etter vårt syn kan dette kun imøtekommes gjennom et nytt inntektsregime som ivaretar lokalsykehusenes særskilte stilling i helse-Norge, samtidig som bevilgningene til sykehussektoren må ivareta reelle kostnadsøkninger som blant annet skyldes lønns- og prisstigninger.
Lokalsykehusene er viktige byggesteiner i distrikts-Norge, og sikrer blant annet nærhet til nødvendige helsetjenester for industri og næringsliv, trygghet for distriktets innbyggere, arbeidsplasser, tilflytting og nyetableringer. Sykehusaksjonen Notoddens tilsutning de siste par ukene viser bevisstheten i lokalbefolkningen rundt disse forholdene, og dette engasjementet er stadig økende, både fra enkeltpersoner, organisasjons- og næringslivet. (Se vedlegg)
Befolkningen viser med all tydelighet at den vil ha lokalsykehus, regjeringen har lovt at befolkningen skal få beholde lokalsykehus, men slik realiteten nå er, bygges innholdet i lokalsykehusene ned, og man nærmer seg raskt nedleggelser. Dette vil vi ikke akseptere.
--------------------
• Les hele brevet ved å klikke på overskriften her og velge deg videre til "Uttalelser" på Sykehusaksjonen Notoddens nettsider
---------------------------------
Regjeringen sier i Soria Moria-erklæringen at den vil styrke sykehusenes økonomi og opprettholde et desentralisert sykehustilbud, noe som blant annet sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Den sier samtidig at ingen lokalsykehus skal legges ned og at regjeringen vil videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene, noe som vil styrke kvaliteten på pasientbehandlingen.
Realiteten for Blefjell Sykehus HF, som i dag består av de tre lokalsykehusene på Kongsberg, Rjukan og Notodden, peker mot en utvikling stikk i strid med regjeringens lovnader på dette punktet. Både akuttfunksjoner og fødetilbud vurderes sentralisert eller nedlagt for å tilpasse driften av foretaket til altfor trange inntektsrammer. I både foretaksstyret og sykehusledelsen drøftes samtidig muligheten for nedleggelse og omgjøring av ett av de tre lokalsykehusene til distriktsmedisinsk senter.
Denne utviklingen, stikk i strid med sentrale føringer i Soria Moria-erklæringen, er totalt uakseptabel for befolkningen i nedslagsfeltet for Blefjell Sykehus HF, og vi går ut fra at regjeringen deler vårt synspunkt.
Produksjonen ved Helse Blefjell HF har vært stabil de siste årene, med en økning av personell innenfor psykiatri i henhold til opptrappingsplanen, og en tilnærmet tilsvarende nedgang innenfor andre områder. Det betyr at det i realiteten ikke er en økning av ressursbruken innenfor eksisterende tjenesteområder som gjør at foretaket nå vurderer dramatiske reduksjoner i helsetilbudet i regionen.
Hovedårsaken til at helseforetaket får krav på seg til å redusere driftsnivået, ligger i et feilslått inntektsfordelingssystem som i sin natur er et makrosystem som favoriserer store sykehus med mange spesialistfunksjoner og flere avdelinger innenfor samme medisinske felt. Dermed ivaretas ikke de særskilte forholdene som gjelder for lokalsykehus.
For lokalsykehus, med få eller ingen spesialistenheter og én avdeling/enhet pr. funksjon, vil krav til innsparinger av en viss størrelse medføre at foretaksstyret må fjerne sentrale deler av lokalsykehustilbudet, noe som i sin tur rammer prioriterte oppgaver som akuttberedskap, fødeavdelinger, kreftbehandling, geriatri og kronikere.
Konsekvensene av slike tiltak vil få effekter som relativt raskt vil tappe sykehuset for innhold, og i realiteten endre lokalsykehusets funksjon til et distriktsmedisinsk senter i løpet av kort tid. Dette vil skje uavhengig av om det foreligger en formell beslutning om dette eller ikke.
Blir kravene til innsparinger store nok er det overveiende sansynlig at foretaksstyret ønsker å utrede konsekvensene av nedlegging og omgjøring av et lokalsykehus til et distriktsmedisinsk senter.
Begge disse utviklingstrekkene står i sterk kontrast til Soria Moria-erklæringens punkt om opprettholdelse av et desentralisert sykehustilbud, og garantien om at ingen lokalsykehus skal legges ned.
Inntektsfordelingsmodellen for lokalsykehusene må sikre en god beredskap, gi trygghet samt støtte til primærhelsetjenesten. Dessuten må kompetanse og samhandling mellom 1. og 2. linje sikres, og lokalsykehusene må ha en finansiering som ivaretar behandling av pasienter med kroniske og sammensatte sykdommer. Den må også ta opp i seg særskilte forhold som kjennetegner lokalsykehus, og blant annet gi bedre uttelling for oppgaver som diagnostisering, og etterbehandling og stabilisering av pasienter operert ved større sykehus.
Sykehusaksjonen Notodden er kjent med at sykehusledelsen ved Blefjell Sykehus HF ved flere anledninger har tatt opp muligheten for å se nærmere på et inntektsfordelingssystem som er tilpasset regjeringens målsetning om å opprettholde lokalsykehusene, senest i brev at 4. juli 2007 til viseadministrerende direktør Atle Brynestad i Helse Sør-Øst RHF (vedlagt).
Vi er av den oppfatning av at Blefjell Sykehus HF både innehar kompetanse og motivasjon for å kunne bli en konstruktiv bidragsyter i et opplegg for å prøve ut nye finansieringsmodeller for lokalsykehus, og vi støtter et slikt prøveprosjekt.
Vi forventer at Helse- og Sosialministeren griper inn i den dramatiske situasjonen som har oppstått i Blefjell Sykehus for å sikre at Soria Moria-erklæringens perspektiver for lokalsykehusene ivaretas.
Vi krever:
1. Blefjell Sykehus HF må snarest mulig få status som pilotforetak for utprøving av nye finansieringsmodeller for lokalsykehus.
2. Driftsnivået for 2007 må videreføres i 2008 slik at dagens tilbud av helsetjenester og funksjoner ved alle tre sykehusene i Blefjell Sykehus HF opprettholdes, for å sikre et stabilt pasientgrunnlag i påvente av oppstart for utprøving av ny finansieringsmodell.
3. Landets lokalsykehuspraksis må i framtiden sikre nærhet til helsetilbud, trygghet for kvalitet og forutsigbarhet i tjenestene. Etter vårt syn kan dette kun imøtekommes gjennom et nytt inntektsregime som ivaretar lokalsykehusenes særskilte stilling i helse-Norge, samtidig som bevilgningene til sykehussektoren må ivareta reelle kostnadsøkninger som blant annet skyldes lønns- og prisstigninger.
Lokalsykehusene er viktige byggesteiner i distrikts-Norge, og sikrer blant annet nærhet til nødvendige helsetjenester for industri og næringsliv, trygghet for distriktets innbyggere, arbeidsplasser, tilflytting og nyetableringer. Sykehusaksjonen Notoddens tilsutning de siste par ukene viser bevisstheten i lokalbefolkningen rundt disse forholdene, og dette engasjementet er stadig økende, både fra enkeltpersoner, organisasjons- og næringslivet. (Se vedlegg)
Befolkningen viser med all tydelighet at den vil ha lokalsykehus, regjeringen har lovt at befolkningen skal få beholde lokalsykehus, men slik realiteten nå er, bygges innholdet i lokalsykehusene ned, og man nærmer seg raskt nedleggelser. Dette vil vi ikke akseptere.
--------------------
• Les hele brevet ved å klikke på overskriften her og velge deg videre til "Uttalelser" på Sykehusaksjonen Notoddens nettsider
Sylvia får ny statssekretær fra 3. desember
Kari Henriksen (52) fra Kristiansand er utnevnt til ny statssekretær for Sylvia Brustad i Helse- og omsorgsdepartementet. Hun overtar etter statssekretær Wegard Harsvik, som går over til Kultur- og kirkedepartementet.
Kari Henriksen kommer fra stillingen som leder for Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn med foreldre som har psykisk sykdom og rusmiddelavhengighet.
Henriksen har tidligere blant annet vært undervisningsleder ved Vest-Agder Klinikkene og styrer ved A-klinikken i Vest-Agder. Hun er utdannet sykepleier, er cand.mag. 1994 fra Høgskolen i Agder (offentlig informasjon, sosiologi og helse- og sosialadministrasjon) og har en mastergrad i folkehelsevitenskap fra Göteborgs Universitet i 2005.
Statssekretærene Rigmor Aasrud og Arvid Libak fortsetter i departementet. Det er ikke meldt om endringer i arbeidsområdene deres.
• Les hele meldingen på departementets sider ved å klikke på overskriften her
Kari Henriksen kommer fra stillingen som leder for Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn med foreldre som har psykisk sykdom og rusmiddelavhengighet.
Henriksen har tidligere blant annet vært undervisningsleder ved Vest-Agder Klinikkene og styrer ved A-klinikken i Vest-Agder. Hun er utdannet sykepleier, er cand.mag. 1994 fra Høgskolen i Agder (offentlig informasjon, sosiologi og helse- og sosialadministrasjon) og har en mastergrad i folkehelsevitenskap fra Göteborgs Universitet i 2005.
Statssekretærene Rigmor Aasrud og Arvid Libak fortsetter i departementet. Det er ikke meldt om endringer i arbeidsområdene deres.
• Les hele meldingen på departementets sider ved å klikke på overskriften her
Abonner på:
Innlegg (Atom)
