Folkebevegelsen for lokalsykehusene sendte inn kommentarer til statsbudsjettet den 14. november, til regjeringen, helse- og omsorgsministeren, partiene på Stortinget, helse- og omsorgskomiteens medlemmer m.fl.
Våre kommentarer hadde tre hovedoverskrifter:
1. Flere doser av samme medisin, mens pasienten blir sykere
(Her klaget vi over underfinansieringen og skrev bl.a.: "I et land med så stor offentlig og privat rikdom er det absurd at helseforetakene skal sultefores og kjempe med ryggen mot veggen for å nå et urealistisk resultatkrav." Vi krevde at det må "tilføres vesentlig mer midler både til drift, utstyr og vedlikehold av bygninger.")
2. Er det virkelig kravet til budsjettbalanse som skal styre utviklingen av sykehusene våre?
(Her presenterte vi argumenter og eksempler på nedbygging og strukturendringer som nå foreslås og drives gjennom rundt om i helseforetakene - ikke for å få et bedre tilbud - men en bedre budsjettbalanse.)
3. Folkebevegelsen krever ny og bredere evaluering av reformen!
(Her argumenterte vi med at de evalueringene som hittil er gjennomført, ikke har tatt for seg vesentlige sider ved reformens effekter og siterte Norges Forskningsråd som bl.a. skriver "Det mangler analyser av reformens konsekvenser både med hensyn til behandlingsprosesser/-praksis, medisinsk resultat og grad av involvering av og innflytelse fra pasientene i behandlingsforløpet”.)
SVAR FRA STATSRÅDEN
Vi har nå fått svar fra helse- og omsorgsministeren (datert 31.12.07) der hun svarer på vårt krav om en ny og bredere evaluering. Her skriver Brustad bl.a.:
"Det er riktig som dere påpeker at evalueringen ikke har gitt direkte kunnskap om effekter av sykehusreformen på behandlingstilbudets medisinske kvalitet og pasientens opplevelse av dette."
Men hun hevder at årsaken ligger i "et mangelfullt datagrunnlag som kan belyse disse forholdene" og at "et personidentifisertbart Norsk pasientregister vil, når dette kommer på plass, gi økt kunnskap. (…) Dette gjør at vi på sikt kan få bedre kunnskap om utvikling av kvalitet."
Statsråden skriver videre:
"Selv om evalueringen viser at mye er bra, står vi også overfor utfordringer. Vi har allerede gjennomført flere tiltak for å videreutvikle og forbedre modellen. Fortsatt vil det være slik at sykehusreformen må videreutvikles, slik at spesialisthelsetjenesten organiseres på en best mulig måte både for pasientene og ut fra samfunnsmessige hensyn.
Stortinget har fått seg forelagt resultater og oppfølging av evalueringen gjennom St.prp. nr. 1 (2007-2008). Jeg mener at de gjennomførte evalueringene gir en helheltig vurdering av sykehusreformen, og at det nå ikke er grunnlag for å igangsette en ytterligere evaluering."
Så langt Brustad. Folkebevegelsen for lokalsykehusene opprettholder selvfølgelig kravet om en ny og bredere evaluering! Norsk pasientregister vil ikke kunne avdekke de prinsipielle problemene ved reformen.
• Ved å klikke på overskriften kan du lese våre kommentarer fra 14. november, der vi bl.a. skrev:
"Vi kan ikke se at departementet tar konsekvensen av at en faktisk ikke har fått evaluert flere av de viktigste områdene! Generelt fremstilles resultatene fra evalueringen her på en måte som ikke gjenspeiler de problemene befolkning, pasienter og ansatte opplever. Det mangler også en diskusjon om foretaksmodellen faktisk er egnet for styring av sykehussektoren, noe vi har utfordret regjeringen på i vår alternative evalueringsrapport.
Vi kan ikke se at den rød-grønne regjeringen gjennom sitt forslag til statsbudsjett tar inn over seg den kraftige kritikken mot reformen som har vært fremmet av blant annet fagfolk innen helse og organisasjon/ledelse.
Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever derfor en ny og bredere evaluering av sykehusreformen. Vi trenger en evaluering som tar utgangspunkt i den politiske kritikken som er reist om foretaksmodellens egnethet og de manglene ved evalueringen som også fagmiljøene selv har pekt på."
torsdag 3. januar 2008
Jordmor: - Ha fødestove i byane!
- Det er byane som bør ha jordmorstyrde fødestover og ikkje distrikta. Det meiner overjordmor Linda Grotle Hauge ved sjukehuset på Nordfjordeid.
Norsk gynekologisk foreining meiner fødeavdelinga på Nordfjordeid bør reduserast til fødestova fordi fødselstalet er for lågt. Det er ikkje Grotle Hauge samd i. - Det kan lagast til ei fødestove i nær tilknyting til dei store sjukehusa slik at du kan få hjelp viss du får bruk for det. Er du på Nordfjordeid eller i Lærdal, og du står utan gynekolog, er det langt til næraste sjukehus, seier ho.
Spørsmålet om Nordfjordeid med sine knapt tre hundre fødslar sist år, bør bli såkalla jordmorstyrd fødestove i samsvar med Stortinget sine føresetnader, vart aktualisert onsdag då leiar i Norsk gynekologisk foreining, Rolf Kirschner, gjekk ut og sa at Nordfjordeid bør ha fødestove.
- Det kan bli ei jordmorstyrt fødestove for friske fleirgangsfødande på Nordfjordeid. Dette er basert på faglege vurderingar, og eg er sikker på at mange av kollegaene i Sogn og Fjordane vil seie seg samd i dette, seier han.
DINOSAUR
Reaksjonane let ikkje vente på seg, og Bente Øien Hauge i Folkerørsla for lokalsjukehusa karakteriserer Kirschner som ein dinosaur. - Han tviheld på eit standpunkt som han vert meir og meir åleine om. Både fagmiljø og politiske miljø ser at å leggje om til fødestover i distrikta er ein dårleg veg å gå, seier ho.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
Norsk gynekologisk foreining meiner fødeavdelinga på Nordfjordeid bør reduserast til fødestova fordi fødselstalet er for lågt. Det er ikkje Grotle Hauge samd i. - Det kan lagast til ei fødestove i nær tilknyting til dei store sjukehusa slik at du kan få hjelp viss du får bruk for det. Er du på Nordfjordeid eller i Lærdal, og du står utan gynekolog, er det langt til næraste sjukehus, seier ho.
Spørsmålet om Nordfjordeid med sine knapt tre hundre fødslar sist år, bør bli såkalla jordmorstyrd fødestove i samsvar med Stortinget sine føresetnader, vart aktualisert onsdag då leiar i Norsk gynekologisk foreining, Rolf Kirschner, gjekk ut og sa at Nordfjordeid bør ha fødestove.
- Det kan bli ei jordmorstyrt fødestove for friske fleirgangsfødande på Nordfjordeid. Dette er basert på faglege vurderingar, og eg er sikker på at mange av kollegaene i Sogn og Fjordane vil seie seg samd i dette, seier han.
DINOSAUR
Reaksjonane let ikkje vente på seg, og Bente Øien Hauge i Folkerørsla for lokalsjukehusa karakteriserer Kirschner som ein dinosaur. - Han tviheld på eit standpunkt som han vert meir og meir åleine om. Både fagmiljø og politiske miljø ser at å leggje om til fødestover i distrikta er ein dårleg veg å gå, seier ho.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
onsdag 2. januar 2008
Gynekologforeningen med selvmotsigelser om tallenes betydning
Leder Rolf Kirschner i Norsk Gynekologisk Forening motsier seg selv når han mener at antall fødsler skal avgjøre statusen for fødetilbudet på Nordfjordeid (se egen sak under), for han har i høst signert et brev der foreningen hans slår fast at nivådifferensiering ikke skal gjennomføres bare på grunnlag av antall fødsler:
"disse tallene ikke er absolutte størrelser men at man må tilpasse etter lokale forhold. Dette står klart formulert i grunnlagsdokumentene og Stortinget har to ganger tidligere presisert akkurat dette. Det er helt meningsløst når HOD (…) antyder at Stortingsvedtaket vil føre til nedleggelse av 11 avdelinger (som har mindre enn 400 fødsler)."
Datert 29.10.07 og signert av Rolf Kirschner.
• Klikk på overskriften her og les hele uttalen fra gynekologforeningen
"disse tallene ikke er absolutte størrelser men at man må tilpasse etter lokale forhold. Dette står klart formulert i grunnlagsdokumentene og Stortinget har to ganger tidligere presisert akkurat dette. Det er helt meningsløst når HOD (…) antyder at Stortingsvedtaket vil føre til nedleggelse av 11 avdelinger (som har mindre enn 400 fødsler)."
Datert 29.10.07 og signert av Rolf Kirschner.
• Klikk på overskriften her og les hele uttalen fra gynekologforeningen
Gynekologforeininga med angrep på fødetilbodet i Nordfjord
Fødeavdelingen på Nordfjordeid må reduserest til fødestue, meinar gynekologisk foreining. Leiar av Norsk gynekologisk foreining, Rolf Kirschner, meiner at under 300 fødslar i året er for lite for å oppretthalde statusen som fødeavdeling. - I dette tilfellet kan det bli ei jordmorstyrt fødestove for friske fleiregangsfødande på Nordfjordeid og at førstegangsfødande og der ein finner avvik under graviditeten flytter desse til næraste fødeavdeling, seier han.
Fødeavdelinga ved Nordfjord sjukehus hadde i fjor 295 fødslar. Det er over 100 fødslar mindre enn Statens Helsetilsyn si tilrådde norm på 400 fødslar for å ha status som fødeavdeling. På fødestover er det ikkje krav om gynkelogar, og alle gravide med potensielle risikofødsler må difor sendast til Førde.
Denne tanken likar ikkje seksjonsoverlege Arne Jernbert ved fødeavdelinga på Eid. Jernbert seier fødestovemodellen er ein utmerka modell i storbyar, men at det i distriktet vil vere ein høgrisikoinstitusjon. - Plasseringa av sjukehuset og geografien det ligg i, kvalifiserer for at vi framleis skal vere fødeavdeling som også kan ta hand om risikofødslar. Bygger ein ned avdelinga her, så inneber det ei reisetid på fire timar for fødande. Det er kynisk. Kvinner og barn vil betale ein for høg pris, seier han og fryktar at liv kan gå tapt.
Kirschner avviser at lange reiseavstandar vil skape problem for dei fødande. - Det vil vere nokre som eventuelt må flytte på seg før fødsel eller ved fødsel. No er kommunikasjonen i Noreg heldigvis ikkje dårlegare enn for nokre år sidan, seier han.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
Fødeavdelinga ved Nordfjord sjukehus hadde i fjor 295 fødslar. Det er over 100 fødslar mindre enn Statens Helsetilsyn si tilrådde norm på 400 fødslar for å ha status som fødeavdeling. På fødestover er det ikkje krav om gynkelogar, og alle gravide med potensielle risikofødsler må difor sendast til Førde.
Denne tanken likar ikkje seksjonsoverlege Arne Jernbert ved fødeavdelinga på Eid. Jernbert seier fødestovemodellen er ein utmerka modell i storbyar, men at det i distriktet vil vere ein høgrisikoinstitusjon. - Plasseringa av sjukehuset og geografien det ligg i, kvalifiserer for at vi framleis skal vere fødeavdeling som også kan ta hand om risikofødslar. Bygger ein ned avdelinga her, så inneber det ei reisetid på fire timar for fødande. Det er kynisk. Kvinner og barn vil betale ein for høg pris, seier han og fryktar at liv kan gå tapt.
Kirschner avviser at lange reiseavstandar vil skape problem for dei fødande. - Det vil vere nokre som eventuelt må flytte på seg før fødsel eller ved fødsel. No er kommunikasjonen i Noreg heldigvis ikkje dårlegare enn for nokre år sidan, seier han.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
torsdag 27. desember 2007
Nestleder i Blefjell-styret: Opprettholdelse av tilbud og økonomisk balanse er ikke mulig å oppnå
Styret i Blefjell sykehus vedtok i styremøte 20.12. «bare» å spare 23 millioner kroner. Det redder foreløpig føden og akutten, men om Helse Sør-Øst ikke godtar vedtaket, frykter sykehusaksjonistene at alt er fritt vilt igjen.
Nestleder i styret, Olav Forberg, følte seg som en marionett i går: - Dette er et spill, og vi er marionetter for våre eiere. Gjør vi noe konkret blir vi bare overstyrt av statsrådene eller eieren, sier han. I den grad styret ikke hører på eierens balansekrav er Forberg enig i at det utøves sivil ulydighet når gårsdagens vedtak ble som det ble.
KOM PÅ BANEN SELV
Styret i Blefjell sykehus vedtok nemlig å blåse i balansekravet fra Helse Sør-Øst. De sparer inn 23 millioner kroner via ostehøvelprinsippet i 2008 og legger ned 18 årsverk og 18 sengeposter. Sparekravet fra Helse Sør-Øst er 53 millioner. Styret bestemte at det endelige resultatkravet for 2008 først skal fastsettes 15. januar neste år. Men innen den tid kan mye skje. Med sitt ferske vedtak signaliserer styret at det ikke er mer å hente - hvis styret skal holde seg innenfor Soria-Moria-erklæringen og andre krav. Forlanger Helse Sør-Øst eller helseminister Sylvia Brustad likevel balanse innen 15. januar, sier styret at da får eieren eller myndighetene selv komme på banen og erklære at både strukturendringer og nedleggelser er ok for å oppnå balanse.
- Det er umulig med balanse uten at det får katastrofale følger for lokalsykehusene i Tinn, Notodden og Kongsberg, sier styret.
VIL IKKE LEKE MER
Olav Forberg satte ord på frustrasjonen. - Handlingsrommet er begrenset. Vi kan ikke ta rasjonelle tiltak - som balanse i budsjettet - til det er føringene bak for mange. Vi kan heller ikke starte en strukturdebatt før det åpnes for det av myndighetene. Det skal bli interessant å se hva andre helseforetak gjør når gapet mellom budsjett og faktisk forbruk viser seg. Faktum er at vi ikke vil være med på dette lenger. Opprettholdelse av tilbud og økonomisk balanse er ikke mulig å oppnå, sa han.
• Les hele saken i Telemarksavisa på nett ved å klikke på overskriften her
Nestleder i styret, Olav Forberg, følte seg som en marionett i går: - Dette er et spill, og vi er marionetter for våre eiere. Gjør vi noe konkret blir vi bare overstyrt av statsrådene eller eieren, sier han. I den grad styret ikke hører på eierens balansekrav er Forberg enig i at det utøves sivil ulydighet når gårsdagens vedtak ble som det ble.
KOM PÅ BANEN SELV
Styret i Blefjell sykehus vedtok nemlig å blåse i balansekravet fra Helse Sør-Øst. De sparer inn 23 millioner kroner via ostehøvelprinsippet i 2008 og legger ned 18 årsverk og 18 sengeposter. Sparekravet fra Helse Sør-Øst er 53 millioner. Styret bestemte at det endelige resultatkravet for 2008 først skal fastsettes 15. januar neste år. Men innen den tid kan mye skje. Med sitt ferske vedtak signaliserer styret at det ikke er mer å hente - hvis styret skal holde seg innenfor Soria-Moria-erklæringen og andre krav. Forlanger Helse Sør-Øst eller helseminister Sylvia Brustad likevel balanse innen 15. januar, sier styret at da får eieren eller myndighetene selv komme på banen og erklære at både strukturendringer og nedleggelser er ok for å oppnå balanse.
- Det er umulig med balanse uten at det får katastrofale følger for lokalsykehusene i Tinn, Notodden og Kongsberg, sier styret.
VIL IKKE LEKE MER
Olav Forberg satte ord på frustrasjonen. - Handlingsrommet er begrenset. Vi kan ikke ta rasjonelle tiltak - som balanse i budsjettet - til det er føringene bak for mange. Vi kan heller ikke starte en strukturdebatt før det åpnes for det av myndighetene. Det skal bli interessant å se hva andre helseforetak gjør når gapet mellom budsjett og faktisk forbruk viser seg. Faktum er at vi ikke vil være med på dette lenger. Opprettholdelse av tilbud og økonomisk balanse er ikke mulig å oppnå, sa han.
• Les hele saken i Telemarksavisa på nett ved å klikke på overskriften her
tirsdag 25. desember 2007
Leserinnlegg fra Rune Skjælaaen (Sp), nestleder helse- og omsorgskomiteen på Stortinget
Senterpartiets Rune Skjælaaen har sendt følgende leserbrev til flere lokalaviser:
I disse budsjett-tider er det altfor mange medieoppslag om at lokalsykehus eller viktige tilbud ved slike vurderes nedlagt. Det er uheldig av mange grunner.
Først og fremst fordi disse helsetilbudene er nødvendige og viktige for folk. Forslag om nedleggelse av tilbud skaper utrygghet og frustrasjon. Begrunnelsen for at slike forslag dukker opp gang på gang og er bedriftsøkonomisk. Men mange har opplevd at nærhet til sykehuset har berget liv.
Disse stadige forslagene er svært uheldig fordi regjeringspartiene i Soria Moria-erklæringen har lovet følgende: "Regjeringen vil opprettholde et desentralisert sykehustilbud som bl.a. sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Ingen lokalsykehus skal legges ned. Regjeringen vil videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehus, som fremmer styrket kvalitet i pasientbehandlingen".
Det er nødvendig at denne garantien blir understreket av statsråden overfor ledelsen i helseforetakene. Det er åpenbart behov for en endret arbeidsdeling sykehusene i mellom. De mest krevende behandlinger må samles på færre enheter. Det er til pasientenes beste, alle ønsker en god kvalitet på behandlingen.
Samtidig kan andre behandlingstilbud flyttes nærmere pasientens bosted. På det viset kan lokalsykehusene få flere oppgaver. Ja, noe av behandlingen må kunne flyttes helt til kommunene. Det gjelder langt flere enn de eldre som i dag blir liggende i korridorer på universitetssykehus; f.eks dialyse for nyrepasienter og lysbehandling av psoriasis.
En slik endret arbeidsdeling kan gi bedre behandlingsresultater, og mindre påkjenninger for pasienter og pårørende. Ja, også innsparte millioner.
Men fortsatt vil det bli slik at de med kalkulatorene vil argumentere for at færre lokalsykehus er lønnsomt. Derfor må det erkjennes at disse lokale tilbudene skal få koste noe mer.
Jeg synes det bør utredes å innføre en basisbevilgning som sikrer økonomien til det enkelte lokalsykehus. Da kan lokalsykehusene legge opp tilbudet ut fra lokale forhold. Og det må etableres en ordning som sikrer at de det gjelder får delta i drøftingene når tilbud skal endres. Det må bli en krevende prosess å fjerne tilbud fra et lokalsykehus.
Etter Senterpartiets mening må 2007 bli det siste året der nedlegging av lokale helsetilbud blir sjokkmeldinger i budsjettforslaget for neste år.
Rune J. Skjælaaen (Sp) nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomite
• Hentet fra Moss Dagblad på nett. Klikk på overskriften her for å komme dit.
I disse budsjett-tider er det altfor mange medieoppslag om at lokalsykehus eller viktige tilbud ved slike vurderes nedlagt. Det er uheldig av mange grunner.
Først og fremst fordi disse helsetilbudene er nødvendige og viktige for folk. Forslag om nedleggelse av tilbud skaper utrygghet og frustrasjon. Begrunnelsen for at slike forslag dukker opp gang på gang og er bedriftsøkonomisk. Men mange har opplevd at nærhet til sykehuset har berget liv.
Disse stadige forslagene er svært uheldig fordi regjeringspartiene i Soria Moria-erklæringen har lovet følgende: "Regjeringen vil opprettholde et desentralisert sykehustilbud som bl.a. sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Ingen lokalsykehus skal legges ned. Regjeringen vil videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehus, som fremmer styrket kvalitet i pasientbehandlingen".
Det er nødvendig at denne garantien blir understreket av statsråden overfor ledelsen i helseforetakene. Det er åpenbart behov for en endret arbeidsdeling sykehusene i mellom. De mest krevende behandlinger må samles på færre enheter. Det er til pasientenes beste, alle ønsker en god kvalitet på behandlingen.
Samtidig kan andre behandlingstilbud flyttes nærmere pasientens bosted. På det viset kan lokalsykehusene få flere oppgaver. Ja, noe av behandlingen må kunne flyttes helt til kommunene. Det gjelder langt flere enn de eldre som i dag blir liggende i korridorer på universitetssykehus; f.eks dialyse for nyrepasienter og lysbehandling av psoriasis.
En slik endret arbeidsdeling kan gi bedre behandlingsresultater, og mindre påkjenninger for pasienter og pårørende. Ja, også innsparte millioner.
Men fortsatt vil det bli slik at de med kalkulatorene vil argumentere for at færre lokalsykehus er lønnsomt. Derfor må det erkjennes at disse lokale tilbudene skal få koste noe mer.
Jeg synes det bør utredes å innføre en basisbevilgning som sikrer økonomien til det enkelte lokalsykehus. Da kan lokalsykehusene legge opp tilbudet ut fra lokale forhold. Og det må etableres en ordning som sikrer at de det gjelder får delta i drøftingene når tilbud skal endres. Det må bli en krevende prosess å fjerne tilbud fra et lokalsykehus.
Etter Senterpartiets mening må 2007 bli det siste året der nedlegging av lokale helsetilbud blir sjokkmeldinger i budsjettforslaget for neste år.
Rune J. Skjælaaen (Sp) nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomite
• Hentet fra Moss Dagblad på nett. Klikk på overskriften her for å komme dit.
Kommentar i Sandefjords blad
"Sandefjord sykehus er til salgs, etter styrevedtak i Sykehuset i Vestfold (SiV) tidligere i uken. Parallelt med vedtaket om vårt lokalsykehus, vedtok SiV-styret blant annet også å avvikle akuttfunksjonen ved sykehuset i Larvik for å komme i mål med kostnadsreduksjoner for til sammen 90 millioner kroner for SiV-budsjettet i 2008.
For å kunne nå målsettingen om økonomiske balanse for neste års drift, innebærer det å kutte drøyt 100 årsverk ved SiV og redusere kapasiteten med 18 senger. En uunngåelig konsekvens er at behandlingstilbudet blir dårligere."
(…)
Sandefjords blad har mottatt leserinnlegget fra Rune Skjælaaen (se saken over) og kommenterer slik:
"I sitt brev skriver Skjælåen: "I disse budsjettider er det altfor mange medieoppslag om at lokalsykehus eller viktige tilbud ved slike vurderes nedlagt. Det er uheldig av mange grunner. Først og fremst fordi disse helsetilbudene er nødvendige og viktige for folk. Forslag om nedleggelse av tilbud skaper utrygghet og frustrasjon".
Noen spørsmål i den forbindelse: 1) Skal media la være å skrive om "lokalsykehus eller viktige tiltak ved slike" som nedlegges? 2) Skjerper det kravet til å la være å omtale saken når "disse helsetilbudene er nødvendige og viktige ...?" 3) Er det medias eller helsemyndighetenes ansvar at "... nedleggelse av tilbud skaper utrygghet og frustrasjon?"
Når så Skjælåen følger opp med: "Disse stadige forslagene er svært uheldige fordi regjeringspartiene i Soria Moria-erklæringen har lovet følgende: Regjeringen vil opprettholde et desentralisert sykehustilbud som blant annet sikrer nærhet til akuttfunksjoner (...). Ingen lokalsykehus skal legges ned. Det er nødvendig at denne garantien blir understreket av statsråden i helseforetakene".
Da må det være grunn til å spørre:
1) Vet ikke Sp. s helsepolitiker hvem hans parti samarbeider med i regjering? (Ap og SV).
2) Vet han ikke hvilket parti helseminister Sylvia Brustad tilhører?
3) Vet han ikke hvilke pålegg statsråden har gitt helseforetakene?
SiVs styreleder konstaterer at sykehussektoren aldri har fått overført så mye penger som nå, men at en stadig utvidelse av tjenestetilbudet og en kontinuerlig vekst av ansatte gjør at kostnadene også øker.
Da er det all grunn til å tro at Norsk Sykepleierforbund Vestfold har rett i sin påstand om at spesialisthelsetjenesten er underfinansiert i forhold til de oppgaver den skal fylle og de krav dette skal skje innenfor. Spørsmålet er; Hva gjør man med det? Mer penger er ikke alltid løsningen på alt, men det er i hvert fall all grunn til å tro at teknologiske fremskritt som muliggjør behandling av flere mennesker på flere områder også krever en uttelling i økonomiske ressurser. Ikke minst parallelt med at enda flere blir eldre.
Og når lønnskostnadene i dag utgjør ca. 70 prosent av sykehusets totale kostnader, er det trolig lite forbedringspotensial i den andel de nærmeste årene. Ikke minst i lys av at økningen i antall eldre også innebærer at behovet for sykepleierkompetanse vil øke.
Når ropene om "mer penger" forstummer kan man prøve med "økt effektivitet", men da skal man vite at SiV allerede er blant landets aller mest kostnadseffektive sykehus. Og hva med motivasjonen når stadig forbedret effektivitet "belønnes" med færre årsverk samtidig som kundegrunnlaget stadig vokser?
Stadige tilstramninger parallelt med Arbeidstilsynets "God vakt"-kampanje – som har vist at det ikke er samsvar mellom oppgaver og ressurser – kan være en annen utfordring som tikker stadig nærmere utløsning. Og færre sengeplasser gir naturlig nok færre pasienter i sykeseng, eventuelt enda kortere liggetid. Trolig med enda større press på plassene i den lokale eldreomsorgen som resultat."
• Les hele kommentaren i Sandefjords blad ved å klikke på overskriften her
For å kunne nå målsettingen om økonomiske balanse for neste års drift, innebærer det å kutte drøyt 100 årsverk ved SiV og redusere kapasiteten med 18 senger. En uunngåelig konsekvens er at behandlingstilbudet blir dårligere."
(…)
Sandefjords blad har mottatt leserinnlegget fra Rune Skjælaaen (se saken over) og kommenterer slik:
"I sitt brev skriver Skjælåen: "I disse budsjettider er det altfor mange medieoppslag om at lokalsykehus eller viktige tilbud ved slike vurderes nedlagt. Det er uheldig av mange grunner. Først og fremst fordi disse helsetilbudene er nødvendige og viktige for folk. Forslag om nedleggelse av tilbud skaper utrygghet og frustrasjon".
Noen spørsmål i den forbindelse: 1) Skal media la være å skrive om "lokalsykehus eller viktige tiltak ved slike" som nedlegges? 2) Skjerper det kravet til å la være å omtale saken når "disse helsetilbudene er nødvendige og viktige ...?" 3) Er det medias eller helsemyndighetenes ansvar at "... nedleggelse av tilbud skaper utrygghet og frustrasjon?"
Når så Skjælåen følger opp med: "Disse stadige forslagene er svært uheldige fordi regjeringspartiene i Soria Moria-erklæringen har lovet følgende: Regjeringen vil opprettholde et desentralisert sykehustilbud som blant annet sikrer nærhet til akuttfunksjoner (...). Ingen lokalsykehus skal legges ned. Det er nødvendig at denne garantien blir understreket av statsråden i helseforetakene".
Da må det være grunn til å spørre:
1) Vet ikke Sp. s helsepolitiker hvem hans parti samarbeider med i regjering? (Ap og SV).
2) Vet han ikke hvilket parti helseminister Sylvia Brustad tilhører?
3) Vet han ikke hvilke pålegg statsråden har gitt helseforetakene?
SiVs styreleder konstaterer at sykehussektoren aldri har fått overført så mye penger som nå, men at en stadig utvidelse av tjenestetilbudet og en kontinuerlig vekst av ansatte gjør at kostnadene også øker.
Da er det all grunn til å tro at Norsk Sykepleierforbund Vestfold har rett i sin påstand om at spesialisthelsetjenesten er underfinansiert i forhold til de oppgaver den skal fylle og de krav dette skal skje innenfor. Spørsmålet er; Hva gjør man med det? Mer penger er ikke alltid løsningen på alt, men det er i hvert fall all grunn til å tro at teknologiske fremskritt som muliggjør behandling av flere mennesker på flere områder også krever en uttelling i økonomiske ressurser. Ikke minst parallelt med at enda flere blir eldre.
Og når lønnskostnadene i dag utgjør ca. 70 prosent av sykehusets totale kostnader, er det trolig lite forbedringspotensial i den andel de nærmeste årene. Ikke minst i lys av at økningen i antall eldre også innebærer at behovet for sykepleierkompetanse vil øke.
Når ropene om "mer penger" forstummer kan man prøve med "økt effektivitet", men da skal man vite at SiV allerede er blant landets aller mest kostnadseffektive sykehus. Og hva med motivasjonen når stadig forbedret effektivitet "belønnes" med færre årsverk samtidig som kundegrunnlaget stadig vokser?
Stadige tilstramninger parallelt med Arbeidstilsynets "God vakt"-kampanje – som har vist at det ikke er samsvar mellom oppgaver og ressurser – kan være en annen utfordring som tikker stadig nærmere utløsning. Og færre sengeplasser gir naturlig nok færre pasienter i sykeseng, eventuelt enda kortere liggetid. Trolig med enda større press på plassene i den lokale eldreomsorgen som resultat."
• Les hele kommentaren i Sandefjords blad ved å klikke på overskriften her
søndag 23. desember 2007
God jul!
Folkebevegelsen for lokalsykehusene tar juleferie. Vi ønsker alle våre lesere en god og fredelig jul, og ses igjen neste år!
Jeg har lagt ut litt lesestoff for den som kjeder seg i romjulen:
- Først litt om økonomiprofessor Bjarne Jensen som peker på at selve økonomistyringsmodellen for helseforetakene er feil for offentlige tjenester,
- så Victor Normans kronikk om skatt og velferdssamfunn, og
- til sist lenker til interessante debattinnlegg om New Public Management.
Jeg har lagt ut litt lesestoff for den som kjeder seg i romjulen:
- Først litt om økonomiprofessor Bjarne Jensen som peker på at selve økonomistyringsmodellen for helseforetakene er feil for offentlige tjenester,
- så Victor Normans kronikk om skatt og velferdssamfunn, og
- til sist lenker til interessante debattinnlegg om New Public Management.
lørdag 22. desember 2007
Økonomiprofessor: Sykehusenes økonomimodell er feil
Som gjengitt i flere medier den siste tiden har professor Bjarne Jensen pekt på at helsereformens økonomisystemer ikke er egnet til styring av et offentlig tjenestetilbud, blant annet fordi avskrivningene på bygg og anlegg (4-5 mrd/år) føres som en kostnad og er et vesentlig bidrag til underskuddene. Klassekampen skrev om bl.a. om dette fredag 21. desember, og der pekes det på at selv om bevilgningene til sykehusene har økt hvert år, utgjør de en mindre prosentandel av BNP (7,6% i 2003, mot 6,5% i 2006).
Folkebevegelsen er tydeligvis ikke alene om å mene at når Sylvia & co krever at helseforetakene skal "jobbe smartere" og gå i balanse, samtidig som de i 2008 vil få en milliard kroner mindre enn de bruker i 2007, da må det selvfølgelig bli helt umulig å behandle flere pasienter og opprettholde lokalsykehus og nærhet til akutt- og fødetilbud!
Avisa Nordland har også intervjuet professor Jensen:
"– Når det er problemer ved stort sett samtlige sykehus er det noe galt med styringsmodellen, sier professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark. Han står bak et forskningsprosjekt som tar for seg økonomistyringen i offentlig virksomhet og mener at den økonomiske situasjonen i helseforetakene er direkte misvisende.
– Helseforetakene styres etter bedriftsøkonomiske prinsipper som har som mål å få overskudd. Man bruker altså samme modell som det private næringslivet på en virksomhet som ikke egner seg for marked, sier Jensen.
Han konkluderer med at Norge har et velfungerende helsevesen. – Helseforetakene våre er ikke noe konkursbo. Hadde sykehusene blitt drevet etter den modellen kommunene styres etter hadde sykehusene kun gått med underskudd i et år etter 2002.
• Klikk på overskriften her for å lese hele saken i Avisa Nordland på nett
Folkebevegelsen er tydeligvis ikke alene om å mene at når Sylvia & co krever at helseforetakene skal "jobbe smartere" og gå i balanse, samtidig som de i 2008 vil få en milliard kroner mindre enn de bruker i 2007, da må det selvfølgelig bli helt umulig å behandle flere pasienter og opprettholde lokalsykehus og nærhet til akutt- og fødetilbud!
Avisa Nordland har også intervjuet professor Jensen:
"– Når det er problemer ved stort sett samtlige sykehus er det noe galt med styringsmodellen, sier professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark. Han står bak et forskningsprosjekt som tar for seg økonomistyringen i offentlig virksomhet og mener at den økonomiske situasjonen i helseforetakene er direkte misvisende.
– Helseforetakene styres etter bedriftsøkonomiske prinsipper som har som mål å få overskudd. Man bruker altså samme modell som det private næringslivet på en virksomhet som ikke egner seg for marked, sier Jensen.
Han konkluderer med at Norge har et velfungerende helsevesen. – Helseforetakene våre er ikke noe konkursbo. Hadde sykehusene blitt drevet etter den modellen kommunene styres etter hadde sykehusene kun gått med underskudd i et år etter 2002.
• Klikk på overskriften her for å lese hele saken i Avisa Nordland på nett
Normans skattekronikk i Dagens Næringsliv, 8. desember
Flere har etterlyst hvor man kan finne Victor Normans kronikk "Regningen, takk!" som ble trykket i Dagens Næringsliv 8. desember. Kronikken har ført til interessante debatter, både i Dagens Næringsliv og andre medier om skattenivå og velferdssamfunn.
Jeg fant teksten på Manifest.no, og gjengir den her. Klikk på overskriften her hvis du vil hente den fra Manifest.
----------------------------------------------------------------
REGNINGEN, TAKK!
AV VICTOR D. NORMAN
Skal vi ha et førsteklasses offentlig tjenestetilbud, må vi betale prisen. Og
prisen er høyere skatter.
Det offentlige Norge er underfinansiert. Vi drukner i biler, men har ikke
penger til å bygge et tidsmessig veinett – vi har ikke engang råd til å holde
ved like de veiene vi har. Vi er etterhvert i verdensklasse når det gjelder ferier
og uteliv, mens norske skoler og universiteter jevnt og trutt klatrer nedover på
internasjonale rangstiger. Vi bygger hus og hytter og pusser opp så det knapt
er en snekker å oppdrive, mens planer for opprustning av skolebygg og nye
boliger til psykisk utviklingshemmede må legges på is fordi kostnadene blir for
høye. Vi installerer tyverialarmer og tegner forsikringer for stadig flere
gjenstander, men har ikke råd til politi med kapasitet til å etterforske tyverier.
Vi er villige til å betale nesten hva som helst for å se bedre ut enn vi er, men
må stå i kø for den legebehandlingen som kunne gjøre at vi faktisk ble bedre.
Den offentlige fattigdommen handler ikke bare om at offentlig sektor er
for liten. Det er vel så alvorlig at stat og kommune taper i kampen om de
beste folkene. Talentene blir ikke lenger universitetslærere, sykepleiere eller
rådmenn; de blir petroleumsingeniører, finansanalytikere eller
forretningsadvokater. På områder der det er direkte konkurranse om folk
mellom det private og det offentlige, må stat og kommune gi tapt; rett og slett
fordi det private kan by mer.
Terra-saken burde ikke overraske noen – den avdekker bare det
misforholdet som etterhvert bygger seg opp mellom kompetansen i privat og
offentlig sektor.
Problemet vil ikke gå over av seg selv. Det vil bli verre. Etterspørselen
etter utdannelse, helse og omsorg vil fortsette å vokse raskere enn økonomien
som helhet, og når eldrebølgen for alvor velter inn over oss, vil behovet for
folk og gode løsninger i offentlig sektor eksplodere. Samtidig vil det bli stadig
vanskeligere for det offentlige å konkurrere om de beste folkene etterhvert
som tradisjonelt næringslivet erstattes av bedrifter med behov for store
mengder høyt utdannet arbeidskraft. En tur til Nydalen eller Fornebu er nok
til å se på nært hold hva jeg snakker om.
Alt dette er velkjent. Så hvorfor gjenta det?
Av den enkle grunn at det nesten ikke er noen som er villige til å trekke
den uavvendelige konklusjonen: Skal vi ha et førsteklasses offentlig
tjenestetilbud, må vi betale prisen.
Jens Stoltenberg og Martin Kolberg og andre som kanskje ønsker å øke
skattene, tør ikke, i frykt for å tape neste valg. Erna Solberg og Siv Jensen vil
ikke, i håp om å vinne det samme valget.
I stedet virrer alle rundt og håper på et mirakel eller to, eller luller seg inn
i økonomisk fiksjonstenkning.
Miraklene mange håper på, har til og med navn. Det ene het en stund
effektivisering av offentlig sektor, så het det modernisering, nå heter det
fornying. Det andre heter kutt i overføringene, pensjonsreform, eller et mer
inkluderende arbeidsliv; litt avhengig av hvem det er som snakker.
Det er flott både med fornying og inkludering – særlig hvis det blir noe
mer enn gode navn på departementer – men også det vil i første omgang
kreve både folk og talenter som vi ikke har, og resultatene vil uansett ikke
komme over natten. Selv på lang sikt vil effektivisering og reduserte
overføringer i beste fall bare være en delløsning.
Den økonomiske fiksjonstenkningen kommer til uttrykk i påstanden om at
det vi mangler ikke er penger, men folk. Det er selvfølgelig riktig. Det er ingen
land som mangler penger så lenge de har en seddelpresse. Det er imidlertid
ikke det som er poenget. Formålet med skatter er ikke å skaffe penger, men å
få private forbrukere og bedrifter til å legge beslag på færre folk, slik at vi får
frigjort ressurser til offentlige tjenester. Så lenge vi har knapphet på folk, er
det bare gjennom høyere skatter vi kan løse det offentlige
fattigdomsproblemet.
Det er på tide at vi slutter å virre og tar stilling til realiteten: Ønsker vi
bedre offentlige tjenester, eller gjør vi det ikke? Hvis vi gjør det, må vi godta
høyere skatter i en eller annen form. Vil vi ikke det, må vi senke
ambisjonsnivået når det gjelder skoler, eldreomsorg, veier og alt det andre vi
har latt stat og kommune ta ansvaret for. Så enkelt er det.
Såvidt jeg kan konstatere, er det ingen politiske partier i Norge som går
inn for å redusere omfanget eller ambisjonsnivået for offentlige tjenester.
Både høyre- og venstresiden i norsk politikk ønsker at utdannelse, helse,
infrastruktur og omsorg skal være et offentlig ansvar, og at tjenestene skal
være så gode at vi ikke får en todeling der velstående kjøper gode tjenester
privat, mens resten er henvist til et dårlig offentlig tilbud. Isåfall er svaret
klart: Vi må godta høyere skatter.
Hvis den politiske logikk er slik at venstresiden ikke kan gå inn for høyere
skatter uten å begå politisk selvmord, er høyresiden den eneste som kan ta
ansvaret. Kanskje det er på tide, Erna, å friske opp slagordet "Skatt og skole"
– men gi det et nytt innhold?
Publisert i Dagens Næringsliv 8.12.2007.
Victor D. Norman er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole og
tidligere Arbeids- og administrasjonsminister for Høyre.
Jeg fant teksten på Manifest.no, og gjengir den her. Klikk på overskriften her hvis du vil hente den fra Manifest.
----------------------------------------------------------------
REGNINGEN, TAKK!
AV VICTOR D. NORMAN
Skal vi ha et førsteklasses offentlig tjenestetilbud, må vi betale prisen. Og
prisen er høyere skatter.
Det offentlige Norge er underfinansiert. Vi drukner i biler, men har ikke
penger til å bygge et tidsmessig veinett – vi har ikke engang råd til å holde
ved like de veiene vi har. Vi er etterhvert i verdensklasse når det gjelder ferier
og uteliv, mens norske skoler og universiteter jevnt og trutt klatrer nedover på
internasjonale rangstiger. Vi bygger hus og hytter og pusser opp så det knapt
er en snekker å oppdrive, mens planer for opprustning av skolebygg og nye
boliger til psykisk utviklingshemmede må legges på is fordi kostnadene blir for
høye. Vi installerer tyverialarmer og tegner forsikringer for stadig flere
gjenstander, men har ikke råd til politi med kapasitet til å etterforske tyverier.
Vi er villige til å betale nesten hva som helst for å se bedre ut enn vi er, men
må stå i kø for den legebehandlingen som kunne gjøre at vi faktisk ble bedre.
Den offentlige fattigdommen handler ikke bare om at offentlig sektor er
for liten. Det er vel så alvorlig at stat og kommune taper i kampen om de
beste folkene. Talentene blir ikke lenger universitetslærere, sykepleiere eller
rådmenn; de blir petroleumsingeniører, finansanalytikere eller
forretningsadvokater. På områder der det er direkte konkurranse om folk
mellom det private og det offentlige, må stat og kommune gi tapt; rett og slett
fordi det private kan by mer.
Terra-saken burde ikke overraske noen – den avdekker bare det
misforholdet som etterhvert bygger seg opp mellom kompetansen i privat og
offentlig sektor.
Problemet vil ikke gå over av seg selv. Det vil bli verre. Etterspørselen
etter utdannelse, helse og omsorg vil fortsette å vokse raskere enn økonomien
som helhet, og når eldrebølgen for alvor velter inn over oss, vil behovet for
folk og gode løsninger i offentlig sektor eksplodere. Samtidig vil det bli stadig
vanskeligere for det offentlige å konkurrere om de beste folkene etterhvert
som tradisjonelt næringslivet erstattes av bedrifter med behov for store
mengder høyt utdannet arbeidskraft. En tur til Nydalen eller Fornebu er nok
til å se på nært hold hva jeg snakker om.
Alt dette er velkjent. Så hvorfor gjenta det?
Av den enkle grunn at det nesten ikke er noen som er villige til å trekke
den uavvendelige konklusjonen: Skal vi ha et førsteklasses offentlig
tjenestetilbud, må vi betale prisen.
Jens Stoltenberg og Martin Kolberg og andre som kanskje ønsker å øke
skattene, tør ikke, i frykt for å tape neste valg. Erna Solberg og Siv Jensen vil
ikke, i håp om å vinne det samme valget.
I stedet virrer alle rundt og håper på et mirakel eller to, eller luller seg inn
i økonomisk fiksjonstenkning.
Miraklene mange håper på, har til og med navn. Det ene het en stund
effektivisering av offentlig sektor, så het det modernisering, nå heter det
fornying. Det andre heter kutt i overføringene, pensjonsreform, eller et mer
inkluderende arbeidsliv; litt avhengig av hvem det er som snakker.
Det er flott både med fornying og inkludering – særlig hvis det blir noe
mer enn gode navn på departementer – men også det vil i første omgang
kreve både folk og talenter som vi ikke har, og resultatene vil uansett ikke
komme over natten. Selv på lang sikt vil effektivisering og reduserte
overføringer i beste fall bare være en delløsning.
Den økonomiske fiksjonstenkningen kommer til uttrykk i påstanden om at
det vi mangler ikke er penger, men folk. Det er selvfølgelig riktig. Det er ingen
land som mangler penger så lenge de har en seddelpresse. Det er imidlertid
ikke det som er poenget. Formålet med skatter er ikke å skaffe penger, men å
få private forbrukere og bedrifter til å legge beslag på færre folk, slik at vi får
frigjort ressurser til offentlige tjenester. Så lenge vi har knapphet på folk, er
det bare gjennom høyere skatter vi kan løse det offentlige
fattigdomsproblemet.
Det er på tide at vi slutter å virre og tar stilling til realiteten: Ønsker vi
bedre offentlige tjenester, eller gjør vi det ikke? Hvis vi gjør det, må vi godta
høyere skatter i en eller annen form. Vil vi ikke det, må vi senke
ambisjonsnivået når det gjelder skoler, eldreomsorg, veier og alt det andre vi
har latt stat og kommune ta ansvaret for. Så enkelt er det.
Såvidt jeg kan konstatere, er det ingen politiske partier i Norge som går
inn for å redusere omfanget eller ambisjonsnivået for offentlige tjenester.
Både høyre- og venstresiden i norsk politikk ønsker at utdannelse, helse,
infrastruktur og omsorg skal være et offentlig ansvar, og at tjenestene skal
være så gode at vi ikke får en todeling der velstående kjøper gode tjenester
privat, mens resten er henvist til et dårlig offentlig tilbud. Isåfall er svaret
klart: Vi må godta høyere skatter.
Hvis den politiske logikk er slik at venstresiden ikke kan gå inn for høyere
skatter uten å begå politisk selvmord, er høyresiden den eneste som kan ta
ansvaret. Kanskje det er på tide, Erna, å friske opp slagordet "Skatt og skole"
– men gi det et nytt innhold?
Publisert i Dagens Næringsliv 8.12.2007.
Victor D. Norman er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole og
tidligere Arbeids- og administrasjonsminister for Høyre.
fredag 21. desember 2007
New Public Management: De gale har tatt over asylet
"En gang kom staten og det private fra hver sin klode. Så begynte offentlig sektor å herme etter det private næringsliv. Nå fremstår de som stadig mer som tvillinger." skriver Morten Strøksnes i et innlegg i Bergens Tidende 24. november. Kronikken førte til en videre debatt, og de innleggene som er tilgjengelig på bt.no er lagt ut under.
Strøksnes skriver blant annet:
"OFFENTLIGE INSTITUSJONER skulle bli bedre når de ikledde seg det private næringslivets drakt. Men byråkratiet har vokst, og kostnadskurvene peker fremdeles mot himmelen. Direktørene innenfor store offentlige institusjoner ser seg selv som entreprenører innenfor ledelse, ikke som offentlige tjenestemenn i tradisjonell forstand. Innenfor dette systemet brukes det hundrevis av milliarder, men i praksis er det lukket for innsyn.
Ta sykehusene: Om Olga (85) må ligge på korridoren, eller Hjalmar (73) har ventet for lenge på en operasjon for grå stær, kommer pressen. Hvor er de ellers?
Vi har sett flere eksempler på at sykehusene våre spesialiserer seg på den type operasjoner som gir mest penger i kassen. Folk med mindre «lønnsomme» sykdommer må vente i evigheter. Noe lignende pågår innenfor psykiatrien. Myndighetene bevilget for eksempel nylig store ekstramidler til behandling av «lettere psykiske lidelser». Forskere har funnet ut det åpenbare: Gevinsten for samfunnet er stor hvis disse raskt kommer seg tilbake i arbeid.
DE SOM PÅTAR seg behandlingen av denne prioriterte gruppen skal nå få dobbelt betalt fra staten. I Vestfold har den offentlige psykiatrien tatt hele denne ekstrapotten. Men der er mangelen på psykiatere allerede så stor at de ikke greier å utføre sine lovpålagte oppgaver. Hvordan skal de behandle alle de nye pasientene, unnskyld kundene, når kapasiteten allerede er sprengt? Jo, ved å arrangere poliklinikk på kveldstid, med psykiatere som ikke finnes... Eller skal sykepleierne steppe inn? Når lavtlønte utfører oppgavene til høytlønte, «tjener» sykehuset store penger. Man har naturligvis funnet et vakkert ord for å beskrive denne metoden for å tjene/spare penger. Den kalles «tverrfaglighet».
Direktørene kan dunke seg på brystet overfor bedriftsstyret, og vise til økt produksjon og inntjening for sitt «helseforetak». For å sitere refrenget i en hitlåt fra åttitallet: «De gale har tatt over asylet».
DE OFFENTLIGE ledelsesbedriftene produserer en endeløs mengde «strategidokumenter» og evalueringer. Her legges det ofte et tykt lag maskara på virkeligheten."
• Les hele innlegget ved å klikke på overskriften her
Strøksnes skriver blant annet:
"OFFENTLIGE INSTITUSJONER skulle bli bedre når de ikledde seg det private næringslivets drakt. Men byråkratiet har vokst, og kostnadskurvene peker fremdeles mot himmelen. Direktørene innenfor store offentlige institusjoner ser seg selv som entreprenører innenfor ledelse, ikke som offentlige tjenestemenn i tradisjonell forstand. Innenfor dette systemet brukes det hundrevis av milliarder, men i praksis er det lukket for innsyn.
Ta sykehusene: Om Olga (85) må ligge på korridoren, eller Hjalmar (73) har ventet for lenge på en operasjon for grå stær, kommer pressen. Hvor er de ellers?
Vi har sett flere eksempler på at sykehusene våre spesialiserer seg på den type operasjoner som gir mest penger i kassen. Folk med mindre «lønnsomme» sykdommer må vente i evigheter. Noe lignende pågår innenfor psykiatrien. Myndighetene bevilget for eksempel nylig store ekstramidler til behandling av «lettere psykiske lidelser». Forskere har funnet ut det åpenbare: Gevinsten for samfunnet er stor hvis disse raskt kommer seg tilbake i arbeid.
DE SOM PÅTAR seg behandlingen av denne prioriterte gruppen skal nå få dobbelt betalt fra staten. I Vestfold har den offentlige psykiatrien tatt hele denne ekstrapotten. Men der er mangelen på psykiatere allerede så stor at de ikke greier å utføre sine lovpålagte oppgaver. Hvordan skal de behandle alle de nye pasientene, unnskyld kundene, når kapasiteten allerede er sprengt? Jo, ved å arrangere poliklinikk på kveldstid, med psykiatere som ikke finnes... Eller skal sykepleierne steppe inn? Når lavtlønte utfører oppgavene til høytlønte, «tjener» sykehuset store penger. Man har naturligvis funnet et vakkert ord for å beskrive denne metoden for å tjene/spare penger. Den kalles «tverrfaglighet».
Direktørene kan dunke seg på brystet overfor bedriftsstyret, og vise til økt produksjon og inntjening for sitt «helseforetak». For å sitere refrenget i en hitlåt fra åttitallet: «De gale har tatt over asylet».
DE OFFENTLIGE ledelsesbedriftene produserer en endeløs mengde «strategidokumenter» og evalueringer. Her legges det ofte et tykt lag maskara på virkeligheten."
• Les hele innlegget ved å klikke på overskriften her
New Public Management: Helsevesenet et laboratorium for profesjonell management
Til tross for svær kompleksitet ser det ut til at styringsspråket i helsevesenet mer og mer blir et svært enkelt «kjøpmannsspråk» der sykehuseieren skal bestille og helsevesenet skal levere, skriver Rune Rønning, psykolog, pasient og ansatt ved NHH i en kronikk i Bergens TIdende 4. desember.
"For meg kan det se ut til at den økende innflytelsen til «New Public Management» (NPM) medfører en risiko for at helsevesenet blir et gigantisk laboratorium for det man kunne kalle «profesjonell management», og at det faktisk kan føre til mindre effektivitet."
• Les hele kronikken i Bergens Tidende på nett ved å klikke på overskriften her.
"For meg kan det se ut til at den økende innflytelsen til «New Public Management» (NPM) medfører en risiko for at helsevesenet blir et gigantisk laboratorium for det man kunne kalle «profesjonell management», og at det faktisk kan føre til mindre effektivitet."
• Les hele kronikken i Bergens Tidende på nett ved å klikke på overskriften her.
New Public Management: Opprør! No!
Erfaringane i det siste fortel oss at tida no er inne til å starta det norske opprøret mot New Public Management, skriv økonomiprofessorane Norvald Monsen og Sverre Høgheim i eit debattinnlegg i Bergens Tidende 14. desember:
"Vi bør gjere opprør mot Ny offentleg økonomistyring (NPM), slik at vi vender attende til tradisjonell offentleg økonomistyring, som først og fremst skal tena innbyggjarane sine interesser. NPM har medverka tilat enkelte kommunar har gjort vanvittige investeringar i utanlandske verdipapir, noko som ville ha vore utenkjeleg innanfor tradisjonell offentleg økonomistyring (TPM). I ein laurdagskommentar i Bergens Tidende (24.11.2007) stiller Morten Strøksnes følgjande spørsmål: «Når kommer det norske opprøret mot New Public Management»? Vi veit ikkje - men opprøret burde koma no!"
Monsen og Høgheim skriv og:
"I dei siste 20-30 åra har det internasjonalt spreidd seg ei oppfatning om at offentlege organisasjonar, inkludert kommunar, burde styrast på ein ny måte. Vi kan dagleg lesa i avisene om nedskjeringer i kommunane, anten det dreier seg om eldreomsorga, skulesektoren eller vegsektoren. I ein slik situasjon er det nærliggjande «å tenkja nytt» og sjå nærare på økonomistyringa i privat sektor: Dersom vi berre kunne ha organisert og styrt offentleg sektor som private bedrifter, så ville vi ha løyst dei offentlege styringsproblema! For nokre år siden starta ein på ein slik prosess i statleg sektor i Noreg, ved at offentlege sjukehus vart organiserte som helseføretak etter modell av private føretak (private bedrifter). Samtidig vart den tradisjonelle offentlege pengerekneskapen erstatta av den lønsemdsrekneskapen som privat sektor brukar. Dette var eit viktig ledd i forsøket på å styra dei offentlege sjukehusa på same måte som ein styrer private bedrifter, der lønsemda står i fokus. Når staten sjølv går i brodden i denne trua på at ny offentleg økonomistyring (NPM) vil løysa dei offentlege styringsproblema, og dessutan at dette er i samsvar med internasjonal utvikling i offentleg sektor, er det ikkje rart at også kommunane etter kvart tek etter."
• Les heile innlegget i Bergens Tidende på nett ved å klikke på overskrifta her
"Vi bør gjere opprør mot Ny offentleg økonomistyring (NPM), slik at vi vender attende til tradisjonell offentleg økonomistyring, som først og fremst skal tena innbyggjarane sine interesser. NPM har medverka tilat enkelte kommunar har gjort vanvittige investeringar i utanlandske verdipapir, noko som ville ha vore utenkjeleg innanfor tradisjonell offentleg økonomistyring (TPM). I ein laurdagskommentar i Bergens Tidende (24.11.2007) stiller Morten Strøksnes følgjande spørsmål: «Når kommer det norske opprøret mot New Public Management»? Vi veit ikkje - men opprøret burde koma no!"
Monsen og Høgheim skriv og:
"I dei siste 20-30 åra har det internasjonalt spreidd seg ei oppfatning om at offentlege organisasjonar, inkludert kommunar, burde styrast på ein ny måte. Vi kan dagleg lesa i avisene om nedskjeringer i kommunane, anten det dreier seg om eldreomsorga, skulesektoren eller vegsektoren. I ein slik situasjon er det nærliggjande «å tenkja nytt» og sjå nærare på økonomistyringa i privat sektor: Dersom vi berre kunne ha organisert og styrt offentleg sektor som private bedrifter, så ville vi ha løyst dei offentlege styringsproblema! For nokre år siden starta ein på ein slik prosess i statleg sektor i Noreg, ved at offentlege sjukehus vart organiserte som helseføretak etter modell av private føretak (private bedrifter). Samtidig vart den tradisjonelle offentlege pengerekneskapen erstatta av den lønsemdsrekneskapen som privat sektor brukar. Dette var eit viktig ledd i forsøket på å styra dei offentlege sjukehusa på same måte som ein styrer private bedrifter, der lønsemda står i fokus. Når staten sjølv går i brodden i denne trua på at ny offentleg økonomistyring (NPM) vil løysa dei offentlege styringsproblema, og dessutan at dette er i samsvar med internasjonal utvikling i offentleg sektor, er det ikkje rart at også kommunane etter kvart tek etter."
• Les heile innlegget i Bergens Tidende på nett ved å klikke på overskrifta her
New Public Management: Lojalitet = å tie?
Er kravet om «lojalitet» blitt til et krav om å tie? spør Rune Rønning, organisasjonspsykolog og ansatt ved AFF (Administrativt Forskningsfond) ved NHH i et debattinnlegg i Bergens Tidende 15. desember:
"I THE GUARDIAN LESTE jeg nylig at en britisk sykepleier er oppsagt for å ha kritisert privatiseringen i helsevesenet, og at oppsigelsen har utløst protestmarsjer. Etter at jeg skrev en kronikk i BT for noen dager siden fikk jeg flere henvendelser om «munnkurv» i helsevesenet. Og i dag leser jeg i Vidar Lehmanns kronikk om innsparinger i Haukeland sykehus: «At det ikkje blir sagt klårare frå i det offentlige rom skuldast mest av alt at munnkorga på dei tilsette er stramma hardt til. Dess mer trengs det at gamle hundar gøyr». Jeg skal ikke dra metaforen for langt, men det er fristende å peke på at munnkurv har mange funksjoner; den hindrer biting og bjeffing, men også inntak av næring. Har forsøkene på å hindre uønsket biting ført med seg konsekvenser som ingen av oss ønsker?
Omkamper
Er det slik at forsøkene på å unngå stadige omkamper om beslutninger i helsevesenet har ført til at man har gått altfor langt når det gjelder mulighetene til å si fra? Er kravet om «lojalitet» blitt til et krav om å tie? Med utgangspunkt i de nye styringsformene jeg berørte i min kronikk for noen dager siden: Er kritikk og deltakelse i offentlig debatt å anse som et forstyrrende problem og som mangel på lojalitet? I så fall er det forståelig at man ønsker å gjøre bruk av munnkurv, eller i alle fall munnbind. Men i det følgende skal jeg argumentere for at lojalitet ikke nødvendigvis først og fremst bør gå til ledelsen, men heller til organisasjonen og dens oppgave og formål. Og da blir det mulig å spørre hvilke konsekvenser det har at lojale ansatte opplever å bli påsatt munnkurv.
Overordnet styring
Jeg mener at ikke bare New Public Management, men også management som profesjon, er gjennomsyret av troen på overordnet styring og kontroll, først og fremst når det gjelder økonomien."
• Les hele Rønnings innlegg i BT ved å klikke på overskriften her
"I THE GUARDIAN LESTE jeg nylig at en britisk sykepleier er oppsagt for å ha kritisert privatiseringen i helsevesenet, og at oppsigelsen har utløst protestmarsjer. Etter at jeg skrev en kronikk i BT for noen dager siden fikk jeg flere henvendelser om «munnkurv» i helsevesenet. Og i dag leser jeg i Vidar Lehmanns kronikk om innsparinger i Haukeland sykehus: «At det ikkje blir sagt klårare frå i det offentlige rom skuldast mest av alt at munnkorga på dei tilsette er stramma hardt til. Dess mer trengs det at gamle hundar gøyr». Jeg skal ikke dra metaforen for langt, men det er fristende å peke på at munnkurv har mange funksjoner; den hindrer biting og bjeffing, men også inntak av næring. Har forsøkene på å hindre uønsket biting ført med seg konsekvenser som ingen av oss ønsker?
Omkamper
Er det slik at forsøkene på å unngå stadige omkamper om beslutninger i helsevesenet har ført til at man har gått altfor langt når det gjelder mulighetene til å si fra? Er kravet om «lojalitet» blitt til et krav om å tie? Med utgangspunkt i de nye styringsformene jeg berørte i min kronikk for noen dager siden: Er kritikk og deltakelse i offentlig debatt å anse som et forstyrrende problem og som mangel på lojalitet? I så fall er det forståelig at man ønsker å gjøre bruk av munnkurv, eller i alle fall munnbind. Men i det følgende skal jeg argumentere for at lojalitet ikke nødvendigvis først og fremst bør gå til ledelsen, men heller til organisasjonen og dens oppgave og formål. Og da blir det mulig å spørre hvilke konsekvenser det har at lojale ansatte opplever å bli påsatt munnkurv.
Overordnet styring
Jeg mener at ikke bare New Public Management, men også management som profesjon, er gjennomsyret av troen på overordnet styring og kontroll, først og fremst når det gjelder økonomien."
• Les hele Rønnings innlegg i BT ved å klikke på overskriften her
Lover lokalsykehus – i budsjettbalanse
Foran 200 demonstranter fra Tinn og Notodden, samt ordførerene Vidar Lande fra Kongsberg, Lise Wiik fra Notodden, Erik Haatvedt fra Tinn, Kåre Preben Hegland fra Kragerø, Olav Tho fra Hjartdal og Olav Urbø fra Tokke lovet statssekretær Rigmor Aaserud på tro og ære at lokalsykehusene skal bestå.
Da demonstrantene var dratt hjem fortalte hun at helsedepartementet forventet et budsjett i balanse.
• Les hele saken (og se video) i Telemarksavisa på nett ved å klikke på overskriften her.
Da demonstrantene var dratt hjem fortalte hun at helsedepartementet forventet et budsjett i balanse.
• Les hele saken (og se video) i Telemarksavisa på nett ved å klikke på overskriften her.
Helse Førde-budsjettet utsett
Budsjettet for 2008 vart berre behandla som ei orienteringssak på styremøtet i Helse Førde 19. desember. Styret ber administrasjonen om å arbeide vidare med å finne dei manglande 40 millionar kronene som må til for å saldere budsjettet. Konkretiseringa av nye budsjettiltak skal gjerast på styremøtet 18. januar.
Investeringsbudsjettet til Helse Førde vil ikkje bli behandla før på styremøtet i februar. Då veit ein mellom anna meir om ministeren si avgjerd i forhold til nærsjukehuset i Florø.
Når det gjeld driftsbudsjettet, peikar adm. dir. Jon Bolstad på tre aktuelle salderingstiltak:
* Generell effektivisering – sjå endå hardare på korleis ein organiserer verksemda.
* Strukturendring - sjå på tidlegare prosessar - lista frå2006.
* Sjå om ein skal ta bort sentralsjukehusfunksjonar - signala så langt er at ingenting skal bort.
Styreleiar Clara Øberg understrekar at Flora framleis vil liggje inne i budsjettert med heilårseffekt med nedlegging av sengeposten.
I budsjettutkastet er det lagt opp til ein monaleg aktivitetsauke på fleire område. Nestleiar Kjell Opseth bad på styremøtet om at det blir gått ei runde til for å sjå om det er mogeleg å auke produksjonen ytterlegare. Styremedlemmene for dei tilsette, Kjell Nygård og Randi E. Fagereng, var bekymra for korleis ein skal klare å auke produksjonen, når ein samstundes skjer ned på bemanninga, men Opseth heldt fast ved at ein bør ha eit vedvarande press på utstyr og tid. - Ein gjennomgang av kva som er mogeleg å produsere er nesten rein netto, sa Opseth.
• Les heile saka i Fjordabladet på nett ved å klikke på overskrifta her
Investeringsbudsjettet til Helse Førde vil ikkje bli behandla før på styremøtet i februar. Då veit ein mellom anna meir om ministeren si avgjerd i forhold til nærsjukehuset i Florø.
Når det gjeld driftsbudsjettet, peikar adm. dir. Jon Bolstad på tre aktuelle salderingstiltak:
* Generell effektivisering – sjå endå hardare på korleis ein organiserer verksemda.
* Strukturendring - sjå på tidlegare prosessar - lista frå2006.
* Sjå om ein skal ta bort sentralsjukehusfunksjonar - signala så langt er at ingenting skal bort.
Styreleiar Clara Øberg understrekar at Flora framleis vil liggje inne i budsjettert med heilårseffekt med nedlegging av sengeposten.
I budsjettutkastet er det lagt opp til ein monaleg aktivitetsauke på fleire område. Nestleiar Kjell Opseth bad på styremøtet om at det blir gått ei runde til for å sjå om det er mogeleg å auke produksjonen ytterlegare. Styremedlemmene for dei tilsette, Kjell Nygård og Randi E. Fagereng, var bekymra for korleis ein skal klare å auke produksjonen, når ein samstundes skjer ned på bemanninga, men Opseth heldt fast ved at ein bør ha eit vedvarande press på utstyr og tid. - Ein gjennomgang av kva som er mogeleg å produsere er nesten rein netto, sa Opseth.
• Les heile saka i Fjordabladet på nett ved å klikke på overskrifta her
onsdag 19. desember 2007
13 000 underskrifter, 200 demonstranter, seks ordførere - men ingen helseminister
Onsdag ettermiddag demonstrerte over 200 demonstranter utenfor helsedepartementet. De kom med busser samme dag fra nedslagsfeltet til Blefjell sykehus, og ga klar beskjed om hva de mente om Helse Sørs nedkutting. Seks ordførere var også med i demonstrasjonen.
Håpet var at helseminister Sylvia Brustad skulle møte opp og motta de opp mot 13 000 underskriftene de hadde samlet inn, men slik gikk det ikke. I stedet kom statssekretær Rigmor Aaserud. - Vi skal gå nøye gjennom papirene, var den lite konkrete tilbakemeldingen hun ga demonstrantene.
Etter den rundt 30 minutter lange demonstrasjonen gikk ordførerne og Aaserud i lukket møte.
Sylvia Brustads forklaring på hvorfor hun ikke dukket opp, var at det var for kort varsel.
• Les hele saken på Telemarksavisa på nett ved å klikke på overskriften her
Håpet var at helseminister Sylvia Brustad skulle møte opp og motta de opp mot 13 000 underskriftene de hadde samlet inn, men slik gikk det ikke. I stedet kom statssekretær Rigmor Aaserud. - Vi skal gå nøye gjennom papirene, var den lite konkrete tilbakemeldingen hun ga demonstrantene.
Etter den rundt 30 minutter lange demonstrasjonen gikk ordførerne og Aaserud i lukket møte.
Sylvia Brustads forklaring på hvorfor hun ikke dukket opp, var at det var for kort varsel.
• Les hele saken på Telemarksavisa på nett ved å klikke på overskriften her
tirsdag 18. desember 2007
Sentralisering av akuttberedskap og klimaendringer
Når helseforetakene sentraliserer akuttberedskap skjer det nesten uten unntak i forbindelse med budsjettarbeidet. Hensynet til budsjettbalansen dikterer hva slags sykehustilbud vi skal få, hvilke oppgaver som skal sentraliserres - og dermed hvor mange timer vi må transporteres for å slippe til på et sykehus som kan ta imot oss når vi er syke eller skadet. Begrep som faglige hensyn, kvalitet, modernisering og effektivisering brukes ofte som kakepynt i sakspapirene og diskusjonene.
Men en faktor som ikke serveres på helseforetaksstyrenes bord, er klimaendringene. NRK siterer i dag Vegvesenet, som forteller at vi må belage oss på flere stengte veier i fremtiden på grunn av økte nedbørsmengder. Tidligere har fylkesmannen i Hordaland uttalt at all samfunnsplanlegging må ta hensyn til klimaendringene. Når skal dette få konsekvenser for helseforetakene?
Dette skriver NRK Troms og Finnmark i dag:
"Vi må regne med oftere stengte veier i framtida. Nå går det jord- og steinras på steder der det tidligere ikke gikk slike ras. Mer regn øker faren for at store jordmasser kan skli ut og føre til farlige forhold på veiene. I hele høst har det pøst ned over store deler av Nord-Norge. Dag etter dag med regn har økt risikoen for masseutglidning i fjellskråningene.
Helt fram til de siste åra har Statens Vegvesen vært i stand til å forutsi når, og ikke minst hvor det er fare for ras. - Men slik er det ikke lenger. Vegvesenet er nå nødt til å forberede seg på en ny hverdag, sier regionveisjef Torbjørn Naimak i Statens Vegvesen til NRK.
Forsker i Norges Geologiske undersøkelser (NGU) og leder for skredlaget i NGU, Terje Bargel, sier at terrenget ikke takler de store vannmassene. Gamle elveløp ned fjellsidene klarer ofte ikke å drenere de nye vannmassene. - Det betyr at vannet finner nye veier. Masser graves ut og risikoen for at det går skred øker betraktelig, sier han."
• Les mer om rasstengte veier på NRKs nettsider ved å klikke på overskriften her
Men en faktor som ikke serveres på helseforetaksstyrenes bord, er klimaendringene. NRK siterer i dag Vegvesenet, som forteller at vi må belage oss på flere stengte veier i fremtiden på grunn av økte nedbørsmengder. Tidligere har fylkesmannen i Hordaland uttalt at all samfunnsplanlegging må ta hensyn til klimaendringene. Når skal dette få konsekvenser for helseforetakene?
Dette skriver NRK Troms og Finnmark i dag:
"Vi må regne med oftere stengte veier i framtida. Nå går det jord- og steinras på steder der det tidligere ikke gikk slike ras. Mer regn øker faren for at store jordmasser kan skli ut og føre til farlige forhold på veiene. I hele høst har det pøst ned over store deler av Nord-Norge. Dag etter dag med regn har økt risikoen for masseutglidning i fjellskråningene.
Helt fram til de siste åra har Statens Vegvesen vært i stand til å forutsi når, og ikke minst hvor det er fare for ras. - Men slik er det ikke lenger. Vegvesenet er nå nødt til å forberede seg på en ny hverdag, sier regionveisjef Torbjørn Naimak i Statens Vegvesen til NRK.
Forsker i Norges Geologiske undersøkelser (NGU) og leder for skredlaget i NGU, Terje Bargel, sier at terrenget ikke takler de store vannmassene. Gamle elveløp ned fjellsidene klarer ofte ikke å drenere de nye vannmassene. - Det betyr at vannet finner nye veier. Masser graves ut og risikoen for at det går skred øker betraktelig, sier han."
• Les mer om rasstengte veier på NRKs nettsider ved å klikke på overskriften her
Blefjellaksjonene demonstrerer utenfor helsedepartementet onsdag 19. desember
Vi tar sykehuskampen til hovedstaden!
Punktmarkering utenfor Helse og omsorgsdepartementet onsdag 19. desember 2007 kl. 12.00-12.30
Appell, overrekkelse av underskrifter, kulturinnslag
Vi setter opp busser fra Bussterminalen på Notodden. Avgang kl. 09.00 Retur fra Oslo kl. 14.00
Påmelding til deltakelse til irmelin.kjelaas@hit.no / tlf.: 411 05 701
Arr.: Sykehusaksjonen Notodden og Aksjonsgruppa for Rjukan Sykehus
Punktmarkering utenfor Helse og omsorgsdepartementet onsdag 19. desember 2007 kl. 12.00-12.30
Appell, overrekkelse av underskrifter, kulturinnslag
Vi setter opp busser fra Bussterminalen på Notodden. Avgang kl. 09.00 Retur fra Oslo kl. 14.00
Påmelding til deltakelse til irmelin.kjelaas@hit.no / tlf.: 411 05 701
Arr.: Sykehusaksjonen Notodden og Aksjonsgruppa for Rjukan Sykehus
3 000 i fakkeltog for Kongsberg sykehus
Til tross for rundt 15 minusgrader møtte det svært mange opp på Kirketorvet for å vise sin støtte i kampen mot nedleggelse av føden på sykehuset i Kongsberg mandag kveld.
Da demonstrasjonstoget gikk fra Kirketorvet og til sykehuset hadde Røde Kors delt ut rundt 2.000 av totalt 3.000 fakler som var hentet fra Notodden. I tillegg hadde veldig mange med egne fakler, i tråd med oppfordringene fra initiativtakerne til demonstrasjonstoget.
Framme på sykehuset formet demonstrasjonstoget en fysisk sirkel rundt sykehuset, for å vise at man ikke aksepterer at sykehustilbudet blir redusert i de planlagte kuttene. Torsdag skal styret i Blefjell sykehus kutte utgifter i størrelsesorden 50 millioner kroner.
• Klikk på overskriften for å lese hele saken i Laagendalsposten på nett
Da demonstrasjonstoget gikk fra Kirketorvet og til sykehuset hadde Røde Kors delt ut rundt 2.000 av totalt 3.000 fakler som var hentet fra Notodden. I tillegg hadde veldig mange med egne fakler, i tråd med oppfordringene fra initiativtakerne til demonstrasjonstoget.
Framme på sykehuset formet demonstrasjonstoget en fysisk sirkel rundt sykehuset, for å vise at man ikke aksepterer at sykehustilbudet blir redusert i de planlagte kuttene. Torsdag skal styret i Blefjell sykehus kutte utgifter i størrelsesorden 50 millioner kroner.
• Klikk på overskriften for å lese hele saken i Laagendalsposten på nett
Abonner på:
Innlegg (Atom)
