Sentralisering av akuttberedskap og klimaendringer

Når helseforetakene sentraliserer akuttberedskap skjer det nesten uten unntak i forbindelse med budsjettarbeidet. Hensynet til budsjettbalansen dikterer hva slags sykehustilbud vi skal få, hvilke oppgaver som skal sentraliserres - og dermed hvor mange timer vi må transporteres for å slippe til på et sykehus som kan ta imot oss når vi er syke eller skadet. Begrep som faglige hensyn, kvalitet, modernisering og effektivisering brukes ofte som kakepynt i sakspapirene og diskusjonene.

Men en faktor som ikke serveres på helseforetaksstyrenes bord, er klimaendringene. NRK siterer i dag Vegvesenet, som forteller at vi må belage oss på flere stengte veier i fremtiden på grunn av økte nedbørsmengder. Tidligere har fylkesmannen i Hordaland uttalt at all samfunnsplanlegging må ta hensyn til klimaendringene. Når skal dette få konsekvenser for helseforetakene?

Dette skriver NRK Troms og Finnmark i dag:
"Vi må regne med oftere stengte veier i framtida. Nå går det jord- og steinras på steder der det tidligere ikke gikk slike ras. Mer regn øker faren for at store jordmasser kan skli ut og føre til farlige forhold på veiene. I hele høst har det pøst ned over store deler av Nord-Norge. Dag etter dag med regn har økt risikoen for masseutglidning i fjellskråningene.

Helt fram til de siste åra har Statens Vegvesen vært i stand til å forutsi når, og ikke minst hvor det er fare for ras. - Men slik er det ikke lenger. Vegvesenet er nå nødt til å forberede seg på en ny hverdag, sier regionveisjef Torbjørn Naimak i Statens Vegvesen til NRK.

Forsker i Norges Geologiske undersøkelser (NGU) og leder for skredlaget i NGU, Terje Bargel, sier at terrenget ikke takler de store vannmassene. Gamle elveløp ned fjellsidene klarer ofte ikke å drenere de nye vannmassene. - Det betyr at vannet finner nye veier. Masser graves ut og risikoen for at det går skred øker betraktelig, sier han."

• Les mer om rasstengte veier på NRKs nettsider ved å klikke på overskriften her