Kristiansund: Tusener demonstrerte for lokalsykehuset

NATIONEN Et sted mellom 7.000 og 9.000 engasjerte nordmøringer tok imot helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) da hun kom til Kristiansund onsdag.

- En slik mottakelse har jeg aldri tidligere opplevd, sa helseministeren.

Det store folkelige engasjementet skyldes byens sykehus som kan miste fødeavdeling og kirurgiske akuttfunksjoner.
Styret i helseforetaket har bestemt at disse funksjonene skal samles ved Molde sjukehus.

I Kristiansund har kampen for sykehuset blitt sammenlignet med nazistenes angrep på byen i 1940.
En bitter kamp har foregått i helseforetaket i flere år. Ordet krig er brukt både mot helseforetaket og mot nabobyen Molde.

- Stopp akuttyvene, var en av mange paroler som dominerte i Kristiansund onsdag, der folk sto samlet hele veien fra flyplassen til området utenfor sykehuset.

Helseministeren kunne ikke gi kristiansunderne noe løfte om at alt skulle fortsette som før, men hun lovet et godt helsetilbud for alle i regionen også i framtida.

- Jeg vil det samme som dere - ha et best mulig helsetilbud. Men vi må ivareta de store pasientgruppene som i dag ikke får et godt helsetilbud. Derfor må det foretas uttredninger - blant annet av ett felles sjukehus, Det skal skje raskt, selv om vi må bruke litt tid, sa statsråden ifølge Romsdals budstikke.

Ordføreren i Kristiansund, Per Kristian Øyen, overrakte 15.000 underskrifter fra beboere i kommunen.
Budskapet var "Stopp funksjonsfordelingen og bevar sjukehuset i Kristiansund".

– Jeg er veldig glad. Vi kunne ikke oppnådd mer enn dette i dag, sa Øyen til Tidens Krav etter helseministerens tale til demonstrantene utenfor Kristiansund sykehus.

Ordføreren mener at helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har lyttet til lokalbefolkningen.
– Hun sa det vi forventet, nemlig at prosessene med funksjonsfordeling stoppes til utredningene er gjort.

De utredningene helseministeren har bedt om, skal være klare 17. oktober i år.

På møtet med tillitsvalgte og leger ved Kristiansund sykehus gikk hun dessuten langt i å si at fremtiden ikke er to lokalsykehus, men ett felles sykehus for Nordmøre og Romsdal.
- Med en slik løsning blir en funksjonsfordeling mellom de to sykehusene mindre aktuell, sa ministeren.

Statsråden møtte ifølge Romsdals Budstikke to forskjellige verdener da hun tildligere på formiddagen møtte ordførere fra Nordmøre og Romsdal på nøytral grunn på Hustadvika Gjestegård i Fræna kommune.

Videre skiver avisa "Nordmøringene var klare på at det burde bli et felles sjukehus - plassert sentralt mellom Ålesund og Trondheim. Romsdalingene ville ha to gode sjukehus og advarte nordmøringene mot en konfliktfylt runde om plassering av et eventuelt fellessjukehus."

• Les saken i Nationen ved å klikke her eller på overskriften

- Ingen lokalsjukehus skal leggjast ned (?)

KLASSEKAMPEN: Seks lokalsjukehus er vedtatt nedlagde, seks andre er delvis nedbygde sia helseføretaksreforma vart sett i verk 2002. Fleire kan det bli i 2010.

Statsekretær Roger Ingebrigtsen forsikra i ei pressemelding 16. mars at løftet frå Soria Moria-erklæringane om at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned står ved lag. Det har ikkje hindra vedtak om nedlegging av seks lokalsjukehus berre sia 2007: Farsund (2007), Mandal (2008), Florø (2009), Stensby (2009), Sandefjord (2009), Aker (2010).

Seks lokalsjukehus har heilt eller delvis mista den kirurgiske akuttberedskapen: Lærdal, Nordfjordeid, Larvik, Moss, Mosjøen, Røros.

To fødeavdelingar er reduserte til fødestover: Mosjøen og Lærdal.

Fødeavdelinga på Aker Universitetssykehus vart nedlagd i 2003 og Lykkeliten fødestue på Rjukan i 2008.

Da helseføretaksreforma vart sett i verk i 2002 hadde 35 lokalsjukehus akuttfunksjonar, medan sju dreiv med berre planlagd (elektiv) behandling, polikliniske tilbod eller rehabiliteringsbehandling.

Nye kutt i 2010
I 2010 har Helse Førde foreslått at sjukehusa i Lærdal og Nordfjordeid skal leggjast heilt ned. I Helse Midt-Norge er det vedtatt å redusera talet på akutt- og fødeavdelingar. Fødeavdelingane i Namsos, Orkanger og Volda er alle i faresona, og Helse Nordmøre og Romsdal har alt vedtatt å leggja ned fødeavdeling og akuttkirurgi i Kristiansund (sjå eiga sak).

I Helse Nord er ein rapport om strategien for lokalsjukehusa på høyring.

Landsomfattande motstand
Da to bussar med sjukehusaktivistar kom frå Sogn og Fjordane til Oslo 23. mars for å delta i demonstrasjonen mot nedlegginga av Aker sykehus, var det eit tydeleg uttrykk for den breie motstanden mot sjukehusnedleggingar og sentralisering av helsetilbodet i landet.

Bente Øien Hauge, koordinator for Folkebevegelsen for lokalsykehusene, får mange telefonar - frå yngre folk som ikkje vil busetja seg der det ikkje er sjukehus, og frå eldre som ikkje kan tru at dette kan skje. Det er ikkje mogeleg å førestilla seg eit lokalsamfunn utan rimeleg tilgang til lokalsjukehus.

- Skremmande retorikk
- Det mest skremmande er det helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og statssekretær Roger Ingebrigtsen driv med no. Dei har tømt omgrepet lokalsjukehus for innhald. Dei fjernar alt utan spesialiserte poliklinikkar, så skuvar dei over til kommunane både å finansiera og å skaffa kompetent personale. I og med at kommunane ikkje har noko tilbod, skuvar dei store pasientgrupper ut i ingenmannsland. Det er ein frekk retorikk å seia at ein ikkje legg ned når ein fjernar alt vi forbind med sjukehus, seier Øien Hauge til Klassekampen,

Øien Hauge er også svært uroleg for den mykje omtalte samhandlingsreforma.
- Helsevesenet lir så mykje under helseføretaksreforma, og så skal dei setja i gang med ein ny reformrunde som vil skapa nytt byråkrati utan å ha eit solid fundament for det ein gjer. Den blir større og verre. Gapet mellom grasrota og dei som styrer har auka dramatisk, seier koordinatoren.

Alt som har skjedd med delvis nedbygging av ein del sjukehus har gjort «lokalsjukehus» til eit uklart omgrep. Legeforeningen har formulert denne definisjonen av akuttfunksjon på lokalsjukehus: «Døgnkontinuerlig vakt i indremedisin, anestesiologi, generell kirurgi og føde. Det skal vere døgnkontinuerlig tilgang på radiolog- og laborietjenester, inkludert blodbank.»

• Les saka i Klassekampen ved å klikke her eller på overskrifta (meir i papirutgåva)

SV: Lokalsykehusene viktige i framtida

- Det er et politisk ansvar å gjøre endringer i sykehustilbudet. Slike beslutninger er ikke opp til helseforetakene, men må tas av regjeringen, sier helsepolitisk talsperson i Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen.

- Vi trenger gode og velfungerende lokalsykehus også i fremtiden, sier Geir-Ketil Hansen.

I regjeringserklæringen Soria Moria 2 gjøres det klart at ingen lokalsykehus skal legges ned. Og helseforetaksloven er tydelig: Beslutninger om endringer av vesentlig betydning skal fattes av statsråden. Helseministeren som eier og øverste myndighet skal ta beslutningene.

- Det er ikke aktuelt å overlate til de regionale helseforetakene å fatte beslutning om å omgjøre et lokalsykehus til lokalmedisinsk senter, fastslår Geir-Ketil Hansen. - Å gjøre slike vedtak i helseforetakene vil være i strid både med Soria Moria-erklæringen og helseforetaksloven, mener han.

Det betyr ikke at lokalsykehusene skal være skjermet for endringer. Det må alle sykehus være innstilt på som følge av den medisinske utviklingen.

- Men slike beslutninger skal som minimum fattes av helseministeren, primært bør slike beslutninger gå som orienteringer til Stortinget, sier Hansen.

Geir-Ketil Hansen mener det i den kommende nasjonale helseplanen bør foretas en grundig gjennomgang av sykehusstrukturen i Norge hvor også lokalsykehusenes rolle og funksjon bør sikres.

• Les saken på SVs sider ved å klikke her eller på overskriften

Fylkestinget i Sogn og Fjordane: Helsepolitisk kaos

SOGN AVIS Fylkestinget i Sogn og Fjordane framstår no som totalt rådlause etter fleire timar med sjukehusdebatt.

Dei 39 representantane klarte ikkje å semjast om noko som helst i saka der dei skulle uttala seg om Helse Førde sine framlegg om omorganisering av mellom anna lokalsjukehusa.

15 representantar på borgarleg side støtta eit framlegg om å ikkje røra sjukehusstrukturen, i alle høve ikkje før samhandingsreforma er vedteken i Stortinget, SV sine to støtta sitt eige framlegg, Senterpartiet likeså - medan 8 av 11 Ap-representantar støtta fylkesrådmannen sitt framlegg. Dei tre resterande fekk lov av gruppa til å røysta i mot og braut dermed med sitt eige parti. Forvirra, ikkje fortvil - verre kunne det knapt bli...

No må fylkestinget sende protokollen frå tingseta som sitt innspel til Helse Førde, og er dermed ikkje meiningslause - men full av ulike meiningar.

– Det er ein politisk falitt at ikkje fylkestinget klarer å einast om eit retningsgjevande vedtak, sa Clara Øberg til NRK no i ettermiddag.

• Les saka i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

Sogn og Fjordane: Sjukehusstriden skakar regjeringa

NRK SOGN OG FJORDANE Sjukehusdebatten som kjem i fylkestinget litt seinare i dag, har fått rikspolitikken som eit sterkt bakteppe. Konflikten kan yttarste konsekvens velte heile regjeringa.

Senterpartileiar Liv Signe Navarsete krev at helseministeren frå Arbeidpartiet må stogge dei føreslåtte endringane ved lokalsjukehus landet over.

I fylkestinget som er samla i Sogndal i dag, skal politikarane kome med sitt råd til Helse Førde som har foreslått å gjere lokalsjukehusa på Eid og i Lærdal om til lokalmedisinske senter.

Navarsete vs Strøm-Erichsen
Og striden i regjeringa påverkar i stor grad debatten som fylkespolitikarane rapporterer NRK Sogn og Fjordane sin politiske kommentator, Eldgrim Fossheim, frå Fylkestinget.

– I høgste grad påverkar striden i regjeringa, og spesielt i Ap og Sp. Det Liv Signe Navarsete har gjort i dag, ved å gå ut i media og seie at statsrådkollega Anne-Grethe Strøm-Erichsen om å stogge prosessane, er eigentleg ein maktkamp internt i regjeringa. Den starta alt då helseministeren var i Sogn og Fjordane og langt på veg gav støtte til Helse Førde sine forslag, seier han.

Fossheim viser til at Navarsete på banen straks etter helseministeren sitt besøkt i Førde, og sa dette var ikkje så enkelt.

Trugar regjeringssamarbeidet
– No vert denne konflikta og den spenninga som ligg mellom Senterpartiet og Arbeidarpartiet krafti trappa opp på sentralt hald. Eg vil påstå at det er ei konflikt som har kraft i seg, og sprengstoff nok i seg til å kunne felle heile regjeringa, viss den får utvikle seg vidare, trur Fossheim.

Han held fram:
– Med dette bakteppet sit altså Sp og Ap og skal formulere sine tankar om framtidige sjukehus i Sogn og Fjordane. Det blir å vege sine ord på gullvekt for Ap i Sogn og Fjordane må gi ryggdekning og støtte til sin stastråd, Senterpartiet må formulere seg slik at dei gir støtte til sin partileiar. Dermed blir partia på fylkestinget ein del av kampen, langt meir enn dei blir ein høyringsinstans for Helse Førde.

– Umogeleg
At onsdagens helsedebatt i Fylkestinget ender med eit klart fråsegn til Helse Førde, trur ikkje Fossheim noko på.

– Det er heilt umogleg, det mange håpte på, at Sp og Ap skulle bli samde om ei fråsegn. Det ser absolutt ikkje ut til å kunne skje. Her er det snakk om kunsten å ikkje trå skeivt.

Tilrår å støtte Helse Førde
Helse Førde har bede fylkespolitikarane i Sogn og Fjordane om å gi sitt råd til den planlagde hestekuren som skal frå helseføretaket ut det økonomiske uføret.

Fylkesrådman Jan Øhlchers tilrår politikarane å gå for det som vert omtala som modell 1, altså å leggje ned føde- og akuttfunksjonane i Lærdal og på Eid, for så å gjere lokalsjukehusa om til lokalmedisinske senter.

Då fylkesutvalet var samla tysdag kveld, makta dei ikkje å komme til semje. Betre blir det neppe utover dagen onsdag, når Fylkestinget skal freiste å fatte endeleg avgjerd.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Strøm-Erichsen møtt av tusenvis av demonstranter

NRK MØRE OG ROMSDAL Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen blei møtt av tusenvis av demonstrantar då ho kom til Kristiansund i dag. Det var venta 5000 demonstrantar. Enkelte hevda at det var dobbelt så mange i Kristiansund i dag.

Demonstrantane fryktar at sjukehuset i Kristiansund skal misse dei kirurgiske akuttsfunksjonane og fødeavdelinga. Helseministeren hausta applaus då ho heldt talen sin til demonstrantane.
- Det kjem ikkje til å bli gjort endringar før alle utgreiingane er ferdige, sa Strøm-Erichsen til demonstrantane i Kristiansund onsdag formiddag.

Historisk mobilisering
Aldri før i nyare tid har folket i Kristiansund og på Nordmøre vist større mobiliseringsstyrke. Med grøne t-skjorter og banner var det eit rungande nei til å fjerne dei kirurgiske akuttfunksjonane og fødeavdelinga som møtte helseministeren.

- Eg er audmjuk, rørt og veldig takknemlig, sa aksjonsleiar Per Arne Westavik. Dette er ein maifestasjon av folkeviljen, sa han. Vi trudde her skulle kome 5000. Men her er jo over 10000 demonstrantar. Det har vore ein tunnel av folk heilt frå flyplassen og heilt inn til byen. Og her oppe ved sjukehuset har det vore ein stad mellom 5000 og 10000 demonstrantar. Folk har fått fri frå jobben, og dette har vore ein fin og ordentleg og verdig demonstrasjon, seier Westavik.

- Sjukehuset er heilagt
Demonstrasjonen gjekk roleg for seg. Sjølvsagt var der både applaus og buing. Men det må ein berre rekne med når det er framtida til sjukehuset det er snakk om, seier Westavik.
- Kristiansund sjukehus er så heilagt at det går langt ut over det dei sit og behandlar i styre og stell. Dette har vore undervurdert. Det å ta frå Kristiansund noko går ikkje an. Vi er veldig hårsåre på slike ting, seier Westavik.

- Verdig markering
Også ordførar i Kristiansund, Per Kristian Øyen, var strålande nøgd med demonstrasjonen i dag. Han meiner dette var ei verdig markering.
- Ja, absolutt. Dette var ein verdig dag, og det burde det vere også. Her var det ingen grunn til å vere usakleg eller å fyre opp. Statsråden blei motteken på ein verdig måte, seier Øyen. Eg fekk også fortalt statsråden at eg ønskjer ein meir ryddig prosess rundt sjukehussaka. Eg ba også om å få møte henne på tomannshand, men gjer ikkje noko nummer av at det ikkje gjekk. No er eg kjempepositiv med tanke på den vidare prosessen, seier Øyen.

• Les saka på NRK Møre og Romsdal sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Bøhler vil ikke frede lokalsykehus

Jeg har ikke sett dagens intervju i VG med Jan Bøhler, men dersom NRK gjengir ham riktig er det ganske oppsiktsvekkende. Han beskylder faktisk lokalsykehusene for å ta imot pasienter de ikke har kompetanse til å behandle og å forsinke riktig behandling. Dette er i seg selv en grov påstand som han bør dokumentere.
Samtidig holder sentrale politikere fra Bøhlers eget parti frem at ambulansene nå er så avanserte at de fungerer som akuttmottak. Dette brukes som begrunnelse for å legge ned akuttberedskapen på lokalsykehusene. Mener Ap virkelig at det er bedre for en pasient å bli behandlet av en ambulansearbeider i en transportsituasjon enn av en lege innenfor dørene på et lokalsykehus???


NRK Ap-toppen Jan Bøhler mener det kan være helsefarlig å ikke omstille lokalsykehusene.

Lederen i Oslo Arbeiderparti og stortingsrepresentant Jan Bøhler advarer mot å frede lokalsykehusene i Norge, skriver VG.
Bøhler mener det er helsefarlig hvis ikke lokalsykehusene omstilles for å møte nye behov og helseutfordringer i befolkningen.

Han går dermed ut mot regjeringspartner Senterpartiet. I går sa partiets parlamentariske leder Trygve Slagsvold Vedum til NRK at han krevde at regjeringen stanser nedbyggingen av lokalsykehus.

Les også: Krever stans i sykehusnedbygging

Slagpasienter
Men Bøhler sier det kan være helsefarlig å hindre omlegging av sykehustjenestene, slik at store pasientgrupper ikke får den best tilgjengelige behandlingen.

– Ta slagpasientene som eksempel. Det kan være livsfarlig for mange av dem å stoppe på et lokalsykehus som ikke har utstyr til å sikre dem best mulig behandling innenfor den kritiske grensen på tre timer, sier Bøhler til VG.

Les også: Aker legges ned som lokalsykehus

Bøhler var Aps helsepolitiske talsperson i forrige stortingsperiode, og har tidligere kjempet imot nedbyggingen av lokalsykehuset Aker sykehus i Oslo.

Nå ber Ap-toppen lokale sykehusaksjonister om å tenke seg om før de stiller seg i veien for mer fornuftige måter å organisere lokalsykehusene på.

– Norge ligger i verdenstoppen på bruk av offentlige penger på helsetjenester. Med så mye penger bundet opp i dagens struktur, er det vanskelig å finansiere ny teknologi og nye, avanserte behandlingsformer som krever høy kunnskap og solid erfaring, sier Jan Bøhler til VG.

(NTB/NRK)

• Les saken på NRK ved å klikke her eller på overskriften

Kristiansund: Demonstrasjonen i gang

NRK MØRE OG ROMSDAL Det har allerede (ca. kl. 09, min anm.) samlet seg mange mennesker i grønne T-skjorter utenfor sykehuset i Kristiansund. Demonstrantene krever at akuttfunksjonen ved sykehuset skal berges.

Det er store bilkøer inn mot Kristiansund nå. Det er satt opp store bannere langs vegen inn til byen. Det er ventet flere tusen demonstranter når helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kommer til Kristiansund i formiddag.

- Ingen endringer nå
Helseminister Anne-Grethe-Strøm-Erichsen har nettopp holdt sin tale til demonstrantene. Og hun høstet applaus for hovedbudskapet.
- Det kommer ikke til å bli gjort endringer før alle utredninger er ferdige, sa Strøm-Erichsen til demonstrantene i Kristiansund.

- Kan bli kaos
På forhånd har arrangørene regnet med at det kan komme så mye som 5000 demonstranter til Kristiansund i dag. Og folk er nå på veg fra nabokommunene på Nordmøre.

• Slutt for føden

• Akutt til Molde

• Kutter barneavdelinger

- Jeg tror det blir et enormt oppmøte, kanskje så stort at det blir kaos. Men da får det bare bli det. Det viser engasjement, sier Harald Stokke, aksjonsorganisator og kommunepolitiker for Ap.

NRK holder deg løpende orientert om demonstrasjonen i Kristiansund.

Truer regjeringssamarbeidet
Striden om lokalsykehusene setter regjeringssamarbeidet på prøve. Senterpartiet tolererer ikke nedlegging av lokalsykehus. Avdelingsoverlegen på intensiven ved Volda sjukehus har engasjert seg sterkt i kampen for å bevare akuttfunksjoner og fødeavdeling ved lokalsykehusene. Nå noterer han med en viss glede at Senterpartiet er i ferd med å sette foten ned for endringsprosessen som er i gang.

• Les saken på NRK Møre og Romsdals sider ved å klikke her eller på overskriften

Navarsete: Legger plan for å stanse sykehusnedleggelse

TV2-NYHETENE Liv Signe Navarsete krever at alle kontroversielle nedleggingsvedtak skal stanses og behandles på nytt av regjeringen.

Senterpartileder Navarsete har tatt med seg sine nærmeste rådgivere til familiehytta på Filefjell for å legge strategien for vårens politiske slag.

Et av de viktigste slagene står om lokalsykehusene – over hele landet kjemper folk for å bevare sitt lokale sykehus.

Krever stopp
Navarsete krever nå at hennes egen regjering stanser alle kontroversielle nedleggingsvedtak.

– Jeg mener at de mest kontroversielle sakene som nå går i mange fylker bør avventes til regjeringen har foretatt en drøfting om hva som skal være innholdet i sykehusene, sier hun til TV 2 Nyhetene.

Navarsete viser til at regjeringen skal utarbeide en helhetlig helseplan i løpet av året.

– Noen av de viktigste tjenestene som vi har i hverdagen vår, de må selvsagt vi som rikspolitikere og ha et ansvar for. Og vi skal legge fram en nasjonal helseplan for Stortinget, og i den planen må regjeringen og legge fast hva som skal være strukturene, sier Sp-lederen.

Helseministeren til Kristiansund
Onsdag skal helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til Kristiansund for å treffe rasende nordmøringer som fortviler over at fødeavdeling og akuttkirurgi skal flyttes til Molde.

– Jeg vet at helseministeren er i dialog med Kristiansund sykehus nå, og hun gjør sin jobb på en god måte. Vi har og selvsagt våre diskusjoner i regjeringen på dette, sier Navarsete.

• Les saken og se reportasjen på TV2-nyhetene ved å klikke her eller på overskriften

Sånn skal det gjøres: Kristiansund kommune legger til rette for demonstrasjon

På Kristiansund kommunes hjemmesider ligger en melding som bør være til inspirasjon og etterfølgelse for andre kommuner med truede lokalsykehus.

Kristiansund kommune støtter aksjonen ”En dugnad for livet”
I forbindelse med den pågående saken om sykehusstrukturen i Nordmøre og Romsdal har "Gamle Kripos" tatt initiativ til aksjonen "En dugnad for livet" der befolkningen oppfordres til å stille opp foran sykehuset i Kristiansund når helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen kommer om morgenen. onsdag den 7. april. Kristiansund kommune støtter aksjonen.
Det er et tverrpolitisk ønske at flest mulig støtter opp om aksjonen. Dette gjelder også kommunalt ansatte, elever i skolene og barn i barnehagene der dette er praktisk mulig.
Kommunalt ansatte som ønsker å støtte demonstrasjonen har anledning til å gjøre det, forutsatt at virksomheten ikke stenger, at dette ikke går ut over trygghet og sikkerhet, og at eventuell deltakelse skjer uten inntak av vikarer. Den enkelte enhetsleder vurderer dette i forhold til egen enhet.
Når det gjelder elevene i grunnskolen så vil den enkelte skole vurdere støtte til aksjonen ved å stille opp langs den ruten som helseministeren kjører fra flyplassen og inn til møtet på sykehuset. Dette gjelder også barnehagene.
Foreldre som ønsker det kan også selv ta med barna til markeringen i aksjonstiden uten at dette blir notert som fravær av skolen.
T-skjorter og klistermerker som er laget for anledningen er lagt ut for salg på en rekke butikker i byen samt på servicekontoret.
Ordfører Per Kristian Øyen gir honnør til "Gamle Kripos" for initiativet og håper at det blir et kjempeoppmøte som tydelig viser lokalbefolkningens holdninger til denne viktige saken og at vi kjemper for sykehustilbudet på Nordmøre.

Publisert av Petter Ingeberg. Sist endret 06.04.2010

• Les saken på Kristiansund kommunes hjemmesider ved å klikke her eller på overskriften

Kristiansund: Demonstrasjon for sykehuset onsdag kl. 09

ROMSDALS BUDSTIKKE Mens det blir rolig i Molde, ventes tusener til sjukehusdemonstrasjon i Kristiansund.

I dagens Tidens Krav står en helsides annonse der dagens sjukehussituasjon sammenlignes med da byen ble ødelagt under 2. verdenskrig. Motstander denne gang er Norge, Regjeringen og Molde.

Nå gis alle i byen fri til å demonstrere når helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen besøker sjukehuset klokka 09 på morgenen. I annonsen står det at ingen skal trekkes i lønn mellom klokka 07 og 10 - og at parkeringsetaten og politiet skal hjelpe til slik at man kan parkere rundt i hele sentrum.

Ifølge Tidens Krav er det satt opp busser fra nabokommuner, og fra Vestbase stiller 3-400 arbeidsfolk i arbeidsklær. Team Elg har laget sjukehussang, og det skal være appeller av både ordfører Per Kristian Øyen og Ellen Engdahl i Kom Vekst.

- Engasjementet går langt utover sjukehusmiljøet. Folk engasjerer seg ikke bare fordi de er redde for å miste sjukehuset sitt, men fordi de er vitne til en svær, udemokratisk, lukket prosess som de føler er urettferdig, sier legetillitsvalgt Ralph Herter.

• Les saken i Romsdals Budstikke ved å klikke her eller på overskriften

Kronikk: Helsehavari

KRONIKK I DAGBLADET (PAPIRUTGAVE) 15. MARS 2010

STYRET FOR Oslo Universitetssykehus (tidligere Aker, Ullevål og Rikshospitalet) har kastet kortene og sier at det ikke makter å sette sammen et bærekraftig budsjett for 2010 på grunn av for små midler. Blant annet skal en kostbar sammenslåing av de tidligere enkeltsykehusene forutsettes gjennomført uten ekstra bevilgninger. Styret for helseforetaket som omfatter Oslo Universitetssykehus - Helse Sør-Øst - står ansvarlig og har vært kjent med misforholdet mellom oppgaver og midler lenge. Det samme har også staten ved Helse og Omsorgsdepartementet. Uten ekstra tilføring av midler stilles sykehusene overfor kraftig nedbemanning av pasientbærende tjenester.

Sykehuskrisen i Oslo er i realiteten et symptom på en landsomfattende situasjon: En politisk styrt, flereårig underbudsjettering av spesialsykehusene. Den påtrappende Samhandlingsreformen viderefører denne nedbyggingen på radikal måte. Den forutsetter overføring av 20 % av sykehusenes rammefinansiering til kommunene til fritt bruk (ca. 13 milliarder), men med forutsetning om at midlene brukes til kjøp av sykehustjenester ved behov. Ordningen er ment å motivere kommunene til å styrke egne helsetjenester, men vil samtidig bety en markert reduksjon av sykehusenes finansiering. Dette kommer etter en flerårig underbudsjettering som blant annet har ført til nedslitt og feilfungerende medisinsk driftsutstyr. Samhand- lingsreformen er landets helsepolitiske flaggskip for årene som kommer - om den vil være bærekraftig er så langt uavklart. Før tiden behandles den i Stortingets Helse- og omsorgskomité.

HAVARIET VED Oslo Universitetssykehus, og Samhandlingsreformens underkutting av sykehusenes grunnfinansiering, er begge eksempler på en styrt prosess: Overflytting av helsetjenester til kommunesektoren, bort fra sykehussektoren. Dette gjøres på tross av en erkjennelse av at sykehusene er bærere av landets spesialkompetanse innenfor diagnostikk og behandling av sykdom og skader. På sykehusene utføres det meste av landets forskning på sykdommer, deres årsaker og deres behandling, og der får landets leger og helsepersonell for øvrig sin utdannelse. Denne kompetansen lar seg ikke bygge opp parallelt i kommunene.

Ved avklaring av symptomers betydning og behandling der fastlegen er i tvil, er det til sykehusene hver enkelt av oss går - vi har ingen alternativer. En tror kanskje at det alltid vil være kunnskap og kvalitet tilgjengelig i tilstrekkelig omfang til å hjelpe en selv, barn eller foreldre når sykdom eller skade oppstår. Slik er det ikke. Den menneskelige og tekniske kapital er endelige ressurser som har vært underbudsjettert over lengre tid, og som nå står framfor direkte nedbygging. Dette kan ikke annet enn bli sterkt merkbart for oss alle. Forringes tilgjengelighet og kvalitet, er det hver enkelt av oss som betaler prisen.

BEDRET SAMHANDLING mellom tjenester, sykehus og kommuner er viktig. Det er riktig politikk å overføre helsetjenester til kommunene med det innhold, og i den takt og omfang, som kommunene kan makte. Det er ikke riktig å forsere denne pro- sessen med betaling av sykehustjenestene tillagt kommunene. En slik modell har spilt fallitt i Dan- mark.
Det er riktig politikk å søke nye veier for brem- sing av kostnadsvekst i sykehussektoren, men det er ikke riktig å gjøre dette gjennom fjerning av en meget vesentlig del av finansieringsgrunnlaget. En alternativ oppbygging i kommunene av sykehuse- nes tjenestetilbud er ikke mulig på grunn av den økonomiske, menneskelige og tekniske kapital som må til.

FOR BEDRING av økonomi og tjenester vil nye tiltak blant annet omfatte nedbygging av en sterkt voksende helseadministrasjon. I 2008 bruktes nær 500 millioner kroner bare i administrasjonsutgifter; konsulenter og innleide eksperter kostet nær 800 millioner. Tilsvarende vil det være nødvendig å styrke medisinsk ledelse i pakt med dens betydning. I sykehusene må den faglige kompetansen flyttes til førstelinjen. i møtet med pasienten, og sykehussektoren restruktureres med større vekt tillagt lokalsykehusene, lokale spesialistsentre og lokale sykestuer.

Strukturendringer må foretas gradvis etter gjennomprøving av effekt og bygges nedenfra og opp. Landet har ikke råd til å gjennomføre så drastiske endringer som Oslo-situasjonen representerer; heller ikke å vedta reformer på politisk nivå for så å la disse lide fallitt i møtet med realiteter, slik Nav-reformen er et eksempel på.

INNLEGG AV DETTE slaget oppfattes gjerne slik: Her er på nytt de såre skrik for den gamle mor - tilsatte i systemet som forsvarer sine arbeidsplasser ved å «skyve pasientene foran seg». Slik er det ikke. Vi som underskriver dette innlegget er alle emeriti - vi er ikke lenger tilsatte i helseinstitusjoner og ved universiteter, og har ingen arbeidsplass å forsvare. Vi har likevel vært tilsatte i akademiske og kliniske stillinger gjennom vesentlige deler av våre liv. Vi kjenner systemene innenfra og vet at det ikke er såre skrik det en ser og hører, men realiteter.

Kjell Flekkøy Professor dr.philos.
John Kjekshus Professor dr.med.
Per Bergsjø Professor dr.med.
Jan E. Erikssen Professor dr.med.
Morten R Kveim Overlege dr. med.
Per E. Gjermo Professor dr.odont.
Hans M. Høyeraal Professor dr.med.
Knud H. Landmark Professor dr.med.

Innspel Strategi 2020

Innlegget under er skrevet av Rune Heggedal, avdelingsoverlege i anestesiologi ved Volda sjukehus. Det retter seg mot Strategidokumentet som er presentert i Helse Midt-Norge RHF. Men mange av momentene og innvendigene vil være de samme for lokalsykehus i andre områder. Så selv om innlegget er langt, gjengir vi det her, med Heggedals tillatelse:


Innspel Strategi 2020:
Kommentarar til nokre av dei problemområda og analysene som adm.dir Gunnar Bovim har presentert.

Personalmangel og ressurskrevande vakt / beredskaps ordningar vs. innsparingar og elektive ventelister
Det går fram at det vert mangel på fagpersonell i framtida og at vi må jobbe smartare. Det er peika på at det er mange parallelle vaktordningar på sjukehusa i Midt Norge, og at det til dette går med mykje personalressursar som kunne ha vore brukt til å redusere ventelistene. Slike analyser må gjerast grundig for alle vaktordningane på alle sjukehusa og må innehalde :

• Kor mange legar er i vakt til ei kvar tid på kvart sjukehus. Tal på vaktskikt
• Anna helsepersonell i vaktordningar: spesialsjukepleiarar
• Kor mange pasientar som vert behandla per lege i vakt
• Kor mange timeverk som går med til vakt på kvart sjukehus, er det aktive eller passive vaktordningar?
• Kor mange pasientar behandla per timeverk vaktpersonell

Slike analysar må gjerast for alle sjukehusa, også St Olavs H.

På denne måten vil ein få fram det reelle forbruket av personalressursar og kostnader per behandla pasient i vaktsystemet for kvart sjukehus. På lokalsjukehusa er det færre legar og færre spesialsjukepleiarar som har vakt samstundes. Altså enklare vaktsystem. Kvar personellkategori har dessutan mange passive timar kvart døgn som er løna med ¼ timeløn. Dette medfører at lokalsjukehusa har dei klart billegaste vaktordningane også rekna per behandla pasient. Det vil tilsvarande vere lite å spare på å legge ned desse vaktordningane. Ved å sluse akutt pasientane frå lokalsjukehusa til dei store sjukehusa må ein bruke ein meir komplisert organisasjon til å løyse dei same oppgåvene. Dette vil medføre auka kostnad per behandla pasient.

Analysen om framtidig personal og ressursmangel kan vere rett, men dei tiltaka som er skissert frå HMN vil ikkje føre til mindre ressursbruk. Ein må utnytte den smarte og lavintensive personalbruken til vanlege operative prosedyrer, som lokalsjukehusa har utvikla, til å lære ei slik tilnærming også på dei større sjukehusa. Ein må systematisk gå gjennom vaktsystema med det perspektivet at om natta skal beredskapen vere enkel, fordi berre svært få pasientar skal opererast då. Dette kan medføre at dei større sjukehusa kan innføre enklare men framleis trygg beredskap i mange fagområde. Aktuelle spørsmål: Kor mange av kvar personalgruppe må vere på vakt? Kan ein innføre passiv beredskap for personellgrupper?

Eg trur at ein bør vere varsom med å ironisere over at ”vaktpersonell sit på baken og ventar på pasientar”. I tilfelle må ein i det minste kvalitetssikre påstanden i forhold til reell ressursbruk, og om kvar den i tilfelle er gyldig.


Eldrebølgja
Dette vil som skissert medføre behov for auke i indremedisinske behandlingskapasitet. Men det vil også bli tilsvarande auke i problem som treng kirurgisk behandling. Ikkje minst vil dette gjelde frakturbehandling hos eldre. Samhandlingsreforma og styrking av kommunehelsetenesta vil ikkje kunne løyse desse problema. Vi må auke kapasiteten på vanleg frakturkirurgi som t.d handleddsbrot og hoftebrot: Dei vanlege tilstandane som lokalsjukehusa i dag opererer med høg kvalitet og lave kostnader. Og behandlingstilbodet er nært lokalisert til der pasienten bur. Dette betyr kort reisetid til sjukehuset, mindre smerter under transporten, betre kontakt med pårørande.


Kvalitet kirurgi
Det har vore fokus på kvalitet og dokumentasjon av denne, underforstått at kvaliteten på kirurgisk behandling ved lokalsjukehuset er tvilsam? For Volda sjukehus kan vi slå fast at dei fleste akuttpasientane vert vurdert og eventuelt operert av erfaren spesialist i kirurgi /ortopedi, bedøvd og får postoperativ oppfølging av erfaren spesialist i anestesiologi. Og alt dette skjer raskt og utan unødig ventetid. Effektivt og med god kvalitet.

Korleis er dette på dei største sjukehusa? Sjølvsagt treng LIS legar å skaffe seg erfaring, men ein bør vel ikkje framstille behandlinga som ofte lite røynde legar står føre som kvalitetsmessig betre enn den erfarne spesialistar på lokalsjukehusa gjev. Dei store sjukehusa har dessutan påviseleg vesentleg lengre ventetid på operasjon ved t.d hoftebrot. Dette medfører meir smerter, meir akutt forvirring og andre komplikasjonar for pasientane.


Kvalitet Indremedisin / kapasitet Intensivmedisin
I strateginotatet er det sagt at alle lokalsjukehusa skal ha indremedisinsk akutt tilbod av høg fagleg kvalitet. Det har blitt problematisert at mange pasientar som vert lagt inn i indremedisinsk avdeling har uavklara plager som kan vise seg å trenge kirurgisk behandling og / eller at ein må ha tilgjenge på kirurg for å avklare diagnose og behandling. Det som det uansett ikkje er tvil om er at alle indremedisinske sjukehus må ha indremedisinsk spesialistkompetanse og anestesiologisk kompetanse i vakt. Det har tradisjonelt vore krevande å rekruttere legspesialistar til lokalsjukehus i distrikta. Det vil bli klart vanskelegare å oppretthalde og utvikle vidare slike fagmiljø, dersom ikkje indremedisinarane kan støtte seg på kirurg innanfor magetarm sjukdomar eller anestesilegen ved akutte kirurgiske utfordringar.

Anestesilegen er også viktig i høve intensivmedisinske problemstillingar, som vil dukke opp i alle indremedisinske avdelingar. Det har vore eit viktig mål å bygge ut den intensivmedisinske kapasiteten i lokalsjukehusa for å kunne avlaste den flaskehalsen som dette fagområdet utgjer i drifta av St.Olavs H.


Rekruttering av legespesialistar
Også for blautdelskirurgar, ortopedar, gynekologar og anestesiologar er relevante arbeidsoppgåver viktige. I desse faga er akuttbehandling vesentlege kompetanseelement som langt dei fleste yngre legar etterspør, og som og erfarne legar ynskjer å behalde kompetansen i. Det vil bli SVÆRT vanskeleg å rekruttere LIS legar og ferdige spesialistar dersom vaktoppgåvene vert borte på lokalsjukehuset og arbeidet dreier seg om rein elektiv kirurgi..

Sjølv om ein brukar positive utviklingsorienterte termar om dei skisserte endringane i lokalsjukehusa, vil yngre legar vurdere dette som at sjukehuset er under nedbygging, og dermed for utrygt å satse framtida si på. Fagmiljøet vil såleis lett forvitre heilt over tid.

Sjå elles referanse til slutt i dette notatet


Ambulansetenesta og konsekvensar av fagleg utviklinga.
Ambulansetenesta har hatt ei vesentleg kompetanseutvikling dei siste åra. Dette har m.a. medført at ambulansepersonellet etter konferanse med sjukehuslegane kan gje blodproppoppløysande behandling ved hjarteinfarkt, pustehjelp ved akutt hjartesvikt eller forverring av KOLS. Altså pasientar som framleis skal innleggast på dei indremedisinske avdelingane –som det ikkje er føreslått endringar for. Sjølv om ambulansepersonellet også har opplæring i stabilisering av traumepasientar, kan dei på ingen måte erstatte kirurgen og anestesilegen ved lokalsjukehuset. Lokalsjukehuset har nødvendig kompetanse og utstyr for diagnostikk og livreddande tiltak som luftvegssikring, vanskeleg venetilgang, blodtransfusjon, thoraxdrenasje osb. Dette kan ambulansepersonellet slett ikkje handtere på same måte. ”Den gyldne timen” etter traumet er framleis ein realitet, altså at det gjeld å stabilisere og gjere viktige livreddande tiltak for den hardt skadde pasienten i denne tidsramma.

Når det gjeld andre kirurgiske tilstandar enn traumer, så har den auka kompetansen i ambulansetenesta mindre relevans. For pasientar med brotskadar gjeld at kort transporttid har meir betydning for smerter, kvalme og anna ubehag undervegs enn den behandlingsinnsatsen ambulansepersonellet kan gje. Intravenøs injeksjon av morfinstoff gjev mindre smerter, men kan vere vanskeleg å administrere effektivt og trygt hos eldre. Kvalme og oppkast er vanlege biverknader og dette vil vere eit vesentleg problem ved lang transporttid.

Sentralisering av den kirurgiske akuttberedskapen vil medføre at mange pasientar får lengre reiseveg til sjukehuset. Dette vil medføre behov for auka kapasitet og høgare kostnader.


Luftambulansetenesta har også blitt utbygd og gjer det mogeleg for anestesilege å nå raskt ut til den alvorleg sjuke/ hardt skadde pasienten. Dette er eit fantastisk medisinsk tilbod for dei som kan få nytte av dette. Men ambulansehelikopteret har operasjonelle avgrensingar i dårleg ver og i periodar med mykje flytid for piloten. I tillegg vil helikopteret kunne vere oppteke med anna oppdrag. Og det vil det vere i stadig høgare grad dersom ein byggjer ned akuttfunksjonane på lokalsjukehusa, sidan dette markant vil auke oppdragsmengda for luftambulansen. Luftambulansetransport vil ikkje vere relevant ved t.d lårhalsbrot hos eldre som ved ein ny sjukehusstruktur må reise langt med vanleg ambulanse.


Geografisk analyse / Tilgjenge/ grense mot annan helseregion
For Volda sjukehus gjeld at avstanden frå Volda til Ålesund er 1 ½ time utan ventetid på ferje. Denne ventetida kan vere opptil 40min, avhengig av tid på døgnet. For pasientar i Hjørundfjord og på Vestsida av Volda kan reisetida bli 2 ½ til 3 timar. (ei ferje til). Vanylven kommune kjem også dårleg ut med to ferjer og lang reisetid til Ålesund.

Det er relevant å samanlikne med Namdal sjukehus, som har om lag same oppland og reiseavstand til Innherred som det er frå Volda til Ålesund, men då utan ferje.

Ferjefri tilgang til akuttbehandling ved lokalsjukehuset var ein viktig føresetnad for bygginga av Eiksundsambandet. I 2012 står Kvivsvegen ferdig. 60.000 menneske blir då ferjefritt knytt saman i ein region med reisetid til Volda på 35 min. I tillegg kjem 10.000 frå ytre Nordfjord som har Volda som sitt desidert næraste sjukehus med akuttkirurgisk tilbod. Halv reisetid i høve Førde sjukehus.

Det er relevant at grensa mellom Helse Vest og Helse Midt ikkje bør vere eit hinder for at folk i Nordfjord kan få kirurgisk behandling i Volda når avstanden er vesentleg kortare enn til Førde. I dag er akuttbehandling ikkje omfemna av Fritt Sjukehusval ordninga. Dette kan HMN be departemenet om å endre slik at primærlegen kan legge inn på sjukehus på tvers av regiongrensa.


Samfunnsmessige konsekvensar / politisk aksept
Den skisserte endringa som administrasjonen i HMN legg opp innebere ei sterk sentralisering av akuttilbodet. Folk i utkantane vil få dårlegare tilgjenge til dette helsetilbodet enn folk i dei tettbygde stroka. Lokalsjukehusa vil bli nedbygde og kanskje på sikt måtte leggast ned på grunn av forventa dårleg rekruttering av legespesialistar og andre fagfolk.

Ei slik utvikling for Volda sjukehus vil føre til negative konsekvensar for heile Søre Sunnmøre, også for øykommunane. Dei sterke industri- og shippingmiljøa der har peika på den betydninga som ferjefri veg til lokalsjukehuset har, både som helsetilbod/ tryggleiksfaktor og som bidrag til den samla lokale arbeidsmarknaden, når dei skal rekruttere sine fagfolk.

Storsamfunnet har satsa to milliardar på å utvikle ein stor bu og arbeidsmarknadsregion på Søre Sunnmøre. Det er neppe politisk aksept i Regjering og Storting for at Helse skal kunne sjå bort frå dette når vi utviklar våre planar for framtida.

Stortinget ( Helse og Sosialkomiteen) arbeider med å utvikle ein samla Nasjonal Helseplan for Noreg. Det er grunn til å tru at den lovgjevande forsamlinga vil sikre seg at dei regionale helseføretaka ikkje gjer omfattande endringsvedtak i sjukehusstrukturen på førehand, som til og med kan vise seg å vere i strid med det som vert utvikla og fastsett i helseplanen.


Referanse:
http://www.helsenord.no/getfile.php/RHF/Rapporter/Utredning%20om%20ny%20spesialitet%20i%20akuttmedisin%20endelig%20rapport.pdf side 7


Volda sjukehus 15.02.10
Rune Heggedal, avdelingsoverlege i anestesiologi

Opprør mot vingeklipping av lokalsykehus

AFTENBLADET Lokalpolitikere over hele landet gjør opprør mot deler av Stoltenberg-regjeringens helsereform.

De vil ikke godta at lokalsykehus blir vingeklippet og at viktige funksjoner som fødeavdeling og akuttfunksjoner blir sentralisert.

Onsdag kommer helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) til en av byene i Norge der sykehusstriden har vært aller mest betent, Kristiansund. Der blir hun trolig møtt av et tusentall demonstranter.

Dette skjer i en by der Arbeiderpartiet har makten.

- Et helvete
Ordfører Per Kristian Øyen (Ap) i Kristiansund forlanger at statsråden stanser Helse Nordmøre og Romsdals beslutning om å flytte fødeavdeling og kirurgiske akuttfunksjoner fra Kristiansund til Molde.
Øyen sier til NTB at han frykter at mange vil forlate partiet dersom statsråden ikke har med seg det riktige budskapet når hun kommer til byen. Han mener at et felles sykehus må utredes før en eventuell funksjonsfordeling gjennomføres.

- Vi kan ikke fortsette å leve med den uvissheten vi nå opplever inntil hun får bestemt seg. Vi må ha klar beskjed, sier Øyen til NTB.


Ulikt syn
Hans ordførerkollega i landkommunen Aukra i Romsdal, Bernhard Riksfjord (Ap), har et annet syn på saken enn Øyen.
- Det er behov for en reform som hever standarden på helsetjenestene og som gjør at pasientene kan føle seg trygge når de kommer til et sykehus, sier Øyen, som mener dette handler om langt mer enn bare avstanden til sykehuset.

Han sier til NTB at en reform som innebærer funksjonsfordelinger kan virke negativ for noen og positiv for andre når en kommer ned på et lokalnivå.
- Det viktige er at pasienten er sentral i alt som gjøres. Statsråden bør stå løpet ut, sier Riksfjord.


Også innad
Også innad i regjeringen er det betenkeligheter til det sporet samhandlingsreformen har tatt. Første nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe (Sp), sier til NTB at det ikke står noe i samhandlingsreformen om at den skal omfatte akuttfunksjoner og fødeavdelinger.
- Her er det åpenbart helseforetakene som har tatt funksjonsfordelingen i egne hender og legger opp til endringer i sykehusstrukturen som er mer omfattende enn forutsatt i Soria Moria. Her trengs en politisk styring av det som foregår, sier Toppe.


Økonomi
Samhandlingsreformen ble lagt fram i juni 2009. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har begrunnet nødvendigheten av reformen med blant annet økonomi. Utgiftene til helsetjenester går rett i taket. Samtidig blir ikke folk friskere.
Statsråden har vektlagt at lokalsykehus ikke skal legges ned, men at flere av sykehusene vil få andre funksjoner enn de tidligere har hatt.

Etter besøket i Kristiansund onsdag skal statsråden gjennomføre et fellesmøte med ordførere og rådmenn fra Romsdal og Nordmøre. Det skjer på Hustadvika gjestegård. Hun skal deretter besøke sykehuset i Molde.

• Les saken i Aftenbladet ved å klikke her eller på overskriften

Kristiansund sykehus: Forbereder storaksjon

• Se reportasje i Tidens Krav ved å klikke her eller på overskriften

Kristiansundordfører: Frykter at velgere forlater Ap

ROMSDALS BUDSTIKKE Kristiansundsordfører Per Kristian Øyen (Ap) frykter at mange vil forlate partiet dersom statsråden ikke har med seg det riktige budskapet når hun kommer til Kristiansund.

Per Kristian Øyen (Ap) i Kristiansund forlanger at statsråden stanser Helse Nordmøre og Romsdals beslutning om å flytte fødeavdeling og kirurgiske akuttfunksjoner fra Kristiansund til Molde.

Øyen mener at et felles sykehus må utredes før en eventuell funksjonsfordeling gjennomføres.
– Vi kan ikke fortsette å leve med den uvissheten vi nå opplever inntil hun får bestemt seg. Vi må ha klar beskjed, sier Øyen til NTB.

Ulikt syn
Hans ordførerkollega i landkommunen Aukra i Romsdal, Bernhard Riksfjord (Ap), har et annet syn på saken enn Øyen.
– Det er behov for en reform som hever standarden på helsetjenestene og som gjør at pasientene kan føle seg trygge når de kommer til et sykehus, sier Øyen, som mener dette handler om langt mer enn bare avstanden til sykehuset.

Han sier til NTB at en reform som innebærer funksjonsfordelinger kan virke negativ for noen og positiv for andre når en kommer ned på et lokalnivå.
– Det viktige er at pasienten er sentral i alt som gjøres. Statsråden bør stå løpet ut, sier Riksfjord.

Også innad
Også innad i regjeringen er det betenkeligheter til det sporet samhandlingsreformen har tatt. Første nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe (Sp), sier til NTB at det ikke står noe i samhandlingsreformen om at den skal omfatte akuttfunksjoner og fødeavdelinger.
– Her er det åpenbart helseforetakene som har tatt funksjonsfordelingen i egne hender og legger opp til endringer i sykehusstrukturen som er mer omfattende enn forutsatt i Soria Moria. Her trengs en politisk styring av det som foregår, sier Toppe.

Økonomi
Samhandlingsreformen ble lagt fram i juni 2009. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har begrunnet nødvendigheten av reformen med blant annet økonomi. Utgiftene til helsetjenester går rett i taket. Samtidig blir ikke folk friskere.
Statsråden har vektlagt at lokalsykehus ikke skal legges ned, men at flere av sykehusene vil få andre funksjoner enn de tidligere har hatt.
Etter besøket i Kristiansund onsdag skal statsråden gjennomføre et fellesmøte med ordførere og rådmenn fra Romsdal og Nordmøre. Det skjer på Hustadvika gjestegård. Hun skal deretter besøke sykehuset i Molde.

• Les saken i Romsdals Budstikke ved å klikke her eller på overskriften

Kristiansund sykehus: Krever at helseforetaket deles

TIDENS KRAV Ansatte ved Kristiansund sykehus krever at Helse Nordmøre og Romsdal blir delt, og at Kristiansund sykehus nå må få sin egen stedlige ledelse.

– Vi har i dag en omfattende tillitskrise som også omfatter Helse Midt-Norge, sier legetillitsvalgt Martin Unger og Ralph Herter.

Ødelagt
– Forholdet mellom ansatte og ledelse er ødelagt for alltid. Vi ser bare en løsning.

På vegne av de ansatte setter de nå frem to ufravikelige krav, om at vedtaket om funksjonsfordeling legges dødt og at helseforetaket splittes, og Kristiansund sykehus får sin egen stedlige ledelse.

– Vi er likevel åpne for et felles sykehus på Krifast. Om det tar ni år å få et slikt sykehus på plass, så er det tid som trengs for å kunne vokse sammen. Konflikten i dette helseforetaket er uten sidestykke i hele landet. Dette har den nåværende ledelsen en stor del av ansvaret for, sier Herter.

Nøytral utredning
Ved snakk om et felles sykehus krever de ansatte en nøytral utredning som verken utføres av Helse Nordmøre og Romsdal eller Helse Midt-Norge.

– Vi kjenner til at andre helseforetak er blitt delt ved konflikter. Men ingen har hatt konflikter som har vært i nærheten av dette. Det viktige nå er at konflikten dempes. Den eneste medisinen vi kan foreskrive er å fjerne dagens ledelse og dele helseforetaket i to, sier de tillitsvalgte.

• Les saken i Tidens Krav ved å klikke her eller på overskriften

Sp: Krever stans i sykehusnedbygging

NRK.NO Senterpartiet krever at helseministeren stanser nedbyggingen av lokalsykehus.

Parlamentarisk leder Trygve Slagsvold Vedum sier det er uaktuelt for partiet å se på at lokalsykehus blir lagt ned.

– Hvis det viser seg at store områder for dårligere akutt pasienttilbud, må statsråden gå inn og styre politisk, sier Slagsvold Vedum til NRK.
– Det skal ikke legges ned lokalsykehus i Norge og vi skal følge regjeringserklæringen. Derfor er det en utrolig viktig sak for oss, legger han til.

Slagsvold Vedum vil at dagens akutt- og fødetilbud i «all hovedsak» må videreføres.

Les også: Frykter utradering av lokalsykehus
Les også: Utsetter Aker-nedlegging

– Uklokt
Stridens kjerne er denne formuleringen fra Soria Moria II-erklæringen: "Dagens desentraliserte sykehustilbud skal opprettholdes. Dette vil blant annet sikre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Ingen lokalsykehus skal legges ned."

Men statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Roger Ingebrigtsen, sier Ap støtter omleggingen i helseforetakene.

– Det er ikke snakk om å legge ned lokalsykehus. Og da ville det være helt feil hvis helseministeren skulle stoppe endringer som gjør helsevesenet enda bedre.

Han vil ikke fryse dagens tilstand.

– Det tror jeg ville være veldig uklokt, i hvert fall hvis vi setter pasienten i fokus.

Les også: Dramatiske konsekvenser
Les også: Helseministeren griper ikke inn

– Verdispørsmål
Avdelingsoverlege Rune Heggedal ved Volda sykehus sier en en folkebevegelse for å bevare lokalsykehusene har blitt satt i gang.

– Regjeringen kan ikke gjøre som den har gjort til nå, ved å bare skyve helseforetakene foran seg og la dem utforme helsepolitikken. Dette er politikk, det er verdispørsmål og ikke helsefaglige spørsmål, sier Heggedal til NRK.
– Jeg kan ikke se hvordan Senterpartiet kan leve videre i regjering hvis regjeringen går inn for å bygge ned lokalsykehusene, legger han til.

Les også: - Kynisk ansvarsfraskrivelse
Les også: Aker sykehus legges ned

• Les saka på NRKs sider ved å klikke her eller på overskriften

Senterpartiets parlamentariske leiar: Bevar lokalsjukehusa

SENTERPARTIET.NO Sps stortingsgruppe er uroa over at lokalsjukehus på sikt kan bli lagt ned og har skrive brev til helseminister Strøm-Erichsen om saka.


Til Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen
Postboks 8011 Dep.
0032 Oslo

Konkretisering av Regjeringsplattformen. Lokalsykehus akuttberedskap og fødetilbud.

Innledningsvis vil jeg vise til Politisk plattform for flertallsregjeringen, der det blant annet står:
”-at foretaksmodellen innenfor spesialisthelsetjenesten videreføres

-at Nasjonal helseplan skal videreutvikles til å bli et mer operativt redskap for prioriteringer innenfor de samlede helse- og omsorgstjenestene. Den skal sikre god politisk styring gjennom å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten. For å sikre en reell prioriteringsdebatt skal fylkeskommunene involveres i en høringsrunde.

-regjeringen vil videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehus. Dette kan bety at enkelte sykehus skal gjøre andre oppgaver enn i dag, blant annet sett i sammenheng med samhandlingsreformen. I dette arbeidet legges det til grunn at dagens desentraliserte sykehustilbud skal opprettholdes. Dette vil blant annet sikre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud, selv om slike tilbud ikke gis ved alle sykehus. Ingen lokalsykehus skal legges ned.”

Det foregår i dag mange prosesser i helseforetak og i regionale helseforetak som kan føre til vedtak i strid med Senterpartiets forståelse av disse formuleringene. Mange av prosessene er kommet så langt at det legges opp til vedtak i helseforetakenes styrer i løpet av 2010.

Vi deler den uro som svært mange uttrykker om at vedtakene kan føre til at lokalsykehus på sikt kan bli lagt ned samtidig som Stortinget arbeider med ny nasjonal helseplan og en ny helsereform, samhandlingsreformen. En del prosesser i helseforetakene legger også opp til vedtak som direkte påvirker kommunene sin situasjon. Dette er prosesser som skal gjennomføres sammen med kommunene gjennom innføringen av samhandlingsreformen.

Vi mener det er svært uheldig om det på denne måten blir klart demonstrert at helseforetakene har fått overta en viktig del av utformingen av norsk helsepolitikk.

Lokalt reagerer og aksjoneres det mot enkeltavgjørelser. Det er få om noen som har full oversikt over alle de endringer som foreslås eller utredes.

De regionale helseforetakene kjører hvert sine løp. Det som foreslås i Helse Midt berører i høy grad sykehus og tilbud også i nabodistrikt som Østerdalen, Nordfjord og på Helgeland.

Jeg opplever at det er en stor og berettiget uro. De lokalesykehus som vi mener skal utvikles videre og styrkes som følge av samhandlingsreformen, kan forvitre og forsvinne før den tid. Det skapes tvil om hvorvidt enkelte skal fortsette, noe som igjen fører til dårlig rekruttering. Når fødetilbud skal gjennomgås, skal det faglige nivå bestemme hva som kan kalles fødeavdeling. Dersom akuttkirurgien forsvinner, blir dette et argument for i neste omgang å legge ned en fødeavdeling.

På denne bakgrunn behandlet Senterpartiets stortingsgruppe en sak der følgende vedtak ble fattet:
1. Viktige spørsmål om investeringer i helseforetakene og endringer av tilbudene ved lokalsykehusene bl.a. når det gjelder akuttkirurgi og fødeavdelinger/fødetilbud skal behandles av Stortinget i Nasjonal Helseplan 2011-2015 slik at Soria Moria II følges opp.

2. Det legges til grunn at igangværende utredninger i helseforetakene om disse tema ikke føres fram til vedtak, men brukes som innspill til Stortingets behandling.

Jeg vil be om at statsråden tar de initiativ som trengs for å følge opp dette vedtaket. Jeg ser fram til at det i arbeidet med Nasjonal Helseplan 2011-2015 legges opp til en konkretisering av de formuleringer de tre regjeringspartiene ble enige om i arbeidet med den politiske plattformen.


Med vennlig hilsen

Senterpartiets stortingsgruppe

Trygve M Slagsvold Vedum
Parlamentarisk leder

11.03.2010

• Les brevet på Senterpartiet sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Nordfjord kjenner seg svikta

NRK SOGN OG FJORDANE - Sjukehussaka er eit svik mot Nordfjord, meiner fortvila innbyggjar som kjenner seg som framande i eige fylke.

Folk i Nordfjord er djupt frustrerte over Helse Førde som vil gjere lokalsjukehusa om til lokalmedisinske senter utan akuttfunksjonar og sengepostar. Berre dagpoliklinikkar og delvis kommunale senger kan bli verande att.

HØYR: Svik mot Nordfjord

- Eg er heilt imot det, og har vore det heile tida, seier Jorunn Sætren i Måløy.

Ser mot Sunnmøre
Helseføretaket vil spare 150 millionar kroner på å gjennomføre framlegget. Nordfjordingen som NRK treff på gata i Måløy, meiner regionen no opplev eit svik frå resten av fylket. Enkelte meiner situasjonen er så ille at regionen like godt kan gå over til Møre og Romsdal.

LES OGSÅ: Slik reagerte ordførarane

- Dersom dei ikkje snur, så må eg seie at nordfjordingane har mykje betre tilbod i Volda enn dei har inne i Førde, seier ein og meiner at føretaksleiinga i Førde ikkje tenkjer på pasientane sitt beste.

- Ser berre pengar
- Dei ser berre pengar, og ikkje noko anna, meiner han.

Fylkesdebattant og forskar ved Høgskulen i Sogndal, Eli Bjørhusdal, meiner helsesaka har blitt eit paradoks. Vanlegvis blir utkantane oppfatta som avhengige av eit senter i fylket, men no er det kutt i Nordfjord og i Sogn som skal berge spesialistfunksjonanene i Førde.

Svekkar driftsgrunnlaget
Eli Bjørhusdal meiner sjukehussaka har blitt eit paradoks.
- Eg tenker vel gjerne at utkantane i fylket er meir avhengig av sentrum enn omvendt, men denne saka viser også at sentrum avheng av utkantane for å halde på dei fylkesinstitusjonane som sentrum også treng, seier ho.

Bjørhusdal trur mange pasientar vil reise ut av fylket, og dermed svekke driftsgrunnlaget til Helse Førde.

Krev for mykje
Mange NRK snakka med på gata seier at dei vil nytte seg av tilboda på Sunnmøre framfor Sunnfjord og det same kan skje i Indre Sogn. Bjørhusdal meiner at Helse Førde si leiing ikkje kan krevje at folk skal vere lojale brukarar.

LES OGSÅ: Kritisk Selje-ordførar

Eli Bjørhusdal meiner sjukehussaka har blitt eit paradoks.
- Kan ein avkrevje ein lojalitet til fylket eller Førde frå folk som rett og slett finn det greiare å reise ut av fylket? Eg vil nok meine at det å avkrevje ein slik lojalitet vil vere ein nokså føremålslaust moralisme og at ein heller må spørje om det er andre, til dømes leiinga i Helse Førde, som har ansvar for å tenke igjennom denne interessefellesskapen mellom sentrum og periferi, seier ho.

Enormt engasjement
Også politikarane i Nordfjord merkar trøkket. Leiar i Nordfjordrådet og ordførar i Selje Gunn Helgesen (Krf) seier ho opplev eit enormt engasjement.

LES OGSÅ: Sterke reaksjonar på kuttforslag

- Det er frå alle; næringslivet, organisasjonar, pensjonistlag, politisk. Alle rører seg. Ut frå det så skjønar eg godt engasjementet i høve til at det framlegget som ligg føre no, viser Sogn og Nordfjord ut av fylket, seier ho.

- Utruleg lettvint
Helgesen meiner engasjementet ikkje blir mindre av at dei fagre løfta frå valkampen vert klart brotne. Mange i Nordfjord har trudd at lokalsjukehussaka var avklara når regjeringa lova at ingen lokalsjukehus skal leggast ned og at det skal vere nærheit til akutt og fødetilbod.

Men så gjer Helse Førde og helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen om lovnaden til eit definisjonspørsmål om kva som er eit sjukehus.

- Det er ganske alvorleg, og utruleg lettvint. Med berre ei setning kan ein endre ting som i statlege dokument står heilt fast, meiner Selje-ordføraren.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta