Lokalsjukehusets dag Nordfjordeid: Gir ikkje opp

FJORDENES TIDENDE Knut Leirgulen (t.v.) i Folkeaksjonen er overbevist om at kampen om lokalsykehuset skal vinnes, motgang til tross.

Lørdag holdt flere appellanter innlegg utenfor Nordfjord sjukehus.

Ordfører i Eid, Sonja Edvardsen, og appellant Marit Nore Sørhaug støttet opp om aksjonen.

Les mer fra sykehusmarkeringen i papirutgaven mandag 20. september.

• Les saka i Fjordenes Tidende ved å klikke her eller på overskrifta

Lokalsykehusets dag - Mosjøen

Aksjonen i Mosjøen hadde ei flott markering i nydelig høstvær med nærmest sommertemperatur på 18 grader.

Opp i mot 300 frammøtte hørte på lokale artister, appeller fra lederen i Sanitetsforeninga og ordføreren.

Det var også opplesing av et brev fra foreldrene til en gutt som sannsynligvis berget livet på grunn av at sykehuset hadde en kirurg i vakt. At beredskapen var på plass denne dagen, skyldtes at Helse Nord etter press - dagen før - hadde gitt tillatelse til å gjenopprette beredskap ved Mosjøen sykehus! (Denne saken har også vært omtalt i VG.)

Aksjonen delte ut løpesedler og samlet inn nesten 6000 krone til videre arbeid.

Lokalsykehusets dag Mosjøen: Gripende om akuttberedskap

HELGELAND ARBEIDERBLAD Publikum som lørdag møtte opp på torget i Mosjøen for å markere "Lokalsykehusets dag", fikk høre hvor lite som skiller liv og død.

Lokalsykehusets dag er en landsomfattende aksjon, iscenesatt av Folkebevegelsen for lokalsykehusene. I Mosjøen møtte om lag 100-150 opp for å lytte til både kulturelle innslag og sykehuspolitiske appeller. Mest gripende var nok Gunnvald Lindsets opplesing av et brev skrevet av foreldrene til Mads Moen Røli. Brevet omhandlet konsekvensene av 12- åringens brutale møte med en stubbe i akebakken overfor Kulstad skole 9. november 2007. Den da ni år gamle gutten svevde et sted imellom liv og død, skriver foreldrene, men ble reddet takket være akuttkirurgisk kompetanse ved sykehuset i Mosjøen.

– På grunn av blødningsfare fra en skadet lever tør ikke legene sende gutten med ambulansefly til Tromsø. I stedet åpner kirurg Gunnleiv Birkeland den unge kroppen, og klarer å stabilisere leveren ved sykehuset i Mosjøen, leste Lindset opp fra brevet.

Ikke overlevd
– Vi hadde etter all sannsynlighet mistet Mats uten akuttberedskap ved sykehuset i Mosjøen, sier pappa Finn Tore Røli. Alternativet hadde sannsynligvis vært å sende Mats med ambulanse til Mo, uten stabilisering, noe som ikke var anbefalt, og kunne ha medført det verst tenkelige, sier Finn Tore, som på arrangementet lørdag takket Gunnvald Lindset for at han leste opp historien til Mats.

– Hvor lenge vil dyktige leger være i Mosjøen når det kuttes i fagområdene deres? Personer som avgjør kutt i akuttberedskap ved lokalsykehus, kan umulig ha opplevd selv å ha behov for slik hjelp, står det til slutt i brevet.

Bort
Historien til Mats ble foranlediget av innlegg også fra Gunnvald Lindset selv. Han påpekte blant annet at selve helseforetakssystemet må bort, slik det framstår i dag.

– Foretakssystemet stimulerer til økonomisk lønnsomhet, framfor det å ta vare på pasientenes behov, og er en trussel for lokale sykehus, sa Lindset.

Ordfører Jann-Arne Løvdahl sa at befolkningen har fått et dårligere fagtilbud etter at akuttberedskapen ble lagt ned. Han viste til at både lokale politikere og Den norske lægeforening er enige om at lokale sykehus må ha både indremedisinsk og kirurgisk akuttberedskap. Han uttrykket også bekymring over at fødselsomsorgen igjen skal utredes.
– Vi må bygge opp og forbedre fødestua vår. Jeg gremmes mange ganger over hvordan helseforetakene bruker pengene, sa Løvdahl.

Turid Mæhre Olsen fra sanitetsforeningen sa at det svært viktig med en felles kamp for å bevare lokalsykehuset.
– Vi må være stolte av lokalsykehuset vårt, og jeg gir all honnør til den pleie jeg har fått der selv, i forbindelse med dagkirurgi, sa Mæhre Olsen

• Les saken i Helgeland Arbeiderblad ved å klikke her eller på overskriften

Lokalsykehusets dag - Aker sykehus' venner foran Stortinget

Fra Eidsvolls plass, lørdag 18. september meldes det:
Godt oppmøte og mange hundre løpesedler utdelt da rundt et femtitall Aker-aksjonister og støttespillere møttes foran Stortinget lørdag.
Appeller, og oppdateringer på utviklingen i saken.
Dagens løpeseddel ses under.

Folkebevegelsen for Aker sykehus gir seg ikke, og øyner seieren. Dette vil bli en het høst!

Lokalsjukehusets dag Lærdal: Kjensleladde appellar

SOGN AVIS Lokalsjukehusets dag vart meir enn ein kamp for eit godt og trygt helsetilbod. Om lag 200 frammøtte fekk høyra Hanne Hestetun fortelja korleis ho og familien fekk oppleva fråveret av ei fullverdig fødeavdeling.

Det var også fleire enn tobarnsmora frå Årdal som snakka om dramatiske opplevingar for open mikrofon. Harald Sjursen frå Aurland, har vore gjennom fleire livstrugande sjukdomshendingar, der Lærdal sjukehus har berga livet hans.

Åge Natvik, mannskap på Årdalsambulansen, måtte sjølv ha akutthjelp då han ramla ned over fire meter og small i betongen.
– Eg hadde flaks og kom til Lærdal sjukehus før dei stengde for dagen. Der vart eg raskt operert av skandinavias beste kirurg. Tida var så knapp at det allereie var gått koldbrann i den knuste foten. Ein ambulansetur til Førde på to timar, ville truleg ha medført amputasjon, fortalte Natvik, og takka Lærdal sjukehus og Truls Jellestad for at han kunne stå her på to føter i dag.

Fødetur
Hanne Hestetun delte personlege opplevingar kring svangerskap og fødsel. Ho hadde mange tankar og meiningar før den første fødselen og var klar på at Lærdal ikkje var noko alternativ sidan dei ikkje kunne tilby epidural og heller ikkje hadde barneavdeling i nærleiken om noko skulle skje.

For Hanne vart det eit dårleg val. Ein trygg fødsel i Førde vart i staden ein umenneskeleg transportetappe fastspent på ei båre i ambulansen.

– Då me kom til Loftesnesbrua var riene så sterke at ambulansen sette på blålyset for å rekka fram i tide. Mann min som var i bil foran vart forbikøyrd og vetaskremd fordi han ikkje visste kva som skjedde. Ungen var ute om lag 20 minutt etter at me kom fram til sjukehuset, og epidural var ikkje aktuelt, fortalte Hanne.

Det vart ingen god fødeoppleving og ho var heilt klar på at neste gong skulle ho velgje Lærdal, det fekk ho derimot ikkje lov til på grunn av seleksjonskrieterane. Då var det Førde eller Haukeland som var alternativa. Alt anna var uforsvarleg, var meldinga frå legane.

Bergen
– Eg valgde Haukeland av den grunn at då ville me passera to andre sjukehus på vegen dersom tida var knapp. Sidan det gjekk så fort på første, ville nok den andre mest truleg ha minst like mykje hastverk.

Hanne rakk aldri til Bergen, men takka vera eit fantastisk personale på Lærdal og jordmora som var i tett dialog med Haukeland, fekk ho denne gongen ei trygg og god fødeoppleving i rolege omgjevnader på sjukehuset. Grytidleg om morgonen den 26.juni vart vesleAlidafødd. Tretimar etter at mamma vakna med rier heime i Årdal.

– Kvifor skal det ikkje vere verdig oss kvinner i Indre Sogn og ha eit godt fødetilbod for alle. Stadig nye seleksjonskriterier skapar uvisse og frykt. Oppfølginga eg fekk av personalet på Lærdal var fantatisk, fortalte Hanne Hestetun.

Berga livet
Harald Sjursen, aktiv helsepolitikar frå Aurland, har fleire gonger fått stifta kjennskap tydnaden av eit fungerande lokalsjukehus og ikkje minst ei god ambulanseberedsap. I 2008 fall han om medvitlaus i heimen med hjarteproblem og frakta med aurlandsambulansen til Lærdal sjukehus. Der var ingen helikopter som kunne ta han vidare til Haukeland, men dyktige legar på Lærdal berga livet hans då dei sette koagulerande stoff direkte i blodet.

– Eg vil og nytta høvet til å takka Lærdal sjukehus for to ulike vellukka kreftoperasjonar, sa ein rørd Sjursen, som fekk fram fram mange tårer hjå dei frammøtte då han sang sin eigen nynorskversjon av Blott ein dag. For å illustrera pasientane sin kamp, med smerter og angst.


KLAR BODSKAP FRÅ MARIE-HELENE TIL JENS
– Kom deg ut og møt grasrota Jens!
Var den klare bodskapen frå ein sint varaordførar Årdal, Marie-Helene Hollevik Brandsdal. Ap-politikaren la ikkje skjul på at ho er skuffa over statsministeren frå eige parti.
– Eg vart ikkje politikar for å byggje ned bygdene våre. Eg vart heller ikkje politikar for å gjera innbyggjarane utrygge. No er det nettopp det som skjer og folk er i ferd med å resignera.
– Kjære Jens, eg saknar heilskapsperspektivet i politikken min, sa Hollevik Brandsdal, som forstår godt at medlemmar flyktar frå partiet.
Ho trur det vert fleire og fleire, og spesielt kvinner, som vegrar seg mot å flytta attende til regionen når dei veit korleis dei vert behandla når dei skal føde.
– Me ber om respekt og verdigheit. Då treng me fødeavdelingar og akuttberedskap. Me kjempar for levande bygder og ikkje for noko gubbebygd. Eg seie til deg Jens, kom deg ut og møt grasrota!


• Sakene er i papirutgåva av Sogn Avis måndag 20. september 2010. Elektronisk utgåve kan kjøpast her.

Lokalsykehusets dag Lærdal

SOGN AVIS Lokalsjukehusets dag samla om lag 200 personar til markering i Lærdal.

– Eg er kjempegodt nøgd med at så mange var med. Det er både sauesank og frukthausting i desse tider, så at dette er me glade for, seier aksjonsleiar Bente Øien Hauge.

Det kom folk både frå Aurland, Årdal og Lærdal for å markera at det framleis er stor kampvilje for det gode lokalsjukehuset og for at folk skal kjenna seg trygge der dei bur.

– Indresogningar set pris på Lærdal sjukehus, og me godtek ikkje nedbygging av det gode lokalesjukehuset vårt, var den klare bodskapen.

Seks ulike personar held appell. Fleire av dei fortalte sterke historiar om eigne erfaringar der lokalsjukehuset har vore med å berga liv og helse.

• Les saka i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta. Meir om markeringa i papirutgåva av Sogn Avis måndag.

Klåre appellar, og sterke historiar i Lærdal

PORTEN Om lag 150 personar var møtt fram for å markere Lokalsjukehusets dag i Lærdal laurdag, der appellantane sto i kø på rådhustrappa.

-Eg vart ikkje politikar for å bygge ned samfunnet vårt, sa første appellant, Marie Helene Hollevik Brandsdal, varaordførar i Årdal. Vi trur på Lærdal sjukehus, og vi trur på trygge lokalsamfunn. Vi vil og gjerne at våre unge skal komme heim att etter endt utdanning, og då må dei ha noko å kome heim til. Eg ønskjer samfunnsutvikling, ikkje at vi skal gå attende i tid. Det er uverdig å føde i ein ambulanse. Og akuttberedskap vil vi og sjølvsagt ha. Vi ønskjer ikkje å framstå som offer her i dag, men krev respekt for våre meiningar. Det er vi som veit kvar skoen trykker, sa ein tydeleg varaordførar, med klar adresse til sin eigen fremste tillitsvalde, statsminister Jens Stoltenberg.

-Kom deg ut og snakk med grasrota Jens, sa Brandsdal, dette er eit grasrotopprør, og det er fyrst og fremst kvinnene som no forlet Arbeidarpartiet om dagen, og du bør spørje deg sjølv kvifor det er slik Jens.


Hanne Hestetun fortalde om tøffe fødslar
- Det som skulle vere ein trygg og god fødsel nummer ein, vart til ein tur i ambulanse, fastspent på båre, og allereie i Sogndal fekk sjåføren beskjed om å sette på blålys og så var det full fart til Førde, sa Hanne Hestetun. Inga god oppleving.

Då ho skulle føde for andre gong hadde legane på Haukeland sagt tydeleg i frå at ho ikkje kunne føde nokon annan plass enn på Haukeland, men ting skjedde raskt når riene kom, og dei kom seg ikkje lenger enn til Lærdal. Ho var vettskremd, men vart raskt teken hand om og alt gjekk svært bra.
-Heile denne opplevinga, og oppfølginga på Lærdal sjukehus var fantastisk sa Hanne Hestetun.

Riv muren mellom mål og midlar
-Det er tverrpolitisk semje om at det skal vere eit likt helsetilbod til alle, bortsett frå der det kostar for mykje å ha slikt tilbod, sa Atle Winjum, venstrepolitikar frå Aurland.

- Eg har enno tilgode å høyre at eit tiltak blir vert framstilt frå eit entusiastisk styre i Helse Førde, «noko nytt og betre». Styret i Helse Førde har tilsynelatande berre ein oppgåve, og det er å tilpasse seg økonomiske rammer, og gjere ting stadig billegare. Kommunestyre i Aurland har vedteke at dersom Lærdal sjukehus vert lagt ned vil kommunen søke overgang til Helse Bergen. Ein må få lov å stille spørsmål ved organiseringa når det vert like langt å reise til «vårt sjukehus» som til Ringerike sjukehus på Hønefoss, sa Winjum.

Helse Førde har til oppgåve å handtere helsetilbodet til heile fylket, og det greier dei ikkje om Lærdal sjukehus vert lagt ned. Dette må vi som ansvarleg politikarar peike på. Det er ikkje Aurlendingane som skal syte for Helse Førde sitt ve og vel ved å vere lojale, det er faktisk omvendt, sa Winjum.


Sterk historie frå Harald Sjursen
Sjursen var mellom anna oppteken av ambulansane. Ved årsskifte 2008/2009 vart personalet på ambulansen i Aurland flytta over til Lærdal, og dette skjedde etter mange år med undergraving frå Helse Førde. Mellom anna ved å sende lærdalsambulansen på oppdrag i Aurland, om den var ledig, dette medan ambulansen i Aurland stod.

-Dei fleste tilfella her er akutte, og pasientane vert frakta vidare til Voss eller Bergen, og då er Lærdal utan ambulanse i denne perioden. Ein dag i oktober 2008, svima Sjursen av i heimen med stort blodtap. Han vart frakta til Lærdal, men ståande ordre frå Helse Førde sa at slike pasientar skulle sendast til Førde. Einaste ledige ambulanse var på Jølster. I samråd med meg sette legen på Lærdal ein injeksjon med koagulerande stoff rett i blodet på meg, noko som berga livet mitt, sa ein sterkt bevega Sjursen.

Sjursen sitt brev til Helse og omsorgsministeren finn ein her, på bloggen til Forsvar Lærdal Sjukehus


Ingen alternativ til lokalsjukehusa pr i dag
- Legeforeningen skreiv i 2004, kva dei meinte eit lokalsjukehus skulle vere, og underleg nok var dette ei nøyaktig beskriving av det sjukehuset vi hadde i Lærdal den gongen, sa kommunelege og helsesjef i Lærdal, Frode Myklebust. Og dei meiner akkurat det same i dag, når dei igjen definerer utrykket lokalsjukehus.
Lokalsjukehusa skal ha breiddekompetanse, og dei står i dag, til saman for mellom 80 og 90 % av all pasientbehandling i Noreg. Alle lokalsjukehusa i landet er iferd med å bli øydelagde grunna prosessar, og tankemodellar frå helsebyråkratar. Dette trass i at vi pr i dag ikkje har noko alternativ, og kva gjer ein då? Jau ein kjem med Samhandlingsforma. Her overlet ein til kommunehelsetenesta alt det som sjukehusa ikkje gidd å drive med lenger, og det er ganske mykje, sa Myklebust.

Forutsigbarheit skapar tryggleik, forutsigbarheit hadde vi, og eg forventar at vi får dette på plass igjen. Vi skal vite kva kompetanse vi har, og kven vi skal samarbeide med, dette er vanskeleg i dag.

Nøgd aksjonsleiar
Aksjonsleiar Bente Øien Hauge takka for flotte, og rørande appellar, og fekk dei frammøtte med på ein applaus til Lærdal sjukehus.
- Takk for de held ut og vert verande på post i desse vanskelega tidene, sa Øien Hauge.

Det norske velferdssamfunnet vart utvikla medan landet vår nærast var konkurs. I dag lever vi i eit overflodssamfunn, men vert fortalt at Noreg ikkje har råd til å oppretthalde lokalsjukehusa.

Eg vil åtvare mot samhandlingsreforma, sa Øien Hauge. Eit distriktsmedisinsk senter kan aldri erstatte eit sjukehus, det kan berre verte eit tillegg. Det er totalt uverdig at vi skal verte frakta lange vegar i ambulanse, for undersøkingar, behandlingar, og sjukehusopphald som vi, med god kvalitet, kunne fått der vi bur.

Vi høyrer at Helse Førde jobbar med planar om å slå saman ortopediklinikken og medisinsk avdeling til ein etasje. Vi høyrer også at dei førebur seg på å avvikle føden i juli neste år. Så vi ser at, til og med før endeleg vedtak er gjort, jobbar helseføretaket i kulissane for å demontere sjukehuset vårt.

Men slaget er ikkje tapt så lenge vi ikkje gjev opp. Vi skal stå på for Lærdal sjukehus, vi skal forlange at helseministeren lyttar til folket og stoppar nedlegginga, var den klare meldinga frå leiaren i Forsvar Lærdal sjukehus.

• Les saka på Porten ved å klikke her eller på overskrifta

TILFØYING FRÅ AKSJONEN:
I tillegg til appellantane som Porten har referert, var det ein sterk appell frå Åge Natvik. Han fortalde historia om då han i mai i år braut foten. Brotet var slik at foten neppe kunne klart ein to timars transport til Førde, resultatet ville vorte amputasjon. Fordi det var beredskap på Lærdal sjukehus, vart Åge teken hand om straks. "Eg takkar Lærdal sjukehus for at eg står her i dag, på to bein." sa Åge Natvik.

Lokalsykehusets dag Narvik

FREMOVER Lokalsykehusets dag ble lørdag også markert i Narvik. Og det var et bredt panel med appellanter som stilte på rådhusplassen i sentrum for å slå ring om det tilbudet og den tryggheten lokalsykehuset representerer.

106 år siden
Rodeleder og medlem av styret, Frid Opdal, la ikke fingrene imellom da hun understreket sanitetskvinnenes betydning for etableringen av det første sykehuset i byen for 106 år siden, og den betydningen hun mener sanitetskvinnene vil spille for å sikre et fullverdig sykehustilbud for regionen også i fremtiden.

Opdal trakk de historiske linjene.
- Narvik Sanitetsforening ble stiftet i februar 1904 med et spesielt formål. Foreningen skulle skaffe Narvik et sykehus. De 22 kvinnene som enstemmig fattet vedtaket var ansvarsbevisste og handlekraftige personer, som like etter stiftelsen fikk 60 nye støttemedlemmer. Tre måneder senere var den første sykestuen en realitet.

Bred oppslutning
Opdal viste til hvordan nestekjærlighet i praksis og omsorg for nærmiljøet har preget sanitetsforeningens arbeid fra starten av.
Det er også grunnleggende i den videre kamp for sykehuset.

Markeringen i Narvik sentrum fikk oppslutning av bl.a ordfører Anne-Rita Nicklasson og kommunelegene i Tysfjord, Rolf Peder Tennebø og Dominika Kindner.

Etter appellene sier de to kommunelegene at det er alfa og omega for rekrutteringen til primærhelsetjenesten at regionen har et godt lokalsykehus.

Avhengig av godt lokalsykehus
- Det er ikke bare slik at vi kan ta en telefon til Bodø eller Tromsø og så kommer et helikopter til Tysfjord og henter en akutt syk pasient. Vi er avhengig av et lokalsykehus med fullverdig akuttberedskap og traumebehandling i tillegg til en god fødeberedskap, sier de to legene.

Også Ballangen-ordføreren har engasjert seg sterkt i kampen for lokalsykehuset, og holdt en god apell.
- Hvis noen prøver å ta fra oss akuttberedskapen, traumebehandlingen og fødeavdelingen, skal vi slåss som sultne bjørnebinner for å forhindre at de tar fra oss det som representerer tryggheten for befolkningen i regionen - nemlig et godt lokalsykehus.

Også stortingsrepresentant fra SV, Geir-Ketil Hansen, holdt en sterk appell. Han oppfordret regionens innbyggere til å benytte seg av den nasjonale debatten helseministeren åpner for via nettet om knappe 14 dager.
- Budskapet herfra må være tydelig, sa en engasjert Hansen om kampen for et fortsatt godt lokalsykehus.

• Les saken i Fremover på nett ved å klikke her eller på overskriften. Og mer i papirutgaven av mandagens Fremover.

"LOKALSYKEHUSETS DAG" - lørdag 18. september: Vi kjemper for det gode lokalsykehuset og trygghet der folk bor

Nettverket av aksjoner i Folkebevegelsen for lokalsykehusene samarbeider om en nasjonal aksjonsdag med lokale markeringer over hele landet lørdag 18. september. Felles motto: ”Vi kjemper for det gode lokalsykehuset og trygghet der folk bor”.


Lokale aksjoner kan få tilsendt flygeblad, kontakt koordinator. Mer informasjon om de lokale arrangementene kommer her.

• I LÆRDAL blir arrangementet foran Lærdal Rådhus kl. 12-14 med Årdalstangen musikklag, appeller fra ulike ståsteder m.m.

• I NARVIK blir arrangementet foran Narvik rådhus kl 12-14 med stand. Appeller fra kl 12.30
Lokalt krav for Narvik: ”Vi krever å beholde døgnkontinuerlig akuttkirurgi og fullverdig fødeavdeling ved Narvik sykehus”
Appeller med ordførere, stortingspolitikere, Sanitetsforeningen, tillitsvalgte fra Narvik sykehus, FFO, Narvik næringsforum, LO i Ofoten, Ungdomsrådet, Eldrerådet, medlemmer av Aksjonskomiteen for Narvik sykehus

• I MOSJØEN vil det under arrangementet bli opptreden med flere artister, appeller og pengeinnsamling til sykehusaksjonen. Arrangementet blir på torget i Mosjøen kl. 13-14.

• HARSTAD Stand og løpeseddelutdeling på torget i Harstad fra kl. 11.00. Vi kjemper for det gode lokalsykehuset og trygghet der folk bor. For å se løpeseddelen, gå inn på www.sykehusvennene.no

• AKER SYKEHUS VENNER planlegger stand 18. september fra kl. 12 på Eidsvolds plass, Oslo. Endelig bekreftelse og flere detaljer kommer.

• NORDFJORDEID Her blir det samling i Eid sentrum fra kl. 12. Går opp til sjukehuset. Samling ved Nordfjordeid sjukehus og appeller der kl. 14

• I KONGSBERG blir det stand og utdeling av flygeblad lørdag kl 10-12.

NB! Det blir arrangementer mange flere steder! Oppdatering følger etterhvert som jeg får inn opplysninger!

HØRINGSDOKUMENT FOR SYKEHUSET INNLANDET PRESENTERT

Denne saken er egentlig fra slutten av august, men høringsfristen på dokumentet som omtales er ikke før 20. november.

GLOMDALEN.NO Sykehuset Innlandet kan komme til å oppleve store strukturendringer de nærmeste årene

– Jeg ser flere muligheter enn trusler, konkluderer direktør Dagny Sjaatil ved Kongsvinger etter at et 39 siders høringsdokument om Sykehuset Innlandets framtidige struktur ble lagt fram i går.

Hun ser per i dag ingen reell trussel mot at Kongsvinger sykehus skal bestå som lokalsykehus, inkludert både akuttmottak og fødeavdeling. Derimot spøker det for bløtdelskirurgi, som eventuelt igjen kan få konsekvenser for indremedisin, sykehusets kraftsenter som håndterer de store pasientgruppene. Opprettholdelse av bløtdelskirurgi krever nemlig både to gastrokirurger og et visst antall operasjoner for tjukktarmskreft i året.

Revmatologien sies det ikke noe om i høringsdokumentet – den settes på dagsorden først når Helse Sør-Øst har lagt sine føringer for dette fagområdet i hele den store helseregionen.

Uangripelige
I høringsdokumentet «Strategisk fokus 2011-2014» heter det at akuttkirurgisk beredskap samles til færre sykehus enn de seks sykehusene som har det i dag: Lillehammer, Gjøvik, Hamar, Elverum, Kongsvinger og Tynset.
– Jeg har ingen tro på at akuttfunksjonen fjernes fra de sykehusene som ligger lengst unna, opplyser Sjaatil, som selv er med i styringsgruppa som har utarbeidet høringsdokumentet.

Dokumentet skal via mandagens styremøte i Sykehuset Innlandet ut på en bred høringsrunde både internt og eksternt. Høringsfristen er 20. november. Noe av det mest spennende er om planene for et nytt, felles mjøssykehus igjen hentes fram.

Om det sier høringsdokumentet at et nytt storsykehus forutsetter at dagens akuttsykehus både på Elverum, Hamar, Gjøvik og Lillehammer avvikles. Og skal det etableres et nytt somatisk sykehus på Sanderud som erstatning for dagens Hamar sykehus, kreves en optimal funksjonsfordeling mellom Elverum og Hamar (Sanderud).

Mot Romerike
Direktør Sjaatil retter derimot øynene først og fremst vestover mot Romerike. Hun vil ta initiativet til en viss tilknytning til Ahus, blant annet for gjennom samhandlingsrutiner å ta av noe av det «trykket» nye Ahus har fra sitt enorme pasientgrunnlag, og fordi hun tror Nes fortsatt vil tilhøre Kongsvinger sykehus også i framtida.

I tillegg inviterer hun både Nes og Grue kommuner til å knytte seg til den interkommunale legevakta ved Kongsvinger sykehus, og som i dag betjener Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog.
– Det vil være positivt og bidra til å styrke sykehuset, mener hun.

Grue tilhører i dag legevakt på Flisa. I Nes har diskusjonens bølger om lokalisering av legevakta gått høyt i årevis. Både Stensby og Jessheim har vært aktuelle. Foreløpig har Nes beholdt egen legevakt på Årnes, men det er kostbart for en økonomisk presset Robek-kommune.

• Les saken på Glomdalen.no ved å klikke her eller på overskriften

• Klikk her for å lese om Strategisk fokus 2011-2014 på Sykehuset Innlandets sider og laste ned høringsdokumentet

Aker skal drives som akuttsykehus i to år til

NRK ØSTLANDSSENDINGEN Selv om pasientene fra Alna bydel og Follo overføres til Ahus fra nyttår, skal Aker fortsette som akuttsykehus i to år til.

Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet på Aker sykehus Are Saastad mener dette viser at de opprinnelige planene om å redusere aktiviteten ikke er realistiske.
- Det ser jeg på som en innrømmelse av at de foreløpige planene de har hatt om å nedlegge det meste fra 01.01.11 er ugjennomførbare. Så sånn sett viser det at virkeligeheten trenger seg på, sier Saastad.

Fra 01. januar 2011 skal en stor gruppe av dagens pasienter ved Aker, få Ahus som sitt lokalsykehus. Men sykehusdriften ved Aker skal likevel fortsette, sier administrerende direktør ved Oslo Universitetssykehus Siri Hatlen.
- Det som skjer ved årsskiftet er at pasientgrunnlaget fra Follo og Alna overføres til Akershus universitetssykehus. Da vil driften på Aker bli vesentlig redusert. Det vil fortsatt være øyeblikkelig hjelp, akuttfunksjon både i 2011 og 2012, men vesentlig redusert i forhold til inneværende år, sier direktøren.

Reduseres med 50 %
Aker sykehus skal fortsette, men aktiviteten skal reduseres med 50-60 prosent, sier Hatlen. Saastad mener det kan bli nødvendig å fortsette med like stor aktivitet som i dag.
- Det er fortsatt en undervurdering av hva man trenger av tjenester på Aker og muligheten til å overføre til Ahus. Realiteten er at det er fullt på akuttmottakene både på Ahus og Aker og Ullevål, så hvordan man i det hele tatt kan klare å redusere på Aker er et åpent spørsmål.

Hatlen mener derimot at akuttdriften først skal reduseres, etter 2012 skal den legges ned.
- Da vil det være en del aktivitet knyttet til dagbehandling innenfor områder rehabiliterting og tilbud til eldre. I tillegg har vi og Oslo kommune en veldig klar ambisjon om å etablere tilbud innen samhandling, sier Hatlen.

• Les saken på NRK Østlandssendingens sider ved å klikke her eller på overskriften

• Se reportasjen i Østlandssendingen på NRK Nett-tv ved å klikke her

Aker: Kampviljen er på ingen måte borte

AKERS AVIS/GRORUDDALEN.NO Aker Sykehus Venner gir seg ikke i kampen for sykehuset. De tror fort satt på seier, og mener sykehus-prosjektet er på vei mot havari.

– Det gleder meg at det er så mange her. Det viser at vi ikke har gitt opp, sier Torstein Winger, leder i Aker Sykehus Venner.

Kirurgisk auditorium på Aker var så godt som fullt under sykehusvennenes aksjonsmøte på mandag, og de viser ingen tegn på å gi seg.
– Vi kunne snakket i timevis om utviklingen i denne saken, og at sykehusprosjektet styrer mot havari, fortsetter Winger.

Store mangler
Den viktigste utviklingen i saken, mener Winger, er at sykehus-vennene nå har praktisk talt alle, med unntak av helsebyråkratene, med seg i kampen. Han trekker også fram alle manglene i prosjektet med å overflytte pasienter fra Aker til Ahus.
– Bare tre måneder før dette skal være i boks er det store mangler, sier han, og nevner både pasient­sikkerhet og personalsituasjon.
– Ahus er på ingen måte klare for å ta i mot pasientene fra Alna og Follo, selv om de ikke vil innrømme det selv, fortsetter han.

Folkebevegelse
Are Saastad, leder i Fagforbundet Aker, mener kampen om Aker har gått fra å være en lokal kamp til en folkebevegelse.
I løpet av det siste året har det vært 12 aksjoner og arrangementer, og i tillegg har Aker-vennene et en stemmig bystyre med seg. De har samlet inn nesten 40.000 underskrifter og har 13.000 støttespillere på Facebook.

Saastad påpeker imidlertid på at seieren ikke er i boks – ennå.
– Hva mener vi med en Aker-seier? spør han, og svarer raskt på sitt eget spørsmål:
– For det første må ikke Aker-tomta selges. Den kampen mener jeg vi langt på vei har vunnet. For det andre må det fortsatt være helseaktivitet på Aker. På dette punktet er vi noe lengre unna seier, siden det ikke er konkretisert noen planer.

Ønsker sykehus
Det tredje punktet Saastad nevner, mener han også er det viktigste.
– Det tredje punktet mitt er at Aker skal fortsette som lokalsykehus. Altså fortsette slik det er i dag. På dette punktet er vi lengst unna seier. Dette er en hard politisk nøtt, men det er den egentlig kampen, sier Saastad.

Han mener det er mer som taler for seier nå, enn det som taler i mot.
– Det som taler i mot er at makta har bestemt seg, og at det er fattet en rekke formelle vedtak. I tillegg er det uvanlig å vinne sykehus-kamper i Norge.
– Det som taler for seier er blant annet at Aker fungerer, og i tillegg problemene ved Ahus. Det kan bryte sammen på Ahus. I tillegg er det problemer i Oslo universitetssykehus, sier Saastad.

Mobiliserer fortsatt
Valget neste år trekkes fram som en annen viktig faktor.
– Jeg vil gå så lang som å si at ingen flertallskonstellasjoner kommer til å vinne valget neste år om de ikke har med seg Groruddalen, sier han.

Sykehus-vennene er allerede i god gang med å mobilisere stadig flere i kampen. Deres nye opprop blant bedrifter, foreninger og klubber i dalen er i god gang.
– Men vi trenger all den hjelpa vi kan få til å samle inn tilslutninger til oppropet. I denne kampanjen kan alle hjelpe til, sier aksjonsleder Maren Rismyhr.

Ivrig aksjonist
Svein Ramberg er en av aksjonistene som bruker mye tid på å samle inn underskrifter.
– Jeg er veldig godt i gang. Jeg har vært på Tveita senter og i Tvetenveien. Jeg har så vidt begynt på Ulven. Når jeg er ferdig der skal jeg ta Alna senter, forteller Ramberg.

– Hvorfor mener du at det er viktig å bidra i denne kampen?
– Jeg hater urettferdighet. Å legge ned Aker mener jeg er arroganse. Jeg er ekstra glad i Aker, og er vokst opp med sykehuset. Det er utrolig at noen vil legge det ned.

Sist torsdag var han innom rundt 20 firmaer.
– Jeg fikk ja fra de aller fleste. Jeg er 67 år og pensjonist, derfor har jeg tid til dette. Jeg skal stå på så lenge jeg kan.

Lokalsykehusene
Aker-vennene slutter heller ikke å imponere Bente Øien Hauge. Lederen i Folkebevegelsen for lokalsykehusene lar seg stadig imponere når hun legger turen til Groruddalen.
– Det er en fornøyelse å være på besøk hos Aker Sykehus Venner. Dere er så flinke, og har så mange ressurser, sier hun.

Førstkommende lørdag minner hun dessuten om at det er tatt initiativ til å markere lokalsykehusets dag.
– Jeg håper dere også får til noe denne dagen, sier hun.

• Les saken i Akers Avis/Groruddalen.no ved å klikke her eller på overskriften

Ny aksjon for Orkdal sykehus

SØR-TRØNDELAG Mellom 1400 og 1500 hitterværinger har skrevet under på et opprop for å bevare Orkdal Sjukehus.

Det er leder i Hitra pensjonistforening, Per Ervik, som er initiativtaker til aksjonen.
- Jeg har tatt dette initiativet som leder i pensjonistforeninga, selv om det er enkelte som forsøker å tillegge meg politiske motiv, sier Ervik, som har vært varaordfører på Hitra i to perioder for Frp, og i dag medlem av kommunestyret og leder i kontrollutvalget.

Aksjonen er et samarbeid med Øvre Orkdal pensjonistforening, som vil få listene fra Hitra overlevert under et styremøte på Hitra kommende torsdag.
- Deretter vil vi ta stilling til hvordan vi skal overlevere listene både fra oss og Orkdal til de ansvarlige, sier Ervik.

Det var i april, etter en debatt på TV om lokalsykehusenes situasjon, han bestemte seg for å ta tak i saken.
- Jeg mener det er en berettiget engstelse for at noe kan skje. Derfor er det viktig med et slikt opprop, sier Ervik, som har hatt lister liggende ute på diverse butikker på Hitra etter at vedtak om å iverksette underskriftsaksjonen ble fattet i juli.

Han har også merket seg at det nå blir arrangert folkemøte 6. oktober, der sykehusets framtid er tema.
- Nok et eksempel på berettigets engstelse, noe for så vidt også de mellom 1400 og 1500 underskriftene fra Hitra tilsier, kommenterer han.

Per Ervik har selv også erfart verdien av å ha et nærsykehus. I april ble han plutselig pasient. Grunnet store smerter var han glad han ikke måte fraktes lenger. Han uttrykker også tilfredshet med den behandlinga og oppfølginga han fikk.

• Les saken i Sør-Trøndelag ved å klikke her eller på overskriften

Arendal: Manar til kamp for sjukehuset

NRK Sørlandet Bystyret i Arendal fryktar for sjukehuset sitt. No manar ordførar Torill Rolstad Larsen til kamp for å behalde sjukehuset.

– Sjukehuset vårt kjem til å bli meir og meir plukka frå kvarandre og kjem til å smuldre opp. Dette kan vi ikkje finne oss i lenger, seier ordføraren til NRK.no.

Stikk til direktøren
– Det er fare for heile barneavdelinga - den skal omstrukturerast. I tillegg er det fare for nevrologisk avdeling, seier Rolstad Larsen.

Under bystyremøtet i Arendal i går, skulda ho sjukehusdirektør Jan Roger Olsen for å snakke om sjukehusa i Arendal og Flekkefjord som like store.
– Arendal og Kristiansand er like. Flekkefjord er eit lokalsjukehus. No samanliknar han Flekkefjord og Arendal, seier ho.

Arendalsordføraren fekk støtte frå opposisjonsleiar Einar Halvorsen.

Fekk støtte frå oposisjonen
– Eg er einig med ordføraren i den formuleringa ho gir. Faren som ligg der no er at ein plukkar bit for bit, centimeter for centimeter og meter for meter av sjukehuset i Arendal. På eitt eller anna tidspunkt avviklar ein dette, seier han.

For kort tid sidan sa forskar Helge Hernes at Sørlandet tapar i kampen om helsekronene dersom landsdelen ikkje samlar seg om eitt nytt felles sjukehus raskt.

– Vi er no noko på defensiven, for å komme på offensiven må vi samle ressursane i sterkare og meir robuste fageiningar enn det vi no har med ei to-sjukehus løysing mellom Arendal og Kristiansand, sa han.

Arendalsordføraren har bede om eit møte med helseministeren om sjukehuset si framtid.

• Les saka på NRK Sørlandet ved å klikke her eller på overskrifta

Lundteigen: – Sykehuset drives etter bastardmodell

LAAGENDALSPOSTEN Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) er svært kritisk til modellen som Vestre Viken drives etter.

Han karakteriserer klinikkmodellen som en bastard.

At det ikke er en leder ved en så stor bedrift som Kongsberg sykehus, er helt på tvers av all fornuft. Det ville enhver privat bedriftseier innse, mener Per Olaf Lundteigen.
En slik ledelsesmodell kan kun fungere under forutsetning av at man skal redusere omfanget på virksomheten.

Bit for bit
Da føden i Kongsberg var stengt i vinter, advarte han mot at dette kunne være første skritt mot nedleggelse.
– Det kan være en fare for at sykehuset blir revet fra hverandre. Kongsberg må ha en fødeavdeling, og akuttberedskap både innen kirurgi og medisin, sier Per Olaf Lundteigen.
– Så får sykehusene heller diskutere fordelingen av spesialiteter som kan planlegges, sier stortingsrepresentanten.

Han legger stor vekt på at det er den eldre delen av befolkningen som er de største brukerne av lokalsykehusene.
– De har behov for den nærheten og tryggheten et slikt sykehus kan gi, sier han.

– Hva kan dere som stortingsrepresentanter gjøre for å påvirke utviklingen ved sykehusene?
– Med den modellen vi har nå, er det egentlig fint lite. Hvis vi skal få fram folkeviljen i Buskerud, må vi ta saken helt fram til helseministeren. Det er noe tungvint, sier han.

Kvalitet
Stortingsrepresentant Laila Gustavsen, sier de ansatte bør bruke sine styrerepresentanter for å få gjennomslag, dersom de ikke føler seg hørt av ledelsen i Vestre Viken.
Hun er opptatt av at sykehuset skal gi best mulig kvalitet på behandlingen til pasientene.

Kritiske
Gernot Ernst, som gikk ut med sterk bekymring for sykehusets fremtid, i Laagendalsposten lørdag er ikke alene.

I et høringsnotat om organisering av de ulike nivåene i kirurgisk klinikk, går seksjonsledere og staben ved avdelingen i Kongsberg hardt ut mot den klinikkmodellen som går.

De krever at Kongsberg blir bedre representert i ledelsen av klinikken.
– Vi trenger en lokal ansvarlig leder som før ha et overordnet ansvar for alle kirurgiske og akuttmedisinske fagområdet, heter det i notatet.

De ønsker at denne lederen skal være Kongsbergs representant i ledergruppen i kirurgisk klinikk. Lederen må ha fullmakter til å ta avgjørelser som er viktige for den daglige driften og for utviklingen av Kongsberg sykehus.

• Les saken i Laagendalsposten ved å klikke her eller på overskriften

Kongsberg: - Kan ende opp som sykestue

LAAGENDALSPOSTEN – Kongsberg sykehus kan bli så ribbet for funksjoner at lokalsamfunnet sitter igjen med en sykestue.
Det frykter Gernot Ernst som er anestesioverlege ved Kongsberg sykehus, men tar nå opp frykten for sykehusets fremtid som privatperson.

Han føler at Kongsberg sykehus blir nedprioritert og er redd for at viktige funksjoner kan forsvinne i en prosess som foregår bak lukkede dører.

I kronikken han har skrevet i dagens avis, frykter han at Kongsberg sykehus kan være historie i 2013. I intervjuet utdyper han hva han mener.

Pessimistisk
Han ser for seg kun svært begrenset aktivitet ved sykehuset om tre år.

– Er dette realiteter eller svartmaling?
– Jeg mener at det er en pessimistisk realitet.

– Hva slags tilbud ser du for deg i Kongsberg hvis dine spådommer slår til?
– Jeg er redd vi kan ende opp med en sykestue, slik de har i Hallingdal. Den er bra den, men det er ikke noe sykehus. Kanskje sitter vi igjen med et distriktsmedisinsk senter, sier Ernst.

Usikkerhet
Usikkerheten tærer på alle ansatte.
– Jeg mener likevel at pasientene ikke merker noe til dette, fordi ansatte står på og gjør sitt ytterste, sier Gernot Ernst.

Inntektssystemene i sykehusene er ikke fordelaktig for de små sykehusene, og når inntektene svikter kan det i neste omgang bli brukt som argument for å fjerne funksjoner, frykter han.

Han mener at det er nødvendig å ha akuttfunksjoner både for kirurgi og medisin, fordi det ofte er nødvendig å involvere både kirurgisk og medisinsk kompetanse for å vurdere pasientene som kommer inn.

Usikkerheten om fremtiden ved Kongsberg sykehus, fører til at det også er vanskelig å rekruttere dyktige fagfolk både som leger og sykepleiere.
– Er det mange som slutter?
– Jeg vet ikke om det er mange, men når folk slutter, kan det fort bli et problem ved et så lite sykehus.

Fastlegene
Gernot Ernst er redd for at uvissheten med hva som skal skje ved sykehuset, fort fører til at fastlegene også begynner å henvise sine pasienter til sykehuset i Drammen.

Han synes det har vært lite målrettet informasjon fra Vestre Viken til fastlegene.
– Vi har hatt møte med fastlegene i Kongsberg og jobber tett sammen med dem, sier han.
– Jeg er redd for at tilbudet til de eldre og til kronikerne som det snakkes så mye om, kun blir fine ord.

Han ser for seg en situasjon der gamle mennesker som faller og pådrar seg hoftebrudd kan bli liggende i flere døgn før de blir operert.
Det kan være diskusjon om dette er medisinsk forsvarlig, men det er etisk sett er ikke slikt akseptabelt, sier han.

Ønsker debatt
Nå etterlyser Gernot Ernst en debatt i Kongsberg om hvilke forventninger folk har til sykehuset. Til hvordan det skal være i fremtiden.
– Det er viktig at debatten kommer så fort som mulig, før prosessene er kommet for langt, sier han.
Hvis ikke kan man risikere at sykehuset blir ribbet for funksjoner og det er en prosess som kan gå raskt.

Styret i Vestre Viken bør invitere befolkningen til å komme med innspill. De bør ta noen prinsipielle diskusjoner og lytte til hva folk er opptatte av.
– Både ledelse og styre må også ta ansattes innspill og uttalelser mer på alvor, mener Gernot Ernst.

• Les saken i Laagendalsposten på nett ved å klikke her eller på overskriften

Vestre Vikens styre kastet

VG NETT Styremedlem: - Fikk tekstmelding ti minutter etter telefonmøte
Helse Sør-Øst skifter ut store deler av styret til Vestre Viken HF fordi det ikke har fungert som kollegium. Styreleder Bente Mejdell er blant dem som må gå.

Det fremgår i en pressemelding fra eier Helse Sør-Øst.

Flere personer i Vestre Viken har måttet gå av som følge av VGs avsløringer om at det har vært trikset med datoer slik at pasienter ikke har fått behandling innenfor de rette tidsrammene.
- I en såpass krevende situasjon som Vestre Viken er i, er vi helt avhengig av å ha et styre som fungerer godt som kollegium. Vi har mottatt flere tilbakemeldinger på dette ikke er situasjonen nå og har derfor valgt å oppnevne et nytt styre, sier styreleder Hanne Harlem i Helse Sør-Øst.

Omveltningene i styret kommer i det Helsetilsynets og politiets arbeid med sykehusskandalen nærmer seg slutten.
Harlem berømmer styret i Vestre Viken for innsatsen under opprydningsprosessen i foretaket, men er helt klar på at det nå er nødvendig med et nytt styre i foretaket.

- Politietterforskningen og Helsetilsynets granskning er snart ferdig. Hva har det hatt å si for at styret nå kastes?
- Det har ikke vært tema i det hele tatt. Vi prøver til enhver tid å vurdere om vi har de rette styrene, fordi de er viktige forutsetninger for at helseforetakene skal fungere godt. Ellers er Helsetilsynets og politiets rapport selvfølgelig viktig, både for opprydningsarbeidet og situasjonen fremover, sier Harlem til VG Nett.

Det var den 22. januar i år at VG skrev at flere tusen pasienter kan ha blitt utsatt for grove regelbrudd ved Sykehuset Asker og Bærum (SAB). Dette er ett av sykehusene som inngår i Vestre Viken HF.
Saken førte til at Helsetilsynet anmeldte helseforetaket.

Den nye styrelederen i Vestre Viken HF blir Helge Bryne (67). Han er tidligere viseadministrerende direktør i Helse Vest.

Harlem takker i pressemeldingen det gamle styret for «stor innsats» i en vanskelig tid med avsløringer om systemsvikt.
Nå fremhever hun at det nye styret blir tungt lastet med både medisinskfaglig kompetanse og styreerfaring.
- Helseforetaket Vestre Viken består av en rekke dyktige ansatte og ledere. Jeg føler meg helt trygg på at dette er et bedre grunnlag for å bygge opp pasienttilbudet fremover, fastslår Harlem.

Overrasket styremedlem
Styremedlem Jarl Ovesen er for tiden på reise i Sør-Afrika, og meldingen om at han var kastet som styremedlem i Vestre Viken kom fullstendig overraskende på ham.
- Jeg fikk en tekstmelding fra Bente Mejdell om at det var innkalt til ekstraordinært telefonmøte klokken 14.00. Jeg mottok meldingen først ti minutter etter at møtet skulle ha startet, og ante ingen ting om dette, sier han til VG.

- Hanne Harlem mer enn antyder at det har vært samarbeidsproblemer i styret, som begrunnelse for å oppnevne nytt styre nå. Hva er din kommentar til det?
- Jeg tar avgjørelsen til etterretning. Det er klart vi har hatt en krevende situasjon i styret. Det sier seg selv. Ut over det vil jeg ikke kommentere begrunnelsen, sier han.

- Tar det til etterretning
Styrets tidligere nestleder Ragnhild Røed ble varslet om telefonkonferansen med styreleder Hanne Harlem i Helse Sør-Øst litt etter klokken ett fredag ettermiddag. Hun er ikke overrasket over at hun må tre ut av rekkene i Vestre Viken Helseforetak.
- Jeg tar det til etterretning at det har skjedd. Det som er viktig nå, er å bygge Vestre Viken HF videre og gjenopprette tillit. Dette kan være et nødvendig virkemiddel, sier hun til VG Nett.

Alle de eieroppnevnte medlemmene i styret, bortsett fra Morten Strand og Oddvar Grøthe, som kom inn da styret ble oppnevnt på nytt i vår, må gå.
- Jeg tror utskiftningen er riktig for Vestre Viken. Det er også ny ledelse på plass, og jeg har tillit til at når ansatte har ting å melde i Vestre Viken heretter, har de arenaer for det i organisasjonen, sier Røed og viser til foretakets nye varslingsrutiner.

- Er du lettet over å forlate Vestre Viken nå?
- Nei, det er jeg ikke. Jeg skulle gjerne vært med og brettet opp ermene, men det kan være riktig at helt nye mennesker går inn, sier Ragnhild Røed.

NB! Saken oppdateres på VG.NO

• Klikk her eller på overskriften for å lese saken på VG Nett.

Ahus: Overtar Follo, trenger minst 192 nye leger

ØSTLANDETS BLAD/OBLAD.NO Ahus-ledelsen meldte inn et krav om minimum 192 nye legestillinger når sykehuset overtar Follo-befolkningen og bydel Alna i Oslo.

Ahus og Oslo universitetssykehus, hvor Follo-pasientene er inntil nyttår, er som kjent ikke enige om hvor mange legestillinger som skal overføres fra Oslo til Ahus.

Helse Sør-Øst styrer
Oslo-sykehuset ville overføre 120, altså langt færre enn de 193 stillingene som Ahus mener de har behov for å få styrket sykehuset med.
Partene kom ingen vei i forhandlingene. Arbeidet koordineres og styres nå av eier, Helse Sør-Øst.
Samtidig arbeider klinikkene i Oslo universitetssykehus med å ferdigstille detaljerte bemanningsplaner innen 15. september.

– Helt nødvendig
Ifølge brevet Ahus-direktør Øyvind Graadal nylig sendte eier Helse Sør-Øst, er 192,3 nye legestillinger et minimumskrav. Sett i forhold til å kunne ivareta nytt opptaksområde. Kravet bygger på innmeldte behov fra de forskjellige sykehusdivisjonene.

«Opprettelse av nye legestillinger ved Ahus er en helt nødvendig og kritisk faktor i forhold til å overta nytt opptaksområde. Det er viktig at det nå ikke skapes usikkerhet rundt tildeling (overføring) av hjemler for de leger som nå vurderer å tiltre stilling ved vår organisasjon», skriver Graadal.

I brevet til helse Sør-Øst er det lagt ved en oversikt over innmeldte behov for legestillinger.

Hva Ahus trenger
De aller fleste stillingene som Ahus-ledelsen ønsker overført, er overlegestillinger.
Ahus trenger minimum 78 legestillinger ved Medisinsk divisjon, ifølge ledelsen.
Ved Kirurgisk divisjon er det behov for 73,2 stillinger.

Barne- og ungdomsklinikken har behov for 15 nye stillinger. Divisjon psykisk helse: 2 legestillinger.

Ved laboratoriemedisinsk senter er det listet opp behov for åtte nye legestillinger.
Bildediagnostisk senter trenger 17 nye legestillinger.

• Les saken i Østlandets Blad/Oblad.no ved å klikke her eller på overskriften.

Makten i uklare formuleringer

FRA REDAKTØREN, TIDSSKRIFT FOR DEN NORSKE LEGEFORENING
Charlotte Haug

«Political language is designed to make lies sound truthful and murder respectable, and to give an appearance of solidity to pure wind.» George Orwell, 1946

Eric Arthur Blair (1903–50), bedre kjent under pseudonymet George Orwell, ble for alvor berømt for romanene Animal farm (1945) og 1984 (1949). De ble skrevet helt på slutten av hans liv (Orwell døde av tuberkulose 46 år gammel) og var visstnok de eneste han tjente noe særlig på. Disse bøkene reflekterer hans livslange redsel for og mistro til autoritære styresett – uansett politisk farge. Ikke minst i romanen 1984 innførte og definerte han begreper og uttrykk – f.eks. «storebror ser deg» – som senere har gått inn i standardvokabularet når totalitære regimer, invaderende byråkratier, maktarroganse og propaganda diskuteres og analyseres.

I sin samtid var imidlertid ikke Orwell mest kjent som romanforfatter, men som journalist, kommentator og essayist i aviser og tidsskrifter og som forfatter av reportasje- og fagbøker. Han var meget opptatt av viktigheten av et presist og klart språk (fagspråk, ikke skjønnlitteratur) og av konsekvensen av det motsatte: Hvordan et forenklet og upresist språk kan misbrukes av makthavere. I essayet Politics and the English language (1) fra 1946 angriper han upresis språkbruk og særlig det han kalte «politisk prosa». Orwell mente at formålet med slik språkføring var å skjule sannheten, og at språket var bevisst vagt og meningsfattig. Han så en klar sammenheng mellom språklig manipulering og undertrykkende ideologier. Disse tankene utviklet han videre i 1984, der makthavernes «nytale», som skulle gjøre det umulig å tenke avvikende tanker, sto sentralt.

Om kvelden 26. august satt jeg og lyttet til foredragene og debatten på Oslo legeforenings temamøte «Oslo Universitetssykehus – blir tilbudet bedre, verre eller status quo?». Jeg hadde store problemer med å henge med på foredragene til Jan Eirik Thoresen og Øystein Dolva (for tiden henholdsvis viseadministrerende direktør og fagdirektør ved Oslo universitetssykehus). Det var ikke fordi innholdet var intellektuelt krevende, men fordi det som sto på de pent designede Powerpoint-bildene var både selvfølgelig og diffust på samme tid. Hva betydde det? Hadde de nå en klar plan, eller skulle det fortsatt «tygges»? Var konsekvensutredninger og risikovurderinger nå på plass for dette – for pasientene – svære eksperimentet?

I pausen før debatten var galgenhumor det som preget de fremmøtte legene, men alvoret lå ikke langt under overflaten. Jeg hørte det jeg har hørt så skremmende mange ganger de siste årene: At mange gode fagfolk har gitt opp («Her blir det mye førtidspensjonering»), enten helt eller ved bare å konsentrere seg om de nære ting (pasientene og kollegene). Det gjelder å holde seg fast til stormen – i dette tilfellet omorganiseringen – har lagt seg. Endring er sjelden populært blant ansatte, og helsepersonell er intet unntak, men når det ser ut som om mange høykompetente medarbeidere vil abdisere, burde varsellampene for lengst ha blinket rødt.

Debatten etterpå var ikke mindre urovekkende. Det ble stilt helt betimelige og konkrete spørsmål av typen: «Hvor skal ambulansene kjøre hardt skadede pasienter hvis multitraumesenteret skal flyttes sist, mens alle spesialistene som trengs for å betjene det, har flyttet tidligere?» «Hvordan skal Oslo ta hånd om den forventede befolkningsøkningen, ikke minst av gamle, når så mange sengeplasser legges ned (les: Aker sykehus)?» «Omorganiseringen gjør det nesten umulig å få gjennomført studentundervisning, hva skal vi gjøre?» Svarene var gjennomgående av typen «Vi vet det blir utfordringer, men dem skal vi klare sammen med dere!», «Ja, vi står foran krevende prosesser». Hva skal man si til slikt? Det ble spurt om hva slags evaluering det var lagt opp til både underveis og til slutt i prosessen. Svaret på det var at evaluering var umulig, dessverre. Hvorfor det? På enkelte punkter presset spørsmålsstillerne litt hardere på og ble møtt med tradisjonelle hersketeknikker (Thoresen): «Tror du jeg hadde drevet med dette hvis jeg ikke hadde tro på det og syntes det var moro?«

Tonen i debatten var høflig, om enn resignert, med unntak av et par verbale kraftsalver helt mot slutten fra bl.a. Kjell Maartmann-Moe, fastlege i Oslo, og Steinar Solberg, karkirurg ved Rikshospitalet – nei, unnskyld – karkirurg ved Oslo universitetssykehus HF, Hjerte-, lunge og karklinikken, Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo, som den korrekte (og visstnok mye enklere) adressen vil være fra 13.9. 2010.

Etter møtet satt jeg igjen med flere spørsmål enn svar og med en sterk følelse av å ha sovet i timen. Hva er egentlig begrunnelsen for denne gigantomleggingen? Hva vil de oppnå? Det finnes ingen forskning som viser at sammenslåing av sykehus gir bedre kvalitet på tjenestene eller noen målbar økonomisk gevinst. En av dem som har forsket mest på dette i Norge, Lars Erik Kjekshus, gikk allerede i 2002 tydelig ut og sa dette i forbindelse med at daværende Helse Øst ønsket å slå sammen sykehus. Daværende viseadministrerende direktør Bente Mikkelsen sa den gang at det selvsagt var frustrerende at man ikke hadde skikkelig kunnskap å bygge på. I sin rapport til styret skrev likevel Helse Øst at «... tiltakene vil redusere behovet for nyinvesteringer og på lengre sikt gi økonomisk gevinst». Nå er det ikke lenger økonomisk gevinst som er begrunnelsen.

Jan Eirik Thoresen forsøkte på møtet 26. august å begrunne sammenslåingen ved å vise frem et bilde av de mange datasystemene som er i bruk ved Oslo-sykehusene og understreket at det ikke nyttet å få til god samhandling når disse systemene ikke kommuniserte med hverandre. Det er selvsagt beklagelig og uforståelig at sykehusene i 2010 ikke har klart å få på plass gode nok datasystemer. Men løsningen på det er å utvikle dem – man trenger vel ikke radere ut velfungerende sykehus og avdelinger for å få fornyet datasystemene? Burde man ikke argumentere saklig og ordentlig – på empirisk grunnlag – for at dette kan fungere og ikke er direkte farlig for pasientene? Eller er argumentasjonen bevisst uklar? «The great enemy of clear language is insincerity. When there is a gap between one's real and one's declared aims, one turns as it were instinctively to long words and exhausted idioms»

• Les hele saken (med kildehenvisninger) i Tidsskrift for den norske legeforening ved å klikke her eller på overskriften

Eldre pasienter skal ha samme tilgang til spisskompetanse ved behov som befolkningen ellers

Mens helseforetakene gjør sitt for å bygge ned lokalsykehusene, og begrunner det bl.a. med hensynet til de eldre kan det være greit å minne om rapporten Respekt og kvalitet som kom for et par år siden, fra Helsedirektoratet. Der blir det understreket av eldre skal ha samme tilgang til spisskompetanse ved behov som befolkningen ellers.

HELSEDIREKTORATET Lokalsykehusene vil spille en viktig rolle når spesialisthelsetjenestene for eldre skal styrkes. Det er en av konklusjonene i Sosial- og helsedirektoratets rapport «Respekt og kvalitet».

Det er behov for å bedre spesialisthelsetjenestene til eldre. Det slår regjeringen fast i Nasjonal helseplan. I en ny rapport om styrking av spesialisthelsetjenester for eldre beskriver Sosial- og helsedirektoratet mål og strategier for å oppnå dette.

Lokalsykehusene vil spille en viktig rolle i å bedre disse tjenestene. Nærhet og lokalkunnskap er sentrale verdier i helsetjenesten for eldre. Nært samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten er viktig for en helhetlig helsetjeneste for de eldre pasientene.

Lokalsykehusenes vektlegging av breddekompetanse fremfor spisskompetanse vil legge til rette for en bredere tilnærming til eldre pasienter med flere sykdomstilstander og sammensatte problemer. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler derfor at lokalsykehusene blir et tyngdepunkt i spesialisthelsetjenesten for eldre. Eldre pasienter skal ha samme tilgang til spisskompetanse ved behov som befolkningen ellers.

Samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten er også viktig innenfor psykisk helsevern. Rapporten fokuserer derfor på de distriktspsykiatriske sentrene og deres rolle og oppgaver i forhold til de eldre pasientene.

Det er et viktig at spesialisthelsetjenesten fremmer eldres evne til å mestre egen sykdom og funksjonssvikt. Spesialisthelsetjenesten må møte disse pasientene med respekt og holdninger som understøtter deres verdighet, og tilby tjenester som er tilpasset eldres individuelle behov. Dette krever kompetanse om aldringsprosessen og eldres sykdommer og sykdomsforløp. En bred tilnærming til eldre pasienter med vekt på tidlig rehabilitering ved akutt funksjonssvikt bør innarbeides både i grunnutdanning og spesialistutdanning.

Shdir anbefaler også at kompetansen om eldre pasienter og tjenester de har behov for styrkes gjennom økt satsing på utdanning, kompetanseheving og forskning.

Rapporten er utarbeidet i samarbeid med de regionale helseforetakene og konsentrerer seg om seks innsatsområder.

• Les saken på Helsedirektoratets sider ved å klikke her eller på overskriften.
• Klikk her for å laste ned rapporten