AV LEGE GISLE ROKSUND
OM BOKA "PÅ HELSA LØS"
GJENGITT I AVISA VARDEN TIRSDAG 17. APRIL:
Jeg leste en ganske fersk bok om økonomifokuset i norske sykehus her om dagen. «På helsa løs» heter den, skrevet av en tidligere allmennlege, Eli Berg. Boka tar utgangspunkt i planlegging og etablering av det nye storsykehuset i Akershus, Ahus, hvor hun selv har arbeidet. Men den har perspektiver langt utover dette sykehuset.
Boka beskriver på en nydelig måte hva som skjer med ansatte og deres muligheter for å utøve faglig godt arbeid når hovedfokus er effektivitet og kostnader, og all planlegging av bygningsmasse og logistikk hentes fra tradisjonell bedriftstenkning som produksjon (pasientbehandling), vareleveranse (helsehjelp til pasienter), ordrereserver (ventelister), resultatenheter (avdelinger), produksjonsbedrift (behandlingsinstitusjon), produksjonsmål (planer) osv osv.
Boka er en ramsalt kritikk av det som en gang skulle bli «et av de mest moderne, driftseffektive og pasientfokuserte sykehusene i Nord-Europa...». Planleggerne har blant annet glemt det helt fundamentale ved helsetjenesten: rom for de gode møter mellom leger/sykepleiere og pasientene, enn si fokus på faglig kvalitet og faglig videreutvikling hvor rom for fortrolige samtaler, tilbaketrekning til konsentrert, uforstyrret arbeid, for ro og refleksjon er helt nødvendig. Planleggingen preges av New Public Management som jeg skrev om her i Varden 29. mars, hvor ledelsens behov for kontroll langt overgår forståelsen for og grunnlaget for faglig utvikling. Det representerer et tankesett som har mistillit som en grunnleggende forutsetning.
Det pågående kaos med omorganisering av Oslo-sykehusene, er et ytterligere, men likevel grotesk eksempel på hvordan man av rent økonomiske hensyn river opp faglige miljøer og skalter og valter med ansatte, flytter funksjoner i hytt og vær, og hvor pasientene selvfølgelig til slutt får et langt dårligere tilbud enn man hadde før. Alt fordi man tror det er penger å spare.
Hva betyr det at en sengepost skal drives kostnadseffektivt og innenfor fastsatte budsjettrammer? Hva menes med ansvarlighet, mener man økonomisk ansvarlighet eller faglig ansvarlighet?
Helsetjenestens kjerneoppgave er å diagnostisere og behandle syke og mulig syke mennesker. Det helt sentrale i dette arbeidet er møtene mellom den enkelte pasient og lege eller andre helsearbeidere. Slike møter med pasientene må baseres på gjensidig tillit. Gode møter forutsetter tillit. Organiseringen av helsetjenesten må derfor tuftes på tillit og ikke mistillit.
Politikere, ledelse og administrasjon har til oppgave sammen med dem som utøver faget, å skape grunnlag og rammevilkår for slik nødvendig tillit. Dette aspektet forsvinner lett i kampen om den økonomiske bunnlinjen.
Gisle Roksund
Boka beskriver på en nydelig måte hva som skjer med ansatte og deres muligheter for å utøve faglig godt arbeid når hovedfokus er effektivitet og kostnader, og all planlegging av bygningsmasse og logistikk hentes fra tradisjonell bedriftstenkning som produksjon (pasientbehandling), vareleveranse (helsehjelp til pasienter), ordrereserver (ventelister), resultatenheter (avdelinger), produksjonsbedrift (behandlingsinstitusjon), produksjonsmål (planer) osv osv.
Boka er en ramsalt kritikk av det som en gang skulle bli «et av de mest moderne, driftseffektive og pasientfokuserte sykehusene i Nord-Europa...». Planleggerne har blant annet glemt det helt fundamentale ved helsetjenesten: rom for de gode møter mellom leger/sykepleiere og pasientene, enn si fokus på faglig kvalitet og faglig videreutvikling hvor rom for fortrolige samtaler, tilbaketrekning til konsentrert, uforstyrret arbeid, for ro og refleksjon er helt nødvendig. Planleggingen preges av New Public Management som jeg skrev om her i Varden 29. mars, hvor ledelsens behov for kontroll langt overgår forståelsen for og grunnlaget for faglig utvikling. Det representerer et tankesett som har mistillit som en grunnleggende forutsetning.
Det pågående kaos med omorganisering av Oslo-sykehusene, er et ytterligere, men likevel grotesk eksempel på hvordan man av rent økonomiske hensyn river opp faglige miljøer og skalter og valter med ansatte, flytter funksjoner i hytt og vær, og hvor pasientene selvfølgelig til slutt får et langt dårligere tilbud enn man hadde før. Alt fordi man tror det er penger å spare.
Hva betyr det at en sengepost skal drives kostnadseffektivt og innenfor fastsatte budsjettrammer? Hva menes med ansvarlighet, mener man økonomisk ansvarlighet eller faglig ansvarlighet?
Helsetjenestens kjerneoppgave er å diagnostisere og behandle syke og mulig syke mennesker. Det helt sentrale i dette arbeidet er møtene mellom den enkelte pasient og lege eller andre helsearbeidere. Slike møter med pasientene må baseres på gjensidig tillit. Gode møter forutsetter tillit. Organiseringen av helsetjenesten må derfor tuftes på tillit og ikke mistillit.
Politikere, ledelse og administrasjon har til oppgave sammen med dem som utøver faget, å skape grunnlag og rammevilkår for slik nødvendig tillit. Dette aspektet forsvinner lett i kampen om den økonomiske bunnlinjen.
Gisle Roksund
• Les innlegget i Vardens nettutgave ved å klikke HER
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar