SV vil ha ny helsereform

SV ønsker en helsereform med politisk styring der ansatte og pasienter blir hørt i større grad enn i dag. Stortingsrepresentant for Vestfold SV, Inga Marte Thorkildsen, uttrykker i en pressemelding fortvilelse over stadige trusler om nedskjæringer og hyppige omorganiseringer i helsevesenet.

"– De ansatte blir utslitte og motløse av dette stadige kjøret. Og pasientene og lokalbefolkningen blir utrygge. SV vil ha en helsereform som setter politisk styring og ansvar i høysetet, mot markedstenkning og kortsiktig tankegang, sier Thorkildsen.
Hun understreker at Norge må forlate de forretningsmessige prinsippene som etter hennes mening nå styrer sykehussektoren, dersom landet skal kunne opprettholde et desentralisert og likeverdig sykehustilbud med høy kvalitet.

– Vi må lære av New Zealand og Englands dyrekjøpte erfaringer. De forlot dette systemet omtrent samtidig som vi innførte det. Målet med sykehusreformen var bedre økonomistyring, bedre kvalitet og mer helse for pengene. Når både økonomien og kvaliteten står på spill i et system som er uegnet i offentlig virksomhet, må hele systemet tas opp til kritisk og konstruktiv vurdering, påpeker hun.

Thorkildsen mener tre forhold må endres: En fireårig plan med politisk styring må erstatte markedsstyringen, kompetansen medarbeidere og pasienter har om hvordan sykehusene kan bli bedre bør etterspørres og finansieringssystemet må endres for at det skal bli mer rettferdig."

Hentet fra Sandefjords blad på nett:
http://www.sb.no/article/20071018/NYHETER/710180028/1052

Innsparinger i Helse Førde (Sogn og Fjordane)

Sylvia forventer det, og Helse Vest forventer det: Helse Førde skal spare flere titalls millioner på driften i 2008, nærmere 100 millioner kroner faktisk. (Bevilgningsøkningen i forslaget til statsbudsjett for neste år er forventet å gi Helse Førde ca 14 millioner mer - altså bare litt mer enn et musepiss i havet.)

På styremøtene i Helse Førde snakkes det om å ha "trykk" på omstillinger, om å komme i en økonomisk situasjon som gir handlingsfrihet, om å oppfylle eiers krav, om å få gjennomført innsparingene, om å effektivisere og modernisere. Retorikken skal tydeligvis demonstrere for all verden styrets og administrasjonens besluttsomhet, samtidig som underskuddet (dvs gapet mellom bevilgninger og det reelle behov) er enormt.

På forrige styremøte ble det vedtatt å legge ned sengepostene ved nærsjukehuset i Florø og selge bygningene. Helse Førde tror de kan spare 20 millioner kroner på dette tiltaket. Media har hatt stort fokus på denne saken, men hva med resten av tiltakene som dels er under gjennomføring og dels er under planlegging i helseforetaket vårt?

Får vi et mer moderne, mer fremtidsrettet helsevesen av å tyne sykehusene og slite ut personalet? Eller vil sparetiltakene på sikt kan ødelegge for rekruttering, uthule de offentlige sykehusene og jage gode folk over til stillinger i det private? Er stillingstopp og vedlikeholdsstopp virkelig rødgrønn sykehuspolitikk?

Jeg tror det er noen områder der tiltakene som nå er på gang i Helse Førde kan effektivisere driften uten at det går ut over pasientene. Og enkelte av tiltakene kan også gi et bedre tilbud.

Men her er eksempler på hva Helse Førde har på blokken for å prøve å oppnå budsjettmål (- og tilsvarende skjer i mange andre helseforetak) som jeg mener svekker sykehusene og kvaliteten på tilbudet til pasientene:
- Reduksjon i netto årsverk (klarer "bare" å redusere med 30 årsverk i 2007, målet var 100)
- Generell stillingsstopp i alle klinikker og administrasjon
- Kutt i budsjett for medisinsk-teknisk utstyr
- Kutt i senger ved medisinsk klinikk
- Skrive pasientene ut fortere (styret har i sin visdom bestemt at gjennomsnittlig liggetid på 4 dager er passe for pasienter på medisinsk avdeling)
- Holde ubesatt stillinger/stillingsprosenter inne medisinsk klinikk for bl.a. ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier på barneavdeling og hjelpepleier på revmatologisk avdeling
- Redusere antall laboratorieprøver som blir tatt
- Inndratt stillinger for hjelpepleiere og holde ubesatte stillinger for radiograf/bioingeniør på radiologisk avdeling, Førde
- Flere pasienter må transporteres sammen, både ved innleggelse, overføring mellom sykehus og hjemtransport (foretaket har bl.a. kjøpt inn tobåreambulanse)
- Overføring av pasienter mellom ambulanser
- Ferie- og periodestenging av sengeposter/avdelinger
- Redusert legeberedskap på kirurgisk akuttmottak (i Førde)
- Fjerne gynekologene ved fødestuen i Lærdal
- La færre pasienter bli akutt innlagt på sykehus på kvelds- og nattetid
- Redusert bemanning i akuttmottaket (en skal bl.a. redusere innleie av vikar ved fravær av personell på kveldstid).
- 100 % stilling som førskolelærer ved personalbarnehage ubesatt, kvitte seg med barnehager
- Reduserte tiltak på Opplæringsplanen
- Reduksjon i vaktberedskap for IT/omlegging til elektronisk pasientjournal
- Reduksjon i reise, årsverk, drift innen forskning og utvikling (FOU)
- Salg av boliger for sykehuspersonale, økning av husleie med 6%

For spesielt interesserte anbefales videre lesning i heftet "Tiltak under gjennomføring Helse Førde HF". Jeg regner med at dette er et dokument som en kan få ved å henvende seg til Helse Førde.
Ellers er det også lesestoff i sakspapirene til forrige styremøte (26. oktober), som en får ved å klikke på riktig lenke på denne siden:
http://www.helse-forde.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=734&Category.ID=859

Nærsjukehuset i Florø blir nedlagt

Til tross for at den rødgrønne regjeringen i Soria Moria-erklæringen har lovet at ingen lokalsykehus skal legges ned (og at befolkningen skal ha nærhet til fødetjenester og akutthjelp), ser vi nå at flere mindre sykehus svekkes. Enkeltfunksjoner plukkes vekk, og det foregår en demontering, bit for bit. Sykehusene i Larvik og på Eidsvoll (Stensby sykehus) er blant de utsatte stedene.

Og i dag har Helse Førde-styret vedtatt å legge ned sengeposten ved nærsykehuset i Florø og selge bygningene. Med andre ord "nedlegging av nærsjukehuset i Florø". Helse Førdes egen polikliniske virksomhet i Florø skal drives videre i leiede lokaler. Med dette grepet regner Helse Førde med å spare inn nærmere 20 millioner av de 100 millionene de er pålagt å kutte i budsjettet for 2008. (Hvorvidt denne innsparingen er realistisk, gjenstår å se.)

Formelt har ikke Florø sjukehus de siste årene vært et eget sykehus, men en avdeling av Førde sentralsjukehus. For noen år siden var Florø et lite, men fullt oppegående lokalsykehus som med stabilt og godt kvalifisert personale sørget for effektiv behandling, fornøyde pasienter og holdt budsjettet sitt. Etter noen års gradvis demontering, ble sykehuset av daværende helseminister Dagfinn Høybråten gjort om til et såkalt nærsjukehus, et pilotprosjekt av nasjonal interesse. Dessverre fulgte det ingen penger med statusen, og finansieringen ble overlatt til Helse Førde og kommunene rundt.

Helse Førde er pålagt å spare 100 millioner kroner på budsjettet for 2008, og styret ser nok dette som den eneste mulighet til å gjøre et grep som monner. Men på nasjonalt plan blir det selvfølgelig ingen - absolutt ingen - som etter dette kan forestille seg å gå inn for noe som ligner "nærsjukehus".

Se mer om saken bl.a. her:
nrk.no/sfj
firda.no
fjordabladet.no

Larvik: Fra sykehus til sykehjem?

LO i Larvik frykter at Larvik sykehus omgjøres til et avansert sykehjem om ikke byråkratenes makt i sykehus-Norge stanses, og sykehusene igjen kommer under politisk kontroll.

- Det er begynnelsen på slutten om akuttberedskapen blir nedlagt, sier Rune Gutterød i LO Larvik.

Onsdag samlet LO og en del av de ansatte seg utenfor lokalsykehuset for å drøfte hva man kan gjøre for å stanse det man frykter er en styrt avvikling av Larvik sykehus.

- Akuttberedskapen skal ikke nedlegges før departementet godkjenner det. Det har vi fått vite, sier Gutterød, som flere ganger har prøvd å få i stand et møte med statsråden. Uten å lykkes.

- Vi har så langt måtte forholde oss til statssekretærer, og de er kun opptatt av sykehusforetakene. De kjenner ikke lokalsykehusenes liv, sier Gutterød.

Derfor er LO i Larvik nå opptatt av å få innspill fra de ansatte om hva organisasjonene og de fagorganiserte kan gjøre for å berge sykehuset i byen.

Og en som hadde innspill, om enn rimelig dystre, freste mot staten og organiseringen av foretaksmodellen.

- Dette er blitt et statlig rør uten styring. Vi ved Larvik sykehus skal spare millioner av kroner de neste årene, mens det investeres for flere hundre millioner i helseforetaket. Laben forsvinner på natta, røntgen forsvinner på natta. Dette er en styrt avvikling fordi sykehusdebatten nå er totalt avpolitisert. Vi har masse kapasitet, men blir ikke brukt. Derfor tror jeg dessverre, hamret Døvle videre;

- Dette sykehuset kommer ikke til å leve. Larvik sykehus blir et sykehjem. Flott med masse omtanke og valgløfter om at sykehuset skal bestå, men jeg er redd det er for seint. Tragedien startet den dagen staten overtok, mente Døvle og ble møtt med talende taushet.

- Mange er bekymret for sykehusets framtid, sier sykepleier og lokalpolitiker for Sp, Gjermund Holtan.

- Vi merker jo at det ikke blir satset i Larvik, og vi frykter det går som det gjorde i Sandefjord. Så vi frykter dette er begynnelsen på slutten, sier Holtan.

- Så lenge det kun tenkes bedriftsøkonomisk, ligger vi dårlig an. Håpet er at sykehusene igjen kommer under politisk kontroll, og en rapport utarbeidet av folkebevegelsen for lokalsykehusene, viser at vi er helt på feil spor, avslutter Gutterød.

Hentet fra Østlandsposten på nett:
http://www.op.no/nyheter/article2977041.ece

Nytt opplag av evalueringsrapporten straks klart

Folkebevegelsen for lokalsykehusenes alternative evaluering av helseforetaksreformen er nå under trykking i et nytt opplag.
Kan bestilles for. 150 + frakt ved å sende epost til bente@fjordinfo.no.

Støtte til evalueringsrapporten

Oppdatering torsdag 11. oktober:
Venner av Kongsberg sykehus har vedtatt å støtte trykking og distribusjon av rapporten vår med kr. 5 000.
Tidligere har Sykehusaksjonen i Vefsn (Mosjøen), Stensby sykehus venner og Aksjon for bevaring av Ski sykehus (Follo) gitt kr. 5 000 hver.
- Tusen takk til dere alle!

Nå har vi bestilt 300 eksemplarer, og får vi flere tilskudd kan vi bestille og sende ut ennå flere rapporter!

Høring om fødeplan i Oslo tirsdag 16. oktober

Helse- og omsorgsdepartementet har invitert bl.a. Folkebevegelsen for lokalsykehusene til høringsmøte om utkastet til helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg tirsdag 16. oktober, i Oslo.

Siste frist for innspill fra lokale aksjoner må sendes på epost til bente@fjordinfo.no senest fredag!

VI KREVER MER PENGER OG BREDERE EVALUERING

Folkebevegelsen for lokalsykehusene om statsbudsjettet (kortversjon, se lenke i venstre kolonne for fullversjon):

Folkebevegelsen for lokalsykehusene er skuffet over forslaget til statsbudsjett (kap. 732 Regionale helseforetak), der regjeringen bare foreskriver nye doser av en medisin som ikke har virket. De foreslåtte økningene er på ingen måte tilstrekkelig for en sektor som siden foretaksreformen ble innført i 2002 har opparbeidet et akkumulert underskudd på ca 18 milliarder kroner.

Underfinansieringen og opprettholdelsen av resultatkravene - det som departementet kaller "fortsatt betydelig trykk på omstilling" - vil svekke sykehustilbudet, øke rovdriften på de ansatte i sektoren, gi dårligere kvalitet på pasientbehandlingen og forsterke utryggheten i befolkningen. Sykehusene må nå få rom for å fokusere på pasienter og kvalitet, i stedet for å bli kjeppjaget til stadige omstillingsprosesser som ene og alene skyldes underfinansieringen fra sentrale myndigheter.

I et land med så stor offentlig og privat rikdom er det absurd at helseforetakene skal sultefores og kjempe med ryggen mot veggen for å nå et urealistisk resultatkrav. Folkebevegelsen krever at det må tilføres vesentlig mer midler både til drift, utstyr og vedlikehold av bygninger.

...

I tillegg til å kreve mer midler, vil Folkebevegelsen for lokalsykehusene også kreve en ny og bredere evaluering av sykehusreformen. Vi trenger en evaluering som tar utgangspunkt i den politiske kritikken som er reist om foretaksmodellens egnethet og de manglene ved evalueringen som også fagmiljøene selv har pekt på.

I Folkebevegelsen for lokalsykehusenes alternative evaluering av helseforetaksreformen (presentert på konferanse i Oslo 3. september 2007) ble det påvist at evalueringen som er gjennomført i regi av Forskningsrådet ikke er tilstrekkelig som grunnlag for å vurdere sykehusreformens faktiske konsekvenser på en rekke viktige områder.

Styrer mot balanse???

Når man skal vurdere Helse- og omsorgsdepartementets forslag til statsbudsjett, kan det være greit å ha tilgang til den ferskeste meldingen fra Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten (BUS) som kom i juli i år.
Klikk på lenken for BUS-rapport i venstre kolonne.

Av denne fremgår det bl.a. at "Underskuddene målt i forhold til det resultat eier styrer etter, er 36 % større i 2006 enn i 2005, investeringene er 19 % større, den langsiktige gjelden er 13 % større og egenkapitalen er 9 % mindre. Det er i 2006 innført en ytterligere diskrepans mellom regnskapsført resultat og det resultat som eier styrer etter (pensjonskostnader)."

Utviklingen er altså negativ. Så hvordan regjeringen kan mene at "alle regionale helseforetak styrer mot balanse i 2007", er meg en gåte …!

Fra statsbudsjettet: Om oppfølging av evalueringen

Departementet skriver:
Evaluering av sykehusreformen hadde som hovedformål å gi grunnlag for utvikling og forbedring av modellen slik at den bedre kunne bidra til å realisere helsepolitiske mål. Den studien som vurderte helseforetaksmodellens egnethet konkluderer med at modellen er velegnet som fundament for styring og utvikling av spesialisthelsetjenesten. Alle studiene som inngår i evalueringen peker på utviklings- og forbedringstiltak som kan gjøres innenfor rammen av den modellen som er etablert.

Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å videreutvikle og forbedre modellen. Regionale og lokale folkevalgte er sikret medvirkning gjennom representasjon i foretakenes styrer. Helse Sør RHF og Helse Øst RHF er slått sammen til ett regionalt helseforetak for å fremme bedre koordinering og utnyttelse av kapasitet og ressurser i sykehusene i dette området av landet. Med utgangspunkt i forslagene fra utvalget, som har utredet lokalsykehusenes framtidige oppgaver, vil departementet følge opp arbeidet for å etablere tilpassede behandlingskjeder der lokalsykehusene i større grad tilpasses lokale forhold. Det skal legges vekt på gode og bredt involverende lokale prosesser ved utviklings- og omstillingsprosesser. Bruk av nasjonale og lokale avtaler skal prøves som virkemiddel for å fremme samhandling og systematisk samarbeid mellom primærhelsetjenesten (kommunene) og spesialisthelsetjenesten (regionale helseforetak). Funn fra evalueringen er brukt aktivt i arbeidet med utarbeidingen av Nasjonal helseplan. Oppfølging av evalueringen i form av flere konkrete utviklings- og forbedringstiltak vil bli gjennomført innenfor rammene av planen.

Fra statsbudsjettet: Økte bevilgninger til drift

Departementet skriver:
I Soria Moria-erklæringen sier Regjeringen at den vil styrke sykehusenes økonomi slik at flere pasienter får behandling og ventetidene holdes lave. Behovet for økt behandlingskapasitet skyldes dels demografiske endringer, at forekomsten av enkelte sykdommer øker i befolkningen og fordi den medisinsk-teknologiske utviklingen gir nye muligheter.

Økt bevilgning til drift med 1790 mill. kroner legger til rette for en generell vekst i pasientbehandlingen med 1 ½ pst. på nasjonalt nivå fra 2007 til 2008 (900 mill. kroner). Beløpet er beregnet på hele inntektsgrunnlaget til helseforetakene. Det er lagt til grunn en marginalkostnad på gjennomsnittlig 80 pst. for den økte aktiviteten. Denne veksten vil gjelde behandling som er omfattet av de aktivitetsbaserte tilskuddsordningene (innsatsstyrt finansiering og tilskudd til poliklinisk behandling), så vel som behandling som i all hovedsak finansieres av basisbevilgningen (f.eks. rehabilitering, psykiatri og rus). Økte tilskudd gjennom opptrappingsplan for rusfeltet (46 mill. kroner) og opptrappingsplanen for psykisk helse (392 mill. kroner) kommer i tillegg til dette. Bevilgningsforslaget innebærer videre at den tilleggsbevilgningen som ble vedtatt i 2007, jf. St.prp. nr. 44 (2006–2007), videreføres til 2008 med 700 mill. kroner med samme regionvise fordeling. I tillegg foreslås det bevilget 190 mill. kroner for å dekke opp for antatt høyere aktivitet i 2007 knyttet til innsatsstyrt finansiering og poliklinisk behandling, slik at dette høyere aktivitetsnivået kan videreføres og økes i 2008 som omtalt ovenfor. Dette er en prognose basert på aktivitet og regnskapstall for første tertial og mai 2007, og det er dette nivået som skal videreføres og økes med 1 ½ pst.

Selv om alle regionale helseforetak styrer mot balanse i 2007, ligger det nå an til et samlet underskudd på om lag 1 mrd. kroner inneværende år. Regionale helseforetak må omstille og effektivisere driften slik at de oppnår økonomisk balanse. For at de økte bevilgningene skal få den tilsiktede effekt på pasienttilbudet, må det fortsatt være betydelig trykk på omstillingsprosesser i helseforetakene.

Fra statsbudsjettet 2008: Investeringer

Departementet skriver:
Etter sykehusreformen har bevilgningene til de regionale helseforetakene ikke tatt tilstrekkelig høyde for kostnadene ved gjenanskaffelse og vedlikehold av bygninger og utstyr. For å opprettholde verdien på sykehusbygninger og medisinsk utstyr må de årlige investeringene over tid tilsvare de årlige avskrivningene. Ved inngangen til sykehusreformen ble de årlige kostnadene til gjenanskaffelse og vedlikehold beregnet til om lag 5 mrd. kroner. Bevilgningene, som den gang utgjorde om lag 3 mrd. kroner, gjorde de regionale helseforetakene i stand til å gjenanskaffe og vedlikeholde om lag 60 pst. av de samlede verdiene.

I Soria Moria erklæringen understreket regjeringen betydningen av at helseforetakene ble gjort i stand til å opprettholde bygningsmassen og gjenanskaffe og vedlikeholde nødvendig medisinskteknisk utstyr. I St. prp. nr. 1 (2006-2007) varslet regjeringen derfor et betydelig løft ved å trappe opp bevilgningene til sykehusene med til sammen 1 mrd 2007-kroner over årene 2008 til 2010. I dette budsjettet foreslår regjeringen både å øke dette beløpet til 1,67 mrd. kroner og bevilge hele beløpet i 2008. De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for både investeringer og drift i sykehusene. Dette helhetlige ansvaret er en av bærebjelkene i sykehusreformen. Med dette inntektsløftet er det til sammen lagt inn 5,3 mrd. kroner i basisrammen for å gjenanskaffe bygg og utstyr. Regjeringen har dermed fått på plass en viktig premiss for sykehusreformen.

Den foreslåtte bevilgningsøkningen vil føre til reduksjon av foretakenes lånebehov og dermed også lavere rentekostnader, og dermed mer penger til pasientbehandling. Som følge av tidligere års investeringsbeslutninger er det planlagt et høyt investeringsnivå i de regionale helseforetakene i 2008. For å sikre forutsigbarhet og fortsatt framdrift i byggeprosjekter under utbygging vil det derfor blir stilt 1,72 mrd. kroner i lånemidler til disposisjon i 2008. I budsjettforslaget er det lagt til rette for igangsetting av planlagt utbygging og modernisering av Nordlandssykehuset i Bodø. Samtidig er det en klar forutsetning at de økte bevilgningsrammene i 2008 må brukes til å finansiere de store igangsatte prosjektene.
For framtidige investeringsprosjekter gjelder at de regionale helseforetakene må planlegge framdriften av disse innenfor den likviditetsmessige rammen som ligger i basisbevilgningen. Selv med økte inntektsrammer til de regionale helseforetakene, som muliggjør større grad av gjenanskaffelse av bygg og utstyr, kan ikke alle investeringsplaner gjøres parallelt. De regionale helseforetakene får dermed et særlig ansvar for å fordele den likviditetsmessige rammen til prioriterte prosjekter i regionen.
Videre foreslås det i dette budsjettopplegget at de regionale helseforetakenes lånebehov til igangsatte prosjekter fra og med 2008 bevilges over egen tilskuddspost, jf. omtale under kap. 732, post 82.

Fra statsbudsjettet: Underskudd og gjeld i de regionale helseforetakene

Departementet skriver i kap. 732 Regionale helseforetak:

Helse- og omsorgsdepartementet vurderer at gjeldssituasjonen i de regionale helseforetakene er håndterbar, men det er avgjørende at det oppnås regnskapsmessig balanse slik at det ikke akkumuleres ytterligere kortsiktig gjeld (driftskreditt). De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for både investeringer og drift. Investeringer i bygg og utstyr må derfor tilpasses den langsiktige økonomiske bæreevnen til den enkelte region. Nedenfor redegjøres det nærmere for underskudds- og gjeldssituasjonen i de regionale helseforetakene.

Tabell 5.1 Akkumulerte underskudd og lån pr 31.12. 2006:
Akkumulert regnskapsmessig underskudd: 17,8 mrd. kroner
Akkumulert regnskapsmessig korrigert underskudd: 8,0 mrd. kroner
Samlet langsiktig lån: 9,9 mrd. kroner
Samlet benyttet driftskreditt: 3,9 mrd. kroner

I perioden 2002-2006 har de regionale helseforetakene hatt et samlet regnskapsmessig underskudd på nær 18 mrd. kroner. Imidlertid er det i den samme perioden kun bevilget midler til å dekke om lag 60 pst. av sykehusenes avskrivningskostnader. Stortinget har derfor stilt krav om balanse i forhold til et korrigert regnskapsmessig resultat, der de regionale helseforetakene har vært tillatt å gå med underskudd tilsvarende de manglende bevilgningene til avskrivninger. I denne perioden har dette utgjort om lag 9 mrd. kroner. I tillegg fikk de regionale helseforetakene en økning i pensjonskostnadene i 2006 på om lag 1 mrd. kroner som ikke ble kompensert i basisbevilgningen, og som derfor ble unntatt fra resultatkravet. Det reelle avviket mot de resultatkrav som Stortinget har satt i de årlige statsbudsjett er dermed om lag 8 mrd. kroner summert over årene 2002 til 2006, jf. oppstillingen over.

Verken det regnskapsmessige underskuddet eller avviket fra Stortingets resultatkrav innebærer noen direkte gjeld til Helse- og omsorgsdepartementet. Imidlertid tærer de regnskapsmessige underskuddene på helseforetakenes bokførte egenkapital og likviditet. Vedvarende underskudd vil derfor redusere den økonomiske handlefriheten.

Kapitlet fra Helse- og omsorgsdepartementet

Departementets del finnes her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/Statsbudsjettet.html?id=449431

Statsbudsjett 2008 er lagt frem - noen hovedtall

HER ER ØKNINGENE:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/Statsbudsjettet.html?id=449431
Styrket sykehusøkonomi: 1 790 millioner kroner
Fornyelse av sykehusbygg og -utstyr: 1 670 millioner kroner
Opptrappingsplanen for psykisk helse: 940 millioner kroner
Omsorgsplan 2015: 136 millioner kroner
Opptrappingsplan for rusfeltet : 100 millioner kroner
Forskning: 16 millioner kroner
Legemiddelinformasjon: 10 millioner kroner
Kompetanse i tannhelsetjenesten: 6 millioner kroner


FRA "A TIL Å OVERSIKT OVER HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTETS BUDSJETTFORSLAG"
(lenke til pdf-fil ligger på samme lenke som nevnt over):
• Sykehus: Økonomi
Ut over generell pris- og lønnsjustering av tilskudd, foreslår regjeringen å
styrke sykehusenes økonomi med 3,46 milliarder kroner sammenliknet
med saldert budsjettet for 2007, fordelt med 1,79 milliarder kroner til drift
og 1,67 milliarder kroner i økt basisbevilgning til gjenanskaffelse av bygg
og utstyr.

• Økte bevilgninger til drift
Økt bevilgning til drift med 1790 millioner kroner legger til rette for en
generell vekst i pasientbehandlingen med 1 1⁄2 psrosent på nasjonalt nivå
fra 2007 til 2008 (900 millioner kroner). Bevilgningsforslaget innebærer
videre at den tilleggsbevilgningen som ble vedtatt i 2007, jf. St.prp. nr. 44
(2006–2007), videreføres til 2008 med 700 millioner kroner og samme
regionvise fordeling. Det foreslås også satt av 190 millioner kroner for å
dekke opp for antatt høyere aktivitet i 2007 knyttet til innsatsstyrt
finansiering og poliklinisk behandling.

Økte tilskudd gjennom opptrappingsplan for rusfeltet (46 millioner kroner)
og opptrappingsplanen for psykisk helse (392 millioner kroner) kommer i
tillegg.

• Investeringer
Etter sykehusreformen har bevilgningene til de regionale helseforetakene
ikke tatt tilstrekkelig høyde for kostnadene ved gjenanskaffelse og
vedlikehold av bygninger og utstyr. I St. prp. nr. 1 (2006-2007) varslet
regjeringen derfor et betydelig løft ved å trappe opp bevilgningene til
gjenanskaffelse og vedlikehold av sykehusenes bygg og utstyr med til
sammen 1 milliarder 2007 kroner over årene 2008 til 2010. I dette
budsjettet foreslår regjeringen både å øke dette beløpet til 1,67 milliarder
kroner og bevilge hele beløpet i 2008.

HJELP OSS Å SPRE VÅR ALTERNATIVE EVALUERING!

Det er bra etterspørsel etter den alternative evalueringsrapporten vår, men det skorter på å få inn penger til trykking og utsending.

Jeg har fått mange gode forslag til hvem vi skal sende rapporten til - men uten flere penger kommer vi ikke særlig langt.

Stensby sykehus venner og Aksjon for bevaring av Ski sykehus (Follo) har gitt kr. 5 000 hver - tusen takk til dere!

Men flere aksjoner, organisasjoner og private må nå bidra for at vi skal kunne trykke og sende ut dette viktige heftet! Vår alternative evalueringsrapport er et viktig bidrag til diskusjonen om hele sykehusreformen og fortjener en større leserskare.

Folkebevegelsen har kontonr. 3838 13 57497
Adresse for økonomisk støtte: Folkebevegelsen for lokalsykehusene v/kasserer A.S. Mundal, Ljøsne, 6887 Lærdal
Merk innbetalingen "rapportstøtte".

Støtter du vår sak? Nå er det tiden for å vise det gjennom et økonomisk håndslag!

Innspill til plan for svangerskap/fødsel/barsel

Tirsdag 16. september holder Helse- og omsorgsdepartementet høring om utkastet til en nasjonal, helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

Av brevet som fulgte høringsutkastet (se lenken i forrige innlegg) går det frem at departementet gjerne vil ha svar på bl.a.:

• Er faktabeskrivelsene korrekte?
• Er det andre forhold som bør trekkes fram i omtalen av status?
• Er det lagt vekt på de mest sentrale problemstillinger/utfordringer?
• Hva bør stå sentralt i de strategier og tiltak som skal møte utfordringene og hva er synspunktene på de forslag som er spilt inn?
• Hvilke prosesser bør gjennomføres før strategier og tiltak besluttes?
• Er det andre forhold som bør omtales (for eksempel om det er tatt tilstrekkelige hensyn til personvern)?

Jeg anbefaler at alle som er interessert i temaet nå laster ned høringsdokumentet og setter seg inn i det! Dere kan fremme deres synspunkt direkte til departementet - eventuelt kontakte Folkebevegelsen med innspill som vi kan ta med oss til høringen.

Problemnotat om helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg

Nå har Helse- og omsorgsdepartementet sendt ut et problemnotat om saken:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/Sykehus/Innspillsrunde---Nasjonal-strategi-for-s.html?id=481609

Folkebevegelsen for lokalsykehusene vil se på notatet og komme med innspill til departementet.

Departementet har også invitert til høringsmøte i Oslo 16. oktober.

Innsparing: Fekk ikkje følgje dødssjuk mann i ambulansen

Fleire pasientar og pårørande er misnøgde med Helse Førde sitt ambulansetilbod.

Solveig Løvik Norevik frå Høyanger vart nekta å sitje på i ambulansen med mannen då han var dødssjuk, fordi ein annan pasient skulle få plassen. Mannen døydde under transporten frå Bergen til Førde, medan kona sat på bussen.

- Dobbelttransportane og ambulansebyta alvorleg sjuke menneske vert utsette for, er uverdige, seier Løvik Norevik.

Det var 14. november i fjor at mannen hennar skulle køyrast frå Haukeland til Førde sentralsjukehus. - Legen hans ved kreftavdelinga meinte det var nødvendig at eg var med, men Helse Førde gav beskjed om at det skulle vere ein annan pasient med i bilen. Før dei kom til Knarvik, fekk mannen min pustestogg. Ambulansen snudde, og då dei kom tilbake til akuttmottaket ved Haukeland døydde han. Det var ein vond telefon å få for meg som sat på bussen, men det må ha vore verst for han å kjenne seg så åleine i si siste stund. Og korleis må det ikkje ha vore for den andre pasienten som var med i ambulansen, midt oppi denne akuttsituasjonen?

Løvik Norevik seier mannen hennar tidlegare også opplevde å måtte byte ambulanse i snøslette i Romarheimsdalen og i regnver på ferjekaien på Oppedal.

- Ingen må fortelje meg at omsynet til eit overtidsbudsjett forsvarar ein slik uetisk praksis, seier Løvik Norevik, som er utdanna hjelpepleiar og er fylkesleiar i Fagforbundet.

Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.3499822

og Firda på nett:
http://www.firda.no/nyhende/helse/article3002972.ece

Turnusen best på lokalsykehus!

Den norske legeforening har spurt 300 turnusleger om deres turnustjeneste. Undersøkelsen ble gjennomført i februar og august i år. De 10 sykehusene som kom best ut, er med ett unntak lokalsykehus!

Ved siden av Ullevål sykehus, var det disse sykehusene som ble rangert best*:
Rjukan, Notodden, Voss, Odda, Narvik, Harstad, Tynset, Stord og Sandnessjøen.

Kilde: Aftenpostens morgenutgave, mandag 17. september.

Hele evalueringsrapporten ligger på Legeforeningens sider:
http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=126157&subid=0


*med hensyn på bl.a. hva de unge legene synes de har lært om kirurgiske prosedyrer, hvor mye de har fått jobbe med akuttpasienter, hvor mye de har fått gjøre av ulike behandlnger og undersøkelser + hvilken veiledning de har fått underveis.