Hanne Harlem (leder)
Harry Konterud (nestleder)
Anne Carine Tanum
Finn Wisløf
Randi Talseth
Andreas Kjær (SP)
Kirsten Huser Leschbrandt (H)
Knut Even Lindsjørn (SV)
Dag Stenersen (FRP)
Anne Marie B Jøranli (Krf)
Berit Eivi Nilsen (AP)
Ansatterepresentanter:
Kirsten Brubakk
Svein Øverland
Morten Falkenberg
Lizzie Irene Ruud Thorkildsen
Lars Kristian Eikvar
• Hentet fra Helse Sør-Østs nettsider, du kommer til saken ved å klikke på overskriften her.
(Det har vært kommentert at et frittalende styremedlem, Tor Ottar Karlsen, ikke fikk fortsette …)
lørdag 19. januar 2008
Helse Sør-Østs svar til Helse Blefjell (som nektet å kutte mer)
Styret i Blefjell sykehus kunne spart seg halvannen times diskusjon om ordlyden i styrevedtaket. Helse Sør-Øst leser bare vedtaket slik det passer dem.
Etter vedtaket i Blefjell sykehus sitt styre sendte Christin Nyland, kommunikasjonsrådgiver i Helse Sør-Øst RHF, ut en pressemelding der administrerende direktør i regionsforetaket, Bente Mikkelsen, prøver å svare på de mange spørsmålene som er stilt om hvordan Helse Sør-Øst reagerer på vedtaket om 22 millioner i underskudd i Helse Blefjell.
BALANSE, BALANSE
I pressemeldingen står det følgende:
Vårt hovedbudskap er:
1. Styret i Helse Sør-Øst RHF har overfor alle HF vært klare på at kravet til budsjettbalanse skal etterleves. Vi skal med andre ord ikke bruke mer penger enn vi har.
2. Dette har også styret i Blefjell HF beskrevet i protokollen i sak 44/2007.
3. Helse Sør-Øst RHF ser at dette er vanskelig.
4. Helse Sør-Øst RHF er tilfreds med at styret i Blefjell sykehus i protokollen erkjenner kravet til balanse og sier i sitt vedtak at det ber ledelsen om å arbeide videre med å finne tiltak som kan bedre den økonomiske situasjonen hvor målet er balanse mellom inntekter og kostnader.
5. Det endelig resultatkravet settes i foretaksmøtet.
NYE KRAV I FEBRUAR
Dette betyr at sykehusdirektør Mikkelsen ikke vil svare på det som hele diskusjonen handler om. Nemlig at Helse Sør-Øst selv må foreslå strukturendringene. Styret i Blefjell diskuterte tirsdag lenge den delen av vedtaket - som Mikkelsen ikke nevner med et eneste ord - som går på at hvis man skal skjære ytterligere mer ned - må andre på banen. Hele poenget til styret i Blefjell var nemlig følgende:
- Styret er innforstått med at ytterligere innsparinger utover de foreslåtte, betinger strukturelle endringer. Dette arbeidet må skje i nært samarbeid med Helse Sør-Øst RHF og de berørte kommuner.
Bortsett fra en erkjennelse av at styrets arbeid er vanskelig eksisterer ikke hovedpoenget i direktørens svar. Det blir i siste punkt også varslet at styrets budsjettvedtak tilsynelatende ikke er verdt blekket det er skrevet på - siden «det endelige resultatkravet settes i foretaksmøtet». Dette møtet avvikles i begynnelsen av februar.
• Saken er hentet fra Telemarksavisa på nett, les den der ved å klikke på overskriften her
Etter vedtaket i Blefjell sykehus sitt styre sendte Christin Nyland, kommunikasjonsrådgiver i Helse Sør-Øst RHF, ut en pressemelding der administrerende direktør i regionsforetaket, Bente Mikkelsen, prøver å svare på de mange spørsmålene som er stilt om hvordan Helse Sør-Øst reagerer på vedtaket om 22 millioner i underskudd i Helse Blefjell.
BALANSE, BALANSE
I pressemeldingen står det følgende:
Vårt hovedbudskap er:
1. Styret i Helse Sør-Øst RHF har overfor alle HF vært klare på at kravet til budsjettbalanse skal etterleves. Vi skal med andre ord ikke bruke mer penger enn vi har.
2. Dette har også styret i Blefjell HF beskrevet i protokollen i sak 44/2007.
3. Helse Sør-Øst RHF ser at dette er vanskelig.
4. Helse Sør-Øst RHF er tilfreds med at styret i Blefjell sykehus i protokollen erkjenner kravet til balanse og sier i sitt vedtak at det ber ledelsen om å arbeide videre med å finne tiltak som kan bedre den økonomiske situasjonen hvor målet er balanse mellom inntekter og kostnader.
5. Det endelig resultatkravet settes i foretaksmøtet.
NYE KRAV I FEBRUAR
Dette betyr at sykehusdirektør Mikkelsen ikke vil svare på det som hele diskusjonen handler om. Nemlig at Helse Sør-Øst selv må foreslå strukturendringene. Styret i Blefjell diskuterte tirsdag lenge den delen av vedtaket - som Mikkelsen ikke nevner med et eneste ord - som går på at hvis man skal skjære ytterligere mer ned - må andre på banen. Hele poenget til styret i Blefjell var nemlig følgende:
- Styret er innforstått med at ytterligere innsparinger utover de foreslåtte, betinger strukturelle endringer. Dette arbeidet må skje i nært samarbeid med Helse Sør-Øst RHF og de berørte kommuner.
Bortsett fra en erkjennelse av at styrets arbeid er vanskelig eksisterer ikke hovedpoenget i direktørens svar. Det blir i siste punkt også varslet at styrets budsjettvedtak tilsynelatende ikke er verdt blekket det er skrevet på - siden «det endelige resultatkravet settes i foretaksmøtet». Dette møtet avvikles i begynnelsen av februar.
• Saken er hentet fra Telemarksavisa på nett, les den der ved å klikke på overskriften her
Styret i Blefjell trosser Brustad og styrer mot underskudd
Styret ved Blefjell sykehus tar sjansen på å bli kastet av helseminister Sylvia Brustad. De nekter å kutte mer i driften, og styrer dermed mot et underskudd på 22 millioner kroner i år.
Skal det legges ned fødeavdelinger eller akuttfunksjoner får beskjeden komme i klare ordelag fra politikerne eller fra Helse Sør-Øst, mener styret. Men styreleder Inger Johanne Stokke hadde likevel helst sett at styret hadde innfridd eiernes forventninger.
- Å ikke kunne innfri synes jeg ikke er så veldig greit, men vi har gjort et hederlig stykke arbeid, både fra styret og administrasjonens side. Dette er så langt vi klarte å komme, og nå er vi der, sier hun.
• Les hele saken på NRK Buskeruds nettsider ved å klikke på overskriften her
Skal det legges ned fødeavdelinger eller akuttfunksjoner får beskjeden komme i klare ordelag fra politikerne eller fra Helse Sør-Øst, mener styret. Men styreleder Inger Johanne Stokke hadde likevel helst sett at styret hadde innfridd eiernes forventninger.
- Å ikke kunne innfri synes jeg ikke er så veldig greit, men vi har gjort et hederlig stykke arbeid, både fra styret og administrasjonens side. Dette er så langt vi klarte å komme, og nå er vi der, sier hun.
• Les hele saken på NRK Buskeruds nettsider ved å klikke på overskriften her
Nestleder i Blefjell-styret trakk seg
Nestleder i styret for Blefjell sykehus, Olav Forberg, trekker seg. Årsaken til at han trekker seg er stor arbeidsbelastning, sier styreleder Inger Johanne Stokke. Forberg har selv ikke kommentert avgangen.
Forberg sa i styremøtet tirsdag 15. januar at han opplever styret i Blefjell sykehus som et gissel i et politisk spill der ingen vil ta ansvar.
• Les hele saken på NRK Telemarks nettsider ved å klikke på overskriften her
Forberg sa i styremøtet tirsdag 15. januar at han opplever styret i Blefjell sykehus som et gissel i et politisk spill der ingen vil ta ansvar.
• Les hele saken på NRK Telemarks nettsider ved å klikke på overskriften her
A-hus må spare 273 millioner
A-hus må spare 273 mill. kroner. Stortingsrepresentant Sonja Iren Sjøli (H) mener det er urettferdig at 180 mill. til flytting, blir belastet driftsbudsjettet og tar saken opp med helseministeren.
- Kuttene vil gå ut over pasientene og flere hundre stillinger. Dette skaper også uro blant ansatte, sier Sjøli.
Styret ved A-hus skal ta stilling til nedskjæringene i et styremøte 22. januar.
• Les hele saken i Østlandets blad på nett ved å klikke på overskriften her
- Kuttene vil gå ut over pasientene og flere hundre stillinger. Dette skaper også uro blant ansatte, sier Sjøli.
Styret ved A-hus skal ta stilling til nedskjæringene i et styremøte 22. januar.
• Les hele saken i Østlandets blad på nett ved å klikke på overskriften her
Dramatisk for Stensby
Det var jubel da det ble vedtatt å bygge et nytt, stort og moderne Ahus. Stensby skulle bestå urørt fram til 2011.
Før jul kom overraskelsen. Ahus måtte selv dekke både flytting inn i nye lokaler og økte driftskostnader i et mye større bygg.
Per i dag mangler 160 millioner kroner. Dette må spares inn. Dermed står både senger, arbeidsplasser og to avdelinger på Stensby i fare.
• Les hele saken i Eidsvoll Ullensaker blad på nett ved å klikke på overskrfiten her
Før jul kom overraskelsen. Ahus måtte selv dekke både flytting inn i nye lokaler og økte driftskostnader i et mye større bygg.
Per i dag mangler 160 millioner kroner. Dette må spares inn. Dermed står både senger, arbeidsplasser og to avdelinger på Stensby i fare.
• Les hele saken i Eidsvoll Ullensaker blad på nett ved å klikke på overskrfiten her
fredag 18. januar 2008
Brustad bytter ut brysomt styremedlem
Helseminister Sylvia Brustad (Ap) får krass kritikk etter at hun kastet en profilert Høyre-politiker ut av styret i Helse Midt-Norge.
Torgeir Dahl (H) fikk onsdag beskjed av departementet om at han ikke får en ny periode i styret. SV-politikeren Jan Magne Dahle fra Ørsta blir nytt medlem fra Møre og Romsdal i styret i Helse Midt-Norge. Ifølge NRK skal det ha vakt kraftige reaksjoner i departementet at Høyre-representanten deltok i en demonstrasjon mot helsetilbudet i regionen.
- Dette er en politisk utrenskning hvor man fjerner et brysomt styremedlem. Han har i sak etter sak påpekt den klanderverdige saksbehandlingen fra administrasjonen i Helse Midt-Norge, sier Bernd Müller, hovedtillitsvalgt i Legeforeningen til NRK.
• Les hele saken i Kommunal Rapport på nett ved å klikke på overskriften her
Torgeir Dahl (H) fikk onsdag beskjed av departementet om at han ikke får en ny periode i styret. SV-politikeren Jan Magne Dahle fra Ørsta blir nytt medlem fra Møre og Romsdal i styret i Helse Midt-Norge. Ifølge NRK skal det ha vakt kraftige reaksjoner i departementet at Høyre-representanten deltok i en demonstrasjon mot helsetilbudet i regionen.
- Dette er en politisk utrenskning hvor man fjerner et brysomt styremedlem. Han har i sak etter sak påpekt den klanderverdige saksbehandlingen fra administrasjonen i Helse Midt-Norge, sier Bernd Müller, hovedtillitsvalgt i Legeforeningen til NRK.
• Les hele saken i Kommunal Rapport på nett ved å klikke på overskriften her
torsdag 17. januar 2008
Kutt på Rikshospitalet
På styremøtet på Rikshospitalet i går ble det klart at 12 legeårsverk skal avvikles. Også 47 andre årsverk går fløyten. Ifølge styrepapirene er dette bare starten.
Fem av styremedlemmene nektet å stille seg bak vedtaket, som også omfatter store reduksjoner i pasienttilbudet.
Styret mener nå at behovet for kostnadsreduksjoner kan komme opp mot 600-700 millioner kroner. Kuttene skal gjøres selv om det går ut over behandlingstilbudet.
Kutt i arbeidskraften er det eneste som kan få Rikshospitalet i mål med budsjettet.
Alle enhetene skal nå redusere årsverk og variabel lønn. Som en start vedtok styret i går å redusere antall årsverk for leger med 12, for pleiepersonalet med 36 og øvrige årsverk med 11. Dette skal gjøres umiddelbart, og i neste styremøte skal bemanningen reduseres ytterligere.
Det er først og fremst overlegeårsverk som blir rammet, blant annet ved øre-nese-hals-avdelingen og ved ortopedisk avdeling.
Også behandlingstilbudet for pasientene blir kraftig rammet. For eksempel skal man på ØPO-klinikken (ØNH, plastikk, og ortopedisk kirurgi) avvikle 20 heldøgns sengeplasser og dermed avvikles også 20 sykepleierstillinger.
• Les hele saken på nettutgaven av Dagens Medisin ved å klikke på overskriften her
Fem av styremedlemmene nektet å stille seg bak vedtaket, som også omfatter store reduksjoner i pasienttilbudet.
Styret mener nå at behovet for kostnadsreduksjoner kan komme opp mot 600-700 millioner kroner. Kuttene skal gjøres selv om det går ut over behandlingstilbudet.
Kutt i arbeidskraften er det eneste som kan få Rikshospitalet i mål med budsjettet.
Alle enhetene skal nå redusere årsverk og variabel lønn. Som en start vedtok styret i går å redusere antall årsverk for leger med 12, for pleiepersonalet med 36 og øvrige årsverk med 11. Dette skal gjøres umiddelbart, og i neste styremøte skal bemanningen reduseres ytterligere.
Det er først og fremst overlegeårsverk som blir rammet, blant annet ved øre-nese-hals-avdelingen og ved ortopedisk avdeling.
Også behandlingstilbudet for pasientene blir kraftig rammet. For eksempel skal man på ØPO-klinikken (ØNH, plastikk, og ortopedisk kirurgi) avvikle 20 heldøgns sengeplasser og dermed avvikles også 20 sykepleierstillinger.
• Les hele saken på nettutgaven av Dagens Medisin ved å klikke på overskriften her
tirsdag 15. januar 2008
Sonja Mandt Bartholsen: Ny fase i sykehuskampen (Larvik)
"Det store folkelige engsjementetet omkring sykehuset i Larvik, er viktig støtte for det arbeidet som gjøres lokalt og sentralt. Det viser at folk flest bryr seg. Utallige samtaler med ansatte, tillitsvalgte, innbyggere og andre med interesse for saken, viser også at svært mange deltar aktivt i kampen for sykehuset," skriver Vestfold Arbeiderparti sin leder og stortingsrepresentant Sonja Mandt Bartholsen i en kommentar om sykehuset i Larvik.
"I gjentatte artikler i Østlandsposten er jeg hengt ut med anklager om manglende politisk engasjement i kampen for å opprettholde akuttfunksjonene ved Larvik sykehus. Anders Anundsen fra Frp skal ha meg til å "lage opprør" ( - hva nå det måtte bety?). Erik Ness fra partiet "Rødt" mener jeg ikke "løfter en finger" for sykehuset. Ordføreren er skuffa over at han ikke har fått møte helseministeren, og gir meg skylda for det. Møte er nå i boks, og finner sted i januar.
Selv om vi ennå ikke har oppnådd de resultatene vi alle håper på i sykehussaken, betyr ikke det at jeg og de andre representantene fra regjeringspartiene i Vestfold, sitter stille og venter på den endelige domsavsigelsen. I politikken hender det vi oppnår mer med knallhardt påvirkningsarbeid, enn høylydte offentlige besvergelser."
• Kommentaren kan leses på Vestfold Arbeiderpartis nettsider ved å klikke på overskriften her
"I gjentatte artikler i Østlandsposten er jeg hengt ut med anklager om manglende politisk engasjement i kampen for å opprettholde akuttfunksjonene ved Larvik sykehus. Anders Anundsen fra Frp skal ha meg til å "lage opprør" ( - hva nå det måtte bety?). Erik Ness fra partiet "Rødt" mener jeg ikke "løfter en finger" for sykehuset. Ordføreren er skuffa over at han ikke har fått møte helseministeren, og gir meg skylda for det. Møte er nå i boks, og finner sted i januar.
Selv om vi ennå ikke har oppnådd de resultatene vi alle håper på i sykehussaken, betyr ikke det at jeg og de andre representantene fra regjeringspartiene i Vestfold, sitter stille og venter på den endelige domsavsigelsen. I politikken hender det vi oppnår mer med knallhardt påvirkningsarbeid, enn høylydte offentlige besvergelser."
• Kommentaren kan leses på Vestfold Arbeiderpartis nettsider ved å klikke på overskriften her
Helga Pedersen: – Sykehusene skal bestå
Hun var krystallklar, Arbeiderpartiets nestleder og leder for partiet programkomité, Helga Pedersen, da hun på et møte i Tana sa at lokalsykehusene skal bestå, også i framtiden.
Men det en vil se på, er funksjonsfordelingen mellom lokalsykehusene. Med ny teknologi kan det blir andre funksjoner ved sykehusene.
– Regjeringen har tidligere sagt at ingen lokalsykehus skal nedlegges. De betyr enormt mye for befolkningen og for folkets trygghet, ikke minst i distriktene. Det betyr ikke at alt er fred og fordragelighet i sykehussektoren. Og uansett hvor mye penger vi bevilger til sykehusene i årene som kommer, vil vi fortsatt være nødt til å stå overfor vanskelige avveininger og prioriteringene. Det som nemlig skjer, er at bevilgningene ikke klarer å følge prisutviklingen på blant annet utstyr. Og når også forventningene er store i befolkningen, da oppleves det som kriser. Samtidig viser undersøkelser at pasienter stort sett er fornøyd med helsetilbudene, sa Helga Pedersen da hun tok for seg utfordringene Arbeiderpartiet står foran i programarbeidet.
Det er altså Helga Pedersen som er satt til å lede det omfattende programarbeidet. Det skal behandles våren 2009 og legge grunnlag for partiet politiske retning fram mot 2020.
• Les hele saken på avisa Finnmarkens nettutgave ved å klikke på overskriften her
Men det en vil se på, er funksjonsfordelingen mellom lokalsykehusene. Med ny teknologi kan det blir andre funksjoner ved sykehusene.
– Regjeringen har tidligere sagt at ingen lokalsykehus skal nedlegges. De betyr enormt mye for befolkningen og for folkets trygghet, ikke minst i distriktene. Det betyr ikke at alt er fred og fordragelighet i sykehussektoren. Og uansett hvor mye penger vi bevilger til sykehusene i årene som kommer, vil vi fortsatt være nødt til å stå overfor vanskelige avveininger og prioriteringene. Det som nemlig skjer, er at bevilgningene ikke klarer å følge prisutviklingen på blant annet utstyr. Og når også forventningene er store i befolkningen, da oppleves det som kriser. Samtidig viser undersøkelser at pasienter stort sett er fornøyd med helsetilbudene, sa Helga Pedersen da hun tok for seg utfordringene Arbeiderpartiet står foran i programarbeidet.
Det er altså Helga Pedersen som er satt til å lede det omfattende programarbeidet. Det skal behandles våren 2009 og legge grunnlag for partiet politiske retning fram mot 2020.
• Les hele saken på avisa Finnmarkens nettutgave ved å klikke på overskriften her
Brustad: Vil se nærmere på ISF-systemet
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad varsler at hun vil se nærmere på hvordan helseregionene praktiserer systemet med innsatsstyrt finansiering (ISF-systemet).
Det går fram av Brustads svar på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Kåre Fostervold (FrP), som slår et slag for Helse Blefjells søknad om å få bli et pilotforetak i Helse Sør-Øst for en ny finansieringsmodell for lokalsykehus.
- Jeg mener at regionale helseforetak har, og skal ha, stor frihet til å tilpasse andel av basisbevilgning og andelen ISF-finansiering lokalt, dersom dette er hensiktsmessig grunnet lokale forhold, skriver Brustad. Hun viser imidlertid til at Sosial- og helsedirektoratet i en gjennomgang av ISF-systemet våren 2007, avdekket en bekymring blant ledere i sykehussektoren for at ISF-systemet har fått for stor gjennomslagskraft ute i de tjenesteytende ledd.
- Mange steder settes det inntektskrav i form av antall produserte DRG-poeng helt ned på den enkelte avdeling. Det pekes videre på behovet for en ytterligere klargjøring av mål og anvendelsesområde for ordningen. Dette er noe jeg vil be direktoratet følge opp, svarer Brustad.
• Les hele saken på Helserevyen ved å klikke på overskriften her
Det går fram av Brustads svar på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Kåre Fostervold (FrP), som slår et slag for Helse Blefjells søknad om å få bli et pilotforetak i Helse Sør-Øst for en ny finansieringsmodell for lokalsykehus.
- Jeg mener at regionale helseforetak har, og skal ha, stor frihet til å tilpasse andel av basisbevilgning og andelen ISF-finansiering lokalt, dersom dette er hensiktsmessig grunnet lokale forhold, skriver Brustad. Hun viser imidlertid til at Sosial- og helsedirektoratet i en gjennomgang av ISF-systemet våren 2007, avdekket en bekymring blant ledere i sykehussektoren for at ISF-systemet har fått for stor gjennomslagskraft ute i de tjenesteytende ledd.
- Mange steder settes det inntektskrav i form av antall produserte DRG-poeng helt ned på den enkelte avdeling. Det pekes videre på behovet for en ytterligere klargjøring av mål og anvendelsesområde for ordningen. Dette er noe jeg vil be direktoratet følge opp, svarer Brustad.
• Les hele saken på Helserevyen ved å klikke på overskriften her
torsdag 10. januar 2008
Opprør mot skeivfordelte helsekroner
Fylkesordførere landet rundt krever rask politisk handling etter rapporten som fastslår at helseforetakene ikke behandles likt når pengene fordeles.
Utredningen som Magnussenutvalget leverer torsdag viser at Helse Midt-Norge bare på 2008-budsjettet får 340 millioner kroner for lite.
MINDRE PENGER
De siste fem årene har Helse Midt-Norge fått 3 milliarder kroner for lite sammenlignet med hva som skulle vært en rettferdig fordeling av helsekronene i Norge, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) i Sør-Trøndelag til NTB.
Han forventer rask avklaring. Dette kan ikke Stortinget leve med. De er tvunget til å løse denne situasjonen. Dette er en av de mest dramatiske hendelsene i den helsepolitiske historien, slår han fast.
FALLITT
Ifølge utredningen fra utvalget har også Helse Vest og Helse Nord vært underfinansiert, med henholdsvis 250 millioner og 206 millioner kroner.
Samtidig får Helse Sør-Øst 796 millioner kroner for mye per år sammenlignet med de andre helseregionene. Helse Vest har med andre ord fått 1,2 milliarder kroner for lite på fem år. Det kommer på toppen av alle innsparinger vi har vært påtvunget. Det er alvorlig, sier fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg (KrF) i Hordaland til NTB.
Fylkesordførerne i samtlige underfinansierte regioner krever at skjevheten rettes opp og at etterslepet kompenseres.
Når vi samtidig vet at det samlede akkumulerte underskuddet i helseforetakene er på 10 milliarder kroner, er det åpenbart athele reformen har spilt fallitt, sier Nyborg.
ALLE REPRESENTERT
Magnussenutvalget legger fram sin rapport til helseminister Sylvia Brustad (Ap) torsdag ettermiddag. Utvalget har hatt i oppgave å foreslå riktig fordeling av inntekter mellom de regionale helseforetakene, og har hatt representanter fra alle helseregionene.
Vi har lenge visst at vi har vært underfinansiert. På en måte er det godt å få tallene på bordet, for nå kan vi begynne å jobbe med å rette opp skjevhetene, sier Nyborg til NTB.
Det kan ikke være slik at helsetilbudet for befolkningen fra andre helseregioner enn Helse Sør-Øst skal være mindre verdt. Å fortsette med en slik skjevforedling er umulig, sier Sandvik.
(NTB)
• Hentet fra NRK Møre og Romsdals nettsider, klikk på overskriften for å komme dit
Utredningen som Magnussenutvalget leverer torsdag viser at Helse Midt-Norge bare på 2008-budsjettet får 340 millioner kroner for lite.
MINDRE PENGER
De siste fem årene har Helse Midt-Norge fått 3 milliarder kroner for lite sammenlignet med hva som skulle vært en rettferdig fordeling av helsekronene i Norge, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) i Sør-Trøndelag til NTB.
Han forventer rask avklaring. Dette kan ikke Stortinget leve med. De er tvunget til å løse denne situasjonen. Dette er en av de mest dramatiske hendelsene i den helsepolitiske historien, slår han fast.
FALLITT
Ifølge utredningen fra utvalget har også Helse Vest og Helse Nord vært underfinansiert, med henholdsvis 250 millioner og 206 millioner kroner.
Samtidig får Helse Sør-Øst 796 millioner kroner for mye per år sammenlignet med de andre helseregionene. Helse Vest har med andre ord fått 1,2 milliarder kroner for lite på fem år. Det kommer på toppen av alle innsparinger vi har vært påtvunget. Det er alvorlig, sier fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg (KrF) i Hordaland til NTB.
Fylkesordførerne i samtlige underfinansierte regioner krever at skjevheten rettes opp og at etterslepet kompenseres.
Når vi samtidig vet at det samlede akkumulerte underskuddet i helseforetakene er på 10 milliarder kroner, er det åpenbart athele reformen har spilt fallitt, sier Nyborg.
ALLE REPRESENTERT
Magnussenutvalget legger fram sin rapport til helseminister Sylvia Brustad (Ap) torsdag ettermiddag. Utvalget har hatt i oppgave å foreslå riktig fordeling av inntekter mellom de regionale helseforetakene, og har hatt representanter fra alle helseregionene.
Vi har lenge visst at vi har vært underfinansiert. På en måte er det godt å få tallene på bordet, for nå kan vi begynne å jobbe med å rette opp skjevhetene, sier Nyborg til NTB.
Det kan ikke være slik at helsetilbudet for befolkningen fra andre helseregioner enn Helse Sør-Øst skal være mindre verdt. Å fortsette med en slik skjevforedling er umulig, sier Sandvik.
(NTB)
• Hentet fra NRK Møre og Romsdals nettsider, klikk på overskriften for å komme dit
Magnussen-utvalget: Skjevfordeling mellom foretakene
Helse Sør-Øst må si fra seg 800 millioner kroner dersom de andre helseregionene skal få sin rettmessige del av helsemilliardene som fordeles over statsbudsjettet, skriver Helserevyen.
Det skal gå fram av Magnussen-utvalgets innstilling, som presenteres i dag. Ifølge fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag har Helse Midt-Norge gått glipp av til sammen opp mot 4 milliarder kroner siden staten overtok ansvaret for sykehusene i 2002. – Magnussen-utvalget dokumenterer en dramatisk skjevfordeling som må rettes opp allerede i neste års statsbudsjett, sier Sandvik, i en pressemelding.
Utvalget, som har vært ledet av professor Jon Magnussen, har hatt som oppgave å foreslå en rettferdig fordeling av statens overføringer til de regionale helseforetakene, og har hatt representanter fra alle helseregionene.
Av utvalgets innstilling skal det gå fram at:
- Helse Sør-Øst får 796 millioner kroner for mye per år i forhold til de andre helseregionene.
- Helse Midt-Norge får 340 millioner kroner for lite
- Helse Vest får 250 millioner kroner for lite
- Helse Nord får 206 millioner kroner for lite
Utvalgets innstilling overleveres formelt til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad i dag, og skal straks ut på en tre måneder lang høringsrunde.
• Klikk på overskriften her for å lese hele saken på Helserevyen
Det skal gå fram av Magnussen-utvalgets innstilling, som presenteres i dag. Ifølge fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag har Helse Midt-Norge gått glipp av til sammen opp mot 4 milliarder kroner siden staten overtok ansvaret for sykehusene i 2002. – Magnussen-utvalget dokumenterer en dramatisk skjevfordeling som må rettes opp allerede i neste års statsbudsjett, sier Sandvik, i en pressemelding.
Utvalget, som har vært ledet av professor Jon Magnussen, har hatt som oppgave å foreslå en rettferdig fordeling av statens overføringer til de regionale helseforetakene, og har hatt representanter fra alle helseregionene.
Av utvalgets innstilling skal det gå fram at:
- Helse Sør-Øst får 796 millioner kroner for mye per år i forhold til de andre helseregionene.
- Helse Midt-Norge får 340 millioner kroner for lite
- Helse Vest får 250 millioner kroner for lite
- Helse Nord får 206 millioner kroner for lite
Utvalgets innstilling overleveres formelt til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad i dag, og skal straks ut på en tre måneder lang høringsrunde.
• Klikk på overskriften her for å lese hele saken på Helserevyen
Helse- og omsorgsdepartementet: Pressekonferanse i dag kl. 15
(Nyhet fra Helse- og omsorgsdepartementet, publisert 08.01.2008)
Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak - Magnussenutvalget
Torsdag 10. januar leverer utvalget som har vurdert hvordan inntekter fra staten skal fordeles mellom de fire regionale helseforetakene sin innstilling til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.
Sted: Auditoriet i R5, Akersgt. 59
Tid: Torsdag 10. januar kl. 15.00
På pressekonferansen presenterer utvalgets leder, professor Jon Magnussen, hovedtrekkene i innstillingen.
Utvalget er oppnevnt for å foreta en ny bred, faglig gjennomgang av systemet for fordeling av inntekter fra staten til de fire regionale helseforetak. Dagens inntektssystem av ble sist gått gjennom i 2003. Utvalgets forslag baserer seg på gjeldende budsjettramme for regionale helseforetak. Utvalget har hatt som overordnet mål for sitt forslag at inntektssystemet skal sette de fire regionale helseforetakene i stand til å kunne gi sin befolkning et likeverdig tilbud av spesialisthelsetjenester.
Helse- og omsorgsdepartementet vil sende utvalgets forslag på en bred høring 11. januar med tre måneders høringsfrist.
Pressekonferansen blir overført direkte på Web-TV på Regjeringen.no
• Hentet fra departementets nettsider, klikk på overskriften her for å komme dit
Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak - Magnussenutvalget
Torsdag 10. januar leverer utvalget som har vurdert hvordan inntekter fra staten skal fordeles mellom de fire regionale helseforetakene sin innstilling til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.
Sted: Auditoriet i R5, Akersgt. 59
Tid: Torsdag 10. januar kl. 15.00
På pressekonferansen presenterer utvalgets leder, professor Jon Magnussen, hovedtrekkene i innstillingen.
Utvalget er oppnevnt for å foreta en ny bred, faglig gjennomgang av systemet for fordeling av inntekter fra staten til de fire regionale helseforetak. Dagens inntektssystem av ble sist gått gjennom i 2003. Utvalgets forslag baserer seg på gjeldende budsjettramme for regionale helseforetak. Utvalget har hatt som overordnet mål for sitt forslag at inntektssystemet skal sette de fire regionale helseforetakene i stand til å kunne gi sin befolkning et likeverdig tilbud av spesialisthelsetjenester.
Helse- og omsorgsdepartementet vil sende utvalgets forslag på en bred høring 11. januar med tre måneders høringsfrist.
Pressekonferansen blir overført direkte på Web-TV på Regjeringen.no
• Hentet fra departementets nettsider, klikk på overskriften her for å komme dit
tirsdag 8. januar 2008
Nedlegging av fødetilbudet i Lærdal?
(DENNE SAKEN ER REDIGERT FRA OPPRINNELIG VERSJON.)
NRK Sogn og Fjordane meldte i morges at lege og ansatterepresentant i Helse Førde-styret Rune Larsen mener hele fødetilbudet i Lærdal må legges ned, mens han vil beholde fødeavdelingen i Nordfjordeid. Bakgrunnen er at fødestua i Lærdal har "bare" 84 fødsler, og at hver fødsel derfor (med beredskapen) blir uforholdsmessig dyr.
Fødestuen i Lærdal har dobbelt så mange fødsler som myndighetenes krav til fødestuer. Om Rune Larsen i sitt regnestykke også inkluderer anestesiberedskap og andre kostnader som også kommer andre pasienter er ikke kommet fram i saken.
------------------------------------------------------------------------------------------
NB! SENERE TILFØYELSE
Rune Larsen mener at NRK Sogn og Fjordane har tatt uttalelsene hans ut av sammenhengen. Han hevder at han ikke har gått ut og frontet en nedlegging i Lærdal.
Larsens mening er at en fødestue uten legeberedskap her ikke er et tilfredsstillende tilbud, slik at det da er mer realt å legge helt ned, dersom en av økonomiske årsaker må fjerne legeberedskapen.
Helse Førde-styrets nestleder Kjell Opseth har derimot i tirsdag ettermiddag sagt at han mener legeberedskapen ved fødestuen bør fjernes, men at en kan beholde fødetilbudet som en jordmorstyrt fødestue.
------------------------------------------------------------------------------------------
Hovedpoenget fra vårt ståsted er at det er helt uakseptabelt at en region som Indre Sogn skal stå uten et lokalt fødetilbud. Men det er like uakseptabelt å fjerne legeberedskapen fra en fødeenhet som har så lang vei til andre sykehus!
Det er egentlig lite sannsynlig at administrasjonen og styret i Helse Førde vil komme med et slikt forslag så kort tid før departementet har ferdigstilt utkast til ny nasjonal strategi for en "helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg".
Avstanden fra Indre Sogn til andre sykehus med fødetilbud (både Førde og Voss) er såpass lang at det ville være mer enn oppsiktsvekkende om styret skulle få aksept fra Sylvia Brustad for en nedlegging. Gynekologberedskapen i Lærdal har beviselig reddet flere liv, så det vil være helt uforsvarlig å fjerne denne sikkerheten for de fødende.
Skulle et forslag om nedbygging eller nedlegging virkelig komme på styrets bord, vil aksjon Forsvar Lærdal sjukehus selvfølgelig mobilisere kraftig. Etter dagens respons, der minst 12 vordende/nybakte mødre på to timers varsel stilte opp for å møte pressen på sykehuset, er signalene fra de berørte krystallklare: Gjenopprett fødeavdelingen i Lærdal!
Alternativt kan Helse Førde velge å lempe på kriteriene (som antydet fra departementet) slik at flere kan føde her. Seleksjonskriteriene for den forsterkede fødestuen i Lærdal er nemlig strengere enn for jordmorstyrte fødestuer nordpå. Slik oppnår Helse Førde en langt sterkere grad av sentralisering av fødslene (til sentralsjukehuset) enn nødvendig.
• Klikk på overskriften for å lese oppslaget som startet kjøret på saken på NRK Sogn og Fjordanes nettsider
NRK Sogn og Fjordane meldte i morges at lege og ansatterepresentant i Helse Førde-styret Rune Larsen mener hele fødetilbudet i Lærdal må legges ned, mens han vil beholde fødeavdelingen i Nordfjordeid. Bakgrunnen er at fødestua i Lærdal har "bare" 84 fødsler, og at hver fødsel derfor (med beredskapen) blir uforholdsmessig dyr.
Fødestuen i Lærdal har dobbelt så mange fødsler som myndighetenes krav til fødestuer. Om Rune Larsen i sitt regnestykke også inkluderer anestesiberedskap og andre kostnader som også kommer andre pasienter er ikke kommet fram i saken.
------------------------------------------------------------------------------------------
NB! SENERE TILFØYELSE
Rune Larsen mener at NRK Sogn og Fjordane har tatt uttalelsene hans ut av sammenhengen. Han hevder at han ikke har gått ut og frontet en nedlegging i Lærdal.
Larsens mening er at en fødestue uten legeberedskap her ikke er et tilfredsstillende tilbud, slik at det da er mer realt å legge helt ned, dersom en av økonomiske årsaker må fjerne legeberedskapen.
Helse Førde-styrets nestleder Kjell Opseth har derimot i tirsdag ettermiddag sagt at han mener legeberedskapen ved fødestuen bør fjernes, men at en kan beholde fødetilbudet som en jordmorstyrt fødestue.
------------------------------------------------------------------------------------------
Hovedpoenget fra vårt ståsted er at det er helt uakseptabelt at en region som Indre Sogn skal stå uten et lokalt fødetilbud. Men det er like uakseptabelt å fjerne legeberedskapen fra en fødeenhet som har så lang vei til andre sykehus!
Det er egentlig lite sannsynlig at administrasjonen og styret i Helse Førde vil komme med et slikt forslag så kort tid før departementet har ferdigstilt utkast til ny nasjonal strategi for en "helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg".
Avstanden fra Indre Sogn til andre sykehus med fødetilbud (både Førde og Voss) er såpass lang at det ville være mer enn oppsiktsvekkende om styret skulle få aksept fra Sylvia Brustad for en nedlegging. Gynekologberedskapen i Lærdal har beviselig reddet flere liv, så det vil være helt uforsvarlig å fjerne denne sikkerheten for de fødende.
Skulle et forslag om nedbygging eller nedlegging virkelig komme på styrets bord, vil aksjon Forsvar Lærdal sjukehus selvfølgelig mobilisere kraftig. Etter dagens respons, der minst 12 vordende/nybakte mødre på to timers varsel stilte opp for å møte pressen på sykehuset, er signalene fra de berørte krystallklare: Gjenopprett fødeavdelingen i Lærdal!
Alternativt kan Helse Førde velge å lempe på kriteriene (som antydet fra departementet) slik at flere kan føde her. Seleksjonskriteriene for den forsterkede fødestuen i Lærdal er nemlig strengere enn for jordmorstyrte fødestuer nordpå. Slik oppnår Helse Førde en langt sterkere grad av sentralisering av fødslene (til sentralsjukehuset) enn nødvendig.
• Klikk på overskriften for å lese oppslaget som startet kjøret på saken på NRK Sogn og Fjordanes nettsider
torsdag 3. januar 2008
Leserbrev fra regionskontakt i Nord: Sykehusene – et system i krise?
Gunnvald Lindset, Folkebevegelsens regionskontakt i Nord har skrevet et leserinnlegg i Rana Blad som starter slik:
"Rett før jul ble statsbudsjettet vedtatt. Folkebevegelsen for lokalsykehusene sendte brev i høst med krav til budsjettet der vi bl.a. skrev følgende: "Sykehusene må nå få rom for å fokusere på pasienter og kvalitet, i stedet for å bli kjeppjaget til stadige omstillingsprosesser som skyldes underfinansieringen fra sentrale myndigheter. I et land med så stor offentlig og privat rikdom er det absurd at sykehusene skal sultefores og kjempe med ryggen mot veggen for å nå et urealistisk resultatkrav. Folkebevegelsen krever at det må tilføres vesentlig mer midler både til drift, utstyr og vedlikehold av bygninger."
Styret i Nordlandssykehuset vedtok rett før jul å kutte 120 årsverk og redusere driftsutgiftene med 30 mill. kroner. Dette førte til en leder i Avisa Nordland 18. des. med overskrift "System i krise", der det påpekes at Nordlandssykehuset langt fra er alene. Lederen fortsetter slik:" Det blir mer og mer åpenbart at vi snakker om en systemkrise, og måten vi organiserer helsevesenet på må revurderes fra grunnen av".
Folkebevegelsen er helt enig, og derfor fikk vi laget en alternativ evaluering av sykehusreformen som ble lagt fram på en stor konferanse i Oslo 3. september."
• Les hele Gunnvald Lindsets leserinnlegg i Rana Blad på nett ved å klikke på overskriften her
"Rett før jul ble statsbudsjettet vedtatt. Folkebevegelsen for lokalsykehusene sendte brev i høst med krav til budsjettet der vi bl.a. skrev følgende: "Sykehusene må nå få rom for å fokusere på pasienter og kvalitet, i stedet for å bli kjeppjaget til stadige omstillingsprosesser som skyldes underfinansieringen fra sentrale myndigheter. I et land med så stor offentlig og privat rikdom er det absurd at sykehusene skal sultefores og kjempe med ryggen mot veggen for å nå et urealistisk resultatkrav. Folkebevegelsen krever at det må tilføres vesentlig mer midler både til drift, utstyr og vedlikehold av bygninger."
Styret i Nordlandssykehuset vedtok rett før jul å kutte 120 årsverk og redusere driftsutgiftene med 30 mill. kroner. Dette førte til en leder i Avisa Nordland 18. des. med overskrift "System i krise", der det påpekes at Nordlandssykehuset langt fra er alene. Lederen fortsetter slik:" Det blir mer og mer åpenbart at vi snakker om en systemkrise, og måten vi organiserer helsevesenet på må revurderes fra grunnen av".
Folkebevegelsen er helt enig, og derfor fikk vi laget en alternativ evaluering av sykehusreformen som ble lagt fram på en stor konferanse i Oslo 3. september."
• Les hele Gunnvald Lindsets leserinnlegg i Rana Blad på nett ved å klikke på overskriften her
Sylvia: Trenger ikke ytterligere evaluering av reformen
Folkebevegelsen for lokalsykehusene sendte inn kommentarer til statsbudsjettet den 14. november, til regjeringen, helse- og omsorgsministeren, partiene på Stortinget, helse- og omsorgskomiteens medlemmer m.fl.
Våre kommentarer hadde tre hovedoverskrifter:
1. Flere doser av samme medisin, mens pasienten blir sykere
(Her klaget vi over underfinansieringen og skrev bl.a.: "I et land med så stor offentlig og privat rikdom er det absurd at helseforetakene skal sultefores og kjempe med ryggen mot veggen for å nå et urealistisk resultatkrav." Vi krevde at det må "tilføres vesentlig mer midler både til drift, utstyr og vedlikehold av bygninger.")
2. Er det virkelig kravet til budsjettbalanse som skal styre utviklingen av sykehusene våre?
(Her presenterte vi argumenter og eksempler på nedbygging og strukturendringer som nå foreslås og drives gjennom rundt om i helseforetakene - ikke for å få et bedre tilbud - men en bedre budsjettbalanse.)
3. Folkebevegelsen krever ny og bredere evaluering av reformen!
(Her argumenterte vi med at de evalueringene som hittil er gjennomført, ikke har tatt for seg vesentlige sider ved reformens effekter og siterte Norges Forskningsråd som bl.a. skriver "Det mangler analyser av reformens konsekvenser både med hensyn til behandlingsprosesser/-praksis, medisinsk resultat og grad av involvering av og innflytelse fra pasientene i behandlingsforløpet”.)
SVAR FRA STATSRÅDEN
Vi har nå fått svar fra helse- og omsorgsministeren (datert 31.12.07) der hun svarer på vårt krav om en ny og bredere evaluering. Her skriver Brustad bl.a.:
"Det er riktig som dere påpeker at evalueringen ikke har gitt direkte kunnskap om effekter av sykehusreformen på behandlingstilbudets medisinske kvalitet og pasientens opplevelse av dette."
Men hun hevder at årsaken ligger i "et mangelfullt datagrunnlag som kan belyse disse forholdene" og at "et personidentifisertbart Norsk pasientregister vil, når dette kommer på plass, gi økt kunnskap. (…) Dette gjør at vi på sikt kan få bedre kunnskap om utvikling av kvalitet."
Statsråden skriver videre:
"Selv om evalueringen viser at mye er bra, står vi også overfor utfordringer. Vi har allerede gjennomført flere tiltak for å videreutvikle og forbedre modellen. Fortsatt vil det være slik at sykehusreformen må videreutvikles, slik at spesialisthelsetjenesten organiseres på en best mulig måte både for pasientene og ut fra samfunnsmessige hensyn.
Stortinget har fått seg forelagt resultater og oppfølging av evalueringen gjennom St.prp. nr. 1 (2007-2008). Jeg mener at de gjennomførte evalueringene gir en helheltig vurdering av sykehusreformen, og at det nå ikke er grunnlag for å igangsette en ytterligere evaluering."
Så langt Brustad. Folkebevegelsen for lokalsykehusene opprettholder selvfølgelig kravet om en ny og bredere evaluering! Norsk pasientregister vil ikke kunne avdekke de prinsipielle problemene ved reformen.
• Ved å klikke på overskriften kan du lese våre kommentarer fra 14. november, der vi bl.a. skrev:
"Vi kan ikke se at departementet tar konsekvensen av at en faktisk ikke har fått evaluert flere av de viktigste områdene! Generelt fremstilles resultatene fra evalueringen her på en måte som ikke gjenspeiler de problemene befolkning, pasienter og ansatte opplever. Det mangler også en diskusjon om foretaksmodellen faktisk er egnet for styring av sykehussektoren, noe vi har utfordret regjeringen på i vår alternative evalueringsrapport.
Vi kan ikke se at den rød-grønne regjeringen gjennom sitt forslag til statsbudsjett tar inn over seg den kraftige kritikken mot reformen som har vært fremmet av blant annet fagfolk innen helse og organisasjon/ledelse.
Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever derfor en ny og bredere evaluering av sykehusreformen. Vi trenger en evaluering som tar utgangspunkt i den politiske kritikken som er reist om foretaksmodellens egnethet og de manglene ved evalueringen som også fagmiljøene selv har pekt på."
Våre kommentarer hadde tre hovedoverskrifter:
1. Flere doser av samme medisin, mens pasienten blir sykere
(Her klaget vi over underfinansieringen og skrev bl.a.: "I et land med så stor offentlig og privat rikdom er det absurd at helseforetakene skal sultefores og kjempe med ryggen mot veggen for å nå et urealistisk resultatkrav." Vi krevde at det må "tilføres vesentlig mer midler både til drift, utstyr og vedlikehold av bygninger.")
2. Er det virkelig kravet til budsjettbalanse som skal styre utviklingen av sykehusene våre?
(Her presenterte vi argumenter og eksempler på nedbygging og strukturendringer som nå foreslås og drives gjennom rundt om i helseforetakene - ikke for å få et bedre tilbud - men en bedre budsjettbalanse.)
3. Folkebevegelsen krever ny og bredere evaluering av reformen!
(Her argumenterte vi med at de evalueringene som hittil er gjennomført, ikke har tatt for seg vesentlige sider ved reformens effekter og siterte Norges Forskningsråd som bl.a. skriver "Det mangler analyser av reformens konsekvenser både med hensyn til behandlingsprosesser/-praksis, medisinsk resultat og grad av involvering av og innflytelse fra pasientene i behandlingsforløpet”.)
SVAR FRA STATSRÅDEN
Vi har nå fått svar fra helse- og omsorgsministeren (datert 31.12.07) der hun svarer på vårt krav om en ny og bredere evaluering. Her skriver Brustad bl.a.:
"Det er riktig som dere påpeker at evalueringen ikke har gitt direkte kunnskap om effekter av sykehusreformen på behandlingstilbudets medisinske kvalitet og pasientens opplevelse av dette."
Men hun hevder at årsaken ligger i "et mangelfullt datagrunnlag som kan belyse disse forholdene" og at "et personidentifisertbart Norsk pasientregister vil, når dette kommer på plass, gi økt kunnskap. (…) Dette gjør at vi på sikt kan få bedre kunnskap om utvikling av kvalitet."
Statsråden skriver videre:
"Selv om evalueringen viser at mye er bra, står vi også overfor utfordringer. Vi har allerede gjennomført flere tiltak for å videreutvikle og forbedre modellen. Fortsatt vil det være slik at sykehusreformen må videreutvikles, slik at spesialisthelsetjenesten organiseres på en best mulig måte både for pasientene og ut fra samfunnsmessige hensyn.
Stortinget har fått seg forelagt resultater og oppfølging av evalueringen gjennom St.prp. nr. 1 (2007-2008). Jeg mener at de gjennomførte evalueringene gir en helheltig vurdering av sykehusreformen, og at det nå ikke er grunnlag for å igangsette en ytterligere evaluering."
Så langt Brustad. Folkebevegelsen for lokalsykehusene opprettholder selvfølgelig kravet om en ny og bredere evaluering! Norsk pasientregister vil ikke kunne avdekke de prinsipielle problemene ved reformen.
• Ved å klikke på overskriften kan du lese våre kommentarer fra 14. november, der vi bl.a. skrev:
"Vi kan ikke se at departementet tar konsekvensen av at en faktisk ikke har fått evaluert flere av de viktigste områdene! Generelt fremstilles resultatene fra evalueringen her på en måte som ikke gjenspeiler de problemene befolkning, pasienter og ansatte opplever. Det mangler også en diskusjon om foretaksmodellen faktisk er egnet for styring av sykehussektoren, noe vi har utfordret regjeringen på i vår alternative evalueringsrapport.
Vi kan ikke se at den rød-grønne regjeringen gjennom sitt forslag til statsbudsjett tar inn over seg den kraftige kritikken mot reformen som har vært fremmet av blant annet fagfolk innen helse og organisasjon/ledelse.
Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever derfor en ny og bredere evaluering av sykehusreformen. Vi trenger en evaluering som tar utgangspunkt i den politiske kritikken som er reist om foretaksmodellens egnethet og de manglene ved evalueringen som også fagmiljøene selv har pekt på."
Jordmor: - Ha fødestove i byane!
- Det er byane som bør ha jordmorstyrde fødestover og ikkje distrikta. Det meiner overjordmor Linda Grotle Hauge ved sjukehuset på Nordfjordeid.
Norsk gynekologisk foreining meiner fødeavdelinga på Nordfjordeid bør reduserast til fødestova fordi fødselstalet er for lågt. Det er ikkje Grotle Hauge samd i. - Det kan lagast til ei fødestove i nær tilknyting til dei store sjukehusa slik at du kan få hjelp viss du får bruk for det. Er du på Nordfjordeid eller i Lærdal, og du står utan gynekolog, er det langt til næraste sjukehus, seier ho.
Spørsmålet om Nordfjordeid med sine knapt tre hundre fødslar sist år, bør bli såkalla jordmorstyrd fødestove i samsvar med Stortinget sine føresetnader, vart aktualisert onsdag då leiar i Norsk gynekologisk foreining, Rolf Kirschner, gjekk ut og sa at Nordfjordeid bør ha fødestove.
- Det kan bli ei jordmorstyrt fødestove for friske fleirgangsfødande på Nordfjordeid. Dette er basert på faglege vurderingar, og eg er sikker på at mange av kollegaene i Sogn og Fjordane vil seie seg samd i dette, seier han.
DINOSAUR
Reaksjonane let ikkje vente på seg, og Bente Øien Hauge i Folkerørsla for lokalsjukehusa karakteriserer Kirschner som ein dinosaur. - Han tviheld på eit standpunkt som han vert meir og meir åleine om. Både fagmiljø og politiske miljø ser at å leggje om til fødestover i distrikta er ein dårleg veg å gå, seier ho.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
Norsk gynekologisk foreining meiner fødeavdelinga på Nordfjordeid bør reduserast til fødestova fordi fødselstalet er for lågt. Det er ikkje Grotle Hauge samd i. - Det kan lagast til ei fødestove i nær tilknyting til dei store sjukehusa slik at du kan få hjelp viss du får bruk for det. Er du på Nordfjordeid eller i Lærdal, og du står utan gynekolog, er det langt til næraste sjukehus, seier ho.
Spørsmålet om Nordfjordeid med sine knapt tre hundre fødslar sist år, bør bli såkalla jordmorstyrd fødestove i samsvar med Stortinget sine føresetnader, vart aktualisert onsdag då leiar i Norsk gynekologisk foreining, Rolf Kirschner, gjekk ut og sa at Nordfjordeid bør ha fødestove.
- Det kan bli ei jordmorstyrt fødestove for friske fleirgangsfødande på Nordfjordeid. Dette er basert på faglege vurderingar, og eg er sikker på at mange av kollegaene i Sogn og Fjordane vil seie seg samd i dette, seier han.
DINOSAUR
Reaksjonane let ikkje vente på seg, og Bente Øien Hauge i Folkerørsla for lokalsjukehusa karakteriserer Kirschner som ein dinosaur. - Han tviheld på eit standpunkt som han vert meir og meir åleine om. Både fagmiljø og politiske miljø ser at å leggje om til fødestover i distrikta er ein dårleg veg å gå, seier ho.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
onsdag 2. januar 2008
Gynekologforeningen med selvmotsigelser om tallenes betydning
Leder Rolf Kirschner i Norsk Gynekologisk Forening motsier seg selv når han mener at antall fødsler skal avgjøre statusen for fødetilbudet på Nordfjordeid (se egen sak under), for han har i høst signert et brev der foreningen hans slår fast at nivådifferensiering ikke skal gjennomføres bare på grunnlag av antall fødsler:
"disse tallene ikke er absolutte størrelser men at man må tilpasse etter lokale forhold. Dette står klart formulert i grunnlagsdokumentene og Stortinget har to ganger tidligere presisert akkurat dette. Det er helt meningsløst når HOD (…) antyder at Stortingsvedtaket vil føre til nedleggelse av 11 avdelinger (som har mindre enn 400 fødsler)."
Datert 29.10.07 og signert av Rolf Kirschner.
• Klikk på overskriften her og les hele uttalen fra gynekologforeningen
"disse tallene ikke er absolutte størrelser men at man må tilpasse etter lokale forhold. Dette står klart formulert i grunnlagsdokumentene og Stortinget har to ganger tidligere presisert akkurat dette. Det er helt meningsløst når HOD (…) antyder at Stortingsvedtaket vil føre til nedleggelse av 11 avdelinger (som har mindre enn 400 fødsler)."
Datert 29.10.07 og signert av Rolf Kirschner.
• Klikk på overskriften her og les hele uttalen fra gynekologforeningen
Gynekologforeininga med angrep på fødetilbodet i Nordfjord
Fødeavdelingen på Nordfjordeid må reduserest til fødestue, meinar gynekologisk foreining. Leiar av Norsk gynekologisk foreining, Rolf Kirschner, meiner at under 300 fødslar i året er for lite for å oppretthalde statusen som fødeavdeling. - I dette tilfellet kan det bli ei jordmorstyrt fødestove for friske fleiregangsfødande på Nordfjordeid og at førstegangsfødande og der ein finner avvik under graviditeten flytter desse til næraste fødeavdeling, seier han.
Fødeavdelinga ved Nordfjord sjukehus hadde i fjor 295 fødslar. Det er over 100 fødslar mindre enn Statens Helsetilsyn si tilrådde norm på 400 fødslar for å ha status som fødeavdeling. På fødestover er det ikkje krav om gynkelogar, og alle gravide med potensielle risikofødsler må difor sendast til Førde.
Denne tanken likar ikkje seksjonsoverlege Arne Jernbert ved fødeavdelinga på Eid. Jernbert seier fødestovemodellen er ein utmerka modell i storbyar, men at det i distriktet vil vere ein høgrisikoinstitusjon. - Plasseringa av sjukehuset og geografien det ligg i, kvalifiserer for at vi framleis skal vere fødeavdeling som også kan ta hand om risikofødslar. Bygger ein ned avdelinga her, så inneber det ei reisetid på fire timar for fødande. Det er kynisk. Kvinner og barn vil betale ein for høg pris, seier han og fryktar at liv kan gå tapt.
Kirschner avviser at lange reiseavstandar vil skape problem for dei fødande. - Det vil vere nokre som eventuelt må flytte på seg før fødsel eller ved fødsel. No er kommunikasjonen i Noreg heldigvis ikkje dårlegare enn for nokre år sidan, seier han.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
Fødeavdelinga ved Nordfjord sjukehus hadde i fjor 295 fødslar. Det er over 100 fødslar mindre enn Statens Helsetilsyn si tilrådde norm på 400 fødslar for å ha status som fødeavdeling. På fødestover er det ikkje krav om gynkelogar, og alle gravide med potensielle risikofødsler må difor sendast til Førde.
Denne tanken likar ikkje seksjonsoverlege Arne Jernbert ved fødeavdelinga på Eid. Jernbert seier fødestovemodellen er ein utmerka modell i storbyar, men at det i distriktet vil vere ein høgrisikoinstitusjon. - Plasseringa av sjukehuset og geografien det ligg i, kvalifiserer for at vi framleis skal vere fødeavdeling som også kan ta hand om risikofødslar. Bygger ein ned avdelinga her, så inneber det ei reisetid på fire timar for fødande. Det er kynisk. Kvinner og barn vil betale ein for høg pris, seier han og fryktar at liv kan gå tapt.
Kirschner avviser at lange reiseavstandar vil skape problem for dei fødande. - Det vil vere nokre som eventuelt må flytte på seg før fødsel eller ved fødsel. No er kommunikasjonen i Noreg heldigvis ikkje dårlegare enn for nokre år sidan, seier han.
• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
Abonner på:
Innlegg (Atom)
