Fra LO Stats kartellkonferanse på Gol 27.-29. november:
Businesstanken kveler sykehusøkonomien. Hadde sykehusene fulgt samme regnskapsregler som kommunene, ville underskuddene vært betydelig lavere enn i dag. Professor Bjarne Jensen står bak et forskningsprosjekt som tar for seg økonomistyring i offentlig virksomhet, og har sett på hvilken betydning det har. På kartellkonferansen på Gol la han frem de første resultatene av forskningen.
– I det offentlig er målet å få mest mulig gjort for bevilgningen. Forretningsmessige regnskapsprinsipper har som drivkraft å maksimere overskudd. En del virksomhetsområder egner seg ikke for marked, konkluderer Jensen.
Tro på markedet. Såkalt New Public Management (NPM) vinner stadig terreng. NPM betyr kort fortalt at det private markedet utfører tjenester, som det offentlige bestiller og betaler.
– Tilhengerne av NPM slår seg på brystet og sier at forretningsmessige prinsipper er bedre enn offentlig drift. Det er ganske kraftig påstand. sier Jensen.
Han tok på Kartellkonferansen livet av myten om at det offentlige er ineffektivt.
– NPM har fått kraftig vind i seilene. Begrunnelsen er at offentlige virksomheter er mindre effektive enn private virksomheter. Det hevdes at det offentlige kan effektiviseres med 5 til 10 prosent. Dette er direkte spekulativt, og mer basert på tro enn på forskning. De som på generell basis mener offentlig virksomhet ikke bestreber seg på å være effektive, har ikke peiling på hva de snakker om, sier Jensen.
Ideologi. Han mener det er ideologien bak som er drivkraften. At NPM og forretningsmessige regnskapsprinsipper like mye er en politisk retning. Et ønske om å tjene penger på offentlig virksomhet.
– Det dreier seg om en ny økonomisk tenkemåte, hvor poenget er overskudd. En viktig drivkraft bak reformene er at det er mye penger å tjene. Pådriverne har store interesser. Det er ikke bare i Russland dette skjer, kommenterer Jensen.
Han stiller spørsmål ved om det særlig smart å ha forretningsmessige regnskapssystemer i det offentlige. Dette på bakgrunn av at Staten nå kjører et prøveprosjekt, med tanke på å innføre disse prinsippene i stat og kommune.
Kontrollen forsvinner. Jensen er ikke bare bekymret for regnskapsprinsippene og NPM. At den folkevalgte kontrollen med velferdstjenestene forsvinner, mener han er like alvorlig.
– Den demokratiske kontrollen forsvinner. Denne tenkemåten overfører beslutningsmyndighet fra folkevalgte til administrative organer, flytter fokus bort fra velferdstenkningen, sier Jensen.
• Les mer på Fri fagbevegelses nettsider ved å klikke på overskriften her
torsdag 29. november 2007
Tverrpolitisk oppslutning om lokale sykehusaksjoner
Helseforetakene er i gang med budsjett, og det mobiliseres i lokalsamfunnene rundt kutt-utsatte sykehus.
Et særpreg med sykehuskampen er den enorme bredden i engasjementet, på tvers av partipolitiske skillelinjer. I Folkebevegelsen for lokalsykehusene møtes folk fra hele det politiske spekteret; vi har aktive og engasjerte folk fra FrP til Rødt.
Tidligere har vi sett at sykehusaksjoner som har åpnet for tilslutning/medlemskap fra organisasjoner, bedrifter, partier osv. har fått enorm respons. Et eksempel er sykehusaksjonen i Oppland, som blant annet har rundt 300 organisasjoner som medlemmer!
Også på Rjukan har sykehusaksjonen gjennom flere år mobilisert store deler av lokalsamfunnet og samlet inn midler som er brukt både til sykehuset og forskjellige utredningsprosjekt/rapporter.
Nordpå har sykehuskampen mobilisert rekordstor oppslutning om fakkeltog og markeringer også de siste årene, bl.a. Mosjøen og Narvik.
Det er derfor ikke overraskende å se at Sykehusaksjonen på Notodden i tillegg til å få støtte fra privatpersoner, bedrifter, lag og organisasjoner) også fått tilslutning fra følgende politiske grupperinger (lokallag) på Notodden:
Solidaritetslista, Sosialistisk Venstreparti, Senterparti, Rødt, Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittsparti, Arbeiderparti, Venstre, Unge Venstre. I tillegg kommer Hjartdal Senterparti, Hjartdal Arbeiderparti og Telemark Venstre.
Dette lover godt for den planlagte markeringen på Notodden 3. desember!
Situasjonen i Blefjell er jo den at foretaket vurderer å sentralisere akuttberedskapen for de tre sykehusene Rjukan, Kongsberg og Notodden. Det skjer derfor en mobilisering i hele Helse Blefjell.
• Du kommer til sykehusaksjonen Notoddens sider ved å klikke på overskriften her.
Et særpreg med sykehuskampen er den enorme bredden i engasjementet, på tvers av partipolitiske skillelinjer. I Folkebevegelsen for lokalsykehusene møtes folk fra hele det politiske spekteret; vi har aktive og engasjerte folk fra FrP til Rødt.
Tidligere har vi sett at sykehusaksjoner som har åpnet for tilslutning/medlemskap fra organisasjoner, bedrifter, partier osv. har fått enorm respons. Et eksempel er sykehusaksjonen i Oppland, som blant annet har rundt 300 organisasjoner som medlemmer!
Også på Rjukan har sykehusaksjonen gjennom flere år mobilisert store deler av lokalsamfunnet og samlet inn midler som er brukt både til sykehuset og forskjellige utredningsprosjekt/rapporter.
Nordpå har sykehuskampen mobilisert rekordstor oppslutning om fakkeltog og markeringer også de siste årene, bl.a. Mosjøen og Narvik.
Det er derfor ikke overraskende å se at Sykehusaksjonen på Notodden i tillegg til å få støtte fra privatpersoner, bedrifter, lag og organisasjoner) også fått tilslutning fra følgende politiske grupperinger (lokallag) på Notodden:
Solidaritetslista, Sosialistisk Venstreparti, Senterparti, Rødt, Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittsparti, Arbeiderparti, Venstre, Unge Venstre. I tillegg kommer Hjartdal Senterparti, Hjartdal Arbeiderparti og Telemark Venstre.
Dette lover godt for den planlagte markeringen på Notodden 3. desember!
Situasjonen i Blefjell er jo den at foretaket vurderer å sentralisere akuttberedskapen for de tre sykehusene Rjukan, Kongsberg og Notodden. Det skjer derfor en mobilisering i hele Helse Blefjell.
• Du kommer til sykehusaksjonen Notoddens sider ved å klikke på overskriften her.
onsdag 28. november 2007
Helse Førde legger ned sengeposten ved nærsjukehuset i Florø
Styret i Helse Førde har i dag vedtatt å legge ned sengeposten ved nærsjukehuset i Florø.
Et forslag fra de ansatte om å utsette vedtaket til en hadde klarert saken med Helse Vest og departementet falt.
• Les mer på NRK SFjs nettsider ved å klikke på overskriften
Et forslag fra de ansatte om å utsette vedtaket til en hadde klarert saken med Helse Vest og departementet falt.
• Les mer på NRK SFjs nettsider ved å klikke på overskriften
lørdag 24. november 2007
Bedriftsøkonomi, ikke samfunnsøkonomi, ved sykehuskutt
Situasjonen og innsparingene ved Blefjell sykehus bekymrer lokalpolitikerne på Notodden. Derfor var nestleder i styret i Blefjell sykehus, Olav Forberg, invitert for å orientere om ståa. Fint lite ble offentliggjort, men ordfører Lise Wiik fikk overrakt en hemmeligstemplet rapport fra arbeidsutvalget som ser på mulige løsninger og konsekvenser av å måtte spare 50 millioner kroner.
Nestleder Olav Forberg sa at det var strid innad i det medisinskfaglige miljøet på hva som var best. Styret hadde vurdert å kaste kortene - og bedrive sivil ulydighet - men hadde funnet ut at det beste for dem som sokner til Blefjell sykehus - var at de som kjente saken best, altså dagens styre - fortsatte.
Forberg fikk mange spørsmål, men var ikke spesielt konkret i sine svar - mye på grunn av pressens nærvær. Han slo likevel fast at man ikke kom unna strukturendringer og endret vaktberedskap.
Arbeidsgruppa som arbeider med spareplanene jobber også kun med en ting for øye - nemlig å spare 50 millioner kroner.
- Det foreligger ingen samfunnsøkonomisk konsekvensanalyse av tilbudene ved Blefjell - kun bedriftsøkonomiske, bekreftet Forberg.
- Det er sterkt beklagelig at vi er pålagt å spare så mye penger i et så rikt land som Norge, sa han.
• Les hele saken i Telemarksavisa på nett ved å klikke på overskriften her
Nestleder Olav Forberg sa at det var strid innad i det medisinskfaglige miljøet på hva som var best. Styret hadde vurdert å kaste kortene - og bedrive sivil ulydighet - men hadde funnet ut at det beste for dem som sokner til Blefjell sykehus - var at de som kjente saken best, altså dagens styre - fortsatte.
Forberg fikk mange spørsmål, men var ikke spesielt konkret i sine svar - mye på grunn av pressens nærvær. Han slo likevel fast at man ikke kom unna strukturendringer og endret vaktberedskap.
Arbeidsgruppa som arbeider med spareplanene jobber også kun med en ting for øye - nemlig å spare 50 millioner kroner.
- Det foreligger ingen samfunnsøkonomisk konsekvensanalyse av tilbudene ved Blefjell - kun bedriftsøkonomiske, bekreftet Forberg.
- Det er sterkt beklagelig at vi er pålagt å spare så mye penger i et så rikt land som Norge, sa han.
• Les hele saken i Telemarksavisa på nett ved å klikke på overskriften her
Aksjonene i Notodden og Rjukan kjemper mot kutt
Styret for Blefjell Sykehus HF har utredet en spareløsning der de kirurgiske akuttfunksjonene på Notodden og Rjukan blir flyttet til Kongsberg. Nå utredes et annet alternativ, en såkalt "Alternativ helhetlig modell", som innebærer opprettholdelse av akuttfunksjoner, men nedleggelse av blant annet fødetilbud på Rjukan og Kongsberg. Ingen av disse løsningene imøtekommer kravet om en resultatforbedring på ca. 50 mill, og styrets medlemmer snakker åpent om nedleggelse av ett av lokalsykehusene som et mulig tredje alternativ.
I et åpent møte i dag hvor sykehusaksjonene på Rjukan og Notodden deltok sammen med representanter for LO, tillitsvalgte og ordførerne i de tre kommunene fikk Sykehusaksjonen Notodden informasjon om status som som kan oppsummeres som følger:
"Alternativ Samling av akuttkirurgi":
Ledelsens arbeidsgruppe i Blefjell Sykehus har konsekvensutredet samling av akuttkirurgi på ett sted i foretaket. Dette er gjort i tre alternativer modeller:
• Fjerne akuttkirurgiske innlegg på natt for Notodden og Rjukan - (0.5 mill)
• Fjerne akuttkirurgiske innlegg og beredskap på Natt for Notodden og Rjukan - (10 mill)
• Fjerne hele den kirurgiske aktiviteten fra Notodden og Rjukan - (21 mill)
Ingen av de tre alternativene for reduksjoner i akuttberedskapen imøtekommer innsparingskravet på 50 mill. Arbeidsgruppen arbeider videre med denne modellen fram mot styrets arbeidsutvalg 5. desember. Styrebehandlingen er berammet til 11. desember.
• Klikk på overskriften her for å gå til Sykehusaksjonen Notoddens sider med oppdatert informasjon
I et åpent møte i dag hvor sykehusaksjonene på Rjukan og Notodden deltok sammen med representanter for LO, tillitsvalgte og ordførerne i de tre kommunene fikk Sykehusaksjonen Notodden informasjon om status som som kan oppsummeres som følger:
"Alternativ Samling av akuttkirurgi":
Ledelsens arbeidsgruppe i Blefjell Sykehus har konsekvensutredet samling av akuttkirurgi på ett sted i foretaket. Dette er gjort i tre alternativer modeller:
• Fjerne akuttkirurgiske innlegg på natt for Notodden og Rjukan - (0.5 mill)
• Fjerne akuttkirurgiske innlegg og beredskap på Natt for Notodden og Rjukan - (10 mill)
• Fjerne hele den kirurgiske aktiviteten fra Notodden og Rjukan - (21 mill)
Ingen av de tre alternativene for reduksjoner i akuttberedskapen imøtekommer innsparingskravet på 50 mill. Arbeidsgruppen arbeider videre med denne modellen fram mot styrets arbeidsutvalg 5. desember. Styrebehandlingen er berammet til 11. desember.
• Klikk på overskriften her for å gå til Sykehusaksjonen Notoddens sider med oppdatert informasjon
Helse Blefjell: legger ned lokalsykehus og fødetilbud?
Lederen av sykehusaksjonen på Notodden, Asgeir Drugli, slår alarm etter det dramatiske møtet i styret for Blefjell sykehus onsdag, og den dramatiske vendingen sykehussaken har fått. Nå blir det for første gang åpent snakket om at man kan komme til å måtte legge ned et av de tre Blefjell-sykehusa for å nå eierens krav om en resultatforbedring på 50 millioner kroner i 2008.
–Alt kan skje. I verste fall kan et av de tre sykehusa bli lagt ned, om eieren gir klarsignal. Og det er ikke gitt hvilket sykehus det blir, sier Drugli.
Som Telen skrev i går avviste Blefjell-styret en spareløsning der de kirurgiske akuttfunksjonene på Notodden og Rjukan blir flyttet til Kongsberg. Det ble i stedet vedtatt å arbeide videre med en dramatisk sparepakke til 40 millioner kroner, der sykehusstrukturen opprettholdes i store trekk, men som blant annet innebærer en nedlegging av fødeavdelingene på Kongsberg og Rjukan.
• Klikk på overskriften for å lese hele saken på Telen på nett
–Alt kan skje. I verste fall kan et av de tre sykehusa bli lagt ned, om eieren gir klarsignal. Og det er ikke gitt hvilket sykehus det blir, sier Drugli.
Som Telen skrev i går avviste Blefjell-styret en spareløsning der de kirurgiske akuttfunksjonene på Notodden og Rjukan blir flyttet til Kongsberg. Det ble i stedet vedtatt å arbeide videre med en dramatisk sparepakke til 40 millioner kroner, der sykehusstrukturen opprettholdes i store trekk, men som blant annet innebærer en nedlegging av fødeavdelingene på Kongsberg og Rjukan.
• Klikk på overskriften for å lese hele saken på Telen på nett
Storaksjon for Notodden sykehus 3. desember
Sykehusaksjonen Notodden har fått bred oppslutning og innkaller nå alt som kan krype og gå i Notodden til storaksjon 3. desember for å forsvare sykehuset som er truet med kutt både innen akuttberedskap og fødetilbud.
• Les mer i Telen på nett ved å klikke på overskriften her
• Les mer i Telen på nett ved å klikke på overskriften her
Fakkeltog for nytt sykehus i Molde
"Det skal mye til for å få sindige romsdalinger til å gå i fakkeltog. Desto kraftigere blir signalet når det skjer som i går kveld; minst 3.000 mennesker gikk i faklenes lys og tente fyr i gamle glør med krav om nytt sjukehus og like godt helsetilbud som resten av Midt-Norge. Dette var en av de sterkeste politiske markeringene i Romsdal på flere tiår!"
• Ved å klikke på overskriften kan du lese hele saken i Romsdals budstikke på nett.
• Ved å klikke på overskriften kan du lese hele saken i Romsdals budstikke på nett.
fredag 23. november 2007
Brustad: Sykehusene må redusere med 1 mrd neste år (høring i Stortinget 15. nov -07)
I forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet 2008, var statsråd Sylvia Brustad på høring hos helse- og omsorgkomiteen den 15. november. På dagsorden stod to saker: sykehusøkonomi og situasjonen etter at Nasjonalt Råd for fødselsomsorg trakk seg.
Her sa hun bl.a.: "For meg er det grunnleggende at ikke noen deler av velferdsstaten skal bruke mer penger enn det som Stortinget bevilger. Dette må også gjelde for helseforetakene. Økonomisk kontroll er dessuten avgjørende for at vi skal få det handlingsrommet vi trenger for å videreutvikle tjenesten og kunne prioritere områder der tilbudet ikke er godt nok, øke innsatsen på forskning og utdanning.
For å oppnå økonomisk balanse i 2008 må kostnadene reduseres med over 1 mrd. kroner i forhold til nivået i 2007. Selv om dette for spesialisthelsetjenesten samlet kun representerer et effektiviseringskrav på i overkant av 1 pst, vil det kreve omfattende tiltak på svært mange områder. Det pågår nå en budsjettprosess i de regionale helseforetakene, og det må påregnes at det i sammenheng med denne vil fremmes forslag til tiltak som vil kunne skape debatt. Det er viktig at de enkelte helseforetakene gis mulighet til en fornuftig behandling av disse forsalgene i styrene slik at også de faglige og kvalitative sidene ved tiltakene kan belyses på en god måte."
• Hele Brustads innlegg om sykehusøkonomi kan du lese ved å klikke på overskriften her
Folkebevegelsen for lokalsykehusene har sendt inn sine kommentarer til statsbudsjett (ligger som tre saker her på bloggen).
Her sa hun bl.a.: "For meg er det grunnleggende at ikke noen deler av velferdsstaten skal bruke mer penger enn det som Stortinget bevilger. Dette må også gjelde for helseforetakene. Økonomisk kontroll er dessuten avgjørende for at vi skal få det handlingsrommet vi trenger for å videreutvikle tjenesten og kunne prioritere områder der tilbudet ikke er godt nok, øke innsatsen på forskning og utdanning.
For å oppnå økonomisk balanse i 2008 må kostnadene reduseres med over 1 mrd. kroner i forhold til nivået i 2007. Selv om dette for spesialisthelsetjenesten samlet kun representerer et effektiviseringskrav på i overkant av 1 pst, vil det kreve omfattende tiltak på svært mange områder. Det pågår nå en budsjettprosess i de regionale helseforetakene, og det må påregnes at det i sammenheng med denne vil fremmes forslag til tiltak som vil kunne skape debatt. Det er viktig at de enkelte helseforetakene gis mulighet til en fornuftig behandling av disse forsalgene i styrene slik at også de faglige og kvalitative sidene ved tiltakene kan belyses på en god måte."
• Hele Brustads innlegg om sykehusøkonomi kan du lese ved å klikke på overskriften her
Folkebevegelsen for lokalsykehusene har sendt inn sine kommentarer til statsbudsjett (ligger som tre saker her på bloggen).
Brustad: Fødselsomsorgen (høring i Stortinget 15. nov -07)
- Jeg mener at det er nødvendig å vurdere situasjonen, særlig i lys av tilsynsrapporter fra Statens helsetilsyn. Jeg har ikke konkludert med at retningslinjene bør endres, eller hvilke konsekvenser dette eventuelt bør få. Men jeg mener at det må diskuteres. Kvinner skal være trygge når de skal føde, sa statsråd Sylvia Brustad under en høring om fødselsomsorgen i Norge i Stortinget 15. november.
Vi lever som kjent i en langstrakt land. Geografien byr på mange vanskelige avveininger også på dette området. Blant anna er det behov for lokale tilpassinger. Men det aller viktigste må være kravet om faglig forsvarlighet. Mitt mål med strategiarbeidet er å utvikle en felles plattform for svangerskaps- og fødselsomsorgen, som er forankra i oppdatert faglig kunnskap. Dette arbeidet vil kreve at a) brukere, b) fagfolk, c) lokalsamfunn og d) myndigheter har samme forståelse for utfordringene vi står overfor, og for hvilken vei vi skal gå for å skape et trygt fødetilbud med kontinuitet og forutsigbarhet i alle deler av landet.
Den kommende strategien skal legge grunnlaget for et helhetlig kvalitetssystem for svangerskaps- og fødselsområdet. Høy kvalitet i alle ledd i behandlingskjeden, som sikrer trygghet for mor og barn, må ha første prioritet.
Saken vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av 2008.
• Les hele innlegget til helse- og omsorgsministeren ved å klikke på overskriften
Vi lever som kjent i en langstrakt land. Geografien byr på mange vanskelige avveininger også på dette området. Blant anna er det behov for lokale tilpassinger. Men det aller viktigste må være kravet om faglig forsvarlighet. Mitt mål med strategiarbeidet er å utvikle en felles plattform for svangerskaps- og fødselsomsorgen, som er forankra i oppdatert faglig kunnskap. Dette arbeidet vil kreve at a) brukere, b) fagfolk, c) lokalsamfunn og d) myndigheter har samme forståelse for utfordringene vi står overfor, og for hvilken vei vi skal gå for å skape et trygt fødetilbud med kontinuitet og forutsigbarhet i alle deler av landet.
Den kommende strategien skal legge grunnlaget for et helhetlig kvalitetssystem for svangerskaps- og fødselsområdet. Høy kvalitet i alle ledd i behandlingskjeden, som sikrer trygghet for mor og barn, må ha første prioritet.
Saken vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av 2008.
• Les hele innlegget til helse- og omsorgsministeren ved å klikke på overskriften
Romsdal Regionråd bekymret for utviklingen etter at Staten overtok sykehusene
Mangelfullt akuttberedskap, usikkerhet rundt det nye sykehuset i Molde og forsøk på å avvikle tilbud er noe av det som gjør Romsdal Regionråd bekymret for helsetilbudet i Helse Nordmøre og Romsdal.
Romsdal Regionråd er svært bekymret over hvordan helsetilbudet i Helse Nordmøre og Romsdal har utviklet seg siden Staten overtok ansvaret for å drive sykehusene for fem år siden.
Regionrådet består av kommunene i Romsdal. Lederen, Molde-ordfører Jan Petter Hammerø, mener situasjonen er i ferd med å bli urovekkende.
- Vi ser veldig alvorlig på dette. Jeg ser for meg at det blir en lang vei å gå for å opprettholde sykehustilbudet for innbyggerne i Nordmøre og Romsdal, sier Hammerø.
• Klikk på overskriften og les hele saken på NRK Møre og Romsdals nettsider
Romsdal Regionråd er svært bekymret over hvordan helsetilbudet i Helse Nordmøre og Romsdal har utviklet seg siden Staten overtok ansvaret for å drive sykehusene for fem år siden.
Regionrådet består av kommunene i Romsdal. Lederen, Molde-ordfører Jan Petter Hammerø, mener situasjonen er i ferd med å bli urovekkende.
- Vi ser veldig alvorlig på dette. Jeg ser for meg at det blir en lang vei å gå for å opprettholde sykehustilbudet for innbyggerne i Nordmøre og Romsdal, sier Hammerø.
• Klikk på overskriften og les hele saken på NRK Møre og Romsdals nettsider
Berger akuttberedskap på Notodden og Rjukan?
Akuttkirurgien ved Notodden og Rjukan sykehus kan kanskje bli berget. Sykehusadministrasjonen, og også styrets arbeidsutvalg, arbeider nå med løsninger som bevarer "en form for" akuttberedskap både på Notodden, Rjukan og Kongsberg.
Sykehuset har også fått styrket inntektsanslaget sitt med 26 millioner kroner for neste år. Det bekrefter administrerende direktør Per Christian Voss overfor Telen.
• Les hele saken i Telen på nett ved å klikke på overskriften her
Bakgrunnen for at spørsmålet om akutt-kutt på Notodden og Rjukan kom opp, var pålegg til Helse Blefjell om å spare 50 millioner kroner neste år. Igjen ser vi at det er pengekutt, ikke kvalitetskrav, som ligger bak omstillinger og sentralisering!
De endelige vedtakene om akuttberedskap skal fattes på styremøtet i Helse Blefjell 11. desember.
Sykehuset har også fått styrket inntektsanslaget sitt med 26 millioner kroner for neste år. Det bekrefter administrerende direktør Per Christian Voss overfor Telen.
• Les hele saken i Telen på nett ved å klikke på overskriften her
Bakgrunnen for at spørsmålet om akutt-kutt på Notodden og Rjukan kom opp, var pålegg til Helse Blefjell om å spare 50 millioner kroner neste år. Igjen ser vi at det er pengekutt, ikke kvalitetskrav, som ligger bak omstillinger og sentralisering!
De endelige vedtakene om akuttberedskap skal fattes på styremøtet i Helse Blefjell 11. desember.
Vil ha tverrpolitisk sykehusaksjon for fødeavdelingen på Stokmarknes
Hadsel Høyre vil at vesterålspolitikerne skal reagere, og etterlyser nå en tverrpolitisk aksjon for fødeavdelingen ved sykehuset på Stokmarknes. Leder i Hadsel Høyre, Inger Hope, uttrykker stor bekymring i forbindelse med at sentrale stortingspolitikere fra Nordland Arbeiderparti aktivt støtter et forslag fra Helse og omsorgsminister Sylvia Brustad, som ifølge Hope vil omdefinere fødeavdelinger til fødestuer ved lokalsykehusene.
- Det er med bekymring vi registrerer at dette forslaget også vil ramme fødeavdelingen på Nordlandssykehuset Vesterålen. Dette skjer samtidig som et enstemmig Rød-grønt fylkesråd i Nordland går ut og krever at fødetilbudet på lokalsykehusene skal være fullverdig, sier Hope.
• Klikk på overskriften og les hele saken på Vesterålen online (vol.no)
- Det er med bekymring vi registrerer at dette forslaget også vil ramme fødeavdelingen på Nordlandssykehuset Vesterålen. Dette skjer samtidig som et enstemmig Rød-grønt fylkesråd i Nordland går ut og krever at fødetilbudet på lokalsykehusene skal være fullverdig, sier Hope.
• Klikk på overskriften og les hele saken på Vesterålen online (vol.no)
Akuttberedskap på Stokmarknes
– Vi har ingen konkrete planer om å ta ned akuttberedskapen på Stokmarknes, sier administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland.
Bladet Vesterålen har vært på formannskapsmøte i Hadsel, og der var også administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland.
– Det meste av akuttberedskap dreier seg om indremedisin, ikke om kirurgi. Vi utreder et alternativ med begrenset kirurgisk akuttberedskap, men det viser seg allerede at det er små forskjeller i dimensjoneringen av et med og uten akuttkirurgi. Vi har ingen konkrete planer om å ta ned noe mer enn vi har gjort, sa Vorland ifølge avisen.
Bladet Vesterålen forteller om mellomfornøyde politikere etter møtet med sykehusdirektøren.
– Det kommer ikke hull på byllen så lenge Helse Nord dekker seg bak kravene til økonomisk balanse. Men det er positivt at man ikke planlegger å ta ned akutten, sa Marion Celius (Fl) og Inger Johanne Sivertsen (H).
• Klikk på overskriften her og les hele saken på Vesterålen online (vol.no)
Bladet Vesterålen har vært på formannskapsmøte i Hadsel, og der var også administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland.
– Det meste av akuttberedskap dreier seg om indremedisin, ikke om kirurgi. Vi utreder et alternativ med begrenset kirurgisk akuttberedskap, men det viser seg allerede at det er små forskjeller i dimensjoneringen av et med og uten akuttkirurgi. Vi har ingen konkrete planer om å ta ned noe mer enn vi har gjort, sa Vorland ifølge avisen.
Bladet Vesterålen forteller om mellomfornøyde politikere etter møtet med sykehusdirektøren.
– Det kommer ikke hull på byllen så lenge Helse Nord dekker seg bak kravene til økonomisk balanse. Men det er positivt at man ikke planlegger å ta ned akutten, sa Marion Celius (Fl) og Inger Johanne Sivertsen (H).
• Klikk på overskriften her og les hele saken på Vesterålen online (vol.no)
torsdag 22. november 2007
Alternativ evalueringrapport - hvem og hva?
Folkebevegelsen for lokalsykehusenes alternative evaluering av sykehusreformem består av seks uavhengige artikler og en vedleggsdel.
Vi har trykte rapporter til salgs for kr. 150,- + frakt. Bestilles ved å sende epost til elsorst@broadpark.no med kopi til bente@fjordinfo.no.
Dette får du i rapporten:
Egil Marstein:
OM HELSEPOLITIKK, REFORMER OG FORVALTNING. NOEN REFLEKSJONER OG KRITISKE VURDERINGER.
Egil Marstein er 1. amanuensis ved Handelshøyskolen BI, Institutt for offentlige styringsformer. Marstein er fagansvarlig for BI’s Masterprogram i helseledelse hvor han også underviser. Forskningsfokus er Helsepolitikk og helseforetaksstyring.
Fanny Voldnes:
HELSEFORETAKENE - FORRETNINGSMESSIG DREVNE FORETAK I EN STØRRE REFORM.
Fanny Voldnes har jobbet 7 år i LO, siste halvår som nestleder av Næringspolitisk avdeling. Bistår forbund og tillitsvalgte ved omstillinger i privat og offentlig sektor, spesielt der det er behov for vurderinger av økonomi og regelverket som hører til. Voldnes er registrert revisor fra BI og cand. philol. fra Universitetet i Oslo og har tidligere bl.a. jobbet 5 år som revisor i et av de store revisjonsfirmaene. Hun representerte LO i regnskapslovutvalget som evaluerte regnskapsloven i 2003.
Unni Hagen:
EVALUERINGEN AV SYKEHUSREFORMEN ER AVSLUTTET. HVA BLIR KONSEKVENSEN?
og
FAGFORBUNDETS EVALUERING AV SYKEHUSREFORMEN - AUGUST 2007
Unni Hagen er rådgiver i samfunnspolitisk enhet i Fagforbundet. Hun har hatt ansvaret for Fagforbundets arbeid med sykehusreformen fra 2001. Hagen er kommunalkandidat med sosiologi grunnfag i tillegg.
Dag Johansen og Gunnvald Lindset:
SYKEHUSREFORMEN - FEM ÅR ETTER.
Dag Johansen er overlege i generell kirurgi og ortopedi ved Helgelandsykehuset avd. Mo i Rana. Han var medforfatter av Motmeldingen til Lov om helseforetak 28.04.01.
Gunnvald Lindset er ungdomsskolelærer. Han har vært engasjert i, og jobbet med, helsepolitikk og sykehus siden 1995. Han leder Folkeaksjonen for sykehuset i Mosjøen og er regionskontakt i Nord-Norge for Folkebevegelsen for lokalsykehusene.
Bente Øien Hauge;
HVIS HELSEFORETAK ER SVARET, HVA ER DA SPØRSMÅLET?
Bente Øien Hauge er koordinator i Folkebevegelsen for lokalsykehusene og leder den lokale aksjonen Forsvar Lærdal sjukehus. Som sykehusaksjonist følger hun de fleste styremøtene i Helse Førde HF fra tilskuerplass. Hun har allsidig utdanning og yrkeserfaring, men befatning med helsevesenet bare som pasient.
VEDLEGGSDEL:
Del 1 er informasjon om Folkebevegelsen for lokalsykehusene, våre tillitsvalgte, vår plattform og vår uttale om helseforetaksreformen.
Del 2 er sammendrag fra en rapport som De Facto laget på oppdrag av KIL (Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus) + rapporter fra en del lokale aksjoner)
Del 3 er kronikker og debattinnlegg om reformen, hentet fra ulike fagblad og dagspresse.
Vi har trykte rapporter til salgs for kr. 150,- + frakt. Bestilles ved å sende epost til elsorst@broadpark.no med kopi til bente@fjordinfo.no.
Dette får du i rapporten:
Egil Marstein:
OM HELSEPOLITIKK, REFORMER OG FORVALTNING. NOEN REFLEKSJONER OG KRITISKE VURDERINGER.
Egil Marstein er 1. amanuensis ved Handelshøyskolen BI, Institutt for offentlige styringsformer. Marstein er fagansvarlig for BI’s Masterprogram i helseledelse hvor han også underviser. Forskningsfokus er Helsepolitikk og helseforetaksstyring.
Fanny Voldnes:
HELSEFORETAKENE - FORRETNINGSMESSIG DREVNE FORETAK I EN STØRRE REFORM.
Fanny Voldnes har jobbet 7 år i LO, siste halvår som nestleder av Næringspolitisk avdeling. Bistår forbund og tillitsvalgte ved omstillinger i privat og offentlig sektor, spesielt der det er behov for vurderinger av økonomi og regelverket som hører til. Voldnes er registrert revisor fra BI og cand. philol. fra Universitetet i Oslo og har tidligere bl.a. jobbet 5 år som revisor i et av de store revisjonsfirmaene. Hun representerte LO i regnskapslovutvalget som evaluerte regnskapsloven i 2003.
Unni Hagen:
EVALUERINGEN AV SYKEHUSREFORMEN ER AVSLUTTET. HVA BLIR KONSEKVENSEN?
og
FAGFORBUNDETS EVALUERING AV SYKEHUSREFORMEN - AUGUST 2007
Unni Hagen er rådgiver i samfunnspolitisk enhet i Fagforbundet. Hun har hatt ansvaret for Fagforbundets arbeid med sykehusreformen fra 2001. Hagen er kommunalkandidat med sosiologi grunnfag i tillegg.
Dag Johansen og Gunnvald Lindset:
SYKEHUSREFORMEN - FEM ÅR ETTER.
Dag Johansen er overlege i generell kirurgi og ortopedi ved Helgelandsykehuset avd. Mo i Rana. Han var medforfatter av Motmeldingen til Lov om helseforetak 28.04.01.
Gunnvald Lindset er ungdomsskolelærer. Han har vært engasjert i, og jobbet med, helsepolitikk og sykehus siden 1995. Han leder Folkeaksjonen for sykehuset i Mosjøen og er regionskontakt i Nord-Norge for Folkebevegelsen for lokalsykehusene.
Bente Øien Hauge;
HVIS HELSEFORETAK ER SVARET, HVA ER DA SPØRSMÅLET?
Bente Øien Hauge er koordinator i Folkebevegelsen for lokalsykehusene og leder den lokale aksjonen Forsvar Lærdal sjukehus. Som sykehusaksjonist følger hun de fleste styremøtene i Helse Førde HF fra tilskuerplass. Hun har allsidig utdanning og yrkeserfaring, men befatning med helsevesenet bare som pasient.
VEDLEGGSDEL:
Del 1 er informasjon om Folkebevegelsen for lokalsykehusene, våre tillitsvalgte, vår plattform og vår uttale om helseforetaksreformen.
Del 2 er sammendrag fra en rapport som De Facto laget på oppdrag av KIL (Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus) + rapporter fra en del lokale aksjoner)
Del 3 er kronikker og debattinnlegg om reformen, hentet fra ulike fagblad og dagspresse.
Fylkesrådet i Nordland krever et fullverdig fødetilbud på lokalsykehusene
Fylkesrådet i Nordland krever et fullverdig fødetilbud på lokalsykehusene, og vender tommelen ned for fødestuer og sommerstengte fødeavdelinger.
Alle basisfunksjoner skal være tilgjengelig på fødeavdelingene – også full akuttberedskap i indremedisin og kirurgi, skriver fylkesrådet i en pressemelding.
Fylkesrådets utspill kommer som en reaksjon på helse- og omsorgsminister Sylvia Brustads antydninger om at fødeavdelinger og fødestuer kan bli kuttet. Helgelandssykehusets fødeavdelinger i Mo i Rana og Sandnessjøen, samt fødestua i Brønnøysund er blant de i alt 21 fødeavdelinger og -stuer som står på statsrådens "skal vurdere-liste".
Nordland har sju lokalsykehus og en geografi som gjør at sykehusstrukturen må være desentralisert. Det fylkesrådet mener er utfordringen, er å sikre tilstrekkelig kvalitet og kapasitet i tilbudet.
Fylkesrådet mener tjenestene lokalsykehusene tilbyr, deriblant fødselsomsorg, er viktige for tryggheten i hverdagen. De viser til at det i Nordland er stor oppmerksomhet rundt dette, og peker på mobiliseringen flere lokalsamfunn har gjort i forbindelse med omorganiseringer og endringer av fødetilbud.
• Klikk på overskriften og les hele saken på Helserevyen
Alle basisfunksjoner skal være tilgjengelig på fødeavdelingene – også full akuttberedskap i indremedisin og kirurgi, skriver fylkesrådet i en pressemelding.
Fylkesrådets utspill kommer som en reaksjon på helse- og omsorgsminister Sylvia Brustads antydninger om at fødeavdelinger og fødestuer kan bli kuttet. Helgelandssykehusets fødeavdelinger i Mo i Rana og Sandnessjøen, samt fødestua i Brønnøysund er blant de i alt 21 fødeavdelinger og -stuer som står på statsrådens "skal vurdere-liste".
Nordland har sju lokalsykehus og en geografi som gjør at sykehusstrukturen må være desentralisert. Det fylkesrådet mener er utfordringen, er å sikre tilstrekkelig kvalitet og kapasitet i tilbudet.
Fylkesrådet mener tjenestene lokalsykehusene tilbyr, deriblant fødselsomsorg, er viktige for tryggheten i hverdagen. De viser til at det i Nordland er stor oppmerksomhet rundt dette, og peker på mobiliseringen flere lokalsamfunn har gjort i forbindelse med omorganiseringer og endringer av fødetilbud.
• Klikk på overskriften og les hele saken på Helserevyen
Innspill til Nasjonal strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg
Helse- og omsorgsdepartementet har lagt ut innkomne innspill til problemnotatet om Nasjonal strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
Departementet har frem til nå lagt opp til en bred og inkluderende prosess, så her er innspill fra ulike ståsteder som Aksjon mot fødekaos, helseforetakene, Den Norske Jordmorforening, Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene, Luftambulansen, Aksjonskomiteen for Narvik sykehus og Norsk gynekologisk forening.
Enkelte fagfolk uttrykker sterk misnøye med at departementet har stilt seg åpne for problemstillinger fra brukere og befolkning. De samme avviser også noen av problemstillingene departementet har diskutert i notatet. Andre slutter seg til departementets virkelighetsbeskrivelse.
• Du kommer til høringsuttalelsene ved å klikke på overskriften her
Departementet har frem til nå lagt opp til en bred og inkluderende prosess, så her er innspill fra ulike ståsteder som Aksjon mot fødekaos, helseforetakene, Den Norske Jordmorforening, Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene, Luftambulansen, Aksjonskomiteen for Narvik sykehus og Norsk gynekologisk forening.
Enkelte fagfolk uttrykker sterk misnøye med at departementet har stilt seg åpne for problemstillinger fra brukere og befolkning. De samme avviser også noen av problemstillingene departementet har diskutert i notatet. Andre slutter seg til departementets virkelighetsbeskrivelse.
• Du kommer til høringsuttalelsene ved å klikke på overskriften her
Helse Størst har fordelt pengene, krever balanse i 2008
Helserevyen forteller at styret i Helse Sør-Øst har nå fordelt inntektsrammen på 35,4 milliarder kroner mellom de ulike helseforetakene.
Styreleder Hanne Harlem garanterer at helseforetakene i tidligere Helse Sør og Helse Øst i prinsippet har fått sine inntektsrammer beregnet på samme måte som i budsjettet for 2007, og det er ikke foretatt noen omfordelinger av inntekter mellom de to tidligere regionene.
Rammen på 35,4 milliarder kroner er fordelt til helseforetakene og de private, ideelle sykehusene, samt til fellesaktiviteter i regi av det regionale helseforetaket for å ivareta befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.
Styret krever at alle helseforetakene skal styre mot et resultat i balanse i 2008.
• Les hele saken på Helserevyen ved å klikke på overskriften.
- Som tidligere meldt på denne bloggen vil balansekrav få dramatiske konsekvenser for flere sykehus. Blant disse er sykehuset Buskerud som går mot et underskudd på 200 millioner kroner i år, samt Rjukan sykehus og Notodden sykehus som på grunn av sparekrav i Helse Blefjell risikerer å miste lokal akuttberedskap.
Styreleder Hanne Harlem garanterer at helseforetakene i tidligere Helse Sør og Helse Øst i prinsippet har fått sine inntektsrammer beregnet på samme måte som i budsjettet for 2007, og det er ikke foretatt noen omfordelinger av inntekter mellom de to tidligere regionene.
Rammen på 35,4 milliarder kroner er fordelt til helseforetakene og de private, ideelle sykehusene, samt til fellesaktiviteter i regi av det regionale helseforetaket for å ivareta befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.
Styret krever at alle helseforetakene skal styre mot et resultat i balanse i 2008.
• Les hele saken på Helserevyen ved å klikke på overskriften.
- Som tidligere meldt på denne bloggen vil balansekrav få dramatiske konsekvenser for flere sykehus. Blant disse er sykehuset Buskerud som går mot et underskudd på 200 millioner kroner i år, samt Rjukan sykehus og Notodden sykehus som på grunn av sparekrav i Helse Blefjell risikerer å miste lokal akuttberedskap.
tirsdag 20. november 2007
Stormobilisering for sykehusaksjonen Notodden
Sykehusaksjonen Notodden har i løpet av en uke fått tilslutning fra flere hundre enkeltpersoner, 17 bedrifter, 7 lag/organisasjoner, 12 politiske grupperinger m.fl.
Det er trusselen om nedlegging av akuttberedskap som har utløst nytt og kraftig engasjement lokalt.
• Se aksjonens hjemmesider ved å klikke på overskriften.
Det er trusselen om nedlegging av akuttberedskap som har utløst nytt og kraftig engasjement lokalt.
• Se aksjonens hjemmesider ved å klikke på overskriften.
mandag 19. november 2007
Misvisende om eggstokkreft og lokalsykehus - igjen
Flere overlever på regionsykehus, skriver nettstedet forskning.no. Og andre nettaviser følger opp denne "nyheten", som nå har vært resirkulert flere ganger i media, bl.a. i Bergens Tidende i mai i år.
"Sjansene for å overleve eggstokkreft avhenger av om du får behandling på et regionalt eller lokalt sykehus, antyder en ny norsk undersøkelse." og "Overlege og spesialist i gynekologi, Torbjørn Paulsen, har fulgt alle pasientene som ble operert for eggstokkreft i 2002, og konkluderer med at det er en markant forskjell i overlevelsen ved lokale og regionale sykehus. 79 prosent av pasientene som fikk behandling ved regionale sykehus overlevde, mens bare 62 prosent klarte seg etter behandling ved lokale sykehus."
• Les saken på Forskning ved å klikke på overskriften her.
Problemet med å presentere saken slik er at folk flest tror undersøkelsen har sammenlignet resultat fra LOKALSYKEHUS mot ANDRE SYKEHUS, mens den egentlig sammenligner resultatene fra behandling på UNIVERSITETSSYKEHUS mot ANDRE SYKEHUS.
Paulsen og co. har sjekket resultatet for behandling av 198 pasienter.
108 av disse er behandlet ved 4 universitetssykehus ("teaching hospitals") - det er den ene gruppen.
I den andre gruppen har en sett på 90 pasienter som er behandlet ved 34 mindre sykehus (non-teaching hospitals).
De 90 pasientene fra sentral- og lokalsykehusene er fordelt slik:
64 pasienter er behandlet på 12 sentralsykehus og bare 26 pasienter er behandlet på 22 lokalsykehus.
Det vil vel si at bare 12-13% av pasientene i denne undersøkelsen er behandlet på lokalsykehus? Og da blir vel tallene så små at resultatene er usikre?
RIKTIG FREMSTILLING VIL ALTSÅ VÆRE SLIK:
"– Bedre sjanse for å overleve eggstokkreft om du får behandling på et universitetssykehus, enn et sentral- eller lokalsykehus."
Ennå mer korrekt ville det vært hvis man tok med at behandlende leges kompetanse (spesialisering) også er en svært viktig faktor. Altså: Om du blir behandlet ved et universitetssykehus av en ikke-spesialist (noe som også forekommer) kan sjansen din være dårligere enn på et sentral-/lokalsykehus … Men dette blir nok for komplisert!
For ordens skyld: Det er sannsynligvis helt riktig at lokalsykehus vanligvis ikke bør behandle pasienter med eggstokkreft. (Det gjør de i svært liten grad.) Poenget er at dersom undersøkelsen sier det, så sier den også at sentralsykehus heller ikke bør behandle disse pasientene.
Paulsen selv sier at undersøkelsen ikke kan brukes som et argument for sentralisering, for det er ikke sikkert at pasientene vil få bedre behandling om alle overføres til universitetssykehusene …
"Sjansene for å overleve eggstokkreft avhenger av om du får behandling på et regionalt eller lokalt sykehus, antyder en ny norsk undersøkelse." og "Overlege og spesialist i gynekologi, Torbjørn Paulsen, har fulgt alle pasientene som ble operert for eggstokkreft i 2002, og konkluderer med at det er en markant forskjell i overlevelsen ved lokale og regionale sykehus. 79 prosent av pasientene som fikk behandling ved regionale sykehus overlevde, mens bare 62 prosent klarte seg etter behandling ved lokale sykehus."
• Les saken på Forskning ved å klikke på overskriften her.
Problemet med å presentere saken slik er at folk flest tror undersøkelsen har sammenlignet resultat fra LOKALSYKEHUS mot ANDRE SYKEHUS, mens den egentlig sammenligner resultatene fra behandling på UNIVERSITETSSYKEHUS mot ANDRE SYKEHUS.
Paulsen og co. har sjekket resultatet for behandling av 198 pasienter.
108 av disse er behandlet ved 4 universitetssykehus ("teaching hospitals") - det er den ene gruppen.
I den andre gruppen har en sett på 90 pasienter som er behandlet ved 34 mindre sykehus (non-teaching hospitals).
De 90 pasientene fra sentral- og lokalsykehusene er fordelt slik:
64 pasienter er behandlet på 12 sentralsykehus og bare 26 pasienter er behandlet på 22 lokalsykehus.
Det vil vel si at bare 12-13% av pasientene i denne undersøkelsen er behandlet på lokalsykehus? Og da blir vel tallene så små at resultatene er usikre?
RIKTIG FREMSTILLING VIL ALTSÅ VÆRE SLIK:
"– Bedre sjanse for å overleve eggstokkreft om du får behandling på et universitetssykehus, enn et sentral- eller lokalsykehus."
Ennå mer korrekt ville det vært hvis man tok med at behandlende leges kompetanse (spesialisering) også er en svært viktig faktor. Altså: Om du blir behandlet ved et universitetssykehus av en ikke-spesialist (noe som også forekommer) kan sjansen din være dårligere enn på et sentral-/lokalsykehus … Men dette blir nok for komplisert!
For ordens skyld: Det er sannsynligvis helt riktig at lokalsykehus vanligvis ikke bør behandle pasienter med eggstokkreft. (Det gjør de i svært liten grad.) Poenget er at dersom undersøkelsen sier det, så sier den også at sentralsykehus heller ikke bør behandle disse pasientene.
Paulsen selv sier at undersøkelsen ikke kan brukes som et argument for sentralisering, for det er ikke sikkert at pasientene vil få bedre behandling om alle overføres til universitetssykehusene …
Abonner på:
Innlegg (Atom)
