Til Helse Vest sitt styremøte 6. februar er det laga ei orientering om "Resultatutvikling i Helse Vest - rekneskapslova vs kommunale rekneskapsprinsipp". Her skriv RHF-et mellom anna følgjande:
"Om ein ikkje belastar Helse Vest sine årsresultat for avskrivingar, men i staden trekk frå nedbetaling på investeringslån, så ville føretaket hatt positive rekneskapsresultat alle år sidan 2002. Då er det gjort ein tilleggskorreksjon for auka pensjonskostnader i 2006 som ikkje var ein del av resultatkravet frå eigar.
Tar ein omsyn til gjeldsaneringa og belastar dei årlege resultata med renter (5%) og avdrag (20 år) ville Helse Vest hatt positive rekneskapsresultat i 2005 og 2007, og samla for åra 2005, 2006 og 2007 ville Helse Vest hatt eit positivt resultata på kr 46 mill."
• Klikk på overskrifta for å gå inn på Helse Vest-sida med styresaker til møtet 6. februar. Dette er sak 014/08 O.
NB! Dette er jo heilt i tråd med professor Bjarne Jensen sin rapport og diskusjonen som går kring rekneskapssystema for helseforetaka, sjå t.d. saka her frå 24. januar med tittel "Fiktive underskudd i sykehusene". Og om dette gjeld Helse Vest, så gjeld det sjølvsagt andre helseforetak òg …
torsdag 31. januar 2008
onsdag 30. januar 2008
Legeforeningen engasjerer seg i omstillingene på Østlandet
Den norske legeforening engasjerer seg nå i de store forestående omstruktureringene på sykehusene i Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold.
Omstruktureringen av sykehusene var onsdag tema på et møte i Legeforeningen. - Mange fagområder vil bli stilt overfor store omstillinger. Legeforeningen har nå organisert et bredt prosjekt der de fagmedisinske foreningene vil kunne delta aktivt og påvirke prosessen. For flere fagmedisinske foreninger vil det være aktuelt å opprette egne «hovedstadsgrupper», sier president Torunn Janbu i Legeforeningen.
• Les hele saken i VG på nett ved å klikke på overskriften her
Omstruktureringen av sykehusene var onsdag tema på et møte i Legeforeningen. - Mange fagområder vil bli stilt overfor store omstillinger. Legeforeningen har nå organisert et bredt prosjekt der de fagmedisinske foreningene vil kunne delta aktivt og påvirke prosessen. For flere fagmedisinske foreninger vil det være aktuelt å opprette egne «hovedstadsgrupper», sier president Torunn Janbu i Legeforeningen.
• Les hele saken i VG på nett ved å klikke på overskriften her
Om sykehus i Stortingets spørretime onsdag 30. januar
Referat fra Stortingets spørretime i dag (midlertidig referat, klikk på lenken over for å finne korrekturlest versjon):
Laila Dåvøy (KrF) [10:31:33]:
Den sterke økonomiske fokuseringen i sykehussektoren er blitt en belastning for pasientene.
En mann på over 80 år ble utskrevet fra sykehuset få dager etter en omfattende operasjon. Han bad pent om drosje, men måtte ta buss med flere overganger. Begrunnelsen som han fikk, var følgende: Dersom vi skal koste drosje på deg, betyr det at en annen som også har livstruende sykdom, ikke kan bli operert. Slik er regelverket. Sykehuset må betale om en pasient sendes hjem i drosje, ble det sagt.
En annen pasient fikk vite at den sprøyten hun nå skulle få, kostet 12 000 kr. Vi har mange liknende eksempler.
Disse eksemplene viser at den økonomiske tenkningen på mange måter gjennomsyrer hele sykehussystemet i dag. Det viser også at de ansatte er i en meget presset situasjon som nærmest koker over.
Hva synes statsministeren om dette? Viser ikke dette at en total gjennomgang av finansieringssystemet er helt nødvendig?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:32:53]:
Jeg mener at det er veldig viktig at vi får fram i offentlighet eksempler på at det norske velferdssamfunnet ikke fungerer. Vi får både i medier, gjennom pasientombudsordningen og på andre måter kjennskap til eksempler. Uten at jeg kan gå god for alle, er det i hvert fall for mange eksempler på at mennesker ikke får den pleie, den omsorg og den behandling i møte med det norske velferdssamfunnet, som de har krav på. Det er uakseptabelt uansett hvor mange eksempler vi har på det motsatte, for det er ingen tvil om at det er hundretusener av pasienter som får en utmerket behandling i norske sykehus. Bare i løpet av de tre årene denne regjeringen har sittet, har antallet behandlede pasienter økt med 53 000 i forhold til det det var tidligere. Aldri før har det jobbet flere, aldri før har det blitt behandlet flere pasienter i norske sykehus enn i dag. Men det er mager trøst for den pasienten som ikke får behandling, at vi setter ny rekord i antall pasienter som får god behandling. Og det er mange ansatte som gjør en kjempejobb.
Derfor er jeg opptatt av for det første at man skal bruke pasientombudsordningen og slå ned på det som er mangler, når det oppdages mangler. Jeg mener mediene har en jobb å gjøre i forhold til å gå løs på de enkelte eksemplene som finnes der systemet svikter, og det er altså ingen unnskyldning at de aller fleste får et godt tilbud.
Når det gjelder finansieringsordningen, er det et dilemma vi alltid har stått overfor. Det er at hvis vi har rammefinansiering og vedtar rammer, har vi kontroll med kostnadene. Men på den annen side blir enhver pasient en utgift for et sykehus. Når vi innfører innsatsstyrt finansiering, har vi mindre kontroll med kostnadene, men til gjengjeld blir enhver pasient en inntektskilde for sykehusene. Det å finne den balansen har aldri vært helt enkelt. Nå har vi lagt oss på 40 pst. Det er et nivå jeg tror at Kristelig Folkeparti er tilhenger av. Jeg tror det viktige med det er at man har en stabilitet og forutsigbarhet, og … .
(Presidenten annonserer neste taler).
Laila Dåvøy (KrF) [10:34:59]:
Forventningene ble store da helsestatsråden annonserte at årets budsjett var så godt at mange flere pasienter ville få behandling innenfor ulike områder. Gleden ble kortvarig. Bare en uke etter at Stortinget vedtok helsebudsjettet, begynte innsparings- og nedleggingsforslagene å strømme inn. Det er faktisk de minst lønnsomme og svakeste pasientgruppene som skyves ut: kronikere, eldre, rehabiliteringspasienter, kreftpasienter og ikke minst ruspasienter. Behovet for bedre politisk styring og prioritering er påtakelig, ikke bare for pasientene, men også for et stadig mer presset personell.
Dagens finansieringssystem har fått en slagside. Lønnsomhet og inntjening er i fokus helt ned på avdelingsnivå. Hva vil statsministeren gjøre for å oppfylle forventningene som Regjeringen har skapt, eller for å gi befolkningen et riktigere bilde på hva de kan forvente? Og når det gjelder finansieringssystemet, mener statsministeren virkelig at man ikke skal gå igjennom det?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:03]:
Jeg mener vi hele tiden skal se på og vurdere hvordan finansieringssystemet kan forbedres. Et av de viktige elementene der er jo spørsmålet om balansen mellom en rammestyrt finansiering og en innsatsstyrt finansiering. Mens man tidligere, under den forrige regjeringen, hadde 60 pst. stykkprisfinansiering og 40 pst. ramme, har vi nå omvendt: Vi har 40 pst. på rammer og 60 pst. på stykkprisfinansiering. Jeg tror det er en bedre balanse. Jeg tror det er en balanse som gjør at man blir noe mindre opptatt av rene økonomiske resultater. Helsedirektoratet har gått igjennom finansieringssystemet. Det jeg er opptatt av, er at vi uansett system fortsatt må telle og måle, for hvis vi slutter å telle og måle behandlede pasienter, DRG-poeng eller ulike måleenheter for helsevesenet, mister vi enhver styring med helsevesenet. Så i tillegg til å være opptatt av et godt finansieringssystem må vi være opptatt av mer penger – vi har bevilget mer penger – og sørge for at vi behandler flere pasienter enn før.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:37:16]:
Det er ingen tvil om at sykehusene er i en alvorlig økonomisk situasjon. I en debatt mellom helseminister Sylvia Brustad og meg for noen få dager siden, sa Sylvia Brustad rett ut at hun syntes det var strålende at to av tre akuttpasienter fikk øyeblikkelig hjelp – to av tre! Det betyr at ca. 30 pst. av pasienter som har behov for akutt innleggelse på sykehus, ikke får det.
Synes statsministeren at det er like fortreffelig som helseministeren synes?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:37:54]:
Jeg hørte ikke den debatten, men jeg er temmelig sikker på at det som helseministeren sa – det er i hvert fall det som er poenget – er at to av tre som legges inn på norske sykehus, er øyeblikkelig hjelp-pasienter, som får hjelp med en gang. Jeg har aldri hørt om tall som viser at en av tre som har akutt behov for hjelp, ikke får hjelp. Det viser bare at de aller, aller fleste som kommer på norske sykehus, ikke må vente. De kommer rett inn. To av tre innleggelser er øyeblikkelige innleggelser, og så er det altså en tredjedel som venter. Men der er ventetidene slik at de er ganske stabile og går noe ned for viktige behandlingsgrupper.
Presidenten: Bent Høie – til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:38:46]:
Det er ikke tvil om at situasjonen ved norske sykehus er alvorlig. Det er mange forslag nå som vil få store konsekvenser for helsetilbudet til befolkningen, og ventelistene øker. Det er et helt klart faktum.
Nå har vi nettopp hatt et offentlig utvalg som har lagt fram en rapport som viser at nesten halvparten av landets befolkning bor i helseregioner som får en altfor liten del av kaka i forhold til det de har krav på. Nesten 800 mill. kr er skjevfordelt. Dette er midler som gir konkret utslag i et dårligere helsetilbud. For eksempel er det sånn i min helseregion, Helse Vest, at har en vært inne til en hjerteoperasjon, er det betydelig mindre sjanse for at en får et skikkelig rehabiliteringstilbud etterpå enn hvis en bor i en annen helseregion.
Vil statsministeren sørge for at det ved revidert nasjonalbudsjett kommer 800 mill. kr til den delen av landets befolkning som faktisk bor i disse regionene, at de pengene kommer nå, og at det ikke trengs å kuttes i helse
(presidenten annonserer neste taler)…
Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:50]:
Vi har mottatt den rapporten fra Magnussen-utvalget, som viser – i hvert fall hevder utvalget det – at det fortsatt er en skjevfordeling mellom helseregionene. Vi har rettet opp en tidligere skjevfordeling som den forrige regjeringen lot ligge, så vi har sørget for mer penger til sykehusene.
Når det gjelder bildet ellers i helsevesenet, er jo alltid situasjonen den at opposisjonen er opptatt av å få fram det som er dårlig, og regjeringen er opptatt av å få fram det som er bra. Men sannheten er at begge deler er sant. Det er veldig mye som er bra i norsk helsevesen. Det er imponerende mange mennesker som får behandling. Vi bruker mer penger enn de aller, aller fleste andre land. Det er 123 000 flere polikliniske konsultasjoner bare fra 2006 til 2007, og 53 000 flere er behandlet på sykehus. Det er imponerende tall. Men så gjentar jeg: Det er ikke trøst, det er ingen unnskyldning overfor de menneskene som ikke får behandling. Der er det mangler, og det er uakseptabelt. Da mener jeg både posisjon og opposisjon bør anstrenge seg for å få fram nyansene i sykehusdebatten.
Presidenten: Gunvald Ludvigsen – til oppfølgingsspørsmål
Gunvald Ludvigsen (V) [10:41:04]:
Sjukehusa er pressa økonomisk, ikkje minst gjeld det lokalsjukehusa. Men vi har jo Soria Moria-erklæringa, og der står det at Regjeringa vil «opprettholde et desentralisert sykehustilbud (…). Ingen lokalsykehus skal legges ned.» Dette er Venstre veldig einig i. Men midt i januar hadde ein av partane som har signert Soria Moria-erklæringa, SV, eit stort intervju med Dagens Næringsliv. Den 12. januar slår SVs helsepolitiske talsmann, Olav Gunnar Ballo, fast i avisa at «det er for mange lokalsykehus i Norge». Vidare står det at mange lokalsjukehus må leggjast ned. Så mitt enkle spørsmål til statsministeren er: Kan statsministeren gi ein garanti om at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned, trass i den usikkerheita som SVs helsepolitiske talsmann, Olav Gunnar Ballo, har skapt?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:03]:
Ja, det kan jeg. Vi kommer ikke til å nedlegge lokalsykehus. Olav Gunnar Ballo har jo uttalt seg også enkelte ganger tidligere ikke helt i tråd med Soria Moria-erklæringen, så det tror jeg vi må leve med. Det er viktig at det er en levende debatt, men Regjeringens politikk ligger fast.
Det som derimot er en mye mer viktig og krevende debatt, er hva innholdet i lokalsykehusene skal være. Der er nå utfordringen at vi trenger en bedre arbeidsdeling mellom sykehus. Det er f.eks. over 50 sykehus som opererer tykktarmkreft. Mange helseeksperter forteller oss at kvaliteten på mange av de sykehusene er for dårlig, at det er for lite pasientgrunnlag og at det derfor er viktig å få til en bedre arbeidsdeling, mer spesialisering mellom sykehus. Det kan være krevende omstillinger. Det betyr at lokalsykehusene kan komme til å drive med andre ting for å sikre kvaliteten i sykehusene, fordi det kanskje er for mange sykehus som driver med for mange forskjellige ting, med for dårlig kvalitet, i dag. Den debatten er ikke lagt død, selv om lokalsykehusene
(presidenten annonserer neste taler)…
• Korrekturlest referat blir lagt ut på Stortingets sider senere, klikk på overskriften her for å komme direkte til referat fra Stortinget.
Laila Dåvøy (KrF) [10:31:33]:
Den sterke økonomiske fokuseringen i sykehussektoren er blitt en belastning for pasientene.
En mann på over 80 år ble utskrevet fra sykehuset få dager etter en omfattende operasjon. Han bad pent om drosje, men måtte ta buss med flere overganger. Begrunnelsen som han fikk, var følgende: Dersom vi skal koste drosje på deg, betyr det at en annen som også har livstruende sykdom, ikke kan bli operert. Slik er regelverket. Sykehuset må betale om en pasient sendes hjem i drosje, ble det sagt.
En annen pasient fikk vite at den sprøyten hun nå skulle få, kostet 12 000 kr. Vi har mange liknende eksempler.
Disse eksemplene viser at den økonomiske tenkningen på mange måter gjennomsyrer hele sykehussystemet i dag. Det viser også at de ansatte er i en meget presset situasjon som nærmest koker over.
Hva synes statsministeren om dette? Viser ikke dette at en total gjennomgang av finansieringssystemet er helt nødvendig?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:32:53]:
Jeg mener at det er veldig viktig at vi får fram i offentlighet eksempler på at det norske velferdssamfunnet ikke fungerer. Vi får både i medier, gjennom pasientombudsordningen og på andre måter kjennskap til eksempler. Uten at jeg kan gå god for alle, er det i hvert fall for mange eksempler på at mennesker ikke får den pleie, den omsorg og den behandling i møte med det norske velferdssamfunnet, som de har krav på. Det er uakseptabelt uansett hvor mange eksempler vi har på det motsatte, for det er ingen tvil om at det er hundretusener av pasienter som får en utmerket behandling i norske sykehus. Bare i løpet av de tre årene denne regjeringen har sittet, har antallet behandlede pasienter økt med 53 000 i forhold til det det var tidligere. Aldri før har det jobbet flere, aldri før har det blitt behandlet flere pasienter i norske sykehus enn i dag. Men det er mager trøst for den pasienten som ikke får behandling, at vi setter ny rekord i antall pasienter som får god behandling. Og det er mange ansatte som gjør en kjempejobb.
Derfor er jeg opptatt av for det første at man skal bruke pasientombudsordningen og slå ned på det som er mangler, når det oppdages mangler. Jeg mener mediene har en jobb å gjøre i forhold til å gå løs på de enkelte eksemplene som finnes der systemet svikter, og det er altså ingen unnskyldning at de aller fleste får et godt tilbud.
Når det gjelder finansieringsordningen, er det et dilemma vi alltid har stått overfor. Det er at hvis vi har rammefinansiering og vedtar rammer, har vi kontroll med kostnadene. Men på den annen side blir enhver pasient en utgift for et sykehus. Når vi innfører innsatsstyrt finansiering, har vi mindre kontroll med kostnadene, men til gjengjeld blir enhver pasient en inntektskilde for sykehusene. Det å finne den balansen har aldri vært helt enkelt. Nå har vi lagt oss på 40 pst. Det er et nivå jeg tror at Kristelig Folkeparti er tilhenger av. Jeg tror det viktige med det er at man har en stabilitet og forutsigbarhet, og … .
(Presidenten annonserer neste taler).
Laila Dåvøy (KrF) [10:34:59]:
Forventningene ble store da helsestatsråden annonserte at årets budsjett var så godt at mange flere pasienter ville få behandling innenfor ulike områder. Gleden ble kortvarig. Bare en uke etter at Stortinget vedtok helsebudsjettet, begynte innsparings- og nedleggingsforslagene å strømme inn. Det er faktisk de minst lønnsomme og svakeste pasientgruppene som skyves ut: kronikere, eldre, rehabiliteringspasienter, kreftpasienter og ikke minst ruspasienter. Behovet for bedre politisk styring og prioritering er påtakelig, ikke bare for pasientene, men også for et stadig mer presset personell.
Dagens finansieringssystem har fått en slagside. Lønnsomhet og inntjening er i fokus helt ned på avdelingsnivå. Hva vil statsministeren gjøre for å oppfylle forventningene som Regjeringen har skapt, eller for å gi befolkningen et riktigere bilde på hva de kan forvente? Og når det gjelder finansieringssystemet, mener statsministeren virkelig at man ikke skal gå igjennom det?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:03]:
Jeg mener vi hele tiden skal se på og vurdere hvordan finansieringssystemet kan forbedres. Et av de viktige elementene der er jo spørsmålet om balansen mellom en rammestyrt finansiering og en innsatsstyrt finansiering. Mens man tidligere, under den forrige regjeringen, hadde 60 pst. stykkprisfinansiering og 40 pst. ramme, har vi nå omvendt: Vi har 40 pst. på rammer og 60 pst. på stykkprisfinansiering. Jeg tror det er en bedre balanse. Jeg tror det er en balanse som gjør at man blir noe mindre opptatt av rene økonomiske resultater. Helsedirektoratet har gått igjennom finansieringssystemet. Det jeg er opptatt av, er at vi uansett system fortsatt må telle og måle, for hvis vi slutter å telle og måle behandlede pasienter, DRG-poeng eller ulike måleenheter for helsevesenet, mister vi enhver styring med helsevesenet. Så i tillegg til å være opptatt av et godt finansieringssystem må vi være opptatt av mer penger – vi har bevilget mer penger – og sørge for at vi behandler flere pasienter enn før.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:37:16]:
Det er ingen tvil om at sykehusene er i en alvorlig økonomisk situasjon. I en debatt mellom helseminister Sylvia Brustad og meg for noen få dager siden, sa Sylvia Brustad rett ut at hun syntes det var strålende at to av tre akuttpasienter fikk øyeblikkelig hjelp – to av tre! Det betyr at ca. 30 pst. av pasienter som har behov for akutt innleggelse på sykehus, ikke får det.
Synes statsministeren at det er like fortreffelig som helseministeren synes?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:37:54]:
Jeg hørte ikke den debatten, men jeg er temmelig sikker på at det som helseministeren sa – det er i hvert fall det som er poenget – er at to av tre som legges inn på norske sykehus, er øyeblikkelig hjelp-pasienter, som får hjelp med en gang. Jeg har aldri hørt om tall som viser at en av tre som har akutt behov for hjelp, ikke får hjelp. Det viser bare at de aller, aller fleste som kommer på norske sykehus, ikke må vente. De kommer rett inn. To av tre innleggelser er øyeblikkelige innleggelser, og så er det altså en tredjedel som venter. Men der er ventetidene slik at de er ganske stabile og går noe ned for viktige behandlingsgrupper.
Presidenten: Bent Høie – til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:38:46]:
Det er ikke tvil om at situasjonen ved norske sykehus er alvorlig. Det er mange forslag nå som vil få store konsekvenser for helsetilbudet til befolkningen, og ventelistene øker. Det er et helt klart faktum.
Nå har vi nettopp hatt et offentlig utvalg som har lagt fram en rapport som viser at nesten halvparten av landets befolkning bor i helseregioner som får en altfor liten del av kaka i forhold til det de har krav på. Nesten 800 mill. kr er skjevfordelt. Dette er midler som gir konkret utslag i et dårligere helsetilbud. For eksempel er det sånn i min helseregion, Helse Vest, at har en vært inne til en hjerteoperasjon, er det betydelig mindre sjanse for at en får et skikkelig rehabiliteringstilbud etterpå enn hvis en bor i en annen helseregion.
Vil statsministeren sørge for at det ved revidert nasjonalbudsjett kommer 800 mill. kr til den delen av landets befolkning som faktisk bor i disse regionene, at de pengene kommer nå, og at det ikke trengs å kuttes i helse
(presidenten annonserer neste taler)…
Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:50]:
Vi har mottatt den rapporten fra Magnussen-utvalget, som viser – i hvert fall hevder utvalget det – at det fortsatt er en skjevfordeling mellom helseregionene. Vi har rettet opp en tidligere skjevfordeling som den forrige regjeringen lot ligge, så vi har sørget for mer penger til sykehusene.
Når det gjelder bildet ellers i helsevesenet, er jo alltid situasjonen den at opposisjonen er opptatt av å få fram det som er dårlig, og regjeringen er opptatt av å få fram det som er bra. Men sannheten er at begge deler er sant. Det er veldig mye som er bra i norsk helsevesen. Det er imponerende mange mennesker som får behandling. Vi bruker mer penger enn de aller, aller fleste andre land. Det er 123 000 flere polikliniske konsultasjoner bare fra 2006 til 2007, og 53 000 flere er behandlet på sykehus. Det er imponerende tall. Men så gjentar jeg: Det er ikke trøst, det er ingen unnskyldning overfor de menneskene som ikke får behandling. Der er det mangler, og det er uakseptabelt. Da mener jeg både posisjon og opposisjon bør anstrenge seg for å få fram nyansene i sykehusdebatten.
Presidenten: Gunvald Ludvigsen – til oppfølgingsspørsmål
Gunvald Ludvigsen (V) [10:41:04]:
Sjukehusa er pressa økonomisk, ikkje minst gjeld det lokalsjukehusa. Men vi har jo Soria Moria-erklæringa, og der står det at Regjeringa vil «opprettholde et desentralisert sykehustilbud (…). Ingen lokalsykehus skal legges ned.» Dette er Venstre veldig einig i. Men midt i januar hadde ein av partane som har signert Soria Moria-erklæringa, SV, eit stort intervju med Dagens Næringsliv. Den 12. januar slår SVs helsepolitiske talsmann, Olav Gunnar Ballo, fast i avisa at «det er for mange lokalsykehus i Norge». Vidare står det at mange lokalsjukehus må leggjast ned. Så mitt enkle spørsmål til statsministeren er: Kan statsministeren gi ein garanti om at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned, trass i den usikkerheita som SVs helsepolitiske talsmann, Olav Gunnar Ballo, har skapt?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:03]:
Ja, det kan jeg. Vi kommer ikke til å nedlegge lokalsykehus. Olav Gunnar Ballo har jo uttalt seg også enkelte ganger tidligere ikke helt i tråd med Soria Moria-erklæringen, så det tror jeg vi må leve med. Det er viktig at det er en levende debatt, men Regjeringens politikk ligger fast.
Det som derimot er en mye mer viktig og krevende debatt, er hva innholdet i lokalsykehusene skal være. Der er nå utfordringen at vi trenger en bedre arbeidsdeling mellom sykehus. Det er f.eks. over 50 sykehus som opererer tykktarmkreft. Mange helseeksperter forteller oss at kvaliteten på mange av de sykehusene er for dårlig, at det er for lite pasientgrunnlag og at det derfor er viktig å få til en bedre arbeidsdeling, mer spesialisering mellom sykehus. Det kan være krevende omstillinger. Det betyr at lokalsykehusene kan komme til å drive med andre ting for å sikre kvaliteten i sykehusene, fordi det kanskje er for mange sykehus som driver med for mange forskjellige ting, med for dårlig kvalitet, i dag. Den debatten er ikke lagt død, selv om lokalsykehusene
(presidenten annonserer neste taler)…
• Korrekturlest referat blir lagt ut på Stortingets sider senere, klikk på overskriften her for å komme direkte til referat fra Stortinget.
tirsdag 29. januar 2008
Skepsis til å oppløse Blefjell sykehus
Spørsmålet om å dele Blefjell sykehus, og legge Rjukan og Notodden sykehus under et nytt helseforetak i Telemark og Vestfold møter skepsis hos Tinns representanter i styret for sykehusenheten. - Rjukan sykehus vil leve farligere i et nytt foretak enn under Helse Blefjell, mener direktør i Kommunenes Sentralforbund Olav Ulleren, som sitter i styret i Helse Blefjell.
Det er ledelsen som jobber med ny struktur i det som på folkemunne allerede er dømt om til Helse Størst, Helse Sør-Øst, som også omfatter storsykehusene i oslo-regionen. Viseadministrerende direktør for storregionen mener det er for mange sykehus i foretaket, og ønsker å vurdere andre løsninger.
Olav Ulleren mener det blir feil, ikke minst fordi de to sykehusene i Nord-Telemark orienterer seg mer mot Oslo enn mot Vestfold.
Turid Opedal, varaordfører og leder i Kommunenes interesseforening for Lokalsykehus og regionskontakt i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, er på linje med Ulleren. - Det holder med omstillinger nå, mener hun.
• Saken er hentet fra Radio Rjukan på nett, klikk på overskriften her for å komme dit.
Det er ledelsen som jobber med ny struktur i det som på folkemunne allerede er dømt om til Helse Størst, Helse Sør-Øst, som også omfatter storsykehusene i oslo-regionen. Viseadministrerende direktør for storregionen mener det er for mange sykehus i foretaket, og ønsker å vurdere andre løsninger.
Olav Ulleren mener det blir feil, ikke minst fordi de to sykehusene i Nord-Telemark orienterer seg mer mot Oslo enn mot Vestfold.
Turid Opedal, varaordfører og leder i Kommunenes interesseforening for Lokalsykehus og regionskontakt i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, er på linje med Ulleren. - Det holder med omstillinger nå, mener hun.
• Saken er hentet fra Radio Rjukan på nett, klikk på overskriften her for å komme dit.
mandag 28. januar 2008
Brustad ber Helse Sør-Øst se på Stensby-vedtaket
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) ber nå styret i Helse Sør-Øst vurdere om endringene ved Stensby i realiteten innebærer en nedleggelse av lokalsykehuset.
– Vi har bedt styret i Helse Sør-Øst gå inn i saken og komme med en redegjørelse, bekrefter statssekretær Rigmor Aasrud (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet på vegne av stasråden.
PRESS FRA EGNE REKKER
Blant dem som mener Stensby nå er i ferd med å bli nedlagt er Sverre Myrli, stortingsrepresentant og leder i Akershus Arbeiderparti.
I fredagens Romerikes Blad slo han fast at det er i strid med regjeringens Soria Moria-erklæring og Aps egne valgløfter om ikke å legge ned lokalsykehus når både den kirurgiske virksomheten og øyeblikkelig hjelp-funksjonen ved Stensby i løpet av få måneder flyttes til Ahus. – Det er ikke et sykehus lenger når bare resepsjonisten, fyrbøteren og vaktmesteren er igjen, illustrerte han.
Også stortingsrepresentantene Dagfinn Sundsbø (Sp) og Rolf Reikvam (SV) mener vedtaket er i strid med løftene fra deres egen regjering.
• Les hele saken i Romerikes Blad på nett ved å klikke på overskriften her
– Vi har bedt styret i Helse Sør-Øst gå inn i saken og komme med en redegjørelse, bekrefter statssekretær Rigmor Aasrud (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet på vegne av stasråden.
PRESS FRA EGNE REKKER
Blant dem som mener Stensby nå er i ferd med å bli nedlagt er Sverre Myrli, stortingsrepresentant og leder i Akershus Arbeiderparti.
I fredagens Romerikes Blad slo han fast at det er i strid med regjeringens Soria Moria-erklæring og Aps egne valgløfter om ikke å legge ned lokalsykehus når både den kirurgiske virksomheten og øyeblikkelig hjelp-funksjonen ved Stensby i løpet av få måneder flyttes til Ahus. – Det er ikke et sykehus lenger når bare resepsjonisten, fyrbøteren og vaktmesteren er igjen, illustrerte han.
Også stortingsrepresentantene Dagfinn Sundsbø (Sp) og Rolf Reikvam (SV) mener vedtaket er i strid med løftene fra deres egen regjering.
• Les hele saken i Romerikes Blad på nett ved å klikke på overskriften her
Fanny Voldnes' innlegg om økonomistyringssystemet i helseforetakene
Innlegget som registrert revisor og nestleder i LOs næringspolitiske avdeling Fanny Voldnes holdt på konferansen onsdag 23. januar er nå lagt ut på LOs sider.
Innlegget avslutter slik:
Det er altså all grunn til å stille spørsmål ved om økonomistyringsstyringssystemet i Helseforetaksreformen er egnet til å løse utfordringene i helsesektoren. På denne bakgrunn har LO i juni 2007 avgitt følgende høringsuttalelse til Sosial og helsedirektoratet:
”I tillegg til den gjennomførte vurderingen av finansieringssystemet etterlyser LO en analyse av hva det innebærer at helseforetakene er underlagt forretningsmessige prinsipper (regnskapslovens bestemmelser). En slik analyse bør særlig omfatte hvordan lokalsykehusenes situasjon påvirkes av de regionale helseforetakenes (morselskapenes) strategiske og forretningsmessige tilpasninger og krav om å gå i balanse. I den forbindelse bør det besvares om det er noen sammenheng mellom salg av bygninger, planer om salg av enheter (som for eksempel psykiatriske sykehus), forslag om nedlegging av lokalsykehus og bruken av regnskapslovens bestemmelser.”
• Klikk på overskriften her for å lese hele innlegget
Innlegget avslutter slik:
Det er altså all grunn til å stille spørsmål ved om økonomistyringsstyringssystemet i Helseforetaksreformen er egnet til å løse utfordringene i helsesektoren. På denne bakgrunn har LO i juni 2007 avgitt følgende høringsuttalelse til Sosial og helsedirektoratet:
”I tillegg til den gjennomførte vurderingen av finansieringssystemet etterlyser LO en analyse av hva det innebærer at helseforetakene er underlagt forretningsmessige prinsipper (regnskapslovens bestemmelser). En slik analyse bør særlig omfatte hvordan lokalsykehusenes situasjon påvirkes av de regionale helseforetakenes (morselskapenes) strategiske og forretningsmessige tilpasninger og krav om å gå i balanse. I den forbindelse bør det besvares om det er noen sammenheng mellom salg av bygninger, planer om salg av enheter (som for eksempel psykiatriske sykehus), forslag om nedlegging av lokalsykehus og bruken av regnskapslovens bestemmelser.”
• Klikk på overskriften her for å lese hele innlegget
Komitemedlem: Kutt sentralt, ikke lokalt
- Det blir helt feil å tappe Kragerø sykehus for ytterligere funksjoner. Innsparinger må skje på annen måte enn å ta bort dette dagkirurgitilbudet. Det mener stortingsrepresentant og medlem av helse- og sosialkomiteen, Gunn Olsen, fra Kragerø.
Hun er sterkt imot at problemer med sykehusøkonomien skal ramme lokalsykehusene ytterligere. - Et lokalsykehus må ha et innhold, og vi kan ikke lenger plukke bort det ene etter det andre for å spare penger. Man kan kanskje si at det ikke blir noen dramatisk endring om man tar bort dagkirurgien i Kragerø, men det har vært en styrke at vi har hatt den der, og det er viktig å beholde det for framtiden, mener hun.
- Hvordan mener du innsparingene bør tas?
- Jeg er av den oppfatning at de innsparingene det nå er snakk om, ikke burde berøre Sykehuset Telemark i det hele tatt. For her har man virkelig gjort sitt de siste årene. Jeg mener at problemene må tas der de hører hjemme, og etter min oppfatning hører de hjemme i det store østlandsområdet og Oslo-regionen spesielt. Her har vi å gjøre med en ukultur på enkelte områder som man må gjøre noe med. Blant annet kan vi ikke ha det slik at alle skal drive med stort sett samme tingene innenfor sykehusdriften. Her vil det være masse å hente, og dette er man nødt til å ta tak i.
• Les hele saken i Kragerø Blad ved å klikke på overskriften her
Hun er sterkt imot at problemer med sykehusøkonomien skal ramme lokalsykehusene ytterligere. - Et lokalsykehus må ha et innhold, og vi kan ikke lenger plukke bort det ene etter det andre for å spare penger. Man kan kanskje si at det ikke blir noen dramatisk endring om man tar bort dagkirurgien i Kragerø, men det har vært en styrke at vi har hatt den der, og det er viktig å beholde det for framtiden, mener hun.
- Hvordan mener du innsparingene bør tas?
- Jeg er av den oppfatning at de innsparingene det nå er snakk om, ikke burde berøre Sykehuset Telemark i det hele tatt. For her har man virkelig gjort sitt de siste årene. Jeg mener at problemene må tas der de hører hjemme, og etter min oppfatning hører de hjemme i det store østlandsområdet og Oslo-regionen spesielt. Her har vi å gjøre med en ukultur på enkelte områder som man må gjøre noe med. Blant annet kan vi ikke ha det slik at alle skal drive med stort sett samme tingene innenfor sykehusdriften. Her vil det være masse å hente, og dette er man nødt til å ta tak i.
• Les hele saken i Kragerø Blad ved å klikke på overskriften her
Ukeavisen Ledelse: Lokalsykehus enorm politisk sprengkraft
"Det ligger an til at 2008 blir året da de rødgrønne kan få store, skuffede velgergrupper mot seg. De må streve hardt for å komme helskinnet igjennom striden om AFP, lokalsykehus og stadig dårligere kommuneøkonomi", skriver redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse under overskriften "Tredobbel hodepine for Jens".
Lerø skriver videre:
"Klassekampen skrev lørdag at sykehusaksjonister truer med å gå til valgkamp for å kaste den rødgrønne regjeringen dersom løfte om å forsvare lokalsykehusene blir brutt. Olav Gunnar Ballo (SV) mener det er nødvendig å rydde opp i lokalsykehusstrukturen for å få kontroll med kostnadene i helsesektoren. Det er jevngodt med å banne i kirken. Ingen våger å ta opp hansken han har kastet. Helseminister Sylvia Brustad uttaler seg om lokalsykehus hele tiden, men ingen forstår hva hun egentlig mener.
Sykehusaksjonistene landet rundt har laget et nettverk som er klar til å rykke ut. Asgeir Drugli ved sykehusaksjonen Notodden mener Brustad skyver ansvaret for sykehusproblemene over på helseforetakene og lokalsykehusene og at sykehusene blir pålagt helt urimelige innsparinger.
Saken har utvilsomt en enorm politisk sprengkraft.
Vi fikk et varsel om at situasjonen tilspisser seg da styret for Blefjell sykehus nylig vedtok et budsjett der de trosset innsparingskravene fra Helse Sør-Øst.
Det meldes også om økende uro blant leger ved de store sykehusene. De mener tilbudet til pasientene blir betydelig svekket med de rammene som nå er vedtatt.
Det kan bli et nytt år der sykehusene går med en milliard eller to i underskudd, selv om Brustad etter sedvane har sagt at budsjettene skal holdes. Enkelt og greit fordi hun og regjeringen ikke våger å ta den politiske belastningen og få skuffede velgergrupper imot seg."
• Les hele kommentaren fra redaktøren i Ukeavisen Ledelse ved å klikke på overskriften her
Lerø skriver videre:
"Klassekampen skrev lørdag at sykehusaksjonister truer med å gå til valgkamp for å kaste den rødgrønne regjeringen dersom løfte om å forsvare lokalsykehusene blir brutt. Olav Gunnar Ballo (SV) mener det er nødvendig å rydde opp i lokalsykehusstrukturen for å få kontroll med kostnadene i helsesektoren. Det er jevngodt med å banne i kirken. Ingen våger å ta opp hansken han har kastet. Helseminister Sylvia Brustad uttaler seg om lokalsykehus hele tiden, men ingen forstår hva hun egentlig mener.
Sykehusaksjonistene landet rundt har laget et nettverk som er klar til å rykke ut. Asgeir Drugli ved sykehusaksjonen Notodden mener Brustad skyver ansvaret for sykehusproblemene over på helseforetakene og lokalsykehusene og at sykehusene blir pålagt helt urimelige innsparinger.
Saken har utvilsomt en enorm politisk sprengkraft.
Vi fikk et varsel om at situasjonen tilspisser seg da styret for Blefjell sykehus nylig vedtok et budsjett der de trosset innsparingskravene fra Helse Sør-Øst.
Det meldes også om økende uro blant leger ved de store sykehusene. De mener tilbudet til pasientene blir betydelig svekket med de rammene som nå er vedtatt.
Det kan bli et nytt år der sykehusene går med en milliard eller to i underskudd, selv om Brustad etter sedvane har sagt at budsjettene skal holdes. Enkelt og greit fordi hun og regjeringen ikke våger å ta den politiske belastningen og få skuffede velgergrupper imot seg."
• Les hele kommentaren fra redaktøren i Ukeavisen Ledelse ved å klikke på overskriften her
Klassekampen: Vil brutte løfter om lokalsykehus kaste regjeringen?
- Hvis regjeringen ikke holder et så klart løfte som å opprettholde alle lokalsykehus, bør den kastes ved neste valg, sier leder Asgeir Drugli i sykehusaksjonen i Notodden.
Han truer med å starte «en lang valgkamp med motsatt fortegn» i samarbeid med sykehusaksjonister fra Agder til Finnmark, dersom det ikke kommer en snarlig snuoperasjon fra regjeringen som opprettholder lokalsykehusene og deres sentrale funksjoner.
Rødt-politikeren Drugli var varaordfører i Notodden i forrige periode, og er nå gruppeleder for Solidaritetslista i kommunestyret. Han var listetopp da Solidaritetslista fikk over 26 prosent ved kommunevalget i fjor.
- Egentlig vil jeg selvsagt heller ha en rødgrønn regjering enn et mer høyreorientert styre. Men om den ikke kan holde løftene sine på et så sentralt område som betyr så mye for folk flest, først og fremst i distriktene, så bryr jeg meg ikke om den, sier han til Klassekampen.
• Klikk på overskriften her for å lese heles saken om Asgeir Druglis utspill på Klassekampens nettsider
Han truer med å starte «en lang valgkamp med motsatt fortegn» i samarbeid med sykehusaksjonister fra Agder til Finnmark, dersom det ikke kommer en snarlig snuoperasjon fra regjeringen som opprettholder lokalsykehusene og deres sentrale funksjoner.
Rødt-politikeren Drugli var varaordfører i Notodden i forrige periode, og er nå gruppeleder for Solidaritetslista i kommunestyret. Han var listetopp da Solidaritetslista fikk over 26 prosent ved kommunevalget i fjor.
- Egentlig vil jeg selvsagt heller ha en rødgrønn regjering enn et mer høyreorientert styre. Men om den ikke kan holde løftene sine på et så sentralt område som betyr så mye for folk flest, først og fremst i distriktene, så bryr jeg meg ikke om den, sier han til Klassekampen.
• Klikk på overskriften her for å lese heles saken om Asgeir Druglis utspill på Klassekampens nettsider
fredag 25. januar 2008
Slår sammen sykehus for 450 000 innbyggere
"Mens alle venter på luftslottet Gullaug, er planene for et nytt sykehus i Drammen klare. Forbered deg på store endringer", skriver Drammens Tidende og fortsetter:
Helse Sør-Øst letter nå på sløret over hva pasientene i Buskerud har i vente. De nye planene betyr at Sykehuset Buskerud neppe blir til å kjenne igjen. Ifølge de nye signalene fra den såkalte "Hovedstadsprosessen", ligger det an til en liten revolusjon av hvordan dagens sykehus ser ut. Planleggerne har allerede begynt å kappe land for hvilke sykehus som heretter må samarbeide tettere.
I klartekst innebærer det at fire sykehus skal ses under ett; Sykehuset Asker og Bærum, Sykehuset Buskerud, Ringerike sykehus og Blefjell sykehus. Til sammen vil de fire sykehusene betjene 450 000 innbyggere, eller om lag en tredjedel av samtlige pasienter tilhørende helsegiganten Helse Sør-Øst.
• Les hele saken i Drammens Tidende på nett ved å klikke på overskriften her
Helse Sør-Øst letter nå på sløret over hva pasientene i Buskerud har i vente. De nye planene betyr at Sykehuset Buskerud neppe blir til å kjenne igjen. Ifølge de nye signalene fra den såkalte "Hovedstadsprosessen", ligger det an til en liten revolusjon av hvordan dagens sykehus ser ut. Planleggerne har allerede begynt å kappe land for hvilke sykehus som heretter må samarbeide tettere.
I klartekst innebærer det at fire sykehus skal ses under ett; Sykehuset Asker og Bærum, Sykehuset Buskerud, Ringerike sykehus og Blefjell sykehus. Til sammen vil de fire sykehusene betjene 450 000 innbyggere, eller om lag en tredjedel av samtlige pasienter tilhørende helsegiganten Helse Sør-Øst.
• Les hele saken i Drammens Tidende på nett ved å klikke på overskriften her
Notodden-aksjonist vil felle regjeringa
–Helseminister Sylvia Brustad er en fiende av folket. Endrer hun ikke kurs, må vi skape en sykehusaksjon for hele landet. Det sier leder for sykehusaksjonen på Notodden, Asgeir Drugli etter at et arbeidsutvalg i Helse Sør-Øst foreslår at Blefjell sykehus HF kan havne i både Buskerud, Vestfold og Telemark. Drugli mener signalene om ny sykehusstruktur er dramatiske selv om endringen ikke er vedtatt. Det er alvorlig nok at det foreligger et forslag.
• Les hele saken i Telen på nett ved å klikke på overskriften her
TIL ORIENTERING: Asgeir Drugli og sykehusaksjonen på Notodden er tilknyttet det landsomfattende nettverket av sykehusaksjoner som har eksistert siden 2003. På vår neste landssamling i slutten av februar, vil Drugli presentere sine tanker om en ennå kraftigere mobilisering for sykehusene fram mot stortingsvalget.
• Les hele saken i Telen på nett ved å klikke på overskriften her
TIL ORIENTERING: Asgeir Drugli og sykehusaksjonen på Notodden er tilknyttet det landsomfattende nettverket av sykehusaksjoner som har eksistert siden 2003. På vår neste landssamling i slutten av februar, vil Drugli presentere sine tanker om en ennå kraftigere mobilisering for sykehusene fram mot stortingsvalget.
Sandefjord: Gir ikke opp kampen for sykehuset
Tirsdag kom beskjeden om at Sykehuset i Vestfold (SiV) legger ned all virksomhet i Sandefjord i løpet av neste år. Leder i Sykehusets Venner Anne Christensen legger ikke skjul på at hun er skuffet. – Dette er helt uakseptabelt. Vi kan rett og slett ikke finne oss i det, sier hun.
Christensen ser ikke slaget som tapt. Hun håper på fortsatt sykehusdrift i Sandefjord. – Vi må spørre oss hvordan vi vil ha det i Vestfold. Dette gjelder ikke bare innbyggerne i Sandefjord, men innbyggerne i hele fylket. Vi hadde tre lokalsykehus og et sentralsykehus. Nå sitter vi snart igjen med bare sentralsykehuset, som har en svært lite hensiktsmessig beliggenhet.
Dette handler også om byens stolthet. En by på størrelse med Sandefjord, med over 40.000 innbyggere, burde ha sitt eget sykehus. Det er stor tilflytning til byen, og sommeren er det dobbelt så mange mennesker her enn vanlig. Derfor er det uhørt at virksomheten legges ned, sier en opprørt Christensen.
Christensen håper nå at folk i hele fylket skal se viktigheten av å bevare sykehuset. – Vi i Sykehusets Venner vil appellere til lokalpolitikere, fylkespolitikere, alle kommunenes ordførere og de sentrale politikerne for å kjempe for videre sykehusdrift. Vi vil også forsøke å få med oss næringslivet og arbeidstakerorganisasjonene i dette arbeidet. Dette må være en felles kamp for hele fylket, mener Christensen.
• Les hele saken i Sandefjords blad på nett ved å klikke på overskriften her
Christensen ser ikke slaget som tapt. Hun håper på fortsatt sykehusdrift i Sandefjord. – Vi må spørre oss hvordan vi vil ha det i Vestfold. Dette gjelder ikke bare innbyggerne i Sandefjord, men innbyggerne i hele fylket. Vi hadde tre lokalsykehus og et sentralsykehus. Nå sitter vi snart igjen med bare sentralsykehuset, som har en svært lite hensiktsmessig beliggenhet.
Dette handler også om byens stolthet. En by på størrelse med Sandefjord, med over 40.000 innbyggere, burde ha sitt eget sykehus. Det er stor tilflytning til byen, og sommeren er det dobbelt så mange mennesker her enn vanlig. Derfor er det uhørt at virksomheten legges ned, sier en opprørt Christensen.
Christensen håper nå at folk i hele fylket skal se viktigheten av å bevare sykehuset. – Vi i Sykehusets Venner vil appellere til lokalpolitikere, fylkespolitikere, alle kommunenes ordførere og de sentrale politikerne for å kjempe for videre sykehusdrift. Vi vil også forsøke å få med oss næringslivet og arbeidstakerorganisasjonene i dette arbeidet. Dette må være en felles kamp for hele fylket, mener Christensen.
• Les hele saken i Sandefjords blad på nett ved å klikke på overskriften her
Brustads bestillinger: Oppdragsdokumentene til RHF-ene
Oppdragsdokumentet for 2008 ble i denne uken formidlet til de regionale helseforetakene.
Satsing på organdonasjon, innføring av hørselsscreening av nyfødte og egen ventetidsgaranti for barn og unge med psykiske lidelser er blant oppgaver som beskrives i oppdragsdokumentet. Økt samhandling i alle ledd er et gjennomgående budskap.
- Det er et felles ansvar å forvalte det største budsjettet for spesialisthelsetjenesten noen gang best mulig. I oppdragsdokumentet har jeg lagt vekt på at de regionale helseforetakene har det fulle ansvaret for å sørge for forsvarlige spesialisthelsetjenester til befolkningen i sin region, sier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.
Oppdragsdokumentet bygger på Soria Moria-erklæringen, Nasjonal helseplan og statsbudsjettet.
• Les mer om dette på departementets nettsider ved å klikke på overskriften her.
Satsing på organdonasjon, innføring av hørselsscreening av nyfødte og egen ventetidsgaranti for barn og unge med psykiske lidelser er blant oppgaver som beskrives i oppdragsdokumentet. Økt samhandling i alle ledd er et gjennomgående budskap.
- Det er et felles ansvar å forvalte det største budsjettet for spesialisthelsetjenesten noen gang best mulig. I oppdragsdokumentet har jeg lagt vekt på at de regionale helseforetakene har det fulle ansvaret for å sørge for forsvarlige spesialisthelsetjenester til befolkningen i sin region, sier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.
Oppdragsdokumentet bygger på Soria Moria-erklæringen, Nasjonal helseplan og statsbudsjettet.
• Les mer om dette på departementets nettsider ved å klikke på overskriften her.
Oppdragsdokument 2008 Helse Sør-Øst RHF
Helse- og omsorgsministeren holdt foretaksmøte med Helse Sør-Øst RHF torsdag 24. januar og overleverte oppdragsdokumentet for 2008.
• Dokumentet kan lastes ned som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
• Dokumentet kan lastes ned som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
Oppdragsdokument 2008 Helse Vest RHF
Helse- og omsorgsministeren holdt foretaksmøte med Helse Vest RHF fredag 25. januar og overleverte oppdragsdokumentet for 2008.
• Dokumentet kan lastes ned som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
• Dokumentet kan lastes ned som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
Oppdragsdokument 2008 Helse Midt-Norge RHF
Helse- og omsorgsministeren holdt foretaksmøte med Helse Midt-Norge RHF onsdag 23. januar og overleverte oppdragsdokumentet for 2008.
• Dokumentet kan lastes ned som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
• Dokumentet kan lastes ned som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
Oppdragsdokument 2008 Helse Nord RHF
Helse- og omsorgsministeren holdt foretaksmøte med Helse Nord RHF torsdag 24. januar og overleverte oppdragsdokumentet for 2008.
• Dokumentet kan lastes ned som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
• Dokumentet kan lastes ned som pdf-fil ved å klikke på overskriften her
Sykehuslegene kritiske til reformen: Har ikke nådd målene
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad mener evalueringen av sykehusreformen viser at den i store trekk har innfridd. Men nye undersøkelser viser at bildet ikke er fullt så entydig, skriver Pål E. Martinussen, dr. polit. og seniorforsker, SINTEF Helse i Helserevyen:
"Da Forskningsrådet i fjor leverte sin sluttrapport om evalueringen av sykehusreformen konkluderte helse- og omsorgsministeren med at ”det eneste som virkelig teller, er om sykehusreformen har ført til en bedre helsetjeneste, med sykehus som gir oss gode og trygge tjenester når vi trenger det”. Ifølge statsråden viser evalueringen at reformen i store trekk har innfridd. Nå foreligger imidlertid resultatene fra den første undersøkelsen som har tatt utgangspunkt i sykehuslegenes vurderinger, og den viser at bildet nok ikke er fullt så entydig.
Undersøkelsen er et samarbeid mellom undertegnede, professor Terje P. Hagen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi (UiO), og forskningssjef Olaf G. Aasland ved Legeforeningens forskningsinstitutt. Resultatene er tidligere presentert i en artikkel i Tidsskrift for Den Norske Legeforening, og jeg skal her oppsummere de viktigste funnene.
Våre resultater gir for det første grunnlag for å konkludere med at sykehuslegene generelt sett er kritiske til effektene av sykehusreformen. Hovedtendensen i materialet er nemlig klar: bare 18 prosent mener effektene stort sett er positive, mens 49 prosent av sykehuslegene mener at sykehusreformen stort sett har hatt negative effekter for sykehusene.
Det er ikke bare slik at en vurderer målsettingene om større likhet, bedre kvalitet og bedre organisering som ikke nådd. Etter sykehuslegenes syn har en også fjernet seg fra disse målene. Dette gjelder særlig målet om bedre medisinsk kvalitet i helsetjenestene. Også når det gjelder bedre organisering var det en klar overvekt som mente en har fjernet seg fra målet. Bare i forhold til ett av de målene vi har undersøkt vurderer legene målsettingen med reformen som oppnådd, og det gjelder målet om økt produktivitet.
Det er videre betydelig misnøye med hvordan pasientene prioriteres. Oppfatningen er at reformen ikke bare oppmuntrer til å prioritere ”lønnsomme diagnosegrupper”, men at den også har medvirket til at dette faktisk skjer: 62 prosent oppga at det i større grad ble oppmuntret til denne type atferd etter reformen, mens 45 prosent mente at dette også er blitt realiteten. Effektene for kvaliteten i pasientbehandlingen oppfattes likedan som negative: nesten en tredel oppga at reformen oppmuntrer til dårligere medisinsk kvalitet, mens kvaliteten ble vurdert til faktisk å være redusert i noe lavere grad enn hva insentivene tilsier."
• Les hele kommentaren til Pål E. Martinussen i Helserevyen ved å klikke på overskriften her
"Da Forskningsrådet i fjor leverte sin sluttrapport om evalueringen av sykehusreformen konkluderte helse- og omsorgsministeren med at ”det eneste som virkelig teller, er om sykehusreformen har ført til en bedre helsetjeneste, med sykehus som gir oss gode og trygge tjenester når vi trenger det”. Ifølge statsråden viser evalueringen at reformen i store trekk har innfridd. Nå foreligger imidlertid resultatene fra den første undersøkelsen som har tatt utgangspunkt i sykehuslegenes vurderinger, og den viser at bildet nok ikke er fullt så entydig.
Undersøkelsen er et samarbeid mellom undertegnede, professor Terje P. Hagen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi (UiO), og forskningssjef Olaf G. Aasland ved Legeforeningens forskningsinstitutt. Resultatene er tidligere presentert i en artikkel i Tidsskrift for Den Norske Legeforening, og jeg skal her oppsummere de viktigste funnene.
Våre resultater gir for det første grunnlag for å konkludere med at sykehuslegene generelt sett er kritiske til effektene av sykehusreformen. Hovedtendensen i materialet er nemlig klar: bare 18 prosent mener effektene stort sett er positive, mens 49 prosent av sykehuslegene mener at sykehusreformen stort sett har hatt negative effekter for sykehusene.
Det er ikke bare slik at en vurderer målsettingene om større likhet, bedre kvalitet og bedre organisering som ikke nådd. Etter sykehuslegenes syn har en også fjernet seg fra disse målene. Dette gjelder særlig målet om bedre medisinsk kvalitet i helsetjenestene. Også når det gjelder bedre organisering var det en klar overvekt som mente en har fjernet seg fra målet. Bare i forhold til ett av de målene vi har undersøkt vurderer legene målsettingen med reformen som oppnådd, og det gjelder målet om økt produktivitet.
Det er videre betydelig misnøye med hvordan pasientene prioriteres. Oppfatningen er at reformen ikke bare oppmuntrer til å prioritere ”lønnsomme diagnosegrupper”, men at den også har medvirket til at dette faktisk skjer: 62 prosent oppga at det i større grad ble oppmuntret til denne type atferd etter reformen, mens 45 prosent mente at dette også er blitt realiteten. Effektene for kvaliteten i pasientbehandlingen oppfattes likedan som negative: nesten en tredel oppga at reformen oppmuntrer til dårligere medisinsk kvalitet, mens kvaliteten ble vurdert til faktisk å være redusert i noe lavere grad enn hva insentivene tilsier."
• Les hele kommentaren til Pål E. Martinussen i Helserevyen ved å klikke på overskriften her
Fem styremedlemmer nektet å stille seg bak kuttvedtak, og Rikshospitalets leger slår alarm om konsekvensene
Legene på Rikshospitalet HF slår nå full alarm etter at de er pålagt millionkutt som de mener kan føre til helsekøer og en sterk redusering i behandlingstilbudet.
Olaug Villanger er foretakstillitsvalgt for overlegene på Rikshospitalet i Oslo og mener situasjonen nå er så ille at Legeforeningen må ta saken opp med helseministeren. - Vi opplever å ikke komme i posisjon til å advare om konsekvensene for pasientbehandlingen og derfor kan vi ikke være tause lenger. Noen må si fra at det faktisk går utover pasientene fordi vi er opptatt av at pasienttilbudet ikke skal ødelegges, sier hun til VG Nett.
I styreprotokollen fra Rikshospitalets styremøte den 15. januar kommer det frem at fem styremedlemmer nektet å stille seg bak kuttene som kommer i forbindelse med det stramme budsjettet for 2008.
- Det er beinharde krav og løsningsforslagene betyr en betydelig reduksjon av pasienttilbudene. Hos oss er det 350 millioner som skal spares inn til neste år, men hvis vi skal gå i balanse i 2008-budsjettet så er det behov for en kostnadsreduksjon på mellom 600 og 700 millioner kroner, sier hun til VG Nett.
• Klikk på overskriften her for å lese hele saken på VG Nett.
Olaug Villanger er foretakstillitsvalgt for overlegene på Rikshospitalet i Oslo og mener situasjonen nå er så ille at Legeforeningen må ta saken opp med helseministeren. - Vi opplever å ikke komme i posisjon til å advare om konsekvensene for pasientbehandlingen og derfor kan vi ikke være tause lenger. Noen må si fra at det faktisk går utover pasientene fordi vi er opptatt av at pasienttilbudet ikke skal ødelegges, sier hun til VG Nett.
I styreprotokollen fra Rikshospitalets styremøte den 15. januar kommer det frem at fem styremedlemmer nektet å stille seg bak kuttene som kommer i forbindelse med det stramme budsjettet for 2008.
- Det er beinharde krav og løsningsforslagene betyr en betydelig reduksjon av pasienttilbudene. Hos oss er det 350 millioner som skal spares inn til neste år, men hvis vi skal gå i balanse i 2008-budsjettet så er det behov for en kostnadsreduksjon på mellom 600 og 700 millioner kroner, sier hun til VG Nett.
• Klikk på overskriften her for å lese hele saken på VG Nett.
Samling for sykehusaksjoner i Oslo 23. og 24. februar
Folkebevegelsen for lokalsykehusene samler representanter for sykehusaksjoner fra hele landet til samling i Oslo helgen 23. og 24. februar. Vi er glade for å ha fått professor Bjarne Jensen fra Høgskolen i Hedmark på programmet. Han vil presentere sin rapport "HELSEREFORM. Utfordringer og løsninger." Ellers er et viktig tema for sykehusaksjonene denne helgen planlegging av arbeidet fram mot neste stortingsvalg, for sykehus vil selvfølgelig bli en av hovedsakene i valgkampen.
Invitasjon er sendt ut på epost til de lokale aksjonene i nettverket.
Lørdagen er åpen for gjester. Om du ønsker invitasjon, send forespørsel til bente@fjordinfo.no.
Invitasjon er sendt ut på epost til de lokale aksjonene i nettverket.
Lørdagen er åpen for gjester. Om du ønsker invitasjon, send forespørsel til bente@fjordinfo.no.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
