Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) misliker at allerede skrinlagte tomtealternativer i sykehusdebatten nå relanseres.
Etter at Drammen, Lier og Eiker-kommunene på ny har meldt seg på i kampen om å bli vertskommune for et etterlengtet og nytt sykehus i Drammens-regionen, refser den fritttalende Sp-politikeren alle sammen: – Nå må vi samle oss om noe som kan gi resultater. Om hovedstadsutredningen ikke finner plass til et nytt sykehus på Gullaug, gjenstår kun ett reelt alternativ - nemlig opprustning av eksisterende sykehus i Drammen, Ringerike og Kongsberg til moderne lokalsykehus, sier han.
Lundteigen peker på at det er dårlig økonomi i statens sykehus, at hovedstadsutredningen vil vise at det er for stor kapasitet på spesialsykehustjenester og at en økende andel av helsetjenester i fremtiden vil bli dekket av lokalsykehus. – Jeg frykter en ny ørkenvandring i sykehusspørsmålet når kommunene nå fremmer sine tidligere lokaliseringsalternativer, sier Lundteigen.
• Les saken i Drammens Tidende ved å klikke på overskriften her
lørdag 10. mai 2008
Daens Medisin: Hotell i særklasse - sår som det kan ta lang tid å lege
Sjefredaktør i Dagens Medisin, Lottelise Folge, skriver på lederplass:
"SYKEHOTELLSAKEN er i disse dager i ferd med å påføre den rødgrønne regjeringen et sår som det kan ta lang tid å lege. Situasjonen har kommet så til de grader ut av kontroll at det akkurat nå er vanskelig å se for seg hvordan det er mulig for Brustad/Harlem/Mikkelsen å komme ut av dette med noe form for ære i behold.
Av og til oppstår det situasjoner i politikken, der symbol- og signalsaker kjøres frem og overskygger de sakene som er av virkelig betydning. Byggingen av et sykehotell på Radiumhospitalet er i et større perspektiv en fillesak som burde ha vært løst via en telefonsamtale eller to.
I forhold til de mange hundretalls millioner som det nå nærmest legges desperate planer for å spare inn på allerede trange budsjetter i hovedstadsområdet, er hotellprosjektet billig – og det vil betale seg i løpet av kort tid. Det vil rett og slett være å spare seg til fant ved å stanse byggingen av det. Det trengs ingen informasjonsrådgivere til å forstå den politiske fallhøyden man skaper seg ved å sløse bort 30–40 millioner kroner på å stoppe et fornuftig bygg – og i tillegg utsette seg for faren ved at prosessen kan komme til å munne ut i en endeløs rekke av rettssaker med forsmådde kontraktører. Det holder med vanlig og sunn politisk teft.
Debatten i Redaksjon 1 sist mandag viste for all verden at helseministeren for sent har forstått at denne saken dreier seg om tap av politisk autoritet. Det nytter ikke hvor mye Jan Bøhler forsøker å redde den siste rest av rødgrønn ære – tapet av autoritet er allerede godt synlig for folk flest. Ikke bare er det unødvendig, det kan vise seg å være katastrofalt for den situasjonen som oppstår når Brustad/Harlem/Mikkelsen skal motivere tusenvis av ansatte for de virkelig store utfordringene som hovedstadsprosessen er."
• Les hele lederen i Dagens Medisin ved å klikke på overskriften her
"SYKEHOTELLSAKEN er i disse dager i ferd med å påføre den rødgrønne regjeringen et sår som det kan ta lang tid å lege. Situasjonen har kommet så til de grader ut av kontroll at det akkurat nå er vanskelig å se for seg hvordan det er mulig for Brustad/Harlem/Mikkelsen å komme ut av dette med noe form for ære i behold.
Av og til oppstår det situasjoner i politikken, der symbol- og signalsaker kjøres frem og overskygger de sakene som er av virkelig betydning. Byggingen av et sykehotell på Radiumhospitalet er i et større perspektiv en fillesak som burde ha vært løst via en telefonsamtale eller to.
I forhold til de mange hundretalls millioner som det nå nærmest legges desperate planer for å spare inn på allerede trange budsjetter i hovedstadsområdet, er hotellprosjektet billig – og det vil betale seg i løpet av kort tid. Det vil rett og slett være å spare seg til fant ved å stanse byggingen av det. Det trengs ingen informasjonsrådgivere til å forstå den politiske fallhøyden man skaper seg ved å sløse bort 30–40 millioner kroner på å stoppe et fornuftig bygg – og i tillegg utsette seg for faren ved at prosessen kan komme til å munne ut i en endeløs rekke av rettssaker med forsmådde kontraktører. Det holder med vanlig og sunn politisk teft.
Debatten i Redaksjon 1 sist mandag viste for all verden at helseministeren for sent har forstått at denne saken dreier seg om tap av politisk autoritet. Det nytter ikke hvor mye Jan Bøhler forsøker å redde den siste rest av rødgrønn ære – tapet av autoritet er allerede godt synlig for folk flest. Ikke bare er det unødvendig, det kan vise seg å være katastrofalt for den situasjonen som oppstår når Brustad/Harlem/Mikkelsen skal motivere tusenvis av ansatte for de virkelig store utfordringene som hovedstadsprosessen er."
• Les hele lederen i Dagens Medisin ved å klikke på overskriften her
Aldri verre for sykehusenes økonomi - frykter at eldre og syke skvises
Pengeproblemene i sykehus-Norge vil føre til en nedprioritering av eldre og kronisk syke, frykter Norsk Overlegeforening.
– Sykehusene har aldri hatt en verre budsjettsituasjon enn nå. For å klare utfordringene er vi redde for at finansieringssystemet skal føre til at man vrir behandlingen over mot lønnsomme pasienter, og setter de ulønnsomme på ventelister, sier leder Arne Laudal Refsum i Norsk Overlegeforening til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Pasientene som er ulønnsomme for sykehusene er i hovedsak eldre og kronisk syke, ifølge overlegen. Det er blant annet disse gruppene han frykter vil skvises. – En ung, frisk fotballspiller med et lite lyskebrokk koster ikke så mye å behandle som en gammel mann med hjertesvikt og lyskebrokk, fordi sistnevnte må legges inn, illustrerer han.
• Les hele sakenpå ANBs nettsted siste.no ved å klikke på overskriften her
– Sykehusene har aldri hatt en verre budsjettsituasjon enn nå. For å klare utfordringene er vi redde for at finansieringssystemet skal føre til at man vrir behandlingen over mot lønnsomme pasienter, og setter de ulønnsomme på ventelister, sier leder Arne Laudal Refsum i Norsk Overlegeforening til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Pasientene som er ulønnsomme for sykehusene er i hovedsak eldre og kronisk syke, ifølge overlegen. Det er blant annet disse gruppene han frykter vil skvises. – En ung, frisk fotballspiller med et lite lyskebrokk koster ikke så mye å behandle som en gammel mann med hjertesvikt og lyskebrokk, fordi sistnevnte må legges inn, illustrerer han.
• Les hele sakenpå ANBs nettsted siste.no ved å klikke på overskriften her
Sitter pengene løsere i øst?
Spørsmålet er det Rogalands Avis som stiller på lederplass, etter at helse- og omsorgsministeren ga ekstrabevilgning til å fullføre byggingen av pasienthotellet ved Radiumhospitalet:
"For en måned siden sto Brustad på Stortingets talerstol og hudflettet Helse Sør-Øst for manglende respekt for budsjettrammer. Statsråden slo fast at helseforetaket ikke skulle få et øre ekstra i revidert statsbudsjett. I går slapp hun nyheten om at Helse Sør-Øst kan realisere påbygget på Radiumhospitalet og det omdiskuterte sykehotellet ved hjelp av midler i revidert."
…
"– Fornuften seiret, er tittelen på Dagbladets leder om saken i går. Hvor fornuftig denne oppsiktsvekkende snuoperasjonen er avhenger sannsynligvis av hvor i landet man befinner seg. Det er grunn til å lytte til fylkesvaraordfører Ellen Solheim (KrF) når hun i dagens Rogalands Avis slår fast at pengene tydeligvis sitter løsere når det gjelder prosjekter på Østlandet.
Brustads vingling har vakt harme hos helseansatte og politikere alle andre steder i landet enn i hovedstaden. Hun har også sørget for å sette seg selv i en umulig situasjon foran behandlingen av revidert statsbudsjett. Nå vil resten av Helse-Norge kreve en skikkelig oppvask og en grundig og rettferdig fordeling av helsemilliardene. Ingen helseforetak vil komme til å finne seg i en fortsatt skjevfordeling når det tydeligvis ikke er problematisk å skaffe til veie penger til Oslo-prosjekter."
• Les hele lederen i Rogalands Avis ved å klikke på overskriften her
"For en måned siden sto Brustad på Stortingets talerstol og hudflettet Helse Sør-Øst for manglende respekt for budsjettrammer. Statsråden slo fast at helseforetaket ikke skulle få et øre ekstra i revidert statsbudsjett. I går slapp hun nyheten om at Helse Sør-Øst kan realisere påbygget på Radiumhospitalet og det omdiskuterte sykehotellet ved hjelp av midler i revidert."
…
"– Fornuften seiret, er tittelen på Dagbladets leder om saken i går. Hvor fornuftig denne oppsiktsvekkende snuoperasjonen er avhenger sannsynligvis av hvor i landet man befinner seg. Det er grunn til å lytte til fylkesvaraordfører Ellen Solheim (KrF) når hun i dagens Rogalands Avis slår fast at pengene tydeligvis sitter løsere når det gjelder prosjekter på Østlandet.
Brustads vingling har vakt harme hos helseansatte og politikere alle andre steder i landet enn i hovedstaden. Hun har også sørget for å sette seg selv i en umulig situasjon foran behandlingen av revidert statsbudsjett. Nå vil resten av Helse-Norge kreve en skikkelig oppvask og en grundig og rettferdig fordeling av helsemilliardene. Ingen helseforetak vil komme til å finne seg i en fortsatt skjevfordeling når det tydeligvis ikke er problematisk å skaffe til veie penger til Oslo-prosjekter."
• Les hele lederen i Rogalands Avis ved å klikke på overskriften her
fredag 9. mai 2008
Tidsskriftet Sykepleien: Fødselskamp i distriktene
Tidsskriftet Sykepleien setter fokus på uenigheten rundt nivådifferensiering av fødselsomsorgen i distriktene i en "duell" mellom koordinator i Folkebevegelsen for lokalsykehusene Bente Øien Hauge og jordmor ved Nordlandssykehusets jordmorstyrte fødeenhet i Lofoten Reidun Karlsen.
– Yess, tenkte Bente Øien Hauge da det ble klart at Nasjonalt råd for fødselsomsorg gikk av i protest i høst.
– Synd, tenkte Reidun Karlsen. Nå kommer snart et nytt råd.
…
Bente Øien Hauge som slåss for lokalsykehusene synes det er tullete at det eneste kriteriet for å kalles fødeavdeling er dette tallet, og at det gamle rådet ikke godtok noe slingringsmonn. – Kriteriene bør heller gå på den reelle lokale kompetansen, avstand til andre sykehus, geografi og lignende, sier Hauge.
Jordmor Reidun Karlsen er ikke imot å ta slike hensyn, men er likevel enig med det gamle rådet her. – Et sted må grensen gå, og jeg synes den grensen som er satt lyder fornuftig. Man kan ikke forvente å få spesialister på alle fødestuer. Dessuten skal de ha noe å gjøre, det skal være økonomisk forsvarlig og det skal være faglig kontinuitet, sier hun.
• Les hele saken i Sykepleien på nett ved å klikke på overskriften her
– Yess, tenkte Bente Øien Hauge da det ble klart at Nasjonalt råd for fødselsomsorg gikk av i protest i høst.
– Synd, tenkte Reidun Karlsen. Nå kommer snart et nytt råd.
…
Bente Øien Hauge som slåss for lokalsykehusene synes det er tullete at det eneste kriteriet for å kalles fødeavdeling er dette tallet, og at det gamle rådet ikke godtok noe slingringsmonn. – Kriteriene bør heller gå på den reelle lokale kompetansen, avstand til andre sykehus, geografi og lignende, sier Hauge.
Jordmor Reidun Karlsen er ikke imot å ta slike hensyn, men er likevel enig med det gamle rådet her. – Et sted må grensen gå, og jeg synes den grensen som er satt lyder fornuftig. Man kan ikke forvente å få spesialister på alle fødestuer. Dessuten skal de ha noe å gjøre, det skal være økonomisk forsvarlig og det skal være faglig kontinuitet, sier hun.
• Les hele saken i Sykepleien på nett ved å klikke på overskriften her
Høyre på Stortinget med forslag om om en bedre svangerskapsomsorg, et tryggere fødetilbud og bedre oppfølging i barseltiden
Helse- og omsorgsdepartementet jobber med en egen stortingsmelding om en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, men Høyre er utålmodige og la 30. april frem et eget forslag om det samme. Det er representantene Sonja Irene Sjøli, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen som har signert "Representantforslag nr. 106 (2007-2008), Dok.nr.8:106 (2007-2008)"
Høyre ber Regjeringen om å:
1. Utarbeide en plan for å styrke jordmortjenesten i kommunene, både når det gjelder kvalitet og kapasitet. Økonomiske stimuleringsordninger må vurderes, og det må legges til rette for interkommunalt samarbeid.
2. Pålegge de regionale helseforetakene å dimensjonere kapasiteten i fødetilbudet i henhold til fødselstallene, for å sikre god kapasitet og reell valgfrihet med hensyn til fødested.
3. Pålegge de regionale helseforetakene å heve kvaliteten i fødetilbudet.
4. Innføre nye kvalitetsindikatorer for fødetilbudet.
5. Pålegge de regionale helseforetakene å sikre at fødetilbud så langt som mulig skal holdes åpent også i ferietiden.
6. Utarbeide retningslinjer som sikrer at kvinner i aktiv fødsel har tilbud om å ha jordmor til stede.
7. Fremlegge lovforslag som sikrer en individuell rett til følgetjeneste for gravide som har mer enn én times reisevei til fødestedet, og som har behov for slik tjeneste.
8. Etablere samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner for å sikre et godt tilbud om oppfølging i barseltiden.
9. Etablere tilskuddsordninger som legger til rette for forsøk med ulike modeller for helhetlig oppfølging gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.
10. Kartlegge jordmødrenes arbeidssituasjon, herunder omfanget av nattevakter.
11. Gjennomføre Stortingets vedtak om en differensiert og desentralisert fødselsomsorg.
12. Utarbeide informasjonsmateriell om psykisk helse til alle gravide.
13. Styrke hjelpetiltakene for gravide og småbarnsforeldre med psykiske problemer.
• Les hele forslaget på Stortingets nettsider ved å klikke på overskriften her
Høyre ber Regjeringen om å:
1. Utarbeide en plan for å styrke jordmortjenesten i kommunene, både når det gjelder kvalitet og kapasitet. Økonomiske stimuleringsordninger må vurderes, og det må legges til rette for interkommunalt samarbeid.
2. Pålegge de regionale helseforetakene å dimensjonere kapasiteten i fødetilbudet i henhold til fødselstallene, for å sikre god kapasitet og reell valgfrihet med hensyn til fødested.
3. Pålegge de regionale helseforetakene å heve kvaliteten i fødetilbudet.
4. Innføre nye kvalitetsindikatorer for fødetilbudet.
5. Pålegge de regionale helseforetakene å sikre at fødetilbud så langt som mulig skal holdes åpent også i ferietiden.
6. Utarbeide retningslinjer som sikrer at kvinner i aktiv fødsel har tilbud om å ha jordmor til stede.
7. Fremlegge lovforslag som sikrer en individuell rett til følgetjeneste for gravide som har mer enn én times reisevei til fødestedet, og som har behov for slik tjeneste.
8. Etablere samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner for å sikre et godt tilbud om oppfølging i barseltiden.
9. Etablere tilskuddsordninger som legger til rette for forsøk med ulike modeller for helhetlig oppfølging gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.
10. Kartlegge jordmødrenes arbeidssituasjon, herunder omfanget av nattevakter.
11. Gjennomføre Stortingets vedtak om en differensiert og desentralisert fødselsomsorg.
12. Utarbeide informasjonsmateriell om psykisk helse til alle gravide.
13. Styrke hjelpetiltakene for gravide og småbarnsforeldre med psykiske problemer.
• Les hele forslaget på Stortingets nettsider ved å klikke på overskriften her
Krever at Ski sykehus består
De har kjempet i årevis for å redde eller i det minste bedre situasjonen ved Ski sykehus. Nå ber ekteparet Alyanakian innstendig om at Ski opprettholdes som nærsykehus.
1. juli er det slutt for medisinsk avdeling ved Ski sykehus. 16 medisinske senger blir borte og det eneste sykehuset står igjen med da, er palliativ enhet med seks senger. Dette gjør Marion og Edmond Alyanakian opprørt.
– Nå henger vi i luften her i Follo. La oss få beholde Ski, for hvor skal alle pasientene som er på Ski i dag gjøre av seg? Alle som vi har snakket med og som har vært pasient på Ski, sier klart ifra om at dette tilbudet må vi ikke miste, sier Edmond Alyanakian. Han har skrevet brev til ordførere og stortingspolitikere for å få de til å kjempe for sykehuset. Så langt ser han ikke ut til å ha lykkes. Derfor kommer han med en siste bønn: La oss beholde Ski!
Feil grunnlag
– Ble styrevedtaket i mars om å legge ned i Ski gjort på riktig grunnlag, og visste styret på det tidspunkt om alternativene i Hovedstadsprosessen? Marion Alyanakian stiller spørsmålet. Hun synes det er rart at det går an å legge ned medisinsk avdeling i Ski når det ikke er bestemt om eller når Follo skal til Ahus.
Hun sitter i styret i Follo sykehus Venner som har innsett at det ikke kommer noe sykehus i Follo, og derfor jobber for i det minste å få beholde Ski. – Jeg lurer på hvordan de skal klare å drive den palliative enheten når medisinsk avdeling er lagt ned. Legene sier at det ikke kan fungere som i dag. Dessuten slutter ansatte og de som er igjen ser seg om etter andre jobber. Frustrasjonen er stor, sier hun.
• Les hele saken i Østlandets Blad på nett ved å klikke på overskriften her
1. juli er det slutt for medisinsk avdeling ved Ski sykehus. 16 medisinske senger blir borte og det eneste sykehuset står igjen med da, er palliativ enhet med seks senger. Dette gjør Marion og Edmond Alyanakian opprørt.
– Nå henger vi i luften her i Follo. La oss få beholde Ski, for hvor skal alle pasientene som er på Ski i dag gjøre av seg? Alle som vi har snakket med og som har vært pasient på Ski, sier klart ifra om at dette tilbudet må vi ikke miste, sier Edmond Alyanakian. Han har skrevet brev til ordførere og stortingspolitikere for å få de til å kjempe for sykehuset. Så langt ser han ikke ut til å ha lykkes. Derfor kommer han med en siste bønn: La oss beholde Ski!
Feil grunnlag
– Ble styrevedtaket i mars om å legge ned i Ski gjort på riktig grunnlag, og visste styret på det tidspunkt om alternativene i Hovedstadsprosessen? Marion Alyanakian stiller spørsmålet. Hun synes det er rart at det går an å legge ned medisinsk avdeling i Ski når det ikke er bestemt om eller når Follo skal til Ahus.
Hun sitter i styret i Follo sykehus Venner som har innsett at det ikke kommer noe sykehus i Follo, og derfor jobber for i det minste å få beholde Ski. – Jeg lurer på hvordan de skal klare å drive den palliative enheten når medisinsk avdeling er lagt ned. Legene sier at det ikke kan fungere som i dag. Dessuten slutter ansatte og de som er igjen ser seg om etter andre jobber. Frustrasjonen er stor, sier hun.
• Les hele saken i Østlandets Blad på nett ved å klikke på overskriften her
Rødt marsresultat for Blefjell Sykehus HF
Blefjell Sykehus HFs månedsresultat viser nok en gang underskudd. Marsresultatet viser et akkumulert resultat på 25,8 millioner kroner. Det er et avvik på 8,5 millioner i forhold til budsjett.
(Blefjell sykehus HF er sykehusene Rjukan, Notodden og Kongsberg.)
• Les mer i Laagendalspostens nettutgave ved å klikke på overskriften her
(Blefjell sykehus HF er sykehusene Rjukan, Notodden og Kongsberg.)
• Les mer i Laagendalspostens nettutgave ved å klikke på overskriften her
- Skaper presedens
Onsdag var det jubel hos de ansatte på Radiumhospitalet, men prosessen i Oslo gjør at andre sykehus også forventer nye midler i revidert statsbudsjett. Både i Vest og Nord er mange prosjekter på vent fordi det mangler penger.
Full retrett
For en måned siden gikk helseminister, Sylvia Brustad på Stortingets talerstol og sa at Helse Sør Øst manglet respekt for budsjettrammer og at de ikke skulle få en eneste krone ekstra i årets budsjett.
Brustad gjorde full retrett etter ukevis med kritikk mot henne og styreleder i Helse Sør Øst, Hanne Harlem.
- Det er håpet da at vi andre tilsies på tilsvarende måte når vi kommer til revidert, ellers blir det på ny en skjevfordeling av investeringsmidlene i landet, sier adm. dir. ved Haukeland Sykehus, Stener Kvinnsland.
Skaper presedens
Han gleder seg på kreftpasientenes vegne, men gjør oppmerksom på at de fleste kreftpasientene får behandling andre steder i landet.
- I det store spillet i helse-Norge om investeringsmidler vil dette være et tiltak som er et lokalt Helse Sør-Øst-tiltak. Og det er mange sykehusprosjektet i Norge som er prioritert langt over dette sykehushotellet, sier Kvinnsland.
• Les hele saken i NRK Nyheter på nett ved å klikke på overskriften her
Full retrett
For en måned siden gikk helseminister, Sylvia Brustad på Stortingets talerstol og sa at Helse Sør Øst manglet respekt for budsjettrammer og at de ikke skulle få en eneste krone ekstra i årets budsjett.
Brustad gjorde full retrett etter ukevis med kritikk mot henne og styreleder i Helse Sør Øst, Hanne Harlem.
- Det er håpet da at vi andre tilsies på tilsvarende måte når vi kommer til revidert, ellers blir det på ny en skjevfordeling av investeringsmidlene i landet, sier adm. dir. ved Haukeland Sykehus, Stener Kvinnsland.
Skaper presedens
Han gleder seg på kreftpasientenes vegne, men gjør oppmerksom på at de fleste kreftpasientene får behandling andre steder i landet.
- I det store spillet i helse-Norge om investeringsmidler vil dette være et tiltak som er et lokalt Helse Sør-Øst-tiltak. Og det er mange sykehusprosjektet i Norge som er prioritert langt over dette sykehushotellet, sier Kvinnsland.
• Les hele saken i NRK Nyheter på nett ved å klikke på overskriften her
torsdag 8. mai 2008
FrP ut om rasering av fødetilbudet i nord
Alle fødeavdelinger, bortsett fra Bodø og Tromsø, ligger an til å bli fødestuer - styrt av jordmødre, dersom Helsetilsynet får viljen sin.
Stortingsrepresentant Kenneth Svendsen fra FrP raser mot forslaget:
- Det er en utopi at Helsetilsynet får viljen sin om kun fødeavdelinger i hele Nord-Norge. Det finnes ikke bevis for at det er mer risikofylt å føde ved en liten fødeavdeliling, sier Svendsen.
• Les hele saken på NRK Nordlands nettsider ved å klikke på overskriften her
Stortingsrepresentant Kenneth Svendsen fra FrP raser mot forslaget:
- Det er en utopi at Helsetilsynet får viljen sin om kun fødeavdelinger i hele Nord-Norge. Det finnes ikke bevis for at det er mer risikofylt å føde ved en liten fødeavdeliling, sier Svendsen.
• Les hele saken på NRK Nordlands nettsider ved å klikke på overskriften her
onsdag 7. mai 2008
Sannheten om norsk fødselsomsorg er ikke sagt med Helsetilsynets rapport!
Ofotens Tidende har intervjuet overlege Stein Johansen i Narvik om Helstilsynets rapport (se egen sak her på bloggen). Johansen har flere innvendinger til rapporten og sier blant annet:
"– Det er beskrevet 14 enkelthendelser fra de 15 små fødeavdelingene som finnes i landet, altså alle som har skjedd ved disse sykehusene i en toårsperiode. Det sies ingenting om de mange hendelsene på de store sykehusene. Dette gir rapporten en slagside, og det er helt sikkert: Sannheten om norsk fødselsomsorg er ikke sagt med denne rapporten, slår han fast.
Helsetilsynet skriver i en annen rapport at det i 2006 var meldt om 82 hendelser ved fødsler. For de største sykehusene var det 1,4 hendelser pr 1000 fødsler, mens det for mellomgruppen (500 til 1000 fødsler pr år) var 2,3 meldinger pr 1000 fødsler. For de mindre fødeavdelingene var det 0,9 hendelser pr 1000 fødsler. Totalt sett har også en svært liten del av hendelsene skjedd ved de små fødeavdelingene. "
• Les hele saken i Ofotens Tidende på nett ved å klikke på overskriften her
"– Det er beskrevet 14 enkelthendelser fra de 15 små fødeavdelingene som finnes i landet, altså alle som har skjedd ved disse sykehusene i en toårsperiode. Det sies ingenting om de mange hendelsene på de store sykehusene. Dette gir rapporten en slagside, og det er helt sikkert: Sannheten om norsk fødselsomsorg er ikke sagt med denne rapporten, slår han fast.
Helsetilsynet skriver i en annen rapport at det i 2006 var meldt om 82 hendelser ved fødsler. For de største sykehusene var det 1,4 hendelser pr 1000 fødsler, mens det for mellomgruppen (500 til 1000 fødsler pr år) var 2,3 meldinger pr 1000 fødsler. For de mindre fødeavdelingene var det 0,9 hendelser pr 1000 fødsler. Totalt sett har også en svært liten del av hendelsene skjedd ved de små fødeavdelingene. "
• Les hele saken i Ofotens Tidende på nett ved å klikke på overskriften her
VG nett fra Lærdal: - Vi kunne dødd uten fødselshjelp
VG Nett forteller om ferske hendelser fra fødestuen på Lærdal sjukehus, dramatiske fødsler i april som tidligere er omtalt her på bloggen og i Sogn Avis. Her er noen utdrag fra artikkelen:
"To ganger på tre dager trengtes det livreddende nødkirurgi på Lærdal fødestue - et sted der mange politikere vil fjerne legene."
"Lærdal sykehus er ett av stedene der fødeavdelingen skulle nedlegges og omgjøres til fødestue, men er i dag en mellomting - en såkalt forsterket fødestue med lege. Både Nybø og Øvstetun var førstegangsfødende og ingen av dem hadde fått noen indikasjoner på noe unormalt."
"Høyres Sonja Sjøli har vært blant dem som har talt sterkest for at regjeringen skal ivareta Stortingets vedtak fra 2001, som betyr at steder som Lærdal ikke vil ha mulighet til å gjøre kirurgiske inngrep."
"Hun vil ikke kommentere de to tilfellene Nybø og Øvstetun spesielt, men sier at det kan være flere problemer om man prøver å opprettholde store fødeavdelinger på små steder."
• Les hele saken i VG på nett ved å klikke på overskriften her
"To ganger på tre dager trengtes det livreddende nødkirurgi på Lærdal fødestue - et sted der mange politikere vil fjerne legene."
"Lærdal sykehus er ett av stedene der fødeavdelingen skulle nedlegges og omgjøres til fødestue, men er i dag en mellomting - en såkalt forsterket fødestue med lege. Både Nybø og Øvstetun var førstegangsfødende og ingen av dem hadde fått noen indikasjoner på noe unormalt."
"Høyres Sonja Sjøli har vært blant dem som har talt sterkest for at regjeringen skal ivareta Stortingets vedtak fra 2001, som betyr at steder som Lærdal ikke vil ha mulighet til å gjøre kirurgiske inngrep."
"Hun vil ikke kommentere de to tilfellene Nybø og Øvstetun spesielt, men sier at det kan være flere problemer om man prøver å opprettholde store fødeavdelinger på små steder."
• Les hele saken i VG på nett ved å klikke på overskriften her
tirsdag 6. mai 2008
Ny milliard-sprekk for sykehusene: 3,2 mrd ekstra i pensjoner
Dagsavisen skriver:
"Enda en kjempesprekk ryster sykehusene. Nå må de ut med 3,2 milliarder kroner ekstra i pensjoner. Allerede må sykehusene kutte i budsjettene for å dekke inn gigantunderskuddet på 1,5 milliarder kroner fra i fjor. Nå kommer en regning som er over dobbelt så stor. Den ekstra pensjonsutgiften er på 3,2 milliarder kroner, etter det Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) kjenner til.
Ikke overrasket
For de ansatte på Rikshospitalet kommer ikke de økte pensjonsutgiftene som noen stor overraskelse. – Sylvia Brustad snakket om dette i januar, men beløpet er nok høyere enn vi hadde ventet, sier Olaug Villanger, hovedtillitsvalgt for overlegene ved Rikshospitalet. Hun mener det er helt urimelig at sykehusene skal ta milliardregningen. – Det har hele tiden vært sagt at pensjonsutgiftene skal holdes utenfor de øvrige kuttene og det må de stå ved, sier Villanger.
Rita von der Fehr som representerer jordmødrene og farmasøytene ved Rikshospitalet, mener sykehuset ikke tåler flere kutt. – Kuttene vi står overfor er urealistiske nok som de er. Jeg har ingen tro på at vi kommer i balanse i 2008. Det er ren utopi.
Brustad betaler
Rundt en milliard kroner av regningen stammer fra i fjor. I beløpet ligger det også pensjonskostnader ved private sykehus og institusjoner.
De ekstra pensjonskostnadene skyldes dels at lønnskostnadene og renteutgiftene har blitt høyere enn tidligere lagt til grunn, men mye av kostnadene kommer også av at man fra revisor- og regnskapshold har lagt opp til et strammere regime.
Etter at sykehusene kom på statens hender, må det dessuten settes av større beløp til pensjonsforpliktelser enn tidligere. Dette er fordi sykehusene i hovedsak skal følge bedriftsøkonomiske regnskapsprinsipper."
• Les hele saken i Dagsavisens nettutgave ved å klikke på overskriften her
"Enda en kjempesprekk ryster sykehusene. Nå må de ut med 3,2 milliarder kroner ekstra i pensjoner. Allerede må sykehusene kutte i budsjettene for å dekke inn gigantunderskuddet på 1,5 milliarder kroner fra i fjor. Nå kommer en regning som er over dobbelt så stor. Den ekstra pensjonsutgiften er på 3,2 milliarder kroner, etter det Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) kjenner til.
Ikke overrasket
For de ansatte på Rikshospitalet kommer ikke de økte pensjonsutgiftene som noen stor overraskelse. – Sylvia Brustad snakket om dette i januar, men beløpet er nok høyere enn vi hadde ventet, sier Olaug Villanger, hovedtillitsvalgt for overlegene ved Rikshospitalet. Hun mener det er helt urimelig at sykehusene skal ta milliardregningen. – Det har hele tiden vært sagt at pensjonsutgiftene skal holdes utenfor de øvrige kuttene og det må de stå ved, sier Villanger.
Rita von der Fehr som representerer jordmødrene og farmasøytene ved Rikshospitalet, mener sykehuset ikke tåler flere kutt. – Kuttene vi står overfor er urealistiske nok som de er. Jeg har ingen tro på at vi kommer i balanse i 2008. Det er ren utopi.
Brustad betaler
Rundt en milliard kroner av regningen stammer fra i fjor. I beløpet ligger det også pensjonskostnader ved private sykehus og institusjoner.
De ekstra pensjonskostnadene skyldes dels at lønnskostnadene og renteutgiftene har blitt høyere enn tidligere lagt til grunn, men mye av kostnadene kommer også av at man fra revisor- og regnskapshold har lagt opp til et strammere regime.
Etter at sykehusene kom på statens hender, må det dessuten settes av større beløp til pensjonsforpliktelser enn tidligere. Dette er fordi sykehusene i hovedsak skal følge bedriftsøkonomiske regnskapsprinsipper."
• Les hele saken i Dagsavisens nettutgave ved å klikke på overskriften her
Fødeavdelinger er liv laga
Jordmor og fødeavdelingsleder Grete Teigland mener fødeavdelinga i Kristiansund er liv laga. Det brygger opp til ny kamp om fødeavdelingene i Kristiansund og Volda skal bli fødestuer etter Helsetilsynets rapport.
• Les hele saken på NRK Møre og Romsdals sider ved å klikke på overskriften her
• Les hele saken på NRK Møre og Romsdals sider ved å klikke på overskriften her
Statens Helsetilsyn ønsker fortsatt å legge ned de små fødeavdelingene
Statens Helsetilsyn har gått gjennom sitt materiale fra de siste årene og konkluderer med at flere små fødeavdelinger har så store utfordringer i forhold til bemanning, rutiner o.l. at nivådifferensieringen likevel bør gjennomføres, dvs. at de små fødeavdelingene bør legges ned og erstattes med jordmorstyrte fødestuer.
I oppsummeringen fra Helsetilsynet (som du kan lese ved å klikke på overskriften her), erkjennes det at man ikke har full oversikt over kvaliteten ved alle fødeenhetene, bare det materialet som tilsynet lokalt/sentralt har behandlet.
Det erkjennes også at utfordringene ved rekruttering og vikarbruk også er et problem for de store fødeavdelingene.
Helsetilsynet skriver dessuten: "Tallmessig er det få saker fra de små fødeavdelingene. Det er derfor ikke grunnlag for å foreta statistiske vurderinger."
Det er flere punkter som kan diskuteres i brevet, blant annet at Helsetilsynet fortsatt fastholder at fødestuene kan ta i mot opptil 70% av de fødende. Dette er ikke erfaringen fra fødestuene som er lagt om de senere år (heller ikke ved de differensierte fødeenhetene i større byer)! Det er underlig at Helsetilsynet ikke ønsker å ta inn over seg erfaringene fra omleggingene til disse fødestuene, er det et ønske om å støtte det avgåtte Nasjonale Rådet for fødselsomsorg?
Underlig er det også at man i steden for å se på hvordan man kan bedre kvaliteten ved de små fødeavdelingene, fortsetter å ville "kaste barnet ut med barnevannet" og legge ned alle! Det minste man få forvente, er reelle og konkrete vurderinger.
Helsetilsynet mener at de fleste fødende kan klare seg uten legeberedskap, men at det må være ordninger som ivaretar beredskap der det er langt til større fødeavdeling. De skriver:
"De fleste fødende kan forvente en normal fødsel. Disse vil kunne få et forsvarlig fødetilbud ved fødestuer som følger vedtatte kriterier for seleksjon og overflytting. Imidlertid mener vi at risikogravide og fødende som viser tegn på unormal utvikling under fødsel, vil ha en økt risiko for alvorlige komplikasjoner ved å føde på en liten og sårbar fødeavdeling. Imidlertid kan vedvarende vikarordninger etter vår vurdering fungere tilfredsstillende der det er etablert fast samarbeid med andre institusjoner som sørger for kontinuitet og lokal kunnskap hos vikarene. Etter vår vurdering bør slike ordninger forbeholdes avdelinger med de lengste avstandene til en større fødeavdeling."
I den forbindelse minner jeg på en annen sak på bloggen her, med melding om at bare i april har beredskapen ved den forsterkede fødestuen i Lærdal reddet to barneliv. Disse tilfellene har dokumentert at når situasjonen blir akutt under en fødsel, er det snakk om minutter.
• Klikk på overskriften her for å lese brevet fra Helsetilsynet og gjør deg opp din egen mening.
I oppsummeringen fra Helsetilsynet (som du kan lese ved å klikke på overskriften her), erkjennes det at man ikke har full oversikt over kvaliteten ved alle fødeenhetene, bare det materialet som tilsynet lokalt/sentralt har behandlet.
Det erkjennes også at utfordringene ved rekruttering og vikarbruk også er et problem for de store fødeavdelingene.
Helsetilsynet skriver dessuten: "Tallmessig er det få saker fra de små fødeavdelingene. Det er derfor ikke grunnlag for å foreta statistiske vurderinger."
Det er flere punkter som kan diskuteres i brevet, blant annet at Helsetilsynet fortsatt fastholder at fødestuene kan ta i mot opptil 70% av de fødende. Dette er ikke erfaringen fra fødestuene som er lagt om de senere år (heller ikke ved de differensierte fødeenhetene i større byer)! Det er underlig at Helsetilsynet ikke ønsker å ta inn over seg erfaringene fra omleggingene til disse fødestuene, er det et ønske om å støtte det avgåtte Nasjonale Rådet for fødselsomsorg?
Underlig er det også at man i steden for å se på hvordan man kan bedre kvaliteten ved de små fødeavdelingene, fortsetter å ville "kaste barnet ut med barnevannet" og legge ned alle! Det minste man få forvente, er reelle og konkrete vurderinger.
Helsetilsynet mener at de fleste fødende kan klare seg uten legeberedskap, men at det må være ordninger som ivaretar beredskap der det er langt til større fødeavdeling. De skriver:
"De fleste fødende kan forvente en normal fødsel. Disse vil kunne få et forsvarlig fødetilbud ved fødestuer som følger vedtatte kriterier for seleksjon og overflytting. Imidlertid mener vi at risikogravide og fødende som viser tegn på unormal utvikling under fødsel, vil ha en økt risiko for alvorlige komplikasjoner ved å føde på en liten og sårbar fødeavdeling. Imidlertid kan vedvarende vikarordninger etter vår vurdering fungere tilfredsstillende der det er etablert fast samarbeid med andre institusjoner som sørger for kontinuitet og lokal kunnskap hos vikarene. Etter vår vurdering bør slike ordninger forbeholdes avdelinger med de lengste avstandene til en større fødeavdeling."
I den forbindelse minner jeg på en annen sak på bloggen her, med melding om at bare i april har beredskapen ved den forsterkede fødestuen i Lærdal reddet to barneliv. Disse tilfellene har dokumentert at når situasjonen blir akutt under en fødsel, er det snakk om minutter.
• Klikk på overskriften her for å lese brevet fra Helsetilsynet og gjør deg opp din egen mening.
mandag 5. mai 2008
Sogn Avis: Fødestova må oppgraderast
Sogn Avis har den siste månaden hatt fleire oppslag om fødetilbodet i Indre Sogn. I dag oppsummerer avisa på leiarplass under overskrifta "Fødestova må oppgraderast":
"To gonger i løpet av tre hektiske døger i april har akuttberedskapen ved den forsterka fødestova i Lærdal etter alt å dømma berga to nyfødde liv. Natt til 12. april kom en velskapt gut til verda etter eit hastekeisarsnitt ved sjukehuset. Gro Agnete Nybø frå Ljøsne er redd at det kunne gått heilt gale med den vesle guten hennar, om det ikkje hadde vore for Føden. Berre to døger etter hennar dramatiske oppleving, berga rask og kunnig inngripen frå den same staben livet til vesle Kasper då Monica Øvstetun fekk alvorlege komplikasjonar under fødselen.
I løpet av knappe tre døger opplevde altså to unge sognekvinner at den forsterka fødestova i Lærdal var skilnaden på katastrofe og lukke, liv og død rett og slett. I slike stunder blir diskusjonen om me skal ha eit tilfredsstillande tilbod til dei fødande kvinnene i denne regionen fullstendig meiningslaust. Ja, at det heile har vore eit tema er ille.
Det er få månader sidan det utruleg nok var konkrete utspel frå eit styremedlem i Helse Førde om å leggja ned også den forsterka fødestova i Lærdal. Me torer ikkje ein gong tenkja på kva som kunne ha skjedd i desse to konkrete tilfella, dersom slike tankar hadde fått gjennomslag.
Desse to tilfella fortel med all mogeleg tydlegheit at det aldri må skje, i staden er det langt meir naturleg å gå attende til fortida og oppgradera den forsterka fødestova til fullverdig fødeavdeling att."
• Les resten av leiaren i Sogn Avis ved å klikke på overskrifta her
"To gonger i løpet av tre hektiske døger i april har akuttberedskapen ved den forsterka fødestova i Lærdal etter alt å dømma berga to nyfødde liv. Natt til 12. april kom en velskapt gut til verda etter eit hastekeisarsnitt ved sjukehuset. Gro Agnete Nybø frå Ljøsne er redd at det kunne gått heilt gale med den vesle guten hennar, om det ikkje hadde vore for Føden. Berre to døger etter hennar dramatiske oppleving, berga rask og kunnig inngripen frå den same staben livet til vesle Kasper då Monica Øvstetun fekk alvorlege komplikasjonar under fødselen.
I løpet av knappe tre døger opplevde altså to unge sognekvinner at den forsterka fødestova i Lærdal var skilnaden på katastrofe og lukke, liv og død rett og slett. I slike stunder blir diskusjonen om me skal ha eit tilfredsstillande tilbod til dei fødande kvinnene i denne regionen fullstendig meiningslaust. Ja, at det heile har vore eit tema er ille.
Det er få månader sidan det utruleg nok var konkrete utspel frå eit styremedlem i Helse Førde om å leggja ned også den forsterka fødestova i Lærdal. Me torer ikkje ein gong tenkja på kva som kunne ha skjedd i desse to konkrete tilfella, dersom slike tankar hadde fått gjennomslag.
Desse to tilfella fortel med all mogeleg tydlegheit at det aldri må skje, i staden er det langt meir naturleg å gå attende til fortida og oppgradera den forsterka fødestova til fullverdig fødeavdeling att."
• Les resten av leiaren i Sogn Avis ved å klikke på overskrifta her
fredag 2. mai 2008
Fagforbundet: Fra sykehusmøtet i Sandefjord 29. april
Fra Fagforbundets nettsider:
"Vi kunne både høre og kjenne engasjementet blant folk," sier fylkesleder Merete Dahl om gårsdagens (29. april, min anm.) åpne møte på Sandefjord sykehus arrangert av Sykehusets Venner.
Helse Sør-Øst har besluttet å slå sammen Vestfold og Telemark til ett sykehusområde, og de hundre fremmøtte var ikke det minste tvil om at dette var en dårlig løsning.
Fagbevegelsen var aktive deltakere under møtet, og flere fremtredende tillitsvalgte fra LO og Fagforbundet i Larvik, Sandefjord og Telemark hadde møtt opp. "Salen var full og engasjementet var stort. Vi har lenge påpekt de negative konsekvensene av å styre sykehussektoren etter forretningsbaserte prinsipper," sier Merete Dahl.
"Nå må vi virkelig brette opp ermene og sørge for at folk blir gjort oppmerksomme på det som skjer. Kjempeunderskuddene i sykehusene er et fiktivt problem som skyldes det nye økonomistyringssystemet som kom med helsereformen. Sykehusene kan ikke styres som private bedrifter. Møter som dette kan forhåpentlig bidra til å sette hele sjukehusdebatten i et nytt lys og gi rom for økt fokus på på sykehusenes primæroppgave - folks helse," sier Dahl."
• Klikk på overskriften her for å lese hele referatet på Fagforbundets nettsider om sosial og sykehus. Let deg så fram til "Sykehuskamp og tall" eller Fagforbundet Vestfold.
"Vi kunne både høre og kjenne engasjementet blant folk," sier fylkesleder Merete Dahl om gårsdagens (29. april, min anm.) åpne møte på Sandefjord sykehus arrangert av Sykehusets Venner.
Helse Sør-Øst har besluttet å slå sammen Vestfold og Telemark til ett sykehusområde, og de hundre fremmøtte var ikke det minste tvil om at dette var en dårlig løsning.
Fagbevegelsen var aktive deltakere under møtet, og flere fremtredende tillitsvalgte fra LO og Fagforbundet i Larvik, Sandefjord og Telemark hadde møtt opp. "Salen var full og engasjementet var stort. Vi har lenge påpekt de negative konsekvensene av å styre sykehussektoren etter forretningsbaserte prinsipper," sier Merete Dahl.
"Nå må vi virkelig brette opp ermene og sørge for at folk blir gjort oppmerksomme på det som skjer. Kjempeunderskuddene i sykehusene er et fiktivt problem som skyldes det nye økonomistyringssystemet som kom med helsereformen. Sykehusene kan ikke styres som private bedrifter. Møter som dette kan forhåpentlig bidra til å sette hele sjukehusdebatten i et nytt lys og gi rom for økt fokus på på sykehusenes primæroppgave - folks helse," sier Dahl."
• Klikk på overskriften her for å lese hele referatet på Fagforbundets nettsider om sosial og sykehus. Let deg så fram til "Sykehuskamp og tall" eller Fagforbundet Vestfold.
Viktige konferanser om fødselsomsorg 26. og 27. mai
Fra brukerorganisasjonen Liv lagas hjemmesider henter vi følgende:
Mandag 26. mai og tirsdag 27. mai arrangeres to viktige konferanser du ikke bør gå glipp av! Liv laga står først i spissen for en brukerkonferanse. Dagen etter avholder Kvinneuniversitetet Nord (KUN) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en konferanse om kvalitet i tjenestene.
…
Brukerkonferanse mandag 26. mai
For alle som er gravide eller har vært det de siste årene, samt deres partnere
Bli med og bestem!
Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen skal endres. Helse- og omsorgsdepartementet arrangerer tirsdag 27. mai en konferanse om kvalitet i helsetjenestene – kvalitetskonferansen. Liv laga og fire andre organisasjoner inviterer alle brukere til en egen konferanse dagen før, mandag 26. mai. Der skal vi sammen finne ut hva brukerne opplever og ønsker. Liv laga skal presentere funnene på kvalitetskonferansen dagen etter. Vi skal også bruke resultatene ellers i arbeidet med myndighetene.
Nå kan med andre ord du påvirke morgendagens helsetilbud! Hva er dine erfaringer? Hva fungerer? Hva er du fornøyd med? Er helsetjenestene på ditt hjemsted organisert på en spesielt bra måte? Hva er viktig for deg når du møter helsevesenet? Hva savner du? Hva fungerer ikke? Blir din fysiske og psykiske helse ivaretatt? Forbereder svangerskapsomsorgen deg på fødselen og barseltida? Er du trygg på deg sjøl og på å få den hjelp du trenger?
På brukerkonferansen skal fagfolk presentere fem forskjellige tema. Tre av dem er de samme som skal debatteres dagen etter (se lenger ned). De to andre er psykisk helse og differensiert fødselsomsorg.
Deretter skal deltakerne arbeide i grupper med temaene. Dette arbeidet ledes av firmaet Sølvpilen. Blant deltakerne skal tre som ønsker det plukkes ut til å delta i paneldebatter på kvalitetskonferansen. Der skal de representere brukerperspektivet.
• Les mer på http://www.liv-laga.no eller klikk på overskriften her for å komme rett til omtalen av konferansene
Mandag 26. mai og tirsdag 27. mai arrangeres to viktige konferanser du ikke bør gå glipp av! Liv laga står først i spissen for en brukerkonferanse. Dagen etter avholder Kvinneuniversitetet Nord (KUN) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en konferanse om kvalitet i tjenestene.
…
Brukerkonferanse mandag 26. mai
For alle som er gravide eller har vært det de siste årene, samt deres partnere
Bli med og bestem!
Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen skal endres. Helse- og omsorgsdepartementet arrangerer tirsdag 27. mai en konferanse om kvalitet i helsetjenestene – kvalitetskonferansen. Liv laga og fire andre organisasjoner inviterer alle brukere til en egen konferanse dagen før, mandag 26. mai. Der skal vi sammen finne ut hva brukerne opplever og ønsker. Liv laga skal presentere funnene på kvalitetskonferansen dagen etter. Vi skal også bruke resultatene ellers i arbeidet med myndighetene.
Nå kan med andre ord du påvirke morgendagens helsetilbud! Hva er dine erfaringer? Hva fungerer? Hva er du fornøyd med? Er helsetjenestene på ditt hjemsted organisert på en spesielt bra måte? Hva er viktig for deg når du møter helsevesenet? Hva savner du? Hva fungerer ikke? Blir din fysiske og psykiske helse ivaretatt? Forbereder svangerskapsomsorgen deg på fødselen og barseltida? Er du trygg på deg sjøl og på å få den hjelp du trenger?
På brukerkonferansen skal fagfolk presentere fem forskjellige tema. Tre av dem er de samme som skal debatteres dagen etter (se lenger ned). De to andre er psykisk helse og differensiert fødselsomsorg.
Deretter skal deltakerne arbeide i grupper med temaene. Dette arbeidet ledes av firmaet Sølvpilen. Blant deltakerne skal tre som ønsker det plukkes ut til å delta i paneldebatter på kvalitetskonferansen. Der skal de representere brukerperspektivet.
• Les mer på http://www.liv-laga.no eller klikk på overskriften her for å komme rett til omtalen av konferansene
Nytt nasjonalt råd for fødselsomsorg - nå også med brukere!
Det er nå oppnevnt et nytt Nasjonalt råd for fødselsomsorg, som blir ledet av professor Tore Henriksen ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. Det nye rådet har 12 medlemmer, og brukerne er representert gjennom Ingeborg Altern Vedal fra organisasjonen Liv laga (som sprang ut av den tidligere Aksjon mot fødekaos).
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad og departementet fortjener skryt for at de tar brukerperspektivet på alvor i arbeidet med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Folkebevegelsen for lokalsykehusene kommer til å følge rådets arbeid tett, og ser frem til videre dialog med både rådet og departementet om utformingen av fødetilbudet ved lokalsykehusene.
Fra den offisielle meldingen om oppnevnelsen av rådet sakser vi følgende:
"Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen. I meldingen vil dagens grenser for hvor mange fødsler som skal finne sted ved kvinneklinikker, fødeavdelinger og fødestuer bli vurdert.
– Regjeringen planlegger å legge fram denne stortingsmeldingen inneværende år. Jeg vil her gi Stortinget tilbakemelding om situasjonen sju år etter vedtaket om nivåinndeling av fødeinstitusjoner. Det landsomfattende tilsynet med fødeinstitusjoner i 2004 viste ingen klar sammenheng mellom størrelsen på fødeinstitusjonen og antallet avvik og merknader. Det bør derfor vurderes, slik regjeringen ser det, om det kan utarbeides bedre mål på kvalitet enn de angitte grensene for antallet fødsler, sier Sylvia Brustad.
Regjeringen vil legge vekt på tiltak som sikrer en høyest mulig faglig kvalitet i fødselsomsorgen, både ved store og små fødeavdelinger.
– Kontinuitet og helhet skal prege tilbudet før og etter fødselen. Målet er at gravide og deres familier skal møte en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsel og barselomsorg. Meldingen vil også fokusere på fedrenes rolle som omsorgsperson under forløpet, sier helse- og omsorgsministeren.
Nasjonalt Råd for fødeselsomsorgen vil sammen med Helsedirektoratet være faglig rådgiver for Helse- og omsorgsdepartementet i arbeidet med stortingsmeldingen. Rådet har en funksjonstid på to år, og består av følgende medlemmer:
Professor Tore Henriksen, Rikshospitalet – Radiumhospitalet HF (leder)
Gynekolog Christian Bjelke, Helse Nordmøre og Romsdal HF
Allmennlege Hilde Beate Gudim, Skui legekontor
Barnelege Dag Moster, Helse Bergen HF
Ingeborg Altern Vedal, Liv laga, Oslo
Hanne Julie Nygård Berg, Ung Sanitet, Brønnøysund
Alka Kaur Chawla, Oslo
Jordmor Ellen Blix, Helse Finnmark HF
Jordmor Lena Henriksen, Ullevål universitetssykehus HF
Rådmann Erik Hillesund, Mandal kommune
Jordmor Sigrid Torblå, St. Olavs hospital HF
Helsesøster Astrid Grydeland Ersvik, Kristiansund
Medisinsk direktør Daniel Haga, Helse Midt-Norge RHF"
• Klikk på overskriften her for å lese hele saken på regjeringens nettsider
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad og departementet fortjener skryt for at de tar brukerperspektivet på alvor i arbeidet med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Folkebevegelsen for lokalsykehusene kommer til å følge rådets arbeid tett, og ser frem til videre dialog med både rådet og departementet om utformingen av fødetilbudet ved lokalsykehusene.
Fra den offisielle meldingen om oppnevnelsen av rådet sakser vi følgende:
"Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen. I meldingen vil dagens grenser for hvor mange fødsler som skal finne sted ved kvinneklinikker, fødeavdelinger og fødestuer bli vurdert.
– Regjeringen planlegger å legge fram denne stortingsmeldingen inneværende år. Jeg vil her gi Stortinget tilbakemelding om situasjonen sju år etter vedtaket om nivåinndeling av fødeinstitusjoner. Det landsomfattende tilsynet med fødeinstitusjoner i 2004 viste ingen klar sammenheng mellom størrelsen på fødeinstitusjonen og antallet avvik og merknader. Det bør derfor vurderes, slik regjeringen ser det, om det kan utarbeides bedre mål på kvalitet enn de angitte grensene for antallet fødsler, sier Sylvia Brustad.
Regjeringen vil legge vekt på tiltak som sikrer en høyest mulig faglig kvalitet i fødselsomsorgen, både ved store og små fødeavdelinger.
– Kontinuitet og helhet skal prege tilbudet før og etter fødselen. Målet er at gravide og deres familier skal møte en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsel og barselomsorg. Meldingen vil også fokusere på fedrenes rolle som omsorgsperson under forløpet, sier helse- og omsorgsministeren.
Nasjonalt Råd for fødeselsomsorgen vil sammen med Helsedirektoratet være faglig rådgiver for Helse- og omsorgsdepartementet i arbeidet med stortingsmeldingen. Rådet har en funksjonstid på to år, og består av følgende medlemmer:
Professor Tore Henriksen, Rikshospitalet – Radiumhospitalet HF (leder)
Gynekolog Christian Bjelke, Helse Nordmøre og Romsdal HF
Allmennlege Hilde Beate Gudim, Skui legekontor
Barnelege Dag Moster, Helse Bergen HF
Ingeborg Altern Vedal, Liv laga, Oslo
Hanne Julie Nygård Berg, Ung Sanitet, Brønnøysund
Alka Kaur Chawla, Oslo
Jordmor Ellen Blix, Helse Finnmark HF
Jordmor Lena Henriksen, Ullevål universitetssykehus HF
Rådmann Erik Hillesund, Mandal kommune
Jordmor Sigrid Torblå, St. Olavs hospital HF
Helsesøster Astrid Grydeland Ersvik, Kristiansund
Medisinsk direktør Daniel Haga, Helse Midt-Norge RHF"
• Klikk på overskriften her for å lese hele saken på regjeringens nettsider
torsdag 1. mai 2008
Kragerø: Kondolansevisitt på dagrehab'en
Ordfører Kåre Preben Hegland avla fredag dagrehabiliteringsavdelingen på Kragerø sykehus en kondolansevisitt, i anledning av at den legges ned 1. mai.
Dagrehabiliteringen for eldre hjemmeboende legges ned fra 1. mai. Siden nyttår har sykehuset hatt et overforbruk på rundt 200.000 kroner måneden for å opprettholde den for 12-15 hjemmeboende eldre.
– Det er et kjempegodt tilbud, og alle er enige om at det er leit å legge det ned. Men vi har ennå ikke fått svar fra Helse Sør-Øst på vår henvendelse om midler til det. Vi er veldig skuffet over at det ikke er skjedd noe, men kan ikke la underskuddet fortsette, sier sykehusets direktør Grunde Grimsrud.
Trist stemning
Så langt har ikke kommunen sett noen mulighet for å kunne bidra til å opprettholde tilbudet, og ordførerens besøk der fredag fremsto som en kondolansevisitt. Stemningen var trist og oppgitt blant brukere og ansatte, og han nøyde seg med å håndhilse på og småprate med de 12 brukerne som var til stede under besøket. Vi vet ikke hva Hegland sa, men han hadde neppe mange oppmuntrende ord. Overfor pressen kunne han iallfall ikke love en eneste krone fra den økonomisk hardt pressede kommunen. Men den risikerer nå å få flere pleietrengende i køen for kommunale tilbud. Noe som i lengden kan koste mer enn de to-tre millionene som trengs årlig for å opprettholde dagrehabiliteringen.
– På vippen
– En del av brukerne er på vippen til å trenge økt omsorg når de mister dette tilbudet. Men det er ventelister for både omsorgsboliger og sykehjemsplass, og det nye kommunale tilbudet i Røde Kors-huset er beregnet på enn helt annen og frisk gruppe hjemmeboende, fastslår enhetsleder Siri Lundstrøm overfor KV.
Dagrehabiliteringen har i det siste krevd 3,7 årsverk. Sykehuset vil prøve å få de ansatte omplassert til andre stillinger, opplyser Grimsrud. Det er for øvrig et lite paradoks at sykehuset nå har i alt ca. 130 årsverk, mer enn noen gang tross at flere enheter/funksjoner er lagt ned de siste årene.
Grimsrud mener Helse Sør-Øst ikke har villet si noe om dagrehabiliteringstilbudet før helseforetaket har fått kontroll med økonomien og de kjempestore underskuddene.
• Hentet fra Kragerø Blad Vestmar på nett, klikk på overskriften for å lese saken der
Dagrehabiliteringen for eldre hjemmeboende legges ned fra 1. mai. Siden nyttår har sykehuset hatt et overforbruk på rundt 200.000 kroner måneden for å opprettholde den for 12-15 hjemmeboende eldre.
– Det er et kjempegodt tilbud, og alle er enige om at det er leit å legge det ned. Men vi har ennå ikke fått svar fra Helse Sør-Øst på vår henvendelse om midler til det. Vi er veldig skuffet over at det ikke er skjedd noe, men kan ikke la underskuddet fortsette, sier sykehusets direktør Grunde Grimsrud.
Trist stemning
Så langt har ikke kommunen sett noen mulighet for å kunne bidra til å opprettholde tilbudet, og ordførerens besøk der fredag fremsto som en kondolansevisitt. Stemningen var trist og oppgitt blant brukere og ansatte, og han nøyde seg med å håndhilse på og småprate med de 12 brukerne som var til stede under besøket. Vi vet ikke hva Hegland sa, men han hadde neppe mange oppmuntrende ord. Overfor pressen kunne han iallfall ikke love en eneste krone fra den økonomisk hardt pressede kommunen. Men den risikerer nå å få flere pleietrengende i køen for kommunale tilbud. Noe som i lengden kan koste mer enn de to-tre millionene som trengs årlig for å opprettholde dagrehabiliteringen.
– På vippen
– En del av brukerne er på vippen til å trenge økt omsorg når de mister dette tilbudet. Men det er ventelister for både omsorgsboliger og sykehjemsplass, og det nye kommunale tilbudet i Røde Kors-huset er beregnet på enn helt annen og frisk gruppe hjemmeboende, fastslår enhetsleder Siri Lundstrøm overfor KV.
Dagrehabiliteringen har i det siste krevd 3,7 årsverk. Sykehuset vil prøve å få de ansatte omplassert til andre stillinger, opplyser Grimsrud. Det er for øvrig et lite paradoks at sykehuset nå har i alt ca. 130 årsverk, mer enn noen gang tross at flere enheter/funksjoner er lagt ned de siste årene.
Grimsrud mener Helse Sør-Øst ikke har villet si noe om dagrehabiliteringstilbudet før helseforetaket har fått kontroll med økonomien og de kjempestore underskuddene.
• Hentet fra Kragerø Blad Vestmar på nett, klikk på overskriften for å lese saken der
Abonner på:
Innlegg (Atom)
