Aker: De ansatte krever stopp i flyttingen

AKERS AVIS/GRORUDDALEN.NO, FREDAG 20 AUGUST 2010 Helseministeren mener at Aker trengs for å møte det økende behovet for helsetjenester i fremtiden. Aker-ansatte tør likevel ikke å juble ennå. De opplever en usikker hverdag og at fagmiljøene forvitrer. Løsningen mener de er en umiddelbar stopp i all flytting fra Aker.

– Det helseministeren skriver er kjempepositivt. Hun garanterer at Aker skal bestå, sier Are Saastad, leder i Fagforbundet Aker.
På side 4 i denne avisen skriver helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) at det er behov for et helsetilbud ved Aker sykehus for å møte det økende behovet for helsetjenester framover. På Aker sykehus er flere av de ansatte glade for det helseministeren nå gir uttrykk for.

– Dette er en kjempenyhet. I innlegget sitt føler vi at helseministeren støtter alle våre vurderinger av at Aker skal leve, sier Saastad, og får umiddelbart støtte av sin egen nestleder Ann Karin Osode, overlege Dagfinn Øyen og ledene operasjonssykepleier Aud Mona Andersson.


Åpner rusakutten
30. august kommer helseministeren til Aker sykehus for å åpne den nye rusakutten. Helseministeren på peker at denne skal være på Aker sykehus.

– Rusakutten vil bidra til å styrke tilbudet til mennesker med rusavhengighet, og jeg gleder meg til å åpne rusakutten i slutten av denne måneden. Senere i år skal også en avgiftningsenhet legges til Aker sykehus. Det vil styrke tilbudet ytterligere, skriver Strøm-Erichsen.

At helseminister skriver at rus akutten skal være på Aker, gleder de ansatte.
– Oslo universitetssykehus har planlagt å flytte den fra Aker i 2012, sier Osode.
– En rusakutt trenger dessuten flere støttefunksjoner, legger Øyen til.


Forsvinner
Helseministeren skriver også at pasientene og de ansatte skal ivaretas i omstillingen av sykehusene i Oslo-området. På Aker har de ansatte spesielt bitt seg merke i en setning: «Jeg har derfor bedt Helse Sør-Øst RHF sørge for avklaring så snart som mulig i dialog med de ansatte. Det er viktig at fagmiljøene ikke forringes som følge av usikkerhet om fremtiden».

De ansatte opplever at fagmiljøet allerede forvitrer. Spesielt intensivavdelingen sliter.
– I forhold til intensivsykepleiere er det helt krise, sier Andersson.
– Det er funksjonene med størst innslag av spesialiserte ansatte som forsvinner først i uro, supplerer Saastad.


Uten pasienter?
Pr. i dag er Aker lokalsykehus for 183.000 innbyggere. Fra nyttår flyttes flesteparten av disse over til Ahus, mens resten flyttes til Ullevål. Altså blir Aker ribbet for pasienter. For at fagmiljøene skal bevares kommer nå følgende oppfordring fra Saastad:
– Vi mener at overflyttingen av pasienter fra Aker må stoppes. Flyttes noe nå, så ødelegges fagmiljøene. Ødelegges de, så er skaden skjedd.
– Utsett flyttingen i fem år. Innen den tid vil man se om Ahus fungerer, og om de da er i stand til å ta i mot nye pasienter. Det er de ikke i dag.
På denne måten vil også de ansatte på sykehuset få en trygghet om hvor de skal jobbe. Slik det er i dag er det veldig mye usikkerhet.


Gjennomføringen
Andersson forteller dessuten at de ansatte rett og slett ikke skjønner hvordan man praktisk skal klare å gjennomføre overflytting av pasienter og fagmiljøer til andre sykehus.

Øyen understreker at han synes det er greit å samle fagmiljøer fra flere sykehus på ett sykehus. Han skjønner derimot ikke hvordan et fagmiljø, som i dag holder til i lokaler på Aker, skal bli noe bedre av å flyttes til et annet sykehus, hvor fagmiljøet fra før ikke eksisterer.
– Du blir ikke noe bedre kirurg av å flyttes fra Aker til Rikshospitalet. I stedet forvitrer fagmiljøet på veien. Når hele urologien i dag ligger her på Aker, hvorfor skal den da flyttes? spør Øyen.


–Snakk sammen
Sykelig overvekt er en av Akers spisskompetanser. I fjor ble litt over 260 fedmeoperasjoner gjennomført ved sykehuset, mens det i år skal gjennomføres rundt 200 operasjoner.
– Tilbudet vi har her ved Aker på dette fagområdet er veldig godt utviklet, og det må bevares, sier Andersson.

Ved en flytting, risikerer man at tilbudet blir dårligere.
Nå håper de ansatte at helseministeren og Helse Sør-Øst snakker sammen.
– Signalene fra helseministeren kommer i grevens tid, men vi stoler ikke på helseforetakene. Faren er at Helse Sør-Øst igjen forsøker å komme seg unna helseministerens pålegg, sier Saastad, og viser til at helseforetaket ikke endret kurs da Strøm-Erichsen sa liknende ting i Stortinget i mai i år.

• Les saken i Akers Avis/Groruddalen.no ved å klikke her eller på overskriften

Strøm-Erichsen: Bedre helsetilbud

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, innlegg i VG torsdag 19. august om Aker sykehus:

Reiulf Steen, med flere, mener at vi trenger Aker sykehus for å møte det økende behovet for helsetjenester fremover. Jeg er enig i at Oslo har særlige utfordringer på helseområdet; sterk befolkningsvekst, storbyproblemer, flere eldre, flere med kroniske lidelser og livsstilssykdommer og et mangfold av etniske grupper.

Jeg har hele tiden vært klar overfor Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune på at de må samarbeide om å utvikle det fremtidige tjenestetilbudet ved Aker sykehus. Sammen kan vi tilby tjenester til for eksempel syke eldre, pasienter med kroniske sykdommer og mennersker med rusproblemer. Tiltak mot livsstilssykdommer og sosiale helseforskjeller er også viktig i storbyen. Slik forebygger vi sykehusinnleggelser, og bedrer helsen til sårbare grupper.

Den nye rusakutten med 12 sengeplasser skal være ved Aker sykehus. Rusakutten vil bidra til å styrke tilbudet til mennesker med rusavhengighet, og jeg gleder meg til å åpne rusakutten i slutten av denne måneden. Senere i år skal også en avgiftningsenhet legges til Aker sykehus. Det vil styrke tilbudet ytterligere.

Aker sykehus er kjent for sterke og gode fagmiljøer. Noen fagmiljøer skal fortsatt være på Aker etter 2010, mens andre vil bli samlet med andre fagmiljøer i Oslo universitetssykehus og på Ahus. Jeg forstår godt at mange venter utålmodig på å få avklart hvilke miljøer dette gjelder. Jeg har derfor bedt Helse Sør-Øst RHF sørge for avklaring så snart som mulig i dialog med de ansatte. Det er viktig at fagmiljøene ikke forringes som følge av usikkerhet om fremtiden.

(Avskrift fra faksimile.)

Statsrådens innlegg er et svar på en kronikk som stod i VG 3. august. Klikk her for å lese denne kronikken.

Helseministeren med soleklart signal til Helse Sør-Øst: - AKER SKAL IKKE LEGGES NED

(PRESSEMELDING FRA FAGFORBUNDET AKER UNIVERSITETSSYKEHUS, FREDAG 20. AUGUST) I et innlegg i VG torsdag, lover helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fortsatt drift på Aker sykehus. - Dette er en seier for fornuften, sier Ap-høvdingen Reiulf Steen.

Helseministerens svært positive svar kommer etter at Steen og fire andre representanter for parti og fagbevegelse fyrte av en bredside mot den vedtatte nedleggelsen av Aker 3. august. (Les kronikken her.)

- Aker trengs både ut fra økonomiske, medisinske og folkehelsemessige perspektiver. Vi ber helseministeren innstendig om ikke å lytte til helsebyråkratenes falske lokketoner: Grip inn - redd Aker sykehus, het det i VG-kronikken 3.8.

- Det er ikke tvil om at det vi nå ser er en ny og lenge etterleng tet klarhet fra helseministeren, sier Are Saastad i Fagforbundet Aker. Han understreker at dette er i grevens tid:

- Denne galskapen må stoppes nå. Siden vi skrev vår kronikk, er det de siste dagene blitt kjent at Ahus, dit de fleste av Akers pasienter er ment å flytte, mangler 600 ansatte til å gjøre jobben. Fra før vet vi at det er koster minst 10 milliarder å gjennomføre flyttingen av Akers veletab lerte og i stor grad moderniserte funksjoner.

- Klokt grep av regjeringen
Helseministeren skriver blant annet i sitt VG-innlegg at Aker er kjent for gode og sterke fagmiljøer, som fortsatt i stor grad skal være på Aker etter 2010.

- Dette er noe fundamentalt annet enn den totale nedbyggingen som helseforetaket nå er i gang med på Aker. Strøm-Erichsen viser med dette at det er hun som bestemmer over sykehusene, og ikke helsebyråkratene, mener Reiulf Steen.

- Jeg vil takke helseministeren for det kloke grep hun og regjeringen nå tar. Det gjenstår fortsatt viktige avklaring er, men med helseministerens svar føler vi oss nå sikre på at kampen for Aker vil bli vunnet, sier Steen.

Stoler ikke på Helse Sør-Øst
Signalet helseforetaksdirektørene får av helseministeren kan ikke misforstås: ”Jeg forstår godt at mange venter utålmodig på å få avklart hvilke miljøer dette gjelder (som skal være på Aker, vår anm.). Jeg har derfor bedt Helse Sør-Øst RHF sørge for avklaring så fort som mulig i dialog med de ansatte. Det er viktig at ikke fagmiljøene forringes som følge av usikkerhet om fremtiden”, skriver Strøm-Erichsen i VG.

- Dette er flott, men vi har lært oss å ikke stole på Helse Sør-Øst. Liknende signaler fra ministeren er blitt ignorert der i gården før. Det slår nok flere enn oss at helseforeta kene har utviklet seg til en stat i staten, sier Are Saastad.

- Vi tror derfor ikke Helse Sør-Øst uten videre vil lystre ministe ren, men igjen vil forsøke å redde den såkalte "hovedstadsprosessen" som de knytter slik prestisje til.

Umiddelbar stans i alle flyttinger
- Vårt krav er at alt som i dag finnes på Aker umiddelbart må trygges, og at ikke flere funksjoner eller ansatte flyttes. Bare slik kan fagmiljøene forhindres fra å forvitre. Det har skjedd nok skade i denne prosessen allerede, slår Are Saastad fast.

For nærmere informasjon og kommentarer:
Reiulf Steen tidligere leder i Ap – 476 70 619
Torstein Winger (Ap) leder for Bjerke bydelsutvalg – 23 46 54 58
Dagfinn Øyen overlege og leder for Ap-laget på Aker sykehus – 916 01 713
Ann Karin Osode nestleder i Fagforbundet Aker – 452 53 654
Are Saastad leder i Fagforbundet Aker - 917 24 293

Styrelederens fisketur: Bent Høies spørsmål til Strøm-Erichsen

Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren
Dokument nr. 15:1565 (2009-2010)
Innlevert: 16.08.2010
Sendt: 16.08.2010

Til behandling

Spørsmål
Bent Høie (H): I forbindelse med at Styreleder i Helse Nord deltok på en tur i regi av Alta Kommune er det kommet opp en diskusjon om de interne etiske retningslinjene som gjelder for helseforetakene for eksempel når det gjelder gaver fra eksterne også gjelder for foretakenes styremedlemmer når de opptrer som styremedlemmer. Hva er Helse- og omsorgsministerens oppfatning?

Begrunnelse
Ut fra denne saken kan det virke som det ikke er etablert en felles forståelse om hvilke regler som gjelder for styreledere/styremedlemmer i helseforetakene - når de opptrer i denne rollen - når det gjelder for eksempel mottakelse av gaver eller ytelser fra eksterne interessenter. Media har gjentatte ganger forsøkt å få Helse- og omsorgsdepartementets syn på saken uten å lykkes.

• Les saken på Stortingets sider ved å klikke her eller på overskriften

Oppdatering av denne bloggen for juli og august

Vel overstått sommer! Nyhetsbloggen blir nå oppdatert, etter noen ukers pause.

Saker fra juli og august legges inn med datoen de ble publisert i mediet det henvises til, de blir altså "tilbakedatert" her på bloggen. Rull nedover for å sjekke saker! Det kan komme nytt innimellom i perioden tilbake til 1. juli.

Smøretur havner på helseministerens bord

NRK TROMS OG FINNMARKSmøreturen Helse Nords styreleder deltok på i Altaelva blir nå sak for helseministeren.


Lederen i Helse og Sosialkomiteen på Stortinget, Bent Høie (H), vil skrive brev til statsråden for å få klarhet i hvilke etisk regelverk som gjelder for styremedlemmer i helseforetakene.

– Jeg vil stille spørsmål til helseministeren for å få hennes syn på hvordan styremedlemmer skal forholde seg til det etiske regelverket, sier Høie til NRK.no

Bakgrunnen er at Helse Nord-topp Bjørn Kaldhol fikk påspandert en todagers tur i i den ekslusive Altaelva. Turen ble ledet av Alta-ordfører Geir Ove Bakken som arbeider for å få sykehus til Alta.

Behov for klarhet
Dermed vil Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) få saken på sitt bord.

– Departementet som eier av helseforetakene må klargjøre sitt standpunkt, slik at det ikke er noen tvil om hva som gjelder, mener Høie.

Lederen i Helse- og Sosialkomiteen er klar på hvordan han mener reglene bør være.
– Jeg mener det etiske regelverket som gjelder de ansatte også må gjelde styremedlemmer og styreleder, når de representerer helseforetaket, sier Høie.

Høie har også tidligere engasjert seg i saken.

Riktig å beklage
Styrelederen i Helse Nord, Bjørn Kaldhol fikk påspandert to døgn i den populære lakseelva, betalt av Alta kommune.

Siden turen har Kaldhol fått krass kritikk fra flere hold, fordi han bryter med Helse Nord egne etiske retningslinjer. Mandag la styrelederen seg flat.
– Jeg er glad for at styrelederen nå sier at dette var noe han ikke skulle gjort, avslutter Høie.

• Les saken på NRK Troms og Finnmarks sider ved å klikke her eller på overskriften



• Les også sak i Nettavisen: "Kaldhol beklager" ved å klikke her.

Pengebruken i norsk helsevesen

LESERINNLEGG I VESTERÅLEN ONLINE 10. AUGUST, AV GUNNVALD LINDSET, REGIONSKONTAKT I FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUSENE:
I et leserinnlegg i flere aviser i sommer der Anna Ljunggren, stortingsrepresentant for Ap, angriper Høyres helsepolitikk, skriver hun følgende: ”På under ett tiår har vi doblet pengebruken i sykehusene fra rundt 50 mrd til over 100 mrd i året”.

Jeg blander meg ikke inn i diskusjonen mellom Ap og Høyre, men Ljunggren har i likhet med de fleste et feilaktig bilde av veksten i pengebruken til sykehusene. Konsulentselskapet Econ Pöyry laget på oppdrag for Legeforeningen en analyse av realveksten fra 2002 til 2008 i utgiftene på statsbudsjettet til spesialisthelsetjenesten. Noe av bakgrunnen var nettopp at politikere og helsemyndigheter viser til en nærmere dobling fra 53 milliarder i 2002 til 103 milliarder i 2008. Analysens oppgave var å anslå hvor mye av økningen som skyldtes nye oppgaver, lønns- og prisstigning, og hva som var reell vekst. Hovedkonklusjonen var en reell økning på 6–8 milliarder kroner, noe som ga grunnlag for en aktivitetsvekst på i størrelsesorden 1,5–2 prosent pr år. I en lignende undersøkelse konkluderte SINTEF med en årlig realvekst pr. innbygger på 1,6 prosent. 15. mars i år ble rapporten "Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer" lagt fram. Rapporten er laget på oppdrag fra Kommunenes interesseforening for lokalsykehus (KIL) og skrevet av professorene Bjarne Jensen og Stein Østre ved Høgskolen i Hedmark og rådgiver Unni Hagen i Fagforbundet. I rapporten analyseres tallene som myndighetene bruker fra OECD-rapporter med statistikker over helseutgiftene i forskjellige land. Rapporten dokumenterer at tallene er grovt misvisende fordi de inneholder tre store feilkilder: Den første er at OECD-tallene ikke korrigerer for ulikheter i reallønnsnivå mellom landene. Den andre er hvordan helseutgifter defineres: Dette varierer fra land til land. Det gjelder særlig utgiftene til langtidspleie. Norge registrerer dem i all hovedsak som helseutgifter, mens andre land registrerer dem som sosiale utgifter. Den tredje feilkilden er knyttet til registrering og måling av personell. Der er problemet at det som f. eks. defineres som sykepleier varierer fra land til land og at personell måles ved å telle ansatte og ikke årsverk. Omfanget og registreringen av deltidsstillinger kan variere sterkt mellom landene, så hvis en skal ha mulighet for å få sammenlignbare tall er et minimumskrav at det som registreres er årsverk.

I rapporten heter det: ”Det blir et stort problem når norske helsemyndigheter og flertallet av norske helseøkonomer har brukt OECD-tallene uten å ta hensyn til de tre problemområder. Dette har bidratt til å gi politikerne et uriktig bilde av ressursbruken i norsk helsetjeneste sammenlignet med andre land. Dersom fagmyndighetene er kjent med disse sammenligningsproblemene så representerer dette misbruk av tall. De kan mistenkes for å krisemaksimere for å oppnå et eller annet som folk flest ikke liker, for eksempel nedbygging av gode lokalsykehus. Hvis de ikke kjenner til sammenligningsproblemene er det kanskje enda verre, for da mangler de viktig innsikt”.

Dette er svært alvorlig og derfor bør både stortingspolitikere, journalister og andre lese rapporten fra KIL for å skaffe seg et mer sannferdig bilde av forholdene både på dette og andre områder. Når vi ser på andelen av bruttonasjonalprodukt (BNP) som går til helse, ligger Norge langt nede på listen over dem som bruker mest. Norge er faktisk blant de OECD-land som har hatt aller lavest vekst i helseutgiftene de siste 10 år. Gjennomsnittet for OECD-landene var på 4,1 prosent pr. år, mens veksten i Norge var på 2,4 prosent. Det er lavest av alle nordiske land og bare to av alle OECD-land har hatt lavere vekst enn Norge. Med unntak fra den voldsomme økningen fra 2001 til 2002 som følge av helseforetaksreformen, så har helseutgiftene vokst langt mindre enn BNP og stort sett bare med halvparten av den veksten vi har hatt i privat forbruk.

• Les innlegget i VOL (Vesterålen Online) ved å klikke her eller på overskriften.

Viktig ryddesjau

LEDER I AVISA TROMSØ 10. AUGUST 2010: Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget vil opprette en egen ”havarikommisjon” for å forhindre ventelistetrøbbel og flere sykehusskandaler i Norge.

At det er nødvendig med sterk medisin for å gjenopprette tilliten hos pasientene, er åpenbart. Men det er betimelig å stille spørsmål ved hvordan ”verdens beste helsevesen” kunne havne så ettertrykkelig i gjørmen.

I juni ble det kjent at 450 pasienter ved urologisk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) ikke hadde blitt innkalt til undersøkelse til rett tid. Tre av disse pasientene ble diagnostisert med kreft, noe de mente skyldtes den manglende innkallingen til sykehuset.

Saken har ikke gått upåaktet hen i helse- og omsorgskomiteen. Sist uke var komitèleder Bent Høie (H) innom UNN. Høie understreker at denne - og de mange andre skandalene som har rammet norsk helsevesen de siste månedene - tas på stort alvor på Løvebakken.

Bent Høie medgir at det er et langt stykke igjen for å kvalitetssikre pasientsystemene. Han etterlyser dessuten et større fokus på viktigheten av nettopp denne jobben. Komiteen jobber blant annet med å opprette en egen ”havarikommisjon” for helsevesenet. Stortinget skal i løpet av høsten ta stilling til saken. Høie mener behovet er stort.

Vi hilser alle tiltak som kan øke sikkerheten for, og oppfølgingen av, norske pasienter varmt velkommen. Det er neppe en sjel i dette landet som er i tvil om behovet for en storopprydding. Det er selvsagt kjekt at flere pasienter blir behandlet, men minst like viktig er det at kvaliteten på behandling og oppfølging er god. Norsk helsevesen blir ikke verdens beste før alle brikker i puslespillet er på plass.

Det bør stengt tatt ikke være noen umulighet å få skuten på rett kjøl, men våren og sommerens medieoppslag om norske sykehus har definitivt ikke økt troen på at det er noen tornefri sti. Det er synd at et slikt inntrykk får feste seg, for hver dag gjøres det en god og krevende jobb for å berge liv og helse. Men kontrollsystemene i helsevesenet har åpenbart store hull. Disse må tettes raskt og effektivt.

Man bør være frisk for å være syk i Norge i dag - slik skal det selvsagt ikke være.

• Les saken, med lenker til andre relevante saker, i avisa Tromsø ved å klikke her eller på overskriften

Ny legevakt til Aker sykehus!

LESERINNLEGG I AFTENPOSTEN 10. AUGUST, AV CARL CHRISTIAN BLICH, HØYRES BYSTYREGRUPPE (OSLO)

Innlegget er i papirutgaven av Aftenposten, s. 35. Blich skriver bl.a.:
"Når det gjelder plassering av Oslos nye storbylegevakt, følger byrådet hovedvekten av råd om at dette bør samlokaliseres med et sykehus som har akuttkiturgisk tilbud. I denne sammenheng forslås Aker sykehus, dersom sykehuset opprettholder et slikt tilbud."
…

"Skulle befolkningstallene rettferdiggjøre videre sykehusdrift på Aker, vil altså Oslo kommune kunne bidra ved å legge storbylegevakten dit."
…

"Litt klar tale fra statsråden hadde ikke vært å forakte før bystyret diskuterer prinsippene og forslagene i byrådssaken om fremtidens storbylegevakt i Oslo. Dette er nemlig kanskje den siste håndsrekningen Oslo kan bidra med før Regjeringen eventuelt fravrister befolkningen sykehuseiendom som det kan bli vanskelig å erstatte i fremtiden."

• Aftenposten for 10. august kan kjøpes som pdf-fil, se her.

- Sykehuset tar igjen for varsling: Sa opp «illojal» overlege på dagen

VG Sykehuset Asker og Bærum fastslår at overlegen er en fare for pasientene. Selv mener han at han ble sagt opp fordi han varslet om feil i datasystemet DIPS.

I dag møter overlegen arbeidsgiveren, Vestre Viken helseforetak, i Drammen tingrett.

31. mai i år fikk han beskjed om å gå på dagen. Ledelsen begrunner oppsigelsen med at legen mangler kompetanse, har gjort alvorlige feil, ikke har holdt arbeidslister à jour, og vært illojal overfor ledelse og kolleger.
- Oppsigelsen er forankret i kravet til forsvarlig helsetjeneste og pasientsikkerhet, sier Vestre Vikens advokat, Rasmus Asbjørnsen.

- Frykter gjengjeldelse

Selv mener legen han ble oppsagt fordi han flere ganger har sagt fra om problemer med datasystemet DIPS, der VG i januar avdekket omfattende flytting av datoer for pasientbehandling.
- Det har vært en tendens til å tåle, og ikke tore, på sykehuset. Jeg vet at også andre som har sagt fra har opplevd ubehagelige reaksjoner. Vestre Viken har vært under press den siste tiden, og ville kanskje advare dem som ville snakke, mener legen.

Toril Morken, tillitsvalgt for overlegene ved SAB, er forbauset over oppsigelsen av kollegaen.
- Det har ikke vært populært å påpeke feil i DIPS. Jeg frykter at dette kan dreie seg om gjengjeldelse. Ansatte som sier sin mening, kan ende opp med en personalsak, sier hun.

Morken mener ledelsens karakteristikker av legen er voldsomme:
- Arbeidsgiver har gjort det veldig vanskelig for ham. Jeg har påpekt for øverste ledelse at de gjennom måten de har håndtert dette på, har satt hans liv, helse og videre karriere i fare, sier Morken.

- Er legen en fare for pasienter?
- Nei, jeg mistenker ikke at han er inkompetent. Tvert imot får vi tilbakemeldinger fra sykehuset for øvrig, og fra allmennleger, om at de har gode erfaringer med ham.

Legens advokat Bendik Falch-Koslung mener oppsigelsen er ugyldig. I denne omgang skal retten behandle en begjæring om midlertidig forføyning. Legen krever å få arbeide til saken er avgjort.
- Jeg er innstilt på å gå tilbake, fordi jeg vet jeg har støtte, sier han selv.

- Avviser varsling

Selve arbeidsrettssaken, der oppsigelsens gyldighet skal vurderes, vil trolig komme opp senere i høst.
- Vi mener at grunnlaget for oppsigelsen er vanskelig å forstå, og tynt dokumentert. Vi mener at dette kan dreie seg om gjengjeldelse. Noen vil ha ham ut, sier Falch-Koslung til VG.

Vestre Vikens advokat Rasmus Asbjørnsen avviser argumentet om gjengjeldelse.
- Dette er ikke en varslingssak, sier han.

Helsetilsynet opplyser at de ikke har noen sak mot den aktuelle legen.
- Han har vært involvert i behandlingen av en pasient som er inne i tilsynssaken mot Vestre Viken. Men denne saken retter seg mot sykehusets håndtering av pasienten, og ikke mot denne legens legevirksomhet, sier avdelingsdirektør Gorm Grammeltvedt.

VG med stor reportasje om lokalsykehuskampen

Søndag 8. august hadde VG en flere siders reportasje om lokalsykehuskampen. Saken er dessverre ikke på nett.

VG har kartlagt situasjonen for lokalsykehus i hele landet og besøkt tre av de sykehusene som har vært utsatt for/står overfor dramatiske funksjonskutt: Kristiansund, Mosjøen og Lærdal.

VG har også tidligere i sommer hatt artikler og kritisk søkelys på helseforetaksmodellen. Vi tror ikke avisa legger saken vekk med det første, så følg med.

• Klikk her for å kjøpe VG som elektronisk fil (pdf), enten hele avisen eller sidene 16-21. (Velg "Kjøp/vis sider")

Gilbert: Skandalene tærer på tilliten

P4 (Tromsø): - Sykehusene er blitt butikk, mener overlege Mads Gilbert.

- Norske sykehus er ofre for innsparinger.
Det mener lege og avdelingsleder ved Akuttmedisinsk klinikk på UNN, Mads Gilbert, som ikke synes det er rart dersom tilliten til sykehus-Norge blir svekket.

- Folk har god grunn til å stille spørsmål ved både kvaliteten og sikkerheten ved norske sykehus, sier Gilbert.

Han viser til operasjonsskandalene ved Nordlandssykehuset, avsløringer om CV-juks, ventelisterot og triksing med behandlingsfrister, og mener alle disse sakene skader omdømmet til helse-Norge.

- Livsfarlig helsepolitikk
Avdelingslederen mener alle skandalene er et uttrykk for en gal helsepolitikk.

- De siste årene har det vært brutale omorganiseringsprosesser der målet bare er å spare penger, sier Gilbert.

Han mener dette går ut over pasientene:
- Pasientene blir et middel til inntjening, og ikke et mål i seg selv. Vi har mange eksempler på at økonomien blir viktigere enn kvaliteten på behandlingen og omsorgen.

• Les saken på P4 Tromsø (også med lyd) ved å klikke her eller på overskriften

De rødgrønne må redde Aker sykehus

Dersom ikke nedleggelsen av Aker sykehus stanses, har både regjeringens sykehuspolitikk og det rødgrønne prosjektet spilt fallitt.

KRONIKK I VG 3. AUGUST 2010, av
Reiulf Steen, tidligere leder i Ap
Torstein Winger, leder i Bjerke bydelsutvalg (Ap)
Are Saastad, leder i Fagforbundet Aker
Ann Karin Osode, nestleder i Fagforbundet Aker
Dagfinn Øyen, overlege og leder i Ap-laget på Aker sykehus


Aker er et velfungerende sykehus med 3.500 ansatte og 200.000 pasienter. Sykehuset er godt tilpasset sin befolkning i Groruddalen på Oslos østkant og i Follo-kommunene, og tilbyr behandling på ypperste norske og internasjonale nivå innenfor en lang rekke spesialiteter. Hovedvekten ligger på såkalte livsstilssykdommer som diabetes, hjerte-, kar- og lungesykdommer, geriatri, ortopedi, urologi, rus- og psykiatribehandling. Sykehuset er det eneste i Oslo-området som hvert år klarer å holde budsjettet. Det er investert flere hundre millioner i nye avdelinger og enheter.

17. februar vedtok likevel styret i Oslo universitetssykehus å nedlegge Aker. Det skjedde etter flere måneders intens debatt, der 40.000 protestunderskrifter ble samlet inn, og etter at et enstemmig Oslo bystyre ba om at nedleggelsen måtte stanses. Vedtaket ble drevet gjennom, i suveren forakt for folkemeningen - og fornuften. Hvorfor?

Helse Sør-Øst besluttet i 2008 å slå sammen Aker, Rikshospitalet og Ullevål sykehus til Oslo universitetssykehus (OUS ), en koloss på 21.000 ansatte og et budsjett på 18 milliarder. Dette er en fusjon på størrelse med Statoil og Hydros. Vi vet at forventninger om stordriftsgevinster i 90 % av tilfellene viser seg å slå feil. Fusjonen er vesentlig mer komplisert enn for oljeselskapene. Det hele skal skje på kortere tid, uten fem øre i omstillingsmidler og under forutsetning om innsparinger på minst én milliard årlig. Regnestykket går ikke opp. Foretaksledelsen i OUS mente Aker var et passende offer for å saldere regnskapet.

Å nedlegge Aker er ingen løsning – det skaper tvert om enorme problemer. I følge OUS selv, vil en omstrukturering, der Akers funksjoner ivaretas på Ullevål ha en kostnad på minst 10 milliarder kroner. En hovedårsak er at Ullevåls bygningsmasse er i vesentlig dårligere stand enn Akers. Omfattende nybygging og rehabilitering må til.

Behovet for Aker er stort og vil øke. I følge Statistisk sentralbyrå kan befolkningsveksten i Oslo og Akershus fram til 2030 bli på hele 380.000. For å møte dette, eldrebølgen og den stadig mer multietniske helseutfordringen i hovedstadsområdet trengs ikke bare den økte kapasiteten som er i ferd med å etableres på Akershus universitetssykehus (Ahus), men i høy grad også det veletablerte tilbudet på Aker. Helse Sør-Øst forholder seg ikke til dette.
Det gjør situasjonen ekstra alvorlig at Ahus, som fra nyttår er ment å behandle 180.000 nye pasienter, hovedsakelig fra Aker, ikke er i nærheten av å ha kapasitet til dette. Sykehuset er i dyp økonomisk og driftsmessig krise. Det er sannsynlig at situasjonen på Ahus vil bli katastrofal dersom Aker nedlegges.

Den storstilte rasjonaliseringsprosessen etableringen av OUS i realiteten er, har vært krydret med forsikringer om at befolkningen vil nyte godt av ekspertise og større fagmiljøer når alle funksjoner samles på ett sted. Dette er etter vår oppfatning direkte absurd. Dette handler ikke om å bygge opp, men å rive ned veletablerte fagmiljøer og behandlingstilbud. Aker har noen av landets beste fagmiljøer innen en rekke behandlingsdisipliner.

Det er nå bare regjeringen ved helseministeren som har mulighet og myndighet til å overprøve vedtaket i OUS. På tross av at helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen har lovet Stortinget at hun vil sørge for en ”samhandlingsarena” på Aker, der helseforetaket og kommunen samarbeider om et bredt spekter av helsetjenester, har ingenting skjedd. Helseforetaket arbeider i ekspressfart mot nedleggelse. Dersom de ikke stanses vil Aker være nedlagt lenge før samhandlingsreformen i det hele tatt er kommet i gang.

I denne saken kan det oppstå en alvorlig tillitskrise mellom regjering og folk. De rødgrønne partiene og fagbevegelsen i Oslo har lenge vært klare i sitt krav om å bevare Aker sykehus, men er hittil ikke blitt hørt. Når Fremskrittspartiet i mai fremmet forslag mot nedleggelse på Stortinget, ble det nedstemt av de rødgrønne partiene og Høyre, i strid med sterke oppfatninger fra lokalpartiene.

En nedleggelse av Aker vil være en forvaltningsskandale. Sykehuset trengs både ut fra økonomiske, medisinske og folkehelsemessige perspektiver. I tillegg vil befolkningen i Groruddalen bli frarøvet Iokalsykehuset sitt. En nedleggelse vil derfor få store politiske konsekvenser. Dersom ikke regjeringen griper inn vil vesentlige deler av hovedstadens befolkning ikke lenger oppfatte det rødgrønne prosjektet som troverdig. Vi ber helseministeren innstendig om ikke å lytte til helsebyråkratenes falske lokketoner: Grip inn - redd Aker sykehus.

• Kronikken stod i VGs papirutgave 3. august, men er dessverre ikke på nett.

Helseforetakssystemet - en trussel mot faglig kvalitet og pasientenes sikkerhet

KRONIKK I KLASSEKAMPEN LØRDAG 17. JULI
AV GUNNVALD LINDSET, REGIONSKONTAKT I FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUSENE

De to skandalene som har blitt avdekket i helseforetakene det siste halvåret, først ved sykehuset Asker og Bærum i januar og nå Nordlandssykehuset, er ikke tilfeldige arbeidsulykker. De er et resultat av den bedriftsøkonomiske sykehusmodellen som vi har. Økonomi og såkalt effektivitet - flest mulig pasienter behandlet på kortest mulig tid med minst mulig bruk av personell og ressurser – har blitt målestokken for all sykehusdrift. Videre har sykehusene blitt satt opp mot hverandre i konkurranse om behandlingstilbud og ressurser.

I juni stod en pasient fram og fortalte at hun ble operert på Nordlandssykehuset for kreft uten at hun hadde det. Sykehuset har innrømmet det skremmende faktum at bare en av fire pasienter som ble operert for antatt kreft i løpet av et halvt år, virkelig var kreftsyk! Bukspyttkjerteloperasjonene som ble utført er det uansett bare Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) som skal og kan gjøre i Helse Nord. Den viktigste årsaken til at Nordlandssykehuset gjennomførte dem er konkurransen med UNN. Det var helt riktig og nødvendig at ledelsen ved Nordlandssykehuset, som har kjent til dette i lang tid uten å gripe inn, måtte gå. I den grad det er gjort faglige feil, må kirurgene stilles til ansvar. Det er det opp til Helsetilsynet å finne ut av når de nå skal granske i alt 16 operasjoner. Derimot blir det helt feil å fokusere på at dette er utenlandske leger slik deler av media har gjort. Det som har sviktet er systemet. Forklaringen finnes i foretakssystemet og den ukulturen i medisinsk behandling som dette fremmer.

For oss som har vært aktive i sykehuskampen gjennom mange år, er dette ikke overraskende. Som leder av sykehusaksjonen i Mosjøen og regionskontakt for Folkebevegelsen for lokalsykehusene i Nord-Norge i sju år, har jeg etter hvert fått mye erfaring, kunnskap og innsikt i det som skjer. Jeg vil minne om at da forslaget til helseforetaksreform ble lagt fram i 2001, laget en gruppe leger en motmelding der de påpekte følgende konsekvenser av reformen, sitat:
1. Sykehusene vil bli spesialiserte, akuttberedskapen sentralisert og sengetallet redusert
2. Bedriftsøkonomi vil bestemme pasienttilbudet
3. De friskeste pasientene vil få enda høyere prioritet på bekostning av de mest syke
4. Overbehandling og feilbehandling vil øke
5. Byråkratiet vil vokse og dominere fagmiljøene
6. Som resultat av de to foregående punktene vil effektiviteten reduseres
7. Fagutvikling vil hemmes p.g.a. konkurranse mellom sykehusene og fordi opplæring blir en ”ulønnsom” aktivitet
8. Arbeidsmiljøet vil svekkes av ytterligere tidspress og ”resultatlønn”
9. Over tid vil det bli et todelt sykehusvesen: Ett offentlig og ett privat
10. I et slikt markedssystem vil ikke folket i valg eller Stortinget ha noen reell innflytelse over prioriteringene i sykehusvesenet

Allerede året etter innføringa av reformen ble det avdekket mange tilfeller av pkt.2, 3 og 4. En undersøkelse som SINTEF Unimed gjorde av norske sykehus i 2003 viste en overkoding på 3,7 % hvilket gav sykehusene samlet sett en urettmessig merinntekt på ca. 500 millioner kroner. Riksrevisjonen måtte slå ned på overkoding ved 16 sykehus året etter. ”Offentlige sykehus prioriterer de friskeste pasientene som det er billigst å behandle. Alvorlig syke må vente i månedsvis.” Dette var konklusjonen i en rapport basert på pasientdata fra alle sykehus i perioden 2000-2003. ”Denne utviklingen er kommet etter at staten overtok driften av sykehusene, og det er spesielt tydelig i 2003”, uttalte forsker Pål Martinussen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi.
En ny rapport fra Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) i 2007 bekreftet dette. ”Feilprioritering av pasienter, dårligere kvalitet på behandlingen og uforutsigbarhet for sykehusenes økonomi er noen av de uheldige konsekvensene av dagens finansieringsordning, viser en evaluering av ordningen”, skrev Aftenposten. Kommentaren fra direktør Bjørn-Inge Larsen i SHdir var følgende: ”Dagens system har klare mangler, men vår vurdering er at det ikke finnes alternativer som er bedre. Problemene vi ser er til dels alvorlige, men vi ser også at det er et stort potensial for forbedring”.

I dag kan vi konstatere at legene bak Motmeldingen har fått rett på alle punkter bortsett fra at utviklingen mot et todelt helsevesen ble bremset av de rødgrønne fra 2005. Men både den voldsomme veksten i private helseforsikringer og utviklingen generelt trekker i den retningen.

Klassekampen har fortjenestefullt satt søkelyset på konsekvensene av at helseforetakene følger regnskapsloven for private aksjeselskaper. En artikkel 26. juni viser bl.a. til rapporten som ble laget på oppdrag fra Fagforbundet av professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark og siviløkonom Magnar Bollingmo. Rapporten påpeker at kombinasjonen forretningsregnskap, foretaksorganisering og stykkprisfinansiering stimulerer til at økonomisk lønnsomhet for det enkelte foretak vektlegges, ikke pasientenes behov. En sammenligning med det tidligere offentlige regnskapssystemet konkluderer slik: ”I stedet for et akkumulert regnskapsmessig underskudd på nesten 18 milliarder i perioden 2002-2006, ville foretakene ha hatt et netto driftsresultat, etter at renter og avdrag er dekket, på 3,3 milliarder”. Dette viser at innføring av forretningsregnskap har blitt brukt som et redskap for å gjennomføre omstillinger, nedbygging og sentralisering av tilbud på sykehus over hele landet. Min og Folkebevegelsens konklusjon er at helseforetaksreformen har tatt sykehusene fra befolkningen, fjernet folkevalgt makt og lagt makten i hendene på et forvokst helsebyråkrati. Skandalene som er avdekket viser at dette systemet er en trussel mot medisinsk kvalitet og pasientenes sikkerhet.

Når sykehus blir butikk

LESERINNLEGG I VESTERÅLEN ONLINE, AV GUNNVALD LINDSET, REGIONSKONTAKT FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUSENE
De to skandalene som har blitt avdekket i helseforetakene det siste halvåret, først ved sykehuset Asker og Bærum i januar og på Nordlandssykehuset i juni, er ikke tilfeldige arbeidsulykker. De er et resultat av den bedriftsøkonomiske foretaksmodellen som ble innført i 2002.

Økonomi og såkalt effektivitet - flest mulig pasienter behandlet på kortest mulig tid med minst mulig bruk av personell og ressurser – har blitt målestokken for all sykehusdrift. Når Nordlandssykehuset innrømmer at bare en av fire pasienter som ble operert for antatt kreft i løpet av et halvt år, virkelig var kreftsyk, viser det galskapen i systemet. En del av operasjonene som ble utført er det uansett bare Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) som skal og kan gjøre i Helse Nord. Den viktigste årsaken til at Nordlandssykehuset gjennomførte dem er konkurransen med UNN som fremmes av foretakssystemet. Det var helt riktig og nødvendig at ledelsen ved Nordlandssykehuset, som har kjent til dette i lang tid uten å gripe inn, måtte gå. I den grad det er gjort faglige feil, må også kirurgene stilles til ansvar. Det er det opp til Helsetilsynet å finne ut av når de nå skal granske i alt 16 operasjoner. Derimot blir det helt feil å fokusere på at det er utenlandske leger slik deler av media har gjort. Forklaringen på det som har skjedd finner vi i foretakssystemet og den ukulturen i medisinsk behandling som dette fremmer.

Jeg vil minne om at da forslaget til helseforetaksreform ble lagt fram i 2001, laget en gruppe leger en motmelding der de påpekte bl.a. følgende konsekvenser av reformen, sitat: ”Bedriftsøkonomi vil bestemme pasienttilbudet. De friskeste pasientene vil få enda høyere prioritet på bekostning av de mest syke. Overbehandling og feilbehandling vil øke”.

Allerede året etter innføringa av reformen ble det avdekket mange slike tilfeller. Riksrevisjonen måtte slå ned på overkoding ved 16 sykehus i 2004. ”Offentlige sykehus prioriterer de friskeste pasientene som det er billigst å behandle. Alvorlig syke må vente i månedsvis.” Dette var konklusjonen i en rapport basert på pasientdata fra alle sykehus i perioden 2000-2003. ”Denne utviklingen er kommet etter at staten overtok driften av sykehusene, og det er spesielt tydelig i 2003”, uttalte forsker Pål Martinussen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi. En ny rapport fra Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) i 2007 bekreftet dette. Feilprioritering av pasienter, dårligere kvalitet på behandlingen og uforutsigbarhet for sykehusenes økonomi er noen av de uheldige konsekvensene av dagens finansieringsordning, viser en evaluering av ordningen”, skrev Aftenposten.

Jeg vil også vise til rapporten som ble laget på oppdrag fra Fagforbundet i 2007 av professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark og siviløkonom Magnar Bollingmo. Rapporten påpeker at innføring av regnskapsloven for private aksjeselskaper (forretningsregnskap) kombinert med foretaksorganisering og stykkprisfinansiering stimulerer til at økonomisk lønnsomhet for det enkelte foretak vektlegges, ikke pasientenes behov. Det mest oppsiktsvekkende er at en sammenligning mellom bruken av forretningsregnskap og det tidligere offentlige regnskapssystemet som ble brukt, og som fortsatt brukes i annen offentlig virksomhet, konkluderer slik: ”I stedet for et akkumulert regnskapsmessig underskudd på nesten 18 milliarder i perioden 2002-2006, ville foretakene ha hatt et netto driftsresultat, etter at renter og avdrag er dekket, på 3,3 milliarder”. Avisa Klassekampen har regnet ut at for 2002-2009 så ville dagens samlede ”underskudd” på 25 milliarder i stedet ha vært et svært overskudd på 13 milliarder. Når staten så har krevd at helseforetakene skal gå i balanse, så har ”underskuddet” blitt brukt, og brukes, til å bygge ned og sentralisere sykehustilbud over hele landet. Dette viser at foretakssystemet er en trussel mot en desentralisert sykehusstruktur, og skandalene som er avdekket viser at det også er en trussel mot medisinsk kvalitet og pasientenes sikkerhet. Derfor må vi bli kvitt det fortest mulig!

• Les innlegget på VOL (Vesterålen Online) ved å klikke her eller på overskriften

Helse Midt-Norge: Spanderte 50-årsfeiring

TIDENS KRAV Helse Midt-Norge tok på seg spanderbuksene og punget ut med 32.000 kroner for snitter, kaffe og eplemost da sjefen fylte 50.

Gunnar Bovims 50-årsdag ble feiret med snitter og kake til 77 personer. Regningen på 32.000 kroner tok Helseforetaket seg av.

Feiringen fant sted i etterkant av et styremøte i Helse Midt-Norge på Rica Hell utenfor Stjørdal i februar i år.

– Det stemmer at det var en åpen markering i forbindelse med bursdagen min etter et styremøte, sier bursdagsbarnet og administrerende direktør Gunnar Bovim i Helse Midt-Norge til Tidens Krav.

Helseforetaket vet å sette pris på sine ansatte – i alle fall sjefene. Etter den cirka to timer lange 50-årsmarkeringen kom regningen på nøyaktig 32.184 kroner. Da hadde 77 personer, både styremedlemmer, helsetopper og spesielt inviterte, spist og drukket for drøyt 400 kroner hver.

På gjestelista stod blant andre direktørene for NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Helsebiblioteket, Bovims samboer og tre barn.

Styreleder i helseforetaket, Kolbjørn Almlid, sier til Tidens Krav at han ville gjøre stas på sin gode og hardtarbeidende kollega, men at markeringen var av den enklere sorten.

– Det var en enkel feiring med snitter, kake, kaffe og vann. Vi drakk ikke engang mineralvann, og det ble ikke servert alkohol.

– Mange holdt taler, vi spiste og koste oss. Jeg tror Gunnar satte pris på markeringen, sier Almlid.

Tillitsvalgt Trine Sevaldsen for medisinsk klinikk i Kristiansund synes det er greit at ansattes bursdag markeres, men at det bør skje for egen regning. Hun synes Helse Midts pengebruk sender ut feile signaler.

– Da Bjørn Engum (direktør i Helse Nordmøre og Romsdal) fylte 60 i fjor, ga vi ham en blomsterbukett og ei kake som vi selv kjøpte. Selv om Helse Midt går med overskudd, er det betenkelig at de bruker 32.000 kroner på en bursdagsfeiring. Det stiller jeg meg svært kritisk til, sier hun.

• Les saken i Tidens Krav ved å klikke her eller på overskriften

Pause i oppdatering av bloggen

Det har nå vært en pause i oppdatering av bloggen, men jeg regner med å oppdatere (også med eldre saker) fra neste uke.

Vesterålen Regionråd: - Et uakseptabelt forslag

VOL (VESTERÅLEN ONLINE) Vesterålen Regionråd vil ikke akseptere Helse Nords forslag om såkalte "traumemottak". Dette er bare en annen måte å plukke ut akuttfunksjonen, mener rådet.

Regionrådet møtte Helse Nord 10. juni for å få informasjon om helseforetakets planer. Regionrådet mener Helse Nords forslag om ytterligere spesialisering av helsetjenesten, organisert i et begrenset antall "traumemottak" kun er egnet til å skape uvisshet om fremtiden til akuttkirurgien på Stokmarknes.

- Regionrådet mener at en i vurderingene av traumebehandling og akuttberedskap, må ha sterkt fokus på geografiske og klimamessige forhold som ofte kan skape tidsmessige utfordringer i akuttsituasjoner. Befolkingen reiser også spørsmål ved om ambulansetjenesten, som er spesialisthelsetjenestens forlengede arm til innbyggerne, har nødvendig kompetanse til å takle disse nye utfordringene.

- I Vesterålen Regionråd er det en berettighet uro for at de sykehus som ikke får "traumestatus" vil være de sykehus som i neste omgang blir offer for sentralisering av akuttkirurgien, som igjen får konsekvenser for tilbudet til fødende. En utvikling i forannevnte retning kan ikke regionen godta, slår leder Jonni Solsvik og sekretariatsleder Geir Markussen fast i sitt svarbrev til Helse Nord.

De to viser til at den planlagte byggingen av et nytt sykehus, samt at Vesterålen er en region i både befolkningsmessig og industrimessig vekst, er forhold som taler sterkt for å skape ro og trygghet rundt de funksjoner som i dag er på Stokmarknes.

• Les saken på VOL (Vesterålen Online) ved å klikke her eller på overskriften

Odda: Takknemlig for fødestua

HARDANGER FOLKEBLAD Natt til fredag kom Lea Sofie Myrvoll til verden etter bare 28 og en halv uke i mammas mage. Fødselen gikk raskt og ambulansehelikopter sto værfast i Bergen. Dermed måtte jordmor Borzoo Haddadi forløse den lille jenta på fødestua i Odda, med hjertet i halsen.

En så tidlig fødsel skal skje ved et stort sjukehus med gynekolog, barnelege og nyfødtintensiv i beredskap. Men for Lea Sofie blei det fødsel på lokalsjukehuset i Odda, der jordmor Borzoo tok henne trygt imot.
- Vi måtte gjøre det beste ut av det, sier Borzoo.

- Og det gjorde han, jeg er sjeleglad for at han var der, sier en takknemlig pappa Thomas Myrvoll.

Vannet gikk
Det var rett etter midnatt torsdag at Sissel Katrin Granheim fikk veer. Plutselig gikk vannet, og hun og samboer Thomas Myrvoll heiv seg i bilen til Odda sjukehus. Jordmor blei vekket og møtte paret på sjukehuset.

Borzoo satte med en gang en sprøyte for å stoppe riene til Sissel og kjøpe litt tid.
- Men helt plutselig så jeg at hun hadde begynt å kjenne at hun måtte presse. Samtidig får jeg høre at luftambulansen ikke kan fly, fortsetter han.

Helikopteret ville uansett ikke klart å frakte Sissel til Haukeland i tide, for nå var hodet til barnet synlig.

Skrek med en gang
Komplikasjonene sto i kø. Fostervannet var misfarget, navlestrengen kom ut foran hodet, og Lea Sofie lå med ansiktet opp i stedet for ned. Men selv om hjertelyden var litt lav, fikk jenta nok oksygen. Sissel presset.
- Hun var veldig flink, og det var pappaen også, skryter Borzoo.

Ute i gangen ventet anestesilege, anestesisykepleier og kirurg, i tilfelle det skulle bli nødvendig med keisersnitt.

Borzoo har tatt imot for tidlig fødte barn i kompliserte fødsler før, men på et mye større sjukehus der alt er tilrettelagt og alt ønskelig helsepersonell står klar til å hjelpe.
- Her i Odda var det bare meg. Jeg hadde hjertet i halsen, forteller jordfaren.

Men fem på halv tre kom vakre lille Lea Sofie ut.
- Hun skrek med en gang, ”en stark liten gumma”, sier svensktalende Borzoo rørt.

Fikk ferje
Etter fødselen var det viktig å få jenta så fort som mulig til kvinneklinikken på Haukeland. Ferjemannskapet i Kvanndal blei vekket og fraktet ambulansen med mor, barn og anestesilege over fjorden fra Utne. I Kvanndal ventet ny ambulanse med kuvøse, og rett før Fyksesund bru blei følget møtt av barnelege fra Bergen.

Rundt halv sju om morgenen fredag var de framme på Haukeland. Der trengte ikke Lea Sofie noen spesiell pustehjelp, og hun kunne ligge i vanlig kuvøse.
- Å være så liten og så sterk er fantastisk, synes Borzoo.

Det er absolutt ingenting rutinemessig i å bli født 11 og en halv uke for tidlig på et lokalsjukehus.
- Det er første gang i min tid her, 12 år, at det har blitt så tidlig, helt utrolig, sier Borzoo.

Viktig fødestue
Jordmoren håper han aldri får oppleve en så dramatisk fødsel i Odda igjen. Men nettopp det at slike krisesituasjoner kan oppstå, viser hvor viktig det er at fødestua og sykehuset er på plass, påpeker han.

Thomas er enig.
- Datteren min hadde ikke vært i live hvis det ikke hadde vært noen her. Det er jeg takknemlig for, og vil alltid huske så lenge jeg lever, sier Thomas.

Mandag blei mor og barn flyttet til Haugesund sykehus. Der skal de sannsynligvis være fram til den dagen Lea Sofie egentlig skulle ha blitt født, 15. september. I Haugesund har Thomas familie, som han og sønnen Sebastian kan bo hos.

Om åtte-ti uker håper Thomas å ha hele familien på fire samlet igjen i Odda. Da blir det nok også en tur opp for å besøke mannen som tok imot veslejenta.

- Jeg er glad han var der når det gikk som det gikk, sier den nybakte tobarnsfaren.

• Les saka i Hardanger Folkeblad ved å klikke her eller på overskriften

En drosjetur fra politisk ansvar

KOMMENTAR I NATIONEN, 1. JULI 2010 AV KATO NYKVIST Den politiske outsourcingen er et bevisst ledd i tefloniseringen av norsk politikk.

Distriktsdrosjene er i ferd med å forsvinne, melder Aftenposten. Dess lenger en kommer ut på bygda, dess færre drosjer har det blitt. I fylker som Oppland, Hedmark, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland er drosjer i distriktene redusert med en tredel. I nesten alle fylker har det blitt færre distriktsdrosjer, mens drosjeantallet i de store byene øker.

Hva skyldes drosjedøden? Er det befolkningsnedgangen som slår inn, eller det faktum at stadig flere disponerer egne biler? Nei, ikke først og fremst, skal vi tro drosjenæringen. Den legger skylda for de utdøende distriktsdrosjene på helseforetakene. De har nemlig tegnet avtaler med langt færre drosjeeiere enn tidligere, etter anbudsrunder.

En avtale om sjuketransport er alfa og omega for mange drosjeeiere i distriktene. Familien Hansen har drevet som drosjeeiere i Tjeldsund i Nordland i 63 år. Til Aftenposten forteller Edna Hansen at hun er tvunget til å avvikle driften, etter at hun tapte anbudet om sjuketransport for Helse Nord. Sammen med datteren Janne Helen og to ansatte har hun to drosjeløyver. 90 prosent av inntektene har kommet fra kjøring til sjukehus. Når disse oppdragene forsvinner, forsvinner også drosjetilbudet i Tjeldsund.

Resultatet er ikke bare at de som trenger transport til sjukehus må kjøre med nye sjåfører. «Vi kjører eldre til butikken, bærer varer og er tilgjengelig døgnet rundt», påpeker drosjeeierne i Tjeldsund. Også Norges Taxiforbund understreker drosjenes betydning på bygdene. De er like viktige som skoler og butikker, understreker direktør Wiggo Korsnes. Dessverre for distriktene, tror ham ifølge Aftenposten at bygdedrosjene bare vil bli færre og færre.

Forbundet har tatt opp problemet med både Stortinget og flere departementer. Til ingen nytte. Helseforetakene har ikke noe ansvar for drosjetilbudet på bygdene. Det helseforetakene har ansvar for, er å gjøre Helse-Norge mer kostnadseffektivt. Er det billigere å kjøpe transporttjenester av en stor aktør i byen, kjøper helseforetaket disse tjenestene uavhengig av hvilke samfunnsmessige konsekvenser dette får for bygdene. Det er ikke noe politikerne kan gjøre noe med.

Sentraliseringen tiltar i styrke mens taksameteret går. Det er ikke noe unikt for drosjenæringen. På område etter område har politikerne satt ut beslutninger, som de tidligere selv måtte stå til ansvar for, til byråkrater i direktorater og foretak. At helsebyråkratenes mandat om å tilstrebe billigere og bedre helsetjenester får negative konsekvenser for drosjetilbudet i distriktene er nok en utilsiktet bivirkning, men det er altså ingen som trenger å påta seg et ansvar for å løse problemet.

Selv ikke en åpenbar urimelighet som at drosjeeiere på bygda blir utkonkurrert av busselskaper med turvognløyver er det mulig å gjøre noe med. Busseierne har ikke plikt til å ta tilfeldige turer utenom arbeidstiden, slik drosjeeierne har, og kan dermed sette prisene sine deretter.

Den rødgrønne regjeringen vil gjerne framstå som en distriktsvennlig regjering. Vi har sett mange bolyst/blilyst/ljos i glaset-kampanjer. Det er gode tiltak, bevares, men hjelper lite hvis den store politikken, som helsepolitikken, virker i stikk motsatt retning. Når kravet om «bedre» og mer «effektive» tjenester fører til at det blir færre tjenester i distriktene, blir Kommunaldepartementets prosjekt for å merkevarebygge bygda en forholdsvis spinkel motsats.

Da Liv Signe Navarsete overtok som senterpartileder, la hun stor vekt på at partiet skulle være distriktenes vaktbikkje rundt om i de tunge, strukturdrivende departementene. Sp skulle sørge for at distriktsperspektivet skulle ivaretas på alle områder!

Men Navarsetes distriktsagenter i departementene har hatt vanskelige arbeidsvilkår. Når politikerne abdiserer til fordel for byråkrater på felt etter felt, er det ikke mye igjen for agentene å legge fingrene borti.

Den politiske outsourcingen er et bevisst ledd i tefloniseringen av norsk politikk. De negative effektene av politikken som føres er ikke noe politikerne lenger skal stilles til ansvar for.

Derfor kan ikke politikerne klandres for nedlegging av lokalsjukehus, inhuman asylpolitikk eller drosjedød i distriktene.

Det er mest behagelig sånn.

• Les Nykvists kommentar i Nationen ved å klikke her eller på overskriften