Eldre pasienter skal ha samme tilgang til spisskompetanse ved behov som befolkningen ellers

Mens helseforetakene gjør sitt for å bygge ned lokalsykehusene, og begrunner det bl.a. med hensynet til de eldre kan det være greit å minne om rapporten Respekt og kvalitet som kom for et par år siden, fra Helsedirektoratet. Der blir det understreket av eldre skal ha samme tilgang til spisskompetanse ved behov som befolkningen ellers.

HELSEDIREKTORATET Lokalsykehusene vil spille en viktig rolle når spesialisthelsetjenestene for eldre skal styrkes. Det er en av konklusjonene i Sosial- og helsedirektoratets rapport «Respekt og kvalitet».

Det er behov for å bedre spesialisthelsetjenestene til eldre. Det slår regjeringen fast i Nasjonal helseplan. I en ny rapport om styrking av spesialisthelsetjenester for eldre beskriver Sosial- og helsedirektoratet mål og strategier for å oppnå dette.

Lokalsykehusene vil spille en viktig rolle i å bedre disse tjenestene. Nærhet og lokalkunnskap er sentrale verdier i helsetjenesten for eldre. Nært samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten er viktig for en helhetlig helsetjeneste for de eldre pasientene.

Lokalsykehusenes vektlegging av breddekompetanse fremfor spisskompetanse vil legge til rette for en bredere tilnærming til eldre pasienter med flere sykdomstilstander og sammensatte problemer. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler derfor at lokalsykehusene blir et tyngdepunkt i spesialisthelsetjenesten for eldre. Eldre pasienter skal ha samme tilgang til spisskompetanse ved behov som befolkningen ellers.

Samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten er også viktig innenfor psykisk helsevern. Rapporten fokuserer derfor på de distriktspsykiatriske sentrene og deres rolle og oppgaver i forhold til de eldre pasientene.

Det er et viktig at spesialisthelsetjenesten fremmer eldres evne til å mestre egen sykdom og funksjonssvikt. Spesialisthelsetjenesten må møte disse pasientene med respekt og holdninger som understøtter deres verdighet, og tilby tjenester som er tilpasset eldres individuelle behov. Dette krever kompetanse om aldringsprosessen og eldres sykdommer og sykdomsforløp. En bred tilnærming til eldre pasienter med vekt på tidlig rehabilitering ved akutt funksjonssvikt bør innarbeides både i grunnutdanning og spesialistutdanning.

Shdir anbefaler også at kompetansen om eldre pasienter og tjenester de har behov for styrkes gjennom økt satsing på utdanning, kompetanseheving og forskning.

Rapporten er utarbeidet i samarbeid med de regionale helseforetakene og konsentrerer seg om seks innsatsområder.

• Les saken på Helsedirektoratets sider ved å klikke her eller på overskriften.
• Klikk her for å laste ned rapporten

Ap-ordførar godtek privat drift av Nordfjord sjukehus

FJORDENES TIDENDE Arbeidarpartiordførar Roger B. Silden ønskjer private aktørar velkomne til å drive Nordfjord sjukehus dersom dette skulle bli aktuelt.

Arbeidarpartiet er ikkje kjent for å oppmuntre til privat drift av velferdstenester som sjukehus og skular.
Men når det gjeld framtida til Nordfjord sjukehus bryr ikkje Roger B. Silden (Ap) seg det minste om partiet sin skepsis med omsyn til privatisering.

- Det viktigaste i denne saka er at vi får behalde sjukehuset. Eg har ikkje tenkt å bry meg med bagatellar som om sjukehuset blir drive av private eller det offentlege, seier Vågsøy-ordføraren.

• Les heile saka i papirutgåva av Fjordenes Tidende måndag 6. september. Klikk her for å kjøpe elektronisk avis/pdf-versjon.
• Klikk her eller på overskrifta for å sjå kortversjonen av saka på nett.

Samhandlingsreformen - en monsterreform!

INNLEGG I DAGENS NÆRINGSLIV, FREDAG 3. SEPTEMBER 2010 AV ELDREOVERLEGE AV TERESE FOLGERØ Vi får et dårlig helsetilbud for eldre innbyggere når samhandlingsreformen trer i kraft om 16 måneder. Vi trenger et folkeopprør langt sterkere enn det mot «monstermastene» i Hardanger, skriver Terese Folgerø, Dr.med., eldreoverlege i Tromsø kommune.

Rasering av vestlandsnaturen, feil i faktagrunnlaget, og tvilsomme økonomiske vurderinger har vært argumenter mot regjeringens forslag om monstermaster i Hardanger. Befolkningen har protestert. Syke gamle har ikke hatt samme mulighet til å aksjonere mot regjeringens planer om å rasere helsetilbudet til eldre.

Også helsereformen bygger på tvilsom håndtering av tall og sviktende faglige vurderinger.

Fra 2012 skal kommunene overta mye av den behandlingen som hittil har blitt gitt ved norske sykehus. Regjeringen har bestemt at noen pasientgrupper ikke skal få stilt diagnosen ved et sykehus, men skal legges inn på kommunale institusjoner når de blir syke. Ikke overraskende er det eldre det skal gå ut over.

Dette er i realiteten en helsereform som medfører reduksjon i kvaliteten på behandlingstilbudet til syke eldre, men det tåkelegges av at man kaller det en «samhandlingsreform».

Vi er et av landene i OECD som har færrest sykehussenger i forhold til befolkningen, og med en gjennomsnittlig liggetid på fem døgn, er vi av landene med kortest liggetid i sykehus. Med referanse til samhandlingsreformen planlegger store helseforetak å kutte sengetallet videre.

De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Vi kan derfor forvente økt sykdomsforekomst med eldrebølgen, og vi vil trenge flere sykehussenger og flere fagfolk med spesialkunnskap om syke eldre.

Et opprør som overgår motstanden mot monstermastene i Hardanger hadde vært på sin plass.

Alle vet at brystsmerter med utstråling til venstre arm hos en middelaldrende mann kan bety hjerteinfarkt. Han blir innlagt i hui og hast på et sykehus, gjennomgår avansert diagnostikk og behandling i løpet av noen timer, og lever videre frisk og fin.
Hvis vår spreke helseminister får hjerteinfarkt når hun blir 80 år, kan symptomene være redusert matlyst, slapphet, svimmelhet og lett forvirring. Legen hennes vil etter samhandlingsreformen, legge henne inn på et forsterket sykehjem, til observasjon, pleie og omsorg. Hjerteinfarktet blir ikke oppdaget. En slik pasient vil kunne kvikne til, men med et arr på hjertemuskelen som vil øke risikoen for hjertesvikt, rytmeforstyrrelser og for tidlig død. Eller pasienten vil dø i løpet av noen uker, uten at noen undrer seg mye over det.

Vi står nå i akutt fare for å skape et dårlig helsetilbud for eldre innbyggere. Det kan skje fordi kunnskapen er for liten hos sentrale myndigheter. De vet ikke at alvorlig sykdom hos eldre kan ha udramatiske symptomer, og at kravet til avansert medisinsk teknisk utstyr og spesialisert kompetanse øker med økende alder og kompleksitet. De valgte bort denne kunnskapen da geriatere ikke ble tatt med som rådgivere, og forslaget til helsereform ikke ble sendt ut på høring.

Endringene i helsetilbudet til eldre er vesentlig begrunnet med økonomi. Man bygger på en forestilling om at Norge er et av landene i OECD som bruker mest penger på helse. OECD sier selv at tallene de refererer ikke er direkte sammenlignbare. Sverige klassifiserer sine utgifter til pleie og omsorg som sosiale utgifter, og får derfor lavere helseutgifter enn Norge, som kaller dette helseutgifter. Den raskeste måten å få ned «helseutgiftene» i Norge er derfor å gjøre som svenskene!

Norge har råd til å bygge opp sikre og gode sykehustilbud til eldre. Samtidig må kommunene gis økonomi til å bygge flere
rehabiliterings- og etterbehandlingsplasser, for å følge opp de som har fått riktig diagnose og behandling igangsatt på sykehus. Hvis vi vil, har vi råd til gode helsetilbud til eldre også etter 2012.

Vi har fått en helsereform som truer eldres rett til diagnostikk og behandling. Bakgrunnen er manglende kunnskap om aldring og sykdom, og overfladiske vurderinger av helsekostnader. Reformen medfører trolig økte kostnader, fordi kommunene må bygge nye institusjoner og ansette mer kvalifisert personell.

Dersom regjeringen hadde foreslått å lage kommunale tilbud til syke 40-åringer som erstatning for sykehus, hadde motstanden vært enorm. Vi som nå er mellom 45 og 65 år, må innse at det er vi som utgjør den kommende eldrebølgen, og at vi kommer til å få et annenrangs helsetilbud med den utviklingen som starter 1. januar 2012.

Det er på høy tid å reagere.

• Kjøp pdf-versjon av denne artikkelen fra Dagens Næringsliv på nett ved å klikke her

Knebling av ansatte

ASKER OG BÆRUMS BUDSTIKKE/BUDSTIKKA.NO – Noen ansatte opplever at ledelsen truer med konsekvenser dersom de uttaler seg om kritikkverdige forhold til pressen, ifølge tillitsvalgt ved Bærum sykehus.

Martin Heitmann, formann for legerådet ved Ringerike sykehus, fortalte i et intervju med Ringerikes Blad nylig at han fikk en oppringning fra Vestre Viken med beskjed om at de ville se veldig alvorlig på om han gikk ut med noe offentlig og tok kontakt med pressen.

Frykter konsekvenser
Men det er ikke bare de ansatte ved Ringerike sykehus som er tilbakeholdne med kommentere forhold offentlig.
– Jeg har ikke registrert at det har gått ut skriftlig informasjon fra ledelsen med forbud mot å uttale seg til media. Jeg har inntrykk av at de ansatte ikke vet at de har lov til å uttale seg. Jeg har også inntrykk av at de uansett ikke tør å uttale seg av frykt for konsekvenser, sier tillitsvalgt for overlegene på Bærum sykehus, Toril Morken til Budstikka.
– Det er klart at mye kunne vært løst internt i organisasjonen hvis problemer og motforestillinger hadde blitt tatt opp i linjen, men ikke minst ventelistessaken på kirurgisk avdeling har tydelig vist at det ikke ikke alltid blir slik, sier hun.

Økt konfliktnivå
Ringerike sykehus er sammen med Sykehuset Asker og Bærum, sykehuset Buskerud og Kongsberg sykehus en del av den nye helsegiganten Vestre Viken.

Den nye organisasjonen er bare delvis ferdig, og den fremtidige arbeidsfordelingen mellom de fire sykehusene ennå ikke avgjort.
– Konfliktnivået har økt i omfang siden Vestre Viken overtok, og det kommer det fortsatt til å gjøre. Og det er klart at for dem er det ganske ubehagelige de tingene vi ansatte sier og spør om. Vestre Viken benytter seg av de maktmidlene de har, og det å ikke tillate ansatte å uttale seg offentlig er ett av dem, sier Heitmann.

– Jeg vet at enkelte ansatte føler at de har fått munnkurv og at mange føler seg utrygge og ikke tør å uttale seg. Jeg tror ikke det er sagt eksplisitt at "enten holder du kjeft, eller så får du sparken". Men at det er gitt indirekte beskjeder om at det er sunt for deg å ikke si noe offentlig, er ganske sikkert, sier formannen i legerådet.

All offentlig kommunikasjon om forhold på sykehuset skal gå via helseforetaket Vestre Viken, som har hovedkontor i Drammen.
– Jeg kranglet meg til retten å kunne uttale meg offentlig, sier Martin Heitmann.

• Les saken i Asker og Bærums Budstikke/Budstikka.no ved å klikke her eller på overskriften

Ap-leiar i Eid: – Nedbygginga må stoppast

FJORDABLADET – Eg er svært uroleg for alt det som no skjer på Nordfjord sjukehus. På meg verkar det som om leiinga i Helse Førde køyrer på som om modell ein i strategidokumentet er godkjent. Men det er den ikkje.


Dette seier Siri Sandvik, som er tilbake som leiar i Eid Arbeidarparti etter ein lengre permisjon.
– Eg har følgt med i det som har skjedd og det som skjer i Helse Førde. Ut over det faktum at gjennomføringa av strategiprosessane i Helse Førde allereie er godt i gang er det nokre saker som gjer meg svært uroleg for framtida til sjukehuset. For det første så uroar det meg at ein kuttar eit av operasjonstema ved lokalsjukehuset på Nordfjordeid. Spesielt er dette grepet vanskeleg å forstå i ei tid der sentrale styresmakter krev at ventelistene og ventetidene skal ned. Ut frå dei grep leiinga i helseføretaket no gjer så oppnår ein det motsette. Nemleg at ventetida for pasientane vert lenger og køen aukar. Altså tek ein ned operasjonskapasiteten utan tanke for kva dette fører til og at det er klart i strid med dei føringane som kjem frå øvste hald, seier Siri Sandvik som meiner at nedtaket kan føre til at dei flinke ortopedane ein i dag har ved sjukehuset kjem til å finne seg ein annan arbeidsgjevar som er meir oppteken enn Helse Førde av å utnytte den kompetansen desse legane har.
– Det er klart at når ikkje ortopedane, og for den del andre legar, ikkje får utføre det dei kan best, så sluttar dei.

Fødetilbodet
Ei av dei andre sakene som uroar Sandvik er planarbeidet med det framtidige fødetilbodet i Sogn og Fjordane.
– Det første møtet mellom Helse Førde og kommunane fann stad for eitt par veker sidan. På dette møtet kom det fram at det som skal ligge i botnen, er helseføretaket sitt framlegg til framtidig struktur og strategiplan. Altså modell 1, som styret i Helse Førde har vedtatt, men som ikkje har blitt behandla korkje av Helse Vest eller endeleg godkjent av helseministeren eller kongen i statsråd.
– Kven er det som har lagt føringane for planlegginga av det samla fødetilbodet i Helse Førde?
– Det er iallfall ikkje kommunane. Då må det vere Helse Førde, seier Sandvik og legg til at frå Eid kommune er det helse- og sosialsjef Rune Engeseth som er med i prosjektgruppa.
– Ville det ikkje vere meir naturleg at ein tok utgangspunkt i det tilbodet som er i dag, og så jobba seg vidare for å sjå om det trengst endringar?
– Det som er heilt sikkert er at Helse Førde ikkje kan legg til grunn for dette arbeidet ein strategiplan som ikkje er godkjent av høgare myndigheit. Difor ser ikkje eg nokon anna moglegheit, enn at helse- og omsorgsministeren må sett foten ned og stoppe dei pågåande prosessane både innanfor dett og andre område, seier Sandvik og legg til at ein først burde blitt ferdig med planen for den nasjonale fødselsomsorga, før Helse Førde set i gong sitt arbeid.

Ein sengepost
– Ut frå det Fjordabladet kjenner til så har det ei stund vore jobba med å slå saman sengeposten på operasjon med den medisinske sengeposten, kva seier du til det?
– Samanslåing av sengepostane på Nordfjord sjukehus har blitt forsøkt gjort tidlegare. Då var det snakk om samanslåingar i helgar, men dette vart stoppa ut frå faglege omsyn. Infeksjonsfaren og faglege kriterium har ikkje endra seg, slik sett er dette like teneleg i dag som det var tidlegare, seier Sandvik som heller ikkje er vidare imponert over måten leiinga informerer dei tilsette på.

Gjennomfører planen
– Mitt poeng er at leiinga i Helse Førde er godt i gong med å gjennomføre den vedtekne strategiplanen utan at dei tilsette ved Nordfjord sjukehus er informerte om det som skjer. For det første så kan ein ikkje behandle vaksne velopplyste menneske på denne måten. For det andre så må dei som har mynde til det sette foten ned og hindre at leiinga øydelegg lokalsjukehuset frå innsida.
– Det er ditt parti som har helsestatsråden. Har ikkje Eid Ap noko som helst påverknadskraft overfor statsråden?
– Kor mykje gjennomslag vi har skal eg ikkje spekulere på. Det som er eit faktum er at både ordføraren vår og leiaren i Nordfjordrådet har spelt inn dei fleste argument og saker til både Helse Vest og statsråden. Statsråden på si side har vore rimeleg klar på kva den raudgrøne regjeringa styrer etter. Det er ikkje tvil om at det som no skjer ved Nordfjord sjukehus, kanskje også i Lærdal, ikkje er i tråd med Soria Moria II, seier Siri Sandvik som kjem med ei instendig oppmoding til Anne-Grethe Strøm-Erichsen om å gripe inn overfor Helse Førde før det er for seint.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Aksjonsmøte for Aker mandag 13. september kl. 19

Aker Sykehus Venner inviterer til aksjonsmøte mandag 13. september 2010 kl. 19.00 på Aker sykehus.
Møtet er i Kirurgisk Auditorium (hovedinngangen)

TEMA
Hva skjer med Aker sykehus? Oppdatering
Hva kan hver og en gjøre for å gjøre oppropskampanjen (bildet) slagkraftig?
Kaffe og kaker

Vi oppfordrer alle til å delta på møtet!

Tilslutning til oppropet sendes
akersykehusvenner@gmail.com

Fortell hva et sjukehus er!

ROMSDALS BUDSTIKKE President Torunn Janbu i Legeforeningen utfordrer politikerne til å fortelle hva et lokalsjukehus skal være, framfor å love at ingen sjukehus skal legges ned.

Foran 70 legekollegaer i Molde i går kastet president Torunn Janbu i Den norske legeforening en politisk brannfakkel: Sjukehus bør heller legges ned enn å omstilles.

Nasjonal sjukehusplan
Overfor Romsdals Budstikke forklarer Torunn Janbu utsagnet:

– Politikerne har lovet at ingen lokalsjukehus skal legges ned. Utsagnet er en klamp rundt foten for å få til utvikling. Vi trenger en nasjonal sjukehusplan som forteller hva et lokal sjukehus skal utføre av tjenester og hvor de skal være . Da vil folk vite hva de kan forvente å få hjelp til på lokalsykehuset, som skal ta seg av de vanligste sykdommer som trenger sykehusbehandling. Da blir det også tydelig for kommunehelsetjenesten hvem som har ansvar for hvilke oppgaver.

–Det vi ser er at det fjernes akuttfunksjoner og oppgaver flyttes, mens det hevdes at fremdeles er det et lokalsjukehus. Det er bedre å ha en plan som viser at der og der skal det være lokal sjukehus enn å si at ingen lokalsykehus legges ned, samtidig som folk opplever at de legges ned, sier Torunn Janbu.

Ta hensyn til geografien
– Man må ikke være firkantet, men ta geografiske hensyn når sjukehusplanen skal lages, sier hun.

Janbu er kjent med sjukehusdebatten på Nordmøre og i Romsdal, og er opptatt av at det ikke skapes usikkerhet blant folk flest om hva slags hjelp de kan forvente å få ved et lokalsjukehus.

Må være basistjenester
– Folk må få vite hvilke tjenester de kan forvente å få ved et sjukehus. Og disse basistjenestene må finnes ved alle norske sjukehus, mener Torunn Janbu.

På seminaret som legeforeningen arrangerte i Molde, var mye av oppmerksomheten rettet mot den nye, store reformen i helsevesenet, samhandlingsreformen.

Innlegges på sjukeheim
– Det er ingen tvil om at en styrking av kommunehelsetjenesten trengs. Et annet behov er at fastlegene må kunne legge inn pasienter ved kommunens institusjon, i stedet for slik som nå, at man må gå vegen om en sjukehusinnleggelse før pasienten kan bli innlagt ved en sjukeheim, sier Janbu.

Enig med Hanssen
Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen sa i fjor at det ville bli behov for rundt 2.500 flere leger i kommunene når samhandlingsreformen kommer i gang. Legeforeningen er enig med Hanssen om behovet for flere leger.

– Hvordan skal kommunene klare å skaffe leger til å buemanne både flere fastlegestillinger, leger ved sjukeheimene og til forebyggende helsearbeid?
– Det er en ingen klok løsning å ta fra spesialisthelsetjenesten og overføre leger til kommunene. Kommunene må heller skape gode fagmiljøer og lage gode legevaktordninger, der legene slipper å ha legevakt så hyppig at det vanskeliggjør familieliv. Og så må kommunene sørge for at det blir god oppfølging av unge leger på vegen mot spesialistutdanning i allmennmedisin, mener Janbu .

To lover og én plan
Hun venter spent på hva Regjeringen mener skal være det konkrete innholdet i samhandlingsreformen. – Jeg savner både innhold og virkemidler. Det er jo vanskelig å gå inn for virkemidler når vi ikke vet hvordan reformen skal betales. Jeg venter på to lover og en plan for å se hvordan myndighetene tenker seg reformen, sier Janbu.

• Les hele saken i Romsdals Budstikke/rbnett.no ved å klikke her eller på overskriften

Arendal: Barneavdeling trues av nedleggelse

ARENDALS TIDENDE Akuttfunksjonen og sengeposten ved barneavdelingen på sykehuset i Arendal kan bli nedlagt. Det er et av forslagene som har kommet opp i arbeidet med ny strategiplan 2012-2014 for Sørlandet Sykehus HF (SSHF).

Fordeling
Sykehusstyret har vedtatt å rullere strategiplanen, som er det dokumentet som angir funksjonsfordelingen mellom sykehusene i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. Frykten blant mange pårørende er stadige omkamper om funksjonene mellom sykehusene når strategiplanen kun gjelder for to år av gangen.

Bekrefter vurdering
Til Arendals Tidende bekreftet administrerende direktør ved SSHF, Jan-Roger Olsen, i går at nedleggelsesforslaget har kommet opp.
- Vi er i gang med oppdateringen av strategiplanen. Barnesenterets funksjoner og organisering er en av grunnene til at planen rulleres, og ja, dette er til diskusjon, sa Olsen i en kort kommentar.


Skal utredes
Til våren lages utkastet til den nye strategiplanen. Den skal også ut på høring, men så skal planen behandles i styret i juni 2011, slik at planen kan følges opp i budsjettarbeidet for 2012. Både klinikksjefer og tillitsvalgte er med i strategiplanarbeidet. Det er satt ned en "strategisk faggruppe" bestående av nevnte representanter, samt fagdirektør og administrerende direktør. Denne gruppa skal "peke på og vurdere hvilke medisinskfaglige og økonomiske muligheter og utfordringer som bør vurderes og utredes i prosessen", i følge SSHF. Det er i denne gruppas arbeid at forslaget om å se på funksjonsfordelingen i Barnesenteret har kommet opp.

Spisskompetanse
Barnesenteret har poliklinisk tilbud og sengeposter i Arendal og Kristiansand, på førstenevnte har de spisskompetanse innen mage- og tarmlidelser, i Kristiansand innen hjerte- og avansert nyfødtmedisin. Kåre Danielsen er senterets avdelingsleder. Han har for øvrig tidligere gitt uttrykk for at spesialiserte funksjoner bør samles, blant annet da medisinsk klinikksjef Pål Friis ble sagt opp. Da var Danielsen blant avdelingslederne fra medisinsk klinikk som var redde for at arbeidet med samlokaliseringer skulle stoppe opp, og dermed ga sin støtte til Friis gjennom en pressemelding. Det har ikke lyktes Arendals Tidende å få kontakt med Danielsen for en kommentar.

For få lege-ids
Tone Kristin Hansen er leder ved barneavdelingen på sykehuset i Arendal. Hun forklarer situasjonen slik:
- 14. september samles en prosjektgruppe som skal se på konsekvensene av endringer i Barnesenteret. Problemet er at vi i Arendal ikke har nok lege-id-nummer det vil enkelt forklart si stillingshjemler, til å opprettholde en alminnelig ordinær vakt. Disse hjemlene blir tildelt nasjonalt. Vår avdeling skulle helst hatt seks overlege-hjemler, mot dagens fem, og seks til åtte assistentlege-hjemler, i dag har vi to.

- Lett å rive ned
- Men dette er noe vi har arbeidet og strev med i flere år. Til nå har vi greid å få til midlertidige løsninger, men vi kan ikke leve evig på de, fastslår Hansen.
- Det er klart det er vanskeligere å bygge opp enn å rive ned. Så om en først gjør en dramatisk endring, så blir det vanskelig å endre den tilbake igjen, kommenterer Hansen. Hun understreker at representanter fra Arendal også skal med i den kommende prosjektgruppa. Overlege og medisinsk rådgiver, Jasmina Keljalic, ved avdelingen i Arendal sier til Arendals Tidende at hun håper styret ser etter løsninger på avdelingens problem også andre steder enn ved fordelingen av lege-id-numrene.
- Vi som jobber her er meget innstilte på å bevare en fullverdig barneavdeling i Aust-Agder, det skal vi klare å få til! Men da må også styret se på andre muligheter enn id-numrene for å løse dagens problem, sier Keljalic. Også tillitsvalgte er opptatt av hva som skjer i saken:
- Vi har hørt om dette, men foreløpig har vi fått veldig lite informasjon, sier Merethe Hoel. Hun er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet ved sykehuset, og forteller videre at hovedtillitsvalgte, lokalt tillitsvalgte og verneombud samles onsdag 8. september for å få mer informasjon:
- Barnesentret hadde nylig et strategiseminar, på vårt møte får vi orientering om hva som skjedde der. Hovedverneombudet var med, men ellers vet vi som sagt lite, konstaterer Hoel.

I siste instans er styret som avgjør Barnesenterets framtid. Det skjer tidligst neste vår.

• Les saken i Arendals Tidende ved å klikke her eller på overskriften

Aker sykehus: Nytt til ingen nytte?

AFTENPOSTEN De siste ti årene er det investert for 500–600 millioner på Aker sykehus. Denne uken åpnet ny rusakutt til 20 mill. Nå kan sykehuset bli lagt ned.

I korridorer og pauserom dufter det mildt fra store blomsteroppsatser. De ansatte strutter av stolthet. Det er tre dager siden den nye rusakutten åpnet, og feststemningen preger fortsatt lokalene. Men det kan bli kort tid til avskjedsfesten. Ingen vet hvor lenge rusakutten får bli på Aker sykehus.
– Akkurat nå er vi her på Aker, og det er vi veldig glade for, sier avdelingsleder Anne Beate Sætrang diplomatisk.

Under åpningen sa helseministeren at rusakutten skal forbli på Aker. Samtidig åpnet direktør Siri Hatlen for å flytte den til Ullevål sammen med resten av akuttberedskapen.


– Sløseri
– Et gigantisk sløseri, sier fagforeningsleder Are Saastad.

Aften har bedt ham vise frem alle nyinvesteringene som er gjort på Aker de siste årene. Dette er penger som mer eller mindre forsvinner ut av vinduet dersom sykehuset legges ned.

Det er ikke småtterier det er investert for. Til store prosjekter som ny infeksjonspost, urologisk avdeling og endokrinologisk senter er det de siste fem årene brukt 265 millioner. I tillegg kommer de mange og store investeringene i byggefase 1, for rundt ti år siden. Da fikk sykehuset blant annet ny vestibyle og nytt psykiatribygg.

– Alt i alt anslår jeg at det er blitt investert rundt 600 millioner på Aker de siste ti årene, sier Saastad.
Sykehusledelsen opererer med et tall på 520 millioner i perioden 2002–2008, inkludert 186 millioner til underavdelingene i Ski/Follo og på Gaustad.

Da Vinci-robot
Operasjonssykepleier Mona Andersson ifører seg sterile klær. Inne i en av de nyrehabiliterte operasjonssalene venter en grå da Vinci-robot tålmodig på nye oppgaver. Den utfører rundt 250 prostataoperasjoner i året, og styres av en kirurg.

–Salene er topp moderne, og sto ferdige i fjor, kommenterer Andersson.

Moderne er også de åtte isolatene på infeksjonsposten, nye i februar. De er for pasienter med smittsomme sykdommer, og har luftundertrykk for å sikre at luftstrømmen fra rommet ikke går ut i korridoren.
– Nå kan rommene ende opp med å brukes til noe helt annet, sukker Saastad.

I sykehusets kjelleretasje ligger den nye dialyseenheten fra februar 2008. Her kommer pasienter med nedsatt nyrefunksjon for å få blodet renset.
– De største investeringene var rørsystemet og installasjonene i veggen. Det kan ikke flyttes herfra, påpeker enhetsleder Sebastian Reyes.

Selv om det er investert mye på Aker, er det investert langt mer på Ullevål og Gaustad, kontrer sykehusdirektør Siri Hatlen.

Snakker med Oslo kommune
Derfor er det de to siste områdene Oslo universitetssykehus vil satse på, forklarer hun.
– De to neste årene vil den gjenværende aktiviteten på Aker bli samlet i de beste bygningene. Deretter har vi en god dialog med Oslo kommune om videre bruk.

Hatlen har tidligere sagt at det må investeres for 10 mrd. på Ullevål og Gaustad de neste 5–10 årene.

– Når det i tillegg er så mye nytt på Aker, er det ikke da billigere å droppe sammenslåingen?
– En stor del handler om at enkelte bygninger på Ullevål må erstattes av nybygg. Det behovet ville ha vært der uansett. Den største gevinsten ved sammenslåingen er økt faglig samarbeid på tvers av gamle sykehus, der flere fagmiljøer har jobbet med det samme og konkurrert om de gode fagfolkene. Dette er hverken god bruk av fagkompetanse eller penger, sier Hatlen.
Hun viser også til at de tre sykehusene i perioden 2002–2008 investerte for tilsammen nesten 6 mrd. – uten å være i omstilling.

Større optimisme
– Hele poenget er at å nedlegge Aker ikke bare er å kaste vrak på de siste ti årenes investeringer, men en bygningsmasse som totalt sett er verdt milliarder, svarer fagforeningsleder Saastad.

Uansett – over sommeren er optimismen blitt større på Aker. De ansatte håper at enkelte avdelinger får bli, slik at ikke alle investeringer er bortkastet. For eksempel endokrinologisk senter, et nybygg fra tidligere i år.
– Avdelingen er så stor. Derfor har vi et visst håp, sier Mona Bach i resepsjonen.

Kan lønne seg likevel
Eksperter på helseledelse mener investeringene på Aker ikke er avgjørende for om sammenslåing er god butikk.
– Hvis du har en bil som bruker to liter bensin på mila, kan det lønne seg å investere i en ny bil som bruker mindre bensin, sier Jon Magnussen, leder for institutt for samfunnsmedisin ved NTNU og en av Norges fremste eksperter på sykehusøkonomi.

Han sier at han ikke kjenner Aker-prosessen i detalj, men uttaler seg på generelt grunnlag.
– Du må se på hvor mye du kan flytte, hvor mye av tidligere investeringer som allerede er nedskrevet, hvilke alternative bruksområder det er for bygningene, og om drift i nye og sammenslåtte lokaler blir rimeligere, sier han.

God idé
Terje P. Hagen, professor i helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, har tidligere analysert effektene av syv norske sykehussammenslåinger som omfattet 17 sykehus. Han mener at mye taler for at strategien som velges i Oslo med nedleggelse av Aker, er riktig.
–Vi fant at dersom man skal oppnå kostnadsmessige gevinster ved sammenslåinger, må man gjøre radikale grep, i første rekke redusere antall steder med akuttberedskap. Og det er det en nå gjør i Oslo ved å legge ned Aker, sier han.

• Les saken i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften

Ventetidene på sykehus fortsetter å øke

AFTENPOSTEN Ventetidene på norske sykehus øker, og prioriterte pasienter venter nesten like lenge som ikke-prioriterte.

- Det verste er ikke at ventetiden er så lang, men å gå i uvisse om når jeg kan få hjelp.
Jan Henrik Ringen (67) er en av over 260.000 nordmenn som venter på medisinsk behandling ved norske sykehus. Ringen har ventet på prostataoperasjon siden april. I forrige uke tilbrakte han nesten åtte timer på Aker Universitetssykehus i håp om å bli operert.

- Jeg lå i over en time på operasjonsbordet, men til slutt kom legen og sa at det ikke ble tid til meg likevel. Nå vet jeg ikke når sjansen byr seg igjen, sukker Ringen.

Økt ventetid
Å redusere ventetidene ved norske sykehus, er et av Regjeringens viktigste helsepolitiske mål. Like fullt økte ventetidene i fjor. Det viser den nye oversikten over utviklingen i det norske sykehusvesenet som i dag legges frem av Helsedirektoratet.

Tallene viser at ventetiden for somatisk («kroppslig») behandling gikk videre opp i 2009:
Ventetiden på poliklinisk behandling økte for en vanlig pasient (medianpasient ) til 50 dager, opp én dag fra 2008. (Median er et matematisk uttrykk som betyr den midterste målingen. De gjeldende verdier sorteres i stigende rekkefølge. Medianverdien er den midterste verdien.)
Ventetiden for dagbehandling sto på stedet hvil med ventetid på 49 dager.
Ventetiden for planlagte innleggelser økte med to dager til 37 dager.

Også psykisk syke og ruspasienter opplevde lengre ventetid i fjor – til tross for kraftig ressursvekst.

I den største helseregionen, Helse Sør-Øst, økte ventetidene mer enn ellers i landet, med opp til 10 dager for enkelte grupper.
- De mest bekymringsfulle utviklingstrekkene i spesialisthelsetjenesten er at ventetidene fortsetter å øke noe og at prioriterte pasienter venter nesten like lenge som pasienter som ikke er prioritert, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen på bakgrunn av den nye Samdata-rapporten.

- Vi behandler stadig flere pasienter, men det er bekymringsfullt når ventetiden går opp, ikke ned, slik vi har ambisjoner om, vedgår helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).

Forskjeller
Hun er også kritisk til at «garantipasienter», pasienter med lovgitt rett til behandling innen en fastsatt frist, i fjor ventet kun 10 dager kortere enn ikke-prioriterte pasienter. I Midt-Norge får nær samtlige pasienter status som prioriterte. Samtidig venter pasientene i Trøndelagsregionen hele 16 dager lengre enn for eksempel vestlendingene på behandling.
- Prioriteringene er ikke gode nok. Det er for store forskjeller mellom regionene. Jeg vil ta dette opp med ledelsen i de regionale helseforetakene, sier Strøm-Erichsen.

Skadelig
Helsedirektøren mener lange ventetider går på helsa løs for syke nordmenn.
- Dette handler ikke først og fremst om folks tålmodighet. Det viktigste er at det alltid vil være usikkerhet når en pasient henvises til et sykehus. Raskere vurdering og behandling kan være kritisk i de tilfellene hvor det viser seg å være noe alvorlig, sier Larsen, som understreker at pasienter med et kjent behov for øyeblikkelig hjelp får langt raskere hjelp.

Flere rapporter
De rødgrønnes regjeringserklæring slår kategorisk fast at «ventetidene skal holdes lave».
- Hva skal du som helseminister gjøre for å redusere ventetidene?
- Helseforetakene skal fra nyttår rapportere månedlig på ventetider. Det er svært viktig for å øke fokus på ventetider ytterligere.

Dessuten må sykehusene vurdere om kapasiteten brukes riktig og om oppgaver kan overtas av kommunen i tråd med samhandlingsreformen, sier Strøm-Erichsen. Hun ønsker også at norske sykehus skal bli flinkere til å lære av hverandre.
- Enkelte avdelinger på Ahus og sykehuset på Nordfjordeid har redusert køene dramatisk. Så det er mulig, sier statsråden.
Helseministeren vil ikke gi noe løfte om når man kan vente reduserte ventetider. Hun står fast på at privat kapasitet også i fortsettelsen kun skal tas i bruk som «et supplement til det offentlige».

Stram styring
Den nye sykehusrapporten viser også at utgiftene til norske sykehus, som koster nesten 100 milliarder totalt, vokser moderat.
De siste fem årene har kostnadene økt med ca. 8 prosent når man tar høyde for prisvekst og at sykehusene har fått en rekke nye oppgaver.
- Det er en myte at kostnadene i Sykehus-Norge eksploderer. Tallene viser at den økonomiske styringen av spesialisthelsetjenesten er stram, ikke minst med tanke på at sykehusene de siste årene har tatt i bruk ny, dyr behandling og fått en rekke nye oppgaver, for eksempel innen rusområdet, sier Larsen.

Rus og psykiatri vinner
Helseminister Strøm-Erichsen er svært fornøyd med at det har vært en sterk ressursvekst til psykisk helsevern og rusbehandlingen, både i den siste fireårsperioden og i fjor.
- Rapporten viser at sykehusøkonomien er under kontroll. Og at helseforetakene følger de politiske signalene om å satse på rus og psykiatri. Det er svært positivt, sier Strøm-Erichsen.

• Les saken i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften

Aker sykehus: Demonstrerte

AKERS AVIS/GRORUDDALEN.NO Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) ble møtt av demonstranter da hun ankom Aker sykehus for å åpne rusakutten på mandag. Rusakuttmottaket er det første av sitt slag, men det er usikkert hvor lenge det blir værende på Aker.

(…)

Mindre sykehus
Det har den siste tiden vært stor usikkerhet blant de ansatte på Aker, siden de ikke vet hvilke avdelinger som blir flyttet fra sykehuset som en følge av at Ahus overtar nettopp Follo og Bydel Alna fra nyttår.

I dag, onsdag, skal sykehus-direktør Siri Hatlen orientere de Aker-ansatte om de stadig mer konkrete planene for flyttinger, gjen værende virksomhet og en tidsplan for perioden fremover, under et informasjonsmøte.
– Etter overføringen av pasienter til Ahus er gjennomført, vil Aker bli driftet som et mindre sykehus i 2011 og 2012, sier Hatlen.

– Hvor lenge blir rusakutten liggende her?
– Den kommer til å ligge her i noen år, svarer hun.

Storbylegevakten

I forbindelse med helseministerens besøk på Aker, hadde Aker Sykehus Venner stilt seg opp med bannere. De ropte også slagord foran inngangen til sykehuset for å vise at de fortsatt ikke godtar at sykehuset legges ned.

Én ting både sykehusdirektør Hatlen og helseminister Strøm-Erichsen ser ut til å være enige om, er at Aker kan bli en samhandlingsarena i fremtiden. Noe som forutsetter godt samarbeid mellom stat, kommune og sykehus.

At storbylegevakten lokaliseres til Aker blir av flere trukket fram som alfa og omega for hva Aker sykehus vil være i fremtiden, siden denne forutsetter akuttfunksjoner.

På spørsmål om storbylegevakt på Aker viser sykehusdirektør Hatlen til Oslo universitetssykehus’ høringsuttalelse.
– Vi håper bystyret behandler saken om storbylegevakten i løpet av september, sier Hatlen.


I komiteen
Helsbyråd Sylvi Listhaug (Frp) har tidligere uttalt at byrådet ønsker å etablere storbylegevakten på Aker – under forutsetning av at dagens akuttkirurgiske funksjoner opprettholdes.

Dersom de akuttkirurgiske funksjonene ikke opprettholdes, ønsker byrådet at storbylegevakten legges til Ullevål-området.
Denne saken er nå til behandling i bystyrets helse- og sosialkomité. I komiteen er det satt ned et arbeidsutvalg som jobber med saken. Akkurat når den sendes til behandling i bystyret er ikke helt klart.
– Vi har full forståelse for at komiteen ønsker å behandle den grundig. Det er en viktig sak, sier Kai Morten Terning, byrådssektretær for Sylvi Listhaug.

(…)
• Les hele saken i Akers Avis/Groruddalen.no ved å klikke her eller på overskriften

Velferdskonferansen 13. og 14. september 2010

ALLIANSEN "FOR VELFERDSSTATEN" arrangerer VELFERDSKONFERANSEN 2010
De skriver følgende på sine nettsider:

Tid: 13.-14. september 2010
Sted: Oslo Kongressenter (Folkets hus), ved Youngstorget i Oslo. For kart se her.
Påmeldingsfrist: 6. september 2010

Pris:
Deltakeravgiften er på 1.500 kr.
Arbeidsløse, trygdede og studenter betaler 300 kr.
Deltakeravgiften inkluderer lunsj begge dager, men ikke overnatting.

Innbetaling av deltakeravgift:
Det vil bli sendt ut faktura i forkant av konferansen.

Overnatting:
Deltakerne må selv ordne overnatting, men arrangørene har avtale med Proviso,
som formidler enkeltrom med frokost fra 759 kr pr. døgn.
For bestilling følg denne lenken.

Gi beskjed!
Husk å gi beskjed om valg av seminar i kommentarboksen
(ett seminar innenfor hver bolk, f.eks. slik: A3, B2, C4).
Gi også beskjed om matallergier eller andre spesielle behov.

Meld deg på konferansen her!

Seminarer: (se helhetlig program for mer informasjon)

Første bolk: Mandag kl. 13.30-15.30
A1: Lønnsomhet og mistillit: Det offentlige i ny drakt
A2: Kontroll med finansmarkedene: En forutsetning for framtidas velferd
A3: Framtidas klima: En kamp om samfunnsmakt
A4: Pirat sektor: Kommersielle aktører i velferden

Andre bolk: Mandag kl. 16.00-18.00
B1: Konsultokratiet: Når dårlige råd blir dyre
B2: Tidstyvene: Byråkratisering og mistillit i utdanningssektoren
B3: Arbeidsliv i oppløsning: Midlertidig, utleid og underbetalt
B4: Fattigdom i overflodssamfunnet

Tredje bolk: Tirsdag kl. 11.00-13.00
C1: Offentlig styring og kvalitet: Ta tjenestene tilbake!
C2: Naturressurser og infrastruktur: Felleseiendom til salgs?
C3: Sykehus i krise: Hvordan gjenerobre kontrollen?
C4: Dårlig arbeidsmoral - eller krevende arbeidsliv?

• Les mer på sidene til For velferdsstaten ved å klikke her eller på overskriften

• For å se hele konferanseprogrammet, klikk her

Statssekretær: – Deler sjukehusbekymringen

ØSTLENDINGEN Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken deler de sjukehusansattes bekymring for akuttkutt. – Nå må både lokalpolitikere og stortingspolitikere i Hedmark engasjere seg, og det raskt, sier Sandbakken.

– Om to uker skal Helsedirektoratet sende Nasjonal Helseplan ut på høring. Får en med innspill i denne planen før den sendes ut, er det mye lettere å få disse gjennomført, sier statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp).

Må reagere
Han er tydelig på at både lokalpolitikere og stortingspolitikere i Hedmark nå må kjenne sin besøkelsestid.
– Det å komme med et høringssvar når planen allerede er lagt ut har mye mindre slagkraft, påpeker Sandbakken

Statssekretæren er klar på at det i den nye helseplanen bør defineres hva som er et minimumsnivå for innhold på et lokalsjukehus.
– Det er for meg ingen tvil om at Tynset må beholde sin akuttfunksjon, sier Sandbakken, som også som statssekretær engasjerte seg sterkt da sjukehuset var truet i 2006.
– Blir det nye aksjoner stiller jeg opp, lover Sandbakken, som priser det sterke engasjementet hos de sjukehusansatte på Tynset.

Sandbakken mener det nå er på høy tid at politikerne igjen tar over styringen av sjukehusene.
– Stortinget må ta tilbake makten over sjukehusene. Foretaksmodellen må bort, sier han.

Politisk styring
Han viser som et eksempel til det høringsdokumentet som Sykehuset Innlandet har utarbeidet, som inneholder klare føringer for færre akuttkirurgiske avdelinger. Dermed er akuttkirurgien ved sjukehuset på Tynset nok en gang truet.

– Det med å ha en akuttfunksjon på Tynset er både et faglig, økonomisk og politisk spørsmål. Men når foretakene vurderer dette, ser de kun på det faglige og økonomien. Politikken er helt fraværende og slik kan vi ikke ha det, sier Sandbakken.

Derfor håper han at den nye Nasjonal Helseplan kan sikre større politisk innflytelse over sjukehusene.
– Da slipper vi at det gang på gang kommer opp politisk uspiselige forslag om å legge ned fødeavdelinger og fjerne akuttfunksjoner, sier Sandbakken. – Sjukehus betyr mye for folk. Når en bor 19 mil unna neste sjukehus er det en trygghet for folk at lokalsjukehuset har et akuttmottak, sier Sandsbakken.

• Les saken i Østlendingen ved å klikke her eller på overskriften

LES OM NASJONAL HELSEPLAN HER:
- Nasjonal helseplan 2007–2010 (Særtrykk av St.prp. nr. 1 (2006–2007) kapittel 6)
- Bærebjelkene i Nasjonal Helseplan 2007–2010 (Helsedirektoratet)
- Dette er Nasjonal Helseplan 2007–2010 (Helsedirektoratet)
- St.prp. nr. 1 (2008-2009) Kap 6. om Nasjonal helseplan

Aker sykehus: Advarer mot å overføre Follo-pasientene

ØSTLANDETS BLAD – Ahus er på ingen måte i stand til å overta pasientene som i dag bruker Aker. Vent minst fem år med å overføre Follo, sier leder i Fagforbundet Aker, Are Saastad.

Aker sykehus som er en del av Oslo universitetssykehus, er vedtatt nedlagt.

Helse Sør-Øst har bestemt at befolkningen i Follo og Alna bydel i Groruddalen skal til Ahus fra årsskiftet. Men Saastad, som hele tiden har kjempet for å bevare Aker som lokalsykehus, tror det vil tvinge seg frem en annen løsning.

– Utsettes i minst fem år
Han mener at Ahus har tatt på seg en for stor oppgave.
– Ahus er et flott, moderne sykehus, men de har en mangelfull organisasjon. Sykehuset har store driftsproblemer, er ridd av konflikter, og underskuddet vokser. Sykehuset har mange misfornøyde pasienter. Derfor vil jeg anbefale at den planlagte pasientoverføringen utsettes i minst fem år. Ta tiden til hjelp, slik at sykehuset kan fungere etter hensikten, mener fagforeningslederen.

– Alt for få senger
Ahus har i dag 820 senger. Når opptaksområdet utvides, fra en befolkning på cirka 340.000 til over en halv million, skal et nytt sengebygg med 113 senger og 73 sykehotellsenger kompensere for utvidelsen.

– 113 nye sykehussenger. Det kan umulig holde! De 73 sykehotellsengene har heller ikke døgnbemanning, og kan på ingen måte måle seg med de fullverdige sengene de skal erstatte på Aker. Ahus har dessuten et kjempeproblem med ventelister, som på tross av forbedringer er gjennomgående mye lengre enn på Aker, sier Saastad.

Vegrer seg
Denne uken ble det kjent at Ahus sliter voldsomt med å få ansatt fagfolk som skal ta seg av de nye pasientene fra Follo og bydel Alna fra nyttår. Bare 150 har takket ja til 780 utlyste stillinger, ifølge HR-direktøren ved Ahus.

Dette til tross for at mange ansatte ved Oslo universitetssykehus kan miste jobben når sykehuset omorganiserer, og Aker legges ned.

OUS-ansatte har fortrinnsrett ved ledige stillinger på Ahus. Likevel sitter mange på gjerdet og lar være å søke overgang til Ahus.

– Skandaløs
Are Saastad mener at søkeprosessen har vært skandaløs.
– En grunn til at søkere uteblir er f.eks. at Ahus søker generelt etter sykepleiere, men de oppgir ikke ikke hvilken avdeling eller hvilke pasientgrupper de skal jobbe med. Jeg vet også om søkere som ikke blir tatt inn til intervju. Det virker som Ahus ikke har kontroll over egen utlysningsprosess. Det gir ikke troverdighet.

Trenering?
– For utenforstående kan dette virke som en organisert boikott av Ahus?
– Det jeg kjenner ikke til, er ansvarlige fagfolk som ikke vil forlate pasientene sine, når de ikke vet hvilke tilbud pasientene vil få.

Follo kasteball
Follos sykehustilhørighet kan ligne på pingpongspill. Aker og Ahus har vekslet om å ha ansvar for befolkningen. Follo ble sist motvillig ført over til Aker i 2004, og skal nå tilbake til Ahus fra nyttår.

Saastad mener at befolkningen i Follo har fått for liten oppmerksomhet.
– Follosykehuset ble skrinlagt. Ski sykehus har vært kasteball i alle år, men ser nå ut til å bestå. Så har ikke Ahus kapasitet til å gi Follo psykiatritilbud på Lørenskog. Det psykiatriske sykehustilbudet for Follobefolkningen skal fortsatt inntil videre være på Gaustad, men ledes fra Ahus på Lørenskog, sier Saastad oppgitt.

– Må ta hensyn
Det er kommunevalg om et år. Oslo-politikerne er nødt til å ta hensyn til at velgerne i befolkningstette Groruddalen, både de som allerede er der og de som skal overføres fra nyttår, ikke vil ha Ahus som sykehus.

Politisk press kan tvinge frem en annen løsning enn den som Helse Sør-Øst vil ha.
– Ledelsen ved Oslo universitetssykehus trenger 10 milliarder kroner til omstillingsprosessen, flyttingen av Aker, men har ikke pengene. Enten må Stortinget bevilge pengene, eller så må man ta av pasientdriften. Jeg anbefaler ikke noen av løsningene, sier Saastad.

– Tenke nytt
Løsningen kan være å tenke nytt: – På sikt at Ahus får Follo, og samtidig avgir hele Groruddalen til Aker, som må bevares som lokalsykehus. Det er også mer i tråd med fremtidig samhandlingsreform, der sykehus og kommune/bydeler skal samarbeide tettere. Forutsetningen er likevel at Ahus først er i stand til å ta på seg flere oppgaver. Det er ikke Ahus i dag, mener hovedtillitsvalgt i fagforbundet Aker.

• Les hele denne saken (og beslektede) i Østlandets Blad ved å klikke her eller på overskriften

Leserbrev: - Takk, helseminister!

LESERINNLEGG I VG 24.8.10

Av Reiulf Steen, tidligere leder i Ap, Torstein Winger, leder i Bjerke bydelsutvalg (Ap), Are Saastad og Ann Karin Osode, Fagforbundet Aker og Dagfinn Øyen, overlege og leder i Ap-laget på Aker sykehus

I sitt svar ”Bedre helsetilbud til Oslo” (VG 19.8), lover helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fortsatt drift på Aker sykehus. Det er en seier for fornuften.

Vi påviste i vårt innlegg (VG 3.8) at dersom den vedtatte nedleggelsen av Aker sykehus ikke stanses, vil det resultere i en helsemessig kollaps i hovedstadsområdet. Ikke bare medfører flyttingen av Akers pasienter minst 10 milliarder i unødvendige nyinvesteringer - de siste dagene er det også blitt kjent at Ahus, dit de fleste pasientene er ment å flytte fra nyttår, mangler hele 600 ansatte til å gjøre jobben.

Helseministeren gir oss rett i vår beskrivelse av hvorfor Aker trengs. Hun er prisverdig tydelig når hun skriver at Aker er kjent for gode og sterke fagmiljøer, som fortsatt i stor grad skal være på Aker etter 2010. Signalet hun sender til helseforetaksdirektørene kan heller ikke misforstås: ”Jeg forstår godt at mange venter utålmodig på å få avklart hvilke miljøer dette gjelder (som skal være på Aker, vår anm.). Jeg har derfor bedt Helse Sør-Øst RHF sørge for avklaring så fort som mulig i dialog med de ansatte. Det er viktig at ikke fagmiljøene forringes som følge av usikkerhet om fremtiden.”

Dette er flott! Den nye klarheten fra ministeren til tross, vi har lært oss å ikke stole på Helse Sør-Øst. Liknende signaler fra ministeren er blitt ignorert der i gården før. Det slår nok flere enn oss at helseforetakene har utviklet seg til en stat i staten. Vi tror derfor ikke Helse Sør-Øst uten videre vil lystre ministeren, men igjen vil forsøke å redde den såkalte "hovedstadsprosessen" som de knytter slik prestisje til.

Helsebyråkratenes prestisje kan vel aldri gå foran helsetilbudet til befolkningen? Vårt krav er at alt som i dag finnes på Aker umiddelbart må trygges, og at ikke flere funksjoner eller ansatte flyttes. Bare slik kan fagmiljøene forhindres fra å forvitre. Det har skjedd nok skade i denne prosessen allerede!

Det er samtidig avgjørende at de vedtakene i Helse Sør-Øst som legger til rette for nedleggelsen, gjøres om. Det innebærer at Akers pasienter ikke kan overføres til Ahus i 2011. Budsjettmidlene må beholdes, slik at store deler av Groruddalen og Follo fortsatt får ha sitt lokalsykehus på Aker. Vi tror det er nødvendig at denne situasjonen stabiliseres i minst fem år. Deretter kan det vurderes å flytte Follo-befolkningen til Ahus, dersom dette sykehuset på tidspunktet er i stand til å aksle denne store oppgaven.

Det haster ikke minst å få i gang et samarbeid med Oslo kommune for å kunne etablere Aker som et samhandlings- og livsstilssykehus. Vi mener det bør nedsettes et uavhengig, hurtigarbeidende utvalg som utarbeider en konkret plan for hvilke tjenester og funksjoner som skal bevares og nyetableres for å få dette til.

Vi er svært glade for det kloke grep regjeringen nå tar. Det gjenstår fortsatt viktige avklaringer, men med helseministerens svar føler vi oss nå sikre på at kampen for Aker vil bli vunnet.

Helseforetakene: Kveler brysomme stemmer

DAGENS MEDISIN Toril Morken, varaforetaksvalgt for overlegene ved Vestre Viken og Bærum, mener sykehusledelsen bruker personalsaker som maktmiddel for å kvele brysomme stemmer.

Det ser ut til å være ganske tilfeldig hva som utløser reaksjon hos ledelsen, sier Toril Morken. Hun vitnet i saken mot Øivind Dyrhaug, og hun var tilhører i saken mot Elisabeth Hegstad.

Skremmende for helsepersonell
- Disse sakene har et likhetstrekk. Dette er mennesker som stiller spørsmål ved omstendigheter og rutiner. Noen ganger er spørsmålene de stiller, for kompliserte for ledelsen, sier Morken.

- Det ikke alltid at ledelsen har rett. Ofte er det klokt å lytte til motforestillinger. Det vi ser nå, er at når motforestillingene blir for sterke, så oppleves det som brysomt, og at stemmene som formidler motforestillinger, blir stengt av, fremholder hun.

Fare for ytringsfrihet
Toril Morken er bekymret for at ytringsfriheten for leger er svak. Hun mener at personalsakene i Moss og Bærum ytterligere kan føre til at leger ikke tør å bruke sin ytringsfrihet av redsel for å få problemer på jobben.

- Jeg opplever disse personene som modige kolleger. Personalsakene kan tjene som maktmiddel for å få ro i foretakene.

• Les hele saken i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften

Strøm-Erichsen: Trenger Aker

GRORUDDALEN.NO/AKERS AVIS Jeg ønsker å bruke mulighetene på Aker til å gi et bedre helsetilbud til Oslos befolkning, skriver helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i dette leserinnlegget.

Vi trenger tilbud også ved Aker sykehus for å møte det økende behovet for helsetjenester fremover. Oslo har særlige ut-fordringer på helseom-rådet; sterk befolkningsvekst, storbyproblemer, flere eldre, flere med kroniske lidelser og livsstilssykdommer, og et mangfold av etniske grupper.

I 2004 vedtok Stortinget å bygge nye Akershus universitetssykehus (Ahus). Tre av bydelene i Grorud-dalen skal ha dette som sitt fremtidige lokalsykehus, noe som frigjør arealer på Aker. Jeg har derfor tatt initiativ til at Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune utvikler en samhandlingsarena på Aker til beste for hele Oslos befolkning.

Jeg har hele tiden vært klar overfor Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune på at de må samarbeide om å utvikle det fremtidige tjenestetilbudet ved Aker sykehus. Sammen kan vi tilby tjenester til for eksempel syke eldre, pasienter med kroniske sykdommer og mennesker med rusproblemer. Tiltak mot livsstilssykdommer og sosiale helseforskjeller er også viktig i storbyen. Slik forebygger vi sykehusinnleggelser, og bedrer helsen til sårbare grupper.

Oslo kommune og sykehusene i byen har allerede god tradisjon for å samarbeide. Det gjelder storbylegevakt, ruslegevakt, rusakutt, helsetjenester til eldre, forsterkede sykehjemsavdelinger, rehabilitering og forebyggende arbeid.

Den nye rusakutten med 12 sengeplasser skal være ved Aker sykehus. Rusakutten vil bidra til å styrke tilbudet til mennesker med rusavhengighet, og jeg gleder meg til å åpne rusakutten i slutten av denne måneden. Senere i år skal også en avgiftningsenhet legges til Aker sykehus. Det vil styrke tilbudet ytterligere.

Aker sykehus er kjent for sterke og gode fagmiljøer. Jeg er opptatt av at omstillingen må skje på en god måte for pasienter og ansatte. Ingen pasienter skal flyttes fra et sykehus til et annet før vi er trygge på at de er sikret et like godt eller bedre tilbud. De ansatte og fagmiljøene skal ivaretas i prosessen.

Noen fagmiljøer skal fort-satt være på Aker etter 2010, mens andre vil bli samlet med andre fagmiljøer i Oslo universitetssykehus og på Ahus. Jeg forstår godt at mange venter utålmodig på å få avklart hvilke miljøer dette gjelder. Jeg har derfor bedt Helse Sør-Øst RHF sørge for avklaring så snart som mulig i dialog med de ansatte. Det er viktig at fagmiljøene ikke forringes som følge av usikkerhet om fremtiden.

Helseutfordringene i Oslo er store. Vi må derfor styrke tilbudet til befolkningen. Samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten på Aker vil bidra til dette.

Helse- og omsorgsminister
Anne-Grete Strøm-Erichsen

• Les innlegget på Groruddalen/Akers avis ved å klikke her eller på overskriften

Utstrakt ambulering er gravlagt

DAGENS MEDISIN Legene ved Oslo universitetssykehus (OUS) skal ha ett hovedarbeidssted. Det blir dermed ikke fritt frem for arbeidsgiver å bestemme hvor legene skal jobbe til enhver tid.

Sykehusoppgjøret: Viseadministrerende direktør og forhandlingsleder Anne-Kari Bratten i Spekter uttalte før sommeren til Dagens Medisin at sykehusfusjonene og samhandlingsreformen har gjort det nødvendig med større arbeidsgiverstyring.

Spekter ville derfor fjerne hele bestemmelsen som regulerer ambulerende tjeneste. Punktet om tjenestested har også stått sentralt i dette oppgjøret, og innledningsvis tok arbeidsgiverorganisasjonen også til orde for at det skulle være opp til arbeidsgiver å bestemme hvor legene skal jobbe innenfor helseforetaket.

Forhandlet parallelt
En slik måte å angripe dette spørsmålet på er i praksis gravlagt som følge av den nye sentrale avtalen, som ble inngått noen dager etter at partene ved OUS i en protokoll ble enige om hvordan legenes tjenestested skal defineres i overenskomstens del B.

Disse forhandlingene ved OUS foregikk parallelt med, og ble sett i sammenheng med de sentrale forhandlingene. Ikke minst for Legeforeningen var det viktig å klargjøre spørsmålet om tjenestested i det fusjonerte sykehuset, før man for alvor gikk videre i de sentrale forhandlingene.

Sentralt ble det avtalt å kartlegge legers og arbeidsgivers behov i forhold til arbeidssted , og i regionene Helse-Nord og Helse Midt-Norge skal prosjektgrupper arbeide videre med problemstillingen. Det er ikke usannsynlig at den lokale protokollen ved OUS om tjenestested vil kunne få betydning også for leger andre steder.

Så vidt Dagens Medisin vet, er det ennå ikke formelt signert en avtale om dette, og i slike forhandlinger er som kjent ingen ting banket før avtalen er i boks.

Utelukker ikke en viss mobilitet
Etter å ha fått bistand sentralt fra, slår de lokale partene ved Oslo-sykehuset fast i en forhandlingsprotokoll om definisjon av tjenestested, at arbeidstaker skal ha en forutsigbarhet i arbeidsforholdet – og at det skal defineres ett hovedarbeidssted innenfor det fusjonerte helseforetaket som skal ivareta legenes behov for arbeidsmiljø og fagmiljø.

Alle enheter innenfor OUS defineres som tjenestested, noe som innebærer at det bare unntaksvis skal være slik at enkeltleger skal ha mer enn ett arbeidssted. Dette utelukker ikke at det av hensyn til spesialistutdanningen og pasientforløpet kan være aktuelt med en viss mobilitet. Det kan også være nødvendig med en viss mobilitet for noen fag i forbindelse med den pågående omstillingsprosessen fra tre organisatorisk separate sykehus til ett felles.

Partene understreker at arbeidsgiver skal påse at kravene til mobilitet ikke går lengre enn det som er nødvendig for å ivareta dette og hensynet til sykehusets drift. Hovedarbeidssted kan også endres, dersom det er nødvendig som følge av disse kriteriene.

Drøftes med tillitsvalgte
Ordningen med tjenestested skal drøftes med tillitsvalgte på klinikknivå i god tid før den settes i verk. Det skal da tas hensyn til at den enkelte lege har en forutsigbarhet i arbeidssituasjonen. Det skal også tas hensyn til legenes sosiale og helsemessige forhold.

Tjenesten skal fremgå av tjenesteplanen, og legenes vaktplan skal som en hoveregel knyttes til hovedarbeidsstedet, ifølge protokollen.

Forhandlingene fortsetter lokalt
Forhandlingene mellom Legeforeningen og Spekter fortsetter nå med lokale forhandlinger, både ved Oslo universitetssykehus og i andre foretak. Det vil også bli forhandlet om overlegenes lønn.

• Les denne og andre saker i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften

Statssekretær: – Stortinget må gi sjukehusføringer

ØSTLENDINGEN Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken mener at Stortinget må ta styringa om sjukehusstrukturen, og ikke la helseforetakene bestemme hvor vi skal ha sjukehusene.

Helse- og omsorgsdepartementet er nå i ferd med å sluttføre sin innstilling til «Nasjonal helse- og omsorgsplan», som kommer som ei stortingsmelding tidlig i oktober.

– Helsepolitikken, og spesielt sjukehusstrukturen, er et veldig politisk område. De regionale helseforetakene må forholde seg til de signalene som Stortinget gir, sier Sandbakken.

Vil ikke ha helseforetak
Han representerer Senterpartiet som hele tida har vært imot at helseforetakene skulle få en slik makt som de i dag har. I dag er Norge delt inn i fire helseregioner, som igjen er delt inn i mindre geografiske foretak. Eksempelvis er Sykehuset Innlandet en del av Helse Sør-Øst, som spenner fra Tynset til Kristiansand. – Jeg mener at politikerne har gitt fra seg altfor mye styring til foretakene. Det har vært en betydelig diskusjon mellom Ap og Sp om disse tingene. Jeg mener at sjukehusene må styres mer. Det betyr struktur, hva et lokalsjukehus skal inneholde, eksempelvis akuttfunksjoner og fødetilbud.

Politikk
– Hvorfor er det så nødvendig?
– Sjukehus betyr mye for folk. De vil ha nærhet til akuttsjukehus og fødetilbud. Foretakene tenker mer fag enn politikk. Jeg mener det trengs sterke politiske føringer for hvor og hvordan faget skal utøves, sier Sandbakken.

I regjeringas samarbeidserklæring, Soria Moria II, heter det at ingen sjukehus skal legges ned.
– Hovedpoenget er at Stortinget må inn og definere hva et lokalsjukehus skal være. Hvilke minimumstilbud skal et lokalsjukehus tilby? Det må komme fram i den nasjonale helseplanen. Han har stor tru på at regjeringspartiene kommer fram til en enighet om disse spørsmålene.

Styringssignal
– Men er det ikke pengesekken som til sjuende og sist avgjør uansett?
– Det er helt vanlig at staten gir styringssignal, eksempelvis til kommunene. Det er et helt vanlig prinsipp. Det skal være samsvar mellom økonomi og de føringene som gis. Men foretaksmodellen for sjukehussektoren gir for stort handlingsrom, sier statssekretær Dag-Henrik Sandbakken.

• Les saken i Østlendingen ved å klikke her eller på overskriften

Frykter for pasientsikkerheten

NRK ØSTLANDSSENDINGEN Rekrutteringsproblemene ved Ahus kan gå utover sikkerheten til pasientene, mener Høyre.

Stortingsrepresentant Sylvi Graham (H) stiller spørsmål ved om det er nok fagfolk på plass på Ahus, for å ta i mot de nye pasientene fra Follo til neste år.
– Det bekymrer meg, sier hun.

Fra 1. januar 2011 blir Ahus lokalsykehus for Folloregionen og Alna bydel.

Kvalitet før tidsfrister
Denne uken sendte hun spørsmål til Helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen, der hun krever svar på hva som blir gjort for å sikre at ett tilstrekkelig antall fagfolk er på plass i tide.
– Jeg mener det er viktig å ivareta pasientsikkerheten ved overføringen til Ahus, sier Graham.

Liten interesse
Ahus hadde regnet med å ta over mange ansatte fra Aker sykehus, når det legges ned. Da vil Oslo Universitetssykehus kutte i bemanningen, men så langt har interessen vært liten.
– Det er viktigere å sikre gode pasienttilbud og kvalitet, enn å holde tidsfrister, sier Graham.

• Les saken på NRK Østlandssendingens sider ved å klikke her eller på overskriften