Tidligere fylkeslege: Vi mangler tydelige retningslinjer

KRONIKK I BERGENS TIDENDE, AV SAMFUNNSMEDISINER OG TIDLIGERE FYLKESLEGE SVEIN HINDAL Saksbehandling og politiske beslutninger om helsevesenet vårt har i altfor stor grad vært stykkevis og delt. Det er på tide at myndighetene får på plass klare rammer for sykehus og spesialisthelsetjenester.

Sykehustjenester interesserer innbyggerne i hele landet. Lokalisering, faglige tilbud og kvalitet er av stor betydning for pasienter, pårørende og hele befolkningen. Ikke minst på Vestlandet er sykehusstrukturen et meget aktuelt og brennbart tema. Rask utgiftsvekst og de mange milliardene til sykehusene og øvrige helsetjenester er synlige bevis på en svært viktig samfunnssektor.

Regjeringen er nå opptatt av den såkalte samhandlingsreformen som skal bidra til styrket samarbeid mellom tjenestene på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten. Målet er å sikre pasientene en samordnet og helhetlig tjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) arbeider for tida med nye lovforslag i den forbindelse.

I tillegg har departementet nylig gjennomført en større høring som angår de fleste aspekter av «Fremtidens helsetjeneste». Ifølge HOD er det kommet inn 1671 svar ved avslutningen av netthøringen om den nasjonal helse- og omsorgsplanen. Denne planen skal fremmes for Stortinget vårsesjonen 2011.

Hvorfor ny nasjonal plan?
Staten overtok ansvaret for sykehusene og all offentlig spesialisthelsetjeneste i 2002. Ingen regjering har senere fremmet noen overordnet, grundig plan for sektoren. Stortinget har bare drøftet elementer av forhold som hører med i en slik nasjonal plan. Saksbehandling og politiske beslutninger har i altfor stor grad vært stykkevis og delt.

Mange problemstillinger som har stått sentralt i debatten den senere tid er karakterisert nettopp av mangel på overordnede tydelige rammer og retningslinjer. Det er situasjonen i Helse Fonna rundt sykehusene i Odda og på Stord, i Helse Førde rundt sykehusene i Lærdal og Nordfjordeid, og tilsvarende for sykehusstrukturen i Romsdal og Nordmøre, samt i Osloområdet.

Norge med knapt fem millioner innbyggere trenger en tydeligere nasjonal styring av sektoren. Regjeringen må derfor ta ansvar for utarbeiding av en samlet nasjonal plan for sykehusstrukturen og øvrige elementer av spesialisthelsetjenesten. Denne planen må ta hensyn til de oppgaver og det ansvar kommunene kan og skal ta for sine helsetjenester.

Dette må det tas høyde for:
- De neste 30-40 år kommer svære demografiske endringer med kraftig økt andel eldre. Særlig vil gruppa 75+ øke svært mye. I eldre aldersgrupper er det stort behov for spesialisthelsetjenester, selv om mange har god helse. Eldre utgjør en meget stor andel av innlagte og polikliniske pasienter.

- Befolkningen i byene med nærområder øker desidert mest. Noen fylker og områder har liten eller ingen befolkningsvekst.

- I Norge har det skjedd store endringer i kommunikasjoner og transport. Dette fortsetter, noe som ofte betyr kortere reisetid til sykehus.

- Bilambulanser og luftambulansetjenesten er bygd kraftig ut og profesjonalisert.

- Sykdomspanoramaet er i stadig endring. Noen sykdommer blir sjeldnere mens andre sykdommer og skadetyper øker. Eksempler er nedgang i omfanget av mange alvorlige smittsomme sykdommer, mens det bl.a. på grunn av flere eldre kommer økt antall krefttilfeller. Antall pasienter med rusproblemer øker.

- Medisinen preges av store endringer innen diagnostikk og behandling av en rekke sykdommer. Typiske eksempler er hjerteinfarkt og hjerneslag, innen kreftbehandling og for pasienter med alvorlige skader. For atskillige pasienter krever det innleggelse i større sykehus for god diagnostikk og behandling. Andre pasientgrupper kan få trygg og riktig behandling på lokalsykehus eller distriktsmedisinsk senter.

Minimumskrav til sykehus
Forskning og gode norske helseregistre slik som Fødselsregisteret og Kreftregisteret er viktige premissleverandører for bedre kvalitet i helsetjenesten.

En nasjonal plan for sykehus og spesialisthelsetjenester må ta stilling til nivå for utredning og behandling av ulike pasientgrupper. Hvilke institusjoner gir den tryggeste og beste behandlingen?

Hva skal være minimumskrav til ulike typer lokalsykehus? Det er stor forskjell på et lokalsykehus som har døgnkontinuerlig tilbud med vakt innen indremedisin, bløtdelskirurgi, skadekirurgi, fødeenhet, anestesi, røntgen og laboratorietjenester og et lokalsykehus uten fødeenhet, anestesitjeneste og kirurgisk vakttjeneste. Nødvendig klargjøring må ta utgangspunkt i prinsippet om faglig forsvarlighet.

Kravene må klargjøres
Distriktsmedisinsk senter er et ganske nytt begrep. Hvilke minimumskrav skal stilles til et slikt senter, og skal spesialisthelsetjenesteloven gjelde?

Hva med lokalmedisinske sentra? I hvilken grad skal eller bør de ha enkelte tilbud som hører inn under spesialisthelsetjenesten?

Norge mangler overordnet plan for viktige spesialisthelsetjenester som fysikalsk medisin og rehabilitering, geriatri og yrkesmedisin. Den overordnede planen må ta stilling til behovet for slik virksomhet på ulike sykehusnivåer. (Haukeland universitetssjukehus har ikke geriatrisk avdeling eller annen geriatrisk enhet).

Faglig svakt i psykiatrien
Innen psykiatrien førte opptrappingsplanen for psykisk helse (avsluttet i 2008) til store strukturendringer. Bl.a. er det nå over 70 distriktspsykiatriske sentra, men bare ett senter har døgnvakt. Svært mange er faglig meget svakt bemannet. Helsetilsynet har både i Hordaland og andre fylker avdekket uforsvarlig virksomhet. En del pasienter med alvorlig og svært langvarig sykdom har fått dårligere tilbud etter at opptrappingsplanen ble iverksatt. Behovet for en omfattende gjennomgang av spesialisthelsetjenestens organisering og ansvar for diagnostikk, behandling og rehabilitering av psykiatriske pasienter er påtrengende.

Barne- og ungdomspsykiatrien er meget ujevnt utbygd og bemannet. Det eksisterer store udekkede behov. Feltet trenger en grundig gjennomgang ut fra dagens status og faglige kunnskap. Klargjøring av ansvar og oppgaver sammenholdt med andre instanser som kommuner og barnevernet er nødvendig.

Avklaring innen rus
Diagnostikk og behandling av pasienter med rusproblemer er med rette blitt en del av helsetjenestens klare ansvar. Det dreier seg om alt fra misbruk og avhengighet av alkohol og medikamenter til illegale rusmidler. Svært mange av pasientene har også psykiske eller alvorlige fysiske lidelser. Feltet har behov for avklaring av oppgaver og ansvar innen behandling og rehabilitering for sykehus og andre deler av spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder årlig for tusenvis av pasienter.

Den nasjonale planen for sykehus og andre spesialisthelsetjenester må også vurdere behovet for legespesialister og psykologspesialister med avtaler med helseforetakene. I dag er disse ekstremt skjevfordelt geografisk.

For pasientenes skyld
Min konklusjon er at regjeringen bør sette i gang utredning av en nasjonal overordnet plan for sykehus og andre spesialisthelsetjenester i år. Både for pasientenes del, helsetjenesten, utdanning av helsepersonell og norsk økonomi trengs en grundig planprosess. Etter stortingsbehandling vil en slik plan bli svært verdifull for faglige og politiske vedtak i fremtiden.

• Les Svein Hindals kronikk i Bergens Tidende ved å klikke her eller på overskriften

Stortingshøring om nedlegging av regionale helseforetak og frys i lokalsykehusprosesser

STORTINGET.NO Dagfinn Høybråten, Geir Jørgen Bekkevold, Kjell Ingolf Ropstad, Laila Dåvøy og Rigmor Andersen Eide (alle KrF) har fremsatt et representantforslag om å legge ned de regionale helseforetakene og omgående å fryse alle omstillingsprosesser i lokalsykehusene (Dokument 8:54 S (2010-2011)).

Det ble avholdt høring i saken 17. februar. Foreløpig dato for avgivelse av innstilling er 29. mars.

• Klikk her eller på overskriften for å følge denne saken på Stortingets sider

• Klikk her for å se video-opptaket av komitéhøringen om forslaget. Et interessant punkt i videoen er Legeforeningens utdyping av begrepet "underledelse" i forbindelse med mangel på stedlig ledelse. De negative konsekvensene ved klinikkorganisering og mangel på stedlig ledelse har Folkebevegelsen for lokalsykehusene pekt på i flere år. Vi er veldig glad for at Legeforeningen formulerer dette så godt og klart.

Legeforeningens notat til høringen 17. februar 2011

Høring i Stortingets helse- og omsorgskomité 17.2.2011 Dokument 8:54 S (2010-2011) om å legge ned de regionale helseforetakene og omgående å fryse alle omstillingsprosesser i lokalsykehusene

Fra Legeforeningen møter: Torunn Janbu, president. Arne Refsum, visepresident. Terje Sletnes, seksjonssjef.

Dagens styringsmodell og Nasjonal sykehusplan
Legeforeningen støttet målet med sykehusreformen om å skape klarere ansvars- og oppgavefordeling og på denne måten legge bedre til rette både for politisk styring og økt lokal myndighet for virksomhetene. I dag er konfliktnivået om sykehus høyt. Beslutningene tatt i regionale helseforetak har vært tatt uten tydelige nasjonale rammer og tilstrekkelige konsekvensanalyser for sykehusene, både før, under og etter gjennomføring. Det er et politisk ansvar å sørge for klare rammer. Som et resultat oppstår et mangfold av ulike tilbud, som skaper utrygghet i befolkningen.

Samtidig skjer det en utvikling som fremover vil kunne begrense rollen for de regionale helseforetakene. Helse- og omsorgsdepartementet varsler sterkere styring med sykehussektoren. Staten har blant annet tatt på seg et større ansvar i fordelingen av investeringsmidler til bygg, stiller strengere krav til arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet og vil kreve rapportering på flere indikatorer. På samme tid slås helseforetakene sammen og blir stadig større. Helseforetakene er nærere virksomhetene og er bedre rustet til å fordele ressurser i forhold til lokale forhold. Fra politisk hold har det vært pekt på behovet for en operativ Nasjonal sykehusplan, hvor det gjennom et bredt forlik i Stortinget kan tas stilling til blant annet sykehusstruktur og innholdet i lokalsykehusfunksjonen. På denne bakgrunnen bør hensiktsmessigheten av å videreføre regionale helseforetak grundig utredes.

Legeforeningen har pekt på at statens organisering av eier- og myndighetsrollen bør gjennomgås. Helse- og omsorgsdepartementet er i dag både eier og utøver av fagmyndighet. Det kan føre til uheldig rolleblanding når ett og samme departement både skal stille krav som myndighetsorgan, styre tilsynsmyndigheten som underliggende etat – og samtidig stå politisk ansvarlig for resultatene som eier. En gjennomgang av styringssystemet for sykehusene bør derfor også omfatte organiseringen av statens styring.

Legeforeningen mener:
• Det må lages en Nasjonal sykehusplan som tar stilling til hvor mange sykehus vi skal ha, hvor de skal ligge og hva som skal være minstestandarden for et lokalsykehus (akutt kirurgi, indremedisin og anestesi og tilgang til laboratorium og røntgen tjenester).
• Flere forhold, som behovet for sterkere politisk styring og etablering av større helseforetak, tilsier at rollen til regionale helseforetak vil kunne begrenses. Eventuell videreføring av regionale helseforetak bør vurderes i tilknytning til og sammenheng med Nasjonal sykehusplan.
• Gjennomgangen av styringssystemet for sykehusene må også omfatte statens organisering av styringen av sykehusene.
• Det bør vurderes tydeligere å skille eier- og myndighetsrollen, samt etatsstyringen av Helsetilsynet, gjennom eksempelvis å fordele rollene mellom ulike departement.
• Pågående omstillingsprosesser bør ikke stanses. Dette vil kunne medføre ytterligere
uforutsigbarhet i pasienttilbudet og for ansatte.
• Styringssystemet må legge til rette for en balansert målstyring av sykehusene som vektlegger
kvalitet og arbeidsmiljø på lik linje som aktivitet og økonomi.
• Utviklingen av spesialisthelsetjenesten må sees i sammenheng med utviklingen i
kommunehelsetjenesten
• Private tilbydere må sikres langsiktige og forutsigbare rammebetingelser. Det er behov for private tilbydere i helsetjenesten.

Bakgrunn
Siktemålet med helseforetaksreformen var å skape enklere og klarere ansvarsforhold i styringen av spesialisthelsetjenesten. Eierskap, sektoransvar og finansieringsansvar ble samlet et sted. På samme tid skulle selve foretaksorganiseringen åpne for økt lokal myndighet for helseforetakene. Foretakene skulle få tydelige rammer for virksomheten, bli ansvarlige for sine budsjetter og få frihet til å prioritere innenfor sitt ansvarsområde.

Legeforeningen mener helseforetakene ikke har fått den lokale myndighet som sykehusreformen la opp til. Sykehusene er i dag ”overstyrt og underledet”. Foretaksmodellen preges av top-down styring, lange beslutningslinjer, manglende (stedlig) ledelse og ikke tilstrekkelig involvering av ansatte i budsjett- og omstillingsprosesser. Riksrevisjonen har pekt på at regionale helseforetak har hatt hovedfokus på oppgaven om å få økonomien i balanse, og har lagt mindre vekt på å utrede hvilke konsekvenser dette har hatt for pasientbehandling, kvalitet og arbeidsmiljø.

De regionale helseforetakene har stått under press for å oppnå budsjettbalanse. Dette har vært medvirkende til omfattende omstillingsprosesser i sykehusene. Omstillingsprosessene har vært gjennomført ut fra regionale behov og uten tilstrekkelige konsekvensanalyser for sykehusene, både før, under og etter gjennomføring. De regionale helseforetakene har et handlingsrom som gir et mangfold av ulike løsninger på hvilket tilbud som skal ligge til et sykehus. Når ingen lokalsykehus skal legges ned, har dette ført til at flere sykehus omstilles til et dårligere og mer begrenset tilbud. Tydelige politiske rammer for sykehusene må etableres gjennom en Nasjonal sykehusplan som vedtas i Stortinget. Sykehusorganisering er et politisk spørsmål som politikere må ta stilling til.

Alternative modeller enn regional foretaksorganisering må vurderes. I 2002 var det 47 helseforetak, mens det i dag er 31. Flere sammenslåinger vil skje i tiden fremover. Med færre helseforetak er en modell med direkte styring fra departement til helseforetak mulig. Helseforetakene er nærere sykehusene, og vil stå bedre rustet til å styre ut i fra lokale forhold. Dette støtter også intensjonen om større lokal myndighet. Legeforeningen støtter videre forslagsstillernes vurdering om at et sykehusdirektorat ikke er hensiktsmessig. Dette vil trolig føre til økt byråkratisering og videreføre top-down styringen av sektoren. Gjennomgangen av styringsmodell må også omfatte statens organisering av eier- og myndighetsrolle. Deling av roller mellom ulike departement må vurderes. Den samlede gjennomgangen av styringsmodellen bør skje i tilknytning Nasjonal sykehusplan.

Legeforeningen mener at frysing av omstillingsprosessene før det foreligger etablering av ny modell og Nasjonal sykehusplan, kan få utilsiktede og uheldige konsekvenser. Mange sykehus er i dag i en overgangsfase før planlagt ny struktur er på plass. En stans i disse prosessene vil medføre ytterligere uforutsigbarhet i pasienttilbudet og for ansatte.

Private tilbydere
Legeforeningen støtter forslagsstillernes vurdering om at private tilbydere sikres en rolle i sektoren også i fremtiden, med langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som gir rom for kompetanseoppbygging og investeringer i bygninger og trygge arbeidsforhold. Interessekonflikter må unngås. At ansvaret for de private tilbyderne plasseres i departementet er en av flere mulige løsninger.

Den desentraliserte spesialisthelsetjenesten bør i tillegg styrkes gjennom å øke antall hjemler for avtalepraksis.


• Last ned hele notatet fra Legeforeningens sider ved å klikke her (pdf-fil) eller på overskriften.

Farleg bakterie herjar Haukeland

BERGENS TIDENDE Smitte frå resistente bakteriar er så langt funne hos om lag hundre pasientar på Haukeland Universitetssjukehus, mot normalt under ti tilfelle årleg i heile landet.

Sist haust måtte sjukehuset stenge ein lungepost i tre veker på grunn av dei resistente bakteriane. No viser det seg at utbrotet langt frå er over.

- Vi har no påvist smitte på meir enn ti av sengepostane våre, seier overlege Per Espen Akselsen ved senter for smittevern ved Haukeland Universitetssjukehus.

Kjempar mot smitte
Vancomysinresistente enterokokkar (VRE) er normalt ikkje farlege, og folk kan godt vere berarar av bakterien utan å bli sjuke. Men for menneske med svekt immunforsvar er det verre. Og dei finst det som kjent ein del av på alle sjukehus.

- Vi set svært mykje inn på å unngå ytterlegare spreiing av bakterien. Av dei som er blitt smitta, kjenner vi så langt berre til ein pasient som har blitt alvorleg sjuk, seier Akselsen.

Dei som blir alvorleg sjuke av bakterien kan få ein infeksjon i blodbanene, eller på meir folkeleg norsk blodforgifting. Vidare kan dei få urinvegsinfeksjon, betennelse i hjarteklaffane eller postoperative infeksjonar.

Sjukehuset har no skjerpa inn alle hygienereglar, og ein del av pasientane ligg på isolat.

- Dette er ein bakterie som kjem frå tarmen. Den vil finnast på huda til pasienten, men også i senger og på vanlege kontaktpunkt som dørhandtak, lysbrytarar og liknande.

Over hundre smitta
Bakterien vart først oppdaga på Haukeland i juni i fjor. Så langt er den påvist hjå snart hundre pasientar, og smittevernlegen meiner talet kjem til å bli endå høgare.

- Vi tek stadig prøver av pasientane, og reknar med å finne fleire som er smitta, seier Akselsen.

Paradoksalt nok kan bruk av antibiotika på dei smitta føre til at bakterien blomstrar endå meir opp.

- Såkalla breispektra antibiotika kan gje denne bakterien ei føremon. Det skjer fordi medisinen tek knekken på den øvrige bakteriefloraen, seier Akselsen.

- Dermed får denne resistente bakterien betre levevilkår.

Ifølgje smittevernlegen inneber dette at sjukehuset legg ekstra omtanke i kva typar antibiotika som blir brukt.

Ingen tilsette ved sjukehuset er blitt testa for bakterien.

- Det er ikkje vits i, fordi dei korkje blir sjuke eller spreier bakterien når vanlege hygienereglar blir følgde, seier han.

Alle frå Vestlandet
Bakterieutbrotet har så langt ikkje hatt direkte konsekvensar for drifta ved sjukehuset. Men dei har no fleire pasientar enn normalt i isolat, og har innskjerpa alle grunnleggjande hygienereglar.

- Vi bør kunne ha kontroll på dette utan at det går ut over drifta, seier Per Espen Akselsen.

- Så langt har vi drive ein del ekstra undervising om hygienereglane rundt om på avdelingane. Det dreier seg om basale ting som handhygiene, desinfeksjon av utstyr og så vidare.

Sidan årsskiftet er 47 tilfelle av VRE oppdaga i Norge, opplyser Folkehelseinstituttet (FHI).

- Av desse er 43 registrert i Hordaland, dei fire øvrige i Sogn og Fjordane, fortel overlege Martin Steinbakk ved FHI.

- Kor farleg er det å ha mange berarar av slik smitte ved eit sjukehus?

- Det er vanskeleg å vurdere. Bakterien slår sjeldan ut i sjukdom. Men når den gjer det, er den vanskeleg å behandle, seier Steinbakk.

I mellomtida går livet vidare på medisinsk avdeling fem, som er ein av avdelingane med registrert smitte.

- Vi er svært påpasselege med hygienen, og det blir en del ekstraarbeid med påkledning og utstyr, seier avdelingssjukepleiar Ida Kobbeltvedt Endregaard.

• Les saka i Bergens Tidende ved å klikke her eller på overskrifta

Ny blogg for Narvik sykehus!

Aksjonen for Narvik sykehus har fått ny blogg! Her finner du oppdatert informasjon, lenker og nyhetssaker.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene gratulerer Narvik med en fin blogg med tiltalende utforming og oppfordrer folk til å kikke innom regelmessig.

• Klikk her eller på overskriften for å komme til Narvik-aksjonens blogg

Helse Nord: Bygging av nytt sykehus i Kirkenes foreslås prioritert foran Narvik

PRESSEMELDING FRA HELSE NORD RHF:

Bygging av nytt sykehus i Kirkenes foreslås prioritert
Det er behov for å bygge nye sykehus både i Kirkenes og Narvik. Planleggingen av prosjektene er godt i gang. Til styremøtet 23. februar foreslår adm. direktør Lars H. Vorland i Helse Nord RHF at bygging av nytt sykehus i Kirkenes skal starte først.
- Behovet for nye sykehusbygg i Kirkenes og Narvik vurder jeg som omlag likt. Vi må prioritere mellom prosjektene fordi vi ikke har økonomi til å bygge begge sykehusene samtidig. Jeg foreslår for styret i Helse Nord at Kirkenes prioriteres som nummer en. Den viktigste forklaringen til det, er at vi allerede investerer tungt i Nordland og vi skal i gang med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø i løpet av et par år. For å fordele investeringspengene noenlunde geografisk, foreslår jeg derfor Kirkenes før Narvik, sier adm. direktør Lars H. Vorland.

Mange byggeprosjekter
I Helse Nord bygges det nå nytt sykehus til i underkant av en milliard kroner på Stokmarknes. Det skal stå ferdig til 1. april 2014. Ved Nordlandssykehuset Bodø moderniseres og bygges det nytt for omlag tre milliarder kroner. Prosjektet startet på slutten av 1990-tallet og skal stå ferdig i 2017/2018. Ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø skal det bygges nytt pasienthotell og gjennomføres en modernisering og utbygging. Samlede kostnader er omlag 1,2 milliarder kroner.

Aldri investert så mye
- Det har aldri blitt investert så mye i spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge. Vi skulle gjerne startet opp både i Kirkenes og Narvik med en gang. Det går ikke, men greier vi å husholdere så godt med økonomien som nå, er det godt håp om å komme i gang også i Narvik i løpet av noen få år. Jeg vet at dette forslaget skuffer svært mange i Narvik, men ingen skal være i tvil om at Helse Nord ønsker å bygge nytt sykehus i Narvik. Narvik står nå som det neste store utbyggingsprosjekt på prioriteringslista, sier Vorland.

Helse Nord har samlet en omsetning på vel 13 milliarder kroner. Investeringene i bygg og utstyr er beregnet til omlag 1,4 milliarder kroner i 2011.

Styret i Helse Nord skal behandle forslaget fra adm.direktør Lars Vorland i styremøtet 23. februar. Sakspapirene til denne saken finner på Helse Nords sider der styrepapirene er lagt ut, under sak 16-2011.

• Klikk her eller på overskriften for å lese denne saken på Helse Nords sider
• Klikk her for å finne sakspapirene til styremøtet i Helse Nord RHF 23. februar.

Narvik: – 100 år med Ap-styre kan gå mot slutten

NRK NORDLAND Sykehuskutt kan bety dødsstøtet for Arbeiderpartiet foran høstens valg i Narvik, mener politisk kommentator.

I 100 år har Narvik vært styrt av Arbeiderpartiet, men nå sier både lokale partifolk og kommentatorer at det kan bli nesten umulig å drive valgkamp i byen.

Årsaken er forslaget fra Helse Nord om å legge ned fødeavdelingen i byen.

– Rene dødslinjen for AP
En av landets fremste politiske kommentatorer mener Arbeiderpartiet er fortapt slik saken står nå.

– Det vil være den rene dødslinjen for Arbeiderpartiet dersom disse forslagene blir satt ut i live, sier Arne Strand som er politisk redaktør i Dagsavisen.

– Arbeiderpartiet, som historisk har stått veldig sterkt i Narvik, vil kunne gå på sitt største nederlag noensinne, fortsetter han.

Tror striden vil koste dyrt
Også Ap-politikere lokalt i Narvik spår at sykehusstriden vil koste partiet dyrt.

I Narvik forbereder tidligere Fremover-redaktør Roger Bergersen seg på valgkamp, som ordførerkandidat for Arbeiderpartiet. Han medgir at det blir meget harde tak framover.

– Å kalle det dødsstøt er et tabloid uttrykk, men selvfølgelig vil det bli tøft dersom vi kommer opp i en sånn situasjon. Skulle Helse Nords styre vedta et sånt forslag, og departementet og den rødgrønne regjeringen sier ja, blir det knalltøft for oss. Arbeiderpartiet står i fare for å tape mest på denne saken, sier han.

– Valgkampen blir ødelagt
For partikollega Kirsti Hienn i Narvik er det nærmest utenkelig å gjennomføre valgkampen slik saken står nå.

– Jeg tror ikke, jeg vet at hele valgkampen blir ødelagt for arbeiderpartiet dersom den flotte fødeavdelinga vi har blir nedlagt, sier hun.

Helse Nord varsler endringer
Helse Nord-admistrasjonen foreslår å legge ned fødeavdelinga i Narvik etter at det er kommet nye kvalitetskrav for fødeavdelingene. Saken skal opp i styremøte 27 april.

I Nord-Norge er det i dag 16 fødeinstitusjoner: to kvinneklinikker, sju fødeavdelinger og sju fødestuer, inkludert den forsterka fødestua i Lofoten. Men nå tyder altså alt på at det kommer endringer i løpet av få år.

Hvilke kvalitetskrav som blir endelige og hvilken status de vil få, skal bestemmes av nasjonale myndigheter.

FORSLAGENE FRA HELSE NORD
Helse Finnmark: Ingen endring, to fødeavdelinger og én fødestue opprettholdes.
Universitetssykehuset Nord-Norge: Har i dag en kvinneklinikk, to fødeavdelinger og to fødestuer. Kan bli: En kvinneklinikk, en fødeavdeling og to fødestuer. En fødestue omgjøres til enhet for svangerskaps- og barselomsorg (Storslett).
Nordlandssykehuset: Har i dag: En kvinneklinikk, en fødeavdeling og en forsterket fødestue. Kan bli: En kvinneklinikk, en fødeavdeling og en fødestue.
Helgelandssykehuset: Har i dag: To fødeavdelinger og to fødestuer: Kan bli: To fødeavdelinger og en fødestue, eller kun to fødeavdelinger der henholdsvis 1 eller 2 fødestuer omgjøres til enhet for svangerskap og barselomsorg (Brønnøy eller Vefsn).

• Les saken og kommentarene på NRK Nordlands sider ved å klikke her eller på overskriften

Fødekutt tas først

AFTENPOSTEN 4. FEBRUAR 2011 Regjeringen kommer trolig med en avklaring omkring nedlegging og omorganisering av fødetilbud i løpet av noen uker. Striden om andre oppgaver ved lokalsykehusene får ulme videre.

Etter det Aftenposten erfarer går regjeringspartiene nå inn i diskusjoner om nedlegging av konkrete fødetilbud, med sikte på å løfte dette ut som en egen regjeringsbeslutning om kort tid. Til grunn ligger de regionale helseforetakenes vedtak og forslag om nedlegging av fire fødeavdelinger og to fødestuer, samt å frata ytterligere to fødestuer gynekolog. Det er usikkert om politikerne vil lytte til alle faglige råd.

Uenighet
Regjeringspartiene har ulikt ståsted. Mens Ap har vært mest villig til å bifalle helseforetakenes opplegg, holder Sp og SV igjen. Mye tyder på at det særlig vil bli dragkamp om nedleggingen av fødeavdelingen ved Nordfjordeid sjukehus. De fødende skal etter planen flyttes til Volda sjukehus. Til tross for at indre Nordfjord, Hornindal og Stryn nyter godt av ny fergefri vei til Volda, vil kvinner i ytre Nordfjord få lengre reisevei.

Sp-leder og kommunalminister Liv Signe Navarsete står sterkt i sitt hjemfylke Sogn og Fjordane, og lovet på landsstyremøtet i januar at «en helsepolitikk som gir distriktskvinner lengre vei til fødetilbud, er ikke Senterpartiet med på». Sp krever endringer i forhold til nedleggingsplanene, og har trolig støtte av SV.

Kutt kommer
At det likevel blir endringer, er det liten tvil om. Det er vanskelig å argumentere mot entydige faglige råd om at såkalte forsterkede fødestuer (med én gynekolog) ikke holder mål. Dermed står fødestuen på Lærdal sjukehus, i Navarsetes egen hjembygd, lagelig til for hugg.

Forslaget om å gjøre to fødeavdelinger i henholdsvis Molde og Kristiansund til én blir derimot trolig skjøvet frem i tid, pga. den svært betente utbyggingsstriden på Nordmøre.

Forslagene om kutt og flytting av andre oppgaver ved lokalsykehusene må fortsatt vente på avklaring. Omleggingene kommer neppe inn som konkrete punkter når Regjeringen fremmer Nasjonal helse- og omsorgsplan for Stortinget før påske. Likevel kan lokalsykehusenes skjebne bli avklart her, gjennom de føringer som gis.

Sp vil ha en definisjon av lokalsykehus inn i denne planen, som ville bety at også akuttkirurgi-sentraliseringen må oppgis. Det går Ap neppe med på.

Ap straffes
Nedlegging av sykehusfunksjoner koster. Ap frykter katastrofetall i berørte kommuner til høsten. Valgforsker Frank Aarebrot tror lokalsykehusdebatten får utslag i berørte kommuner ved høstens valg, og at det vil ramme Ap hardest.

Are Helseth (Ap), medlem av Stortingets helse og omsorgskomité, bekrefter at det er bekymring sentralt i partiet for hva sykehussaken får å bety for kommunevalget.
- Vi vet at vi må ha tillit på helse og omsorg for å gjøre gode valg, sier han.

I Vågsøy kommune i Nordfjord har ordføreren meldt seg ut av Arbeiderpartiet. I nabokommunen Selje gikk det lokale arbeiderpartilaget i oppløsning i fjor. To nedleggingsvennlige Ap-politikere i Helse Vest-styret, er ikke renominert på fylkestingslisten.






• Les saken i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften

Ap: Ønsker sterkere politisk styring

FRI FAGBEVEGELSE På Arbeiderpartiets landsstyremøte i april vil sentralstyret gå inn for en sterkere politisk styring av sykehusene

Innstillingen fra sentralstyret inneholder sju punkter om sterkere politisk styring, men innenfor dagens foretaksmodell, og uten å vurdere regionforetakenes framtid.

Arbeiderpartiet har så langt forsvart sykehusreformen fra 2002 som innførte helseregioner og foretaksmodell. Forslaget fra sentralstyret tolkes derfor av mange som en reaksjon på forslaget fra Buskerud Ap til vårens landsmøte om å legge ned helseregionene.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen ser ikke bort fra at det kommer til å bli debatt om foretaksmodellen på landsmøtet.

Hun sier til Dagens Næringsliv at hun støtter forslaget fra sentralstyret i partiet, men vil ikke innrømme at den politiske styringen i dag er for svak. Hun sier i stedet at sentralstyrets forslag er et uttrykk for at regjeringen har tatt sterkere styring i dag.

– Vi stiller en rekke krav. Men forslaget innebærer verken dramatikk eller mistillit til de regionale helseforetakene, sier hun til avisen.

I forslaget til landsstyret heter det blant annet at sykehus ikke kan slås sammen eller splittes opp uten at helseministeren tar den formelle avgjørelsen. Slike avgjørelser kan i dag tas av foretaksstyrene.

• Les saken på Fri Fagbevegelses nettsider ved å klikke her eller på overskriften

«Å stå fast»

LEDER I KLASSEKAMPEN, 10. FEBRUAR 2011, AV REDAKTØR BJØRGULV BRAANEN

* Saueflokker i bevegelse er et fascinerende skue. Før var alle enige om at Marie Amelie måtte få bli og at regjeringen håndterte saken dårlig. Nå er alle enige om det motsatte. Litt av et oppgjør med saueflokkmentaliteten! Noen har også fått det for seg at Stoltenberg og Ap helt generelt vinner på «å stå fast». Det mener vi nå hva vi vil om. Det disse kommentatorene glemmer, er at det både i maste- og Amelie-sak hele tida var en underliggende støtte for regjeringens politikk i opinionen. Aps standpunkter hadde gjenklang både blant egne tillitsvalgte og velgere.

* En sak der «stå-fast»-resepten ikke vil virke, fordi politikken ikke har denne underliggende støtten, er striden om lokalsykehusene. Bergens Tidende hadde mandag en reportasje basert på en meningsmåling for Sogn og Fjordane, som viste at 62 prosent av velgerne mente regjeringen har håndtert sykehussaken dårlig eller svært dårlig. Bare åtte prosent mente regjeringen hadde taklet den godt eller svært godt. Samtidig svarte 67 prosent at sykehussaken ville være viktig eller svært viktig for partivalg ved kommunevalget til høsten.

* Bergens Tidende konstaterer nøkternt at Ap kan gå på en kjempesmell i kommuner som mister lokalsykehusfunksjoner. Vi tror problemet er større, fordi partiet her åpenbart er i utakt med store deler av sitt eget velgergrunnlag utenfor de aller største byene. Befolkningen aksepterer rett og slett ikke påstandene fra helseteknokratene om at nedleggelse av lokalsykehusene vil styrke helsetilbudet. Som klinikkoverlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge Mads Gilbert har påpekt, er det desentralisering, ikke sentralisering av akuttfunksjoner som er avgjørende for overlevelse og behandlingsresultat. Moderne akuttmedisin har styrket, ikke svekket argumentene for gode lokale akuttsykehus. Gilbert mener gode lokalsykehus, kombinert med høyspesialiserte sentrale sykehus, er en bærekraftig medisinsk modell. I tillegg er det positivt for miljøet, økonomien og bosettingen. Regjeringen må nå raskt komme på banen med en klar plan for lokalsykehusene, som anerkjenner deres helt sentrale rolle i Helse-Norge.

• Les saken i Klassekampen ved å klikke her eller på overskriften

Sogn og Fjordane: Høgre slår ring om lokalsjukehusa

FIRDA Høgre sitt helsepolitiske utval rår fylkesårsmøtet til å slå ring om lokalsjukehusa i Lærdal og på Nordfjordeid.

Men utvalet opnar opp for å vurdere framtida til fødeavdelinga på Nordfjordeid innan 2020, og då ut frå fødselstal og fagleg personell.

– Vi kan ikkje frede noko, og ting kan skje, samstundes som vi veit at Volda står klar. Difor vil vi vurdere spørsmålet på nytt innan 2020, seier leiar for utvalet, Arve H. Mjømen.

- Kan suge pasientar
Det er også klart at utvalet vil ha tilpassa akuttfunksjonar ved lokalsjukehusa. Ifølgje Mjømen er det å oppretthalde dagens føde- og ortopediberedskap.

– Viss vi ivaretek desse sjukehusa kan vi med god kompetanse suge pasientar frå andre deler av landet, seier Mjømen.

Utvalet seier også at sjukehusa i fylket må rustast til å ta dei store utfordringane knytt til alders- og livsstilssjukdomar. Det er også viktig å jobbe for å få aksept for at sjukehus-vesenet i Sogn og Fjordane vil måtte vere dyrare per innbyggjar enn meir urbaniserte fylke, heiter det i konklusjonane til utvalet.

- Lær av Hordaland
– Samhandlingsreformen tvinge fram større løyvingar til helsesektoren. Og det er viktig å sjå kva som skjer i Hordaland. Der er dei komne godt i gang og byggjer på samspel med sjukehusa. Dit må vi komme også her i fylket, seier Mjømen.

Utvalet har mellom anna hatt synfaringar ved sjukehusa på Eid, i Lærdal og på Voss.

– Vårt framlegg til uttale skil seg ikkje så mykje frå det Høgre har sagt før, men vi har jobba svært grundig, og meiner vi står endå stødigare i konklusjonen vi no legg fram for fylkesårs-møtet, seie Mjømen.

Høgre har sitt fylkesårsmøte i Førde 12. og 13. mars.

• Les saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta

Oddmund Hoels appell på "Politikk og musikk for lokalsjukehuset" i Lærdal 13. februar

FRA KRUNDALSBLOGGEN, ODDMUND HOEL I går kveld hadde Forsvar Lærdal sjukehus, Lærdal Musikklag og Lærdal Frivilligsentral tromma saman til stor tilstelling med musikk og politikk for sjukehuset. Over 300 hadde møtt fram i den fullsette Storstova på Lærdalsøyri skule, og frå Jostedalen var det tinga folkemusikkinnslag og appell. Kine Svori (14) gjorde stor lukke med hardingfela og kvedarrøysta si, og eg fekk gleda av å seia dette (med nokre illustrerande lenkjer):


Godtfolk!
Det er eit trylleord som førekjem oftare og oftare når det er snakk om sjukehus og andre offentlege tenester, og det er ordet kvalitet. Det kan sjå ut som eit uskuldig og tilforlateleg ord, for ingen er vel mot god kvalitet.

Det gjekk eit lys opp for meg då eg såg ei fersk svensk doktoravhandling om korleis kvalitetsomgrepet på få år har vorte styrande i skulevesenet. Her vert det dokumentert korleis ei av fleire moglege tolkingar av kvalitetsomgrepet hadde vore med på å endra utdanningspolitikken i ei bestemt av fleire moglege retningar.

Den same kampen om kvalitetsomgrepet står i sjukehusdebatten, og den er for viktig til å bli overlate til Sosial- og helsedirektoratet og dei sentraliseringskåte fagmiljøa som helsepolitikarar altfor ofte skuvar framfor seg. Spørsmålet om kva som er god kvalitet, er minst like mykje politikk som fag.

God kvalitet for fødetenester skal visstnok vera store avdelingar med mange fødslar og mange gynekologar. Så kjem det tal, slik som rett før helga, som viser at mange små fødeavdelingar kan visa til betre resultat enn mange store. Så seier aksjonistar og andre rabulistar at det viktige er ikkje om ei fødeavdeling er stor eller lita, men om ho er god eller dårleg. Men då er svaret at dei små avdelingane er kanskje ikkje dårlege no, men dei kan koma til å bli det om nokre år, for dei er så lite robuste – eit anna trylleord. Så dei bør leggjast ned straks.

Paradokset er at eit meir og meir marknadsorientert helsevesen har teke opp dei verste sidene av marknadstenkinga, men ikkje dei beste. I næringslivet er det langt meir interessant om ei bedrift er god eller dårleg, enn om ho er liten eller stor. I næringslivet har kunden alltid rett. I helsevesenet har kunden aldri rett om kunden vil noko anna enn dei som styrer. Dei fødande kvinnene våre i Jostedalen og me som gjerne vil besøka dei på sjukehuset, er styrte av kjensler og manglande kunnskap og er i det heile ikkje heilt kloke når me ikkje skjønar at eit fødetilbod 1-2 timar lenger borte er betre for oss.

Men det er god kvalitet for oss. For oss er det god kvalitet at me faktisk rekk fram til Føden, og slik er det for ei stor mengd folk som no kjempar for lokalsjukehusa sine over heile landet.

Me i den gamle aksjonsgruppa i Jostedalen vil retta ein stor takk til dei tilsette på Lærdal sjukehus som har greidd å halda oppe eit sjukehustilbod med framifrå kvalitet trass i alle åtaka gjennom desse åra. Me vil òg retta ein varm takk til Bente Øien Hauge og alle andre eldsjeler i Forsvar Lærdal Sjukehus og Folkeaksjonen for lokalsjukehusa som har gjort eit politisk og fagleg arbeid av så høg kvalitet gjennom alle desse åra at me kjem til å vinna!

• Les appellen på Krundalsbloggen ved å klikke her eller på overskrifta

Namsos: Helsepersonell tar ansvar

NAMDALSAVISA Det er knyttet stor spenning, og delvis frykt, til hva som blir den videre skjebne for lokalsykehusene i årene som kommer. Til stadighet kommer det nye signaler om tiltak eller forslag som kan tyde på at målet er å bygge ned tilbudene ved lokalsykehusene.

Slikt skaper selvsagt uro i befolkninga, og ikke minst blant ansatte.

Derfor er det all mulig grunn til å gi ansatte ved Sykehuset Namsos ros for at de holder hodet kaldt. I stedet for å resignere, jobber de med tiltak som styrker sykehuset. Det kommer pasientene til gode, og ikke minst er dette noe helsebyråkrater og politikere ikke kan avfeie når beslutninger skal fattes.

For blant denne gruppa kan en få inntrykk av at det er tall, kostnader og effektivisering som går foran et trygt og godt helsetilbud uansett hvor du skulle bo i landet.

I gårsdagens NA skrev vi om prosjekt «Bedre flyt» ved kirugisk avdeling ved Sykehuset Namsos. Kort oppsummert opererer de nå langt flere pasienter enn tidligere uten at de behøver å leie inn ekstra personell eller øke bruken av overtid. Det må lyde som søt musikk i det store koret økonomer blant helsebyråkratene.

Dette har de ansatte klart ved å se på sine rutiner samtidig som faggruppene innretter seg etter hverandre. Tid er penger, og det har ansatte innsett. For noen år tilbake ville det ha vært utenkelig at eksempvis en lege ville trille ut pasienter. Hvis det er mest hensiktmessig, gjør legene det i dag ved Sykehuset Namsos.

En ting er de økonomiske plussfaktorene ved sykehusets drift. I tillegg sparer samfunnet store summer ved mindre utbetaling av sykepenger. Men det viktigste er at flere pasienter får behandling. Alle som har stått i pasientkø over lang tid, kan skrive under på lettelsen det er å få utført den nødvendige operasjon.

En skal vokte seg vel for å bare avfeie alt som kommer av nye tiltak fra helsebyråkratene. De gjør sine vurderinger ut fra materiell de henter inn fra blant andre forskningsmiljø og faginstanser. De skal tenke befolkninga under ett, og derfor vil det nødvendigvis bli forandringer ved strukturen ved en rekke sykehus.

Derfor er det så viktig at eksempelvis Sykehuset Namsos kan vise til «Bedre flyt»-prosjektet. Resultatene av dette vil nok bli lagt merke til i Helse-Norge. Sykehusansatte i Namsos viser tydelig at de er omstillingsvillige og i dette tilfellet utnyttes de menneskelige ressursene til alles beste.

• Les saken i Namdalsavisa ved å klikke her eller på overskriften

Saastad-saken ankes til lagmannsretten

FRIFAGBEVEGELSE.NO (11. FEBRUAR 2011)Styret i Fagforbundet Aker vedtok i går kveld å anke namsrettens kjennelse om at foreningens leder, Are Saastad, ikke får stå i stillingen som tillitsvalgt inntil saken hans er endelig avgjort.

Mandag i forrige uke ble det kjent at Oslo byfogdembete ga Oslo universitetssykehus medhold i at Are Saastad kunne virksomhetsoverdras til Ahus i Akershus fra 1. januar sammen med de andre ansatte i avdelingen der han ble ansatt for 13 år siden.

Selv mener Saastad og styret i Fagforbundet Aker at dette blir gjort fordi arbeidsgiver vil fjerne en brysom tillitsvalgt.

Fagforbundet Oslo og Fagforbundet sentralt har fått saken juridisk vurdert. Forbundsadvokatene har konkludert med at forbundet ikke burde prøve denne saken for retten, og den politiske ledelsen har valgt å følge denne anbefalingen.

Fagforbundet Aker har derfor startet en rettsprosess uten forbundet sentralt i ryggen.

Før jul ble det satt i gang en kronerulling for å finansiere en rettssak. Etter at namsretten ga arbeidsgiver medhold, var det en stund uklart om Fagforbundet Aker ville ha økonomi til å føre saken videre.

I en pressemelding fra foreningen skriver styret at det i går ble informert om at det økonomiske fundamentet nå er bunnsolid. Styret har etter en helhetsvurdering funnet det både riktig og fullt ut forsvarlig å stille seg bak en videre rettsprosess, heter det i pressemeldingen.

- Kjennelsen framstår som svak. Det er påfallende at sakens politiske bakgrunn og selve hovedspørsmålet knyttet til virksomhetsoverdragelsen er helt fraværende i rettens konklusjon, sier Roger Eriksen som sitter i arbeidsutvalget i Fagforbundet Aker.

- Are og Fagforbundet Aker tar nå belastningen ved å føre denne viktige prinsipielle kampen for rettssapparatet. Et tap vil bli oppfattet som fritt fram for å angripe tillitsvalgte som står i vanskelige omstillingsprosesser landet rundt, sier Eriksen.

Det betyr at foreningens advokat nå begynner arbeidet med en anke av kjennelsen i namsretten, og med et hovedsøksmål for Oslo tingrett.

• Les saken på Fri Fagbevegelses nettsider ved å klikke her eller på overskriften

Follo: Ordførerne krever statusrapport på Ahus

ØSTLANDETS BLAD Ordførerne i Follo drar til Ahus 2. mars for å få en statusrapport.

Denne onsdagen er det innkalt til én times ekstraordinært ordførermøte med adm.dir. Hulda Gunnlaugsdottir og sykehusledelsen.

Ber om status
I begynnelsen av mars er det to måneder siden Follo ble overført fra Aker. Ordførerne i Follo ønsker å bli orientert om hvordan overgangen er gått, og hvilke utfordringer sykehuset har.

Follorådsleder John Ødbehr forteller at han har fått flere tilbakemeldinger fra pasienter i Follo som har vært på Ahus siden nyttår.
– Jeg får rapporter både om positive og negative erfaringer, sier Ødbehr.

Røntgenproblemene
I januar tok nestleder i Follorådet Johan Alnes opp røntgenproblemene ved Ski sykehus. Bilder som ble overført elektronisk fra Ski til Ahus i helgen ble ofte liggende fordi Ahus ikke hadde kapasitet til å tolke dem.

– Nå ønsker vi å vite mer om hvilke tiltak Ahus har satt inn, og om de virker, sier Follorådsleder John Ødbehr til ØB.
Ordførerne vil også ha dialog om tilbudet ved Ski sykehus og hvilke driftsplaner Ahus har for Ski.

Follo med i Ahus-styret?
Styret ved Ahus har flere politisk valgte representanter. Da Aker var sykehus for Follo, var regionen representert med fra to til tre politisk valgte representanter. I det siste styret satt daværende Oppegård-ordfører Sylvi Graham (H) og Odd Vangen (Sp) fra Ås. Follo hadde også brukerrepresentant med talerett i Aker-styret: Arne Ellingsberg fra Ås.

– Vil Follo ta opp dette? Altså pushe på for at regionen er representert i sykehusstyret?
– Dette skal vi selvsagt diskutere og gripe fatt i, men ikke på førstkommende møte. Det er et dialogmøte hvor vi ber om status etter to måneders drift, sier Follorådslederen.

• Les saken i Østlandets Blad (oblad.no) ved å klikke her eller på overskriften

Fødeavdeling Narvik: Krever stopp i Helse Nords planer

NRK NORDLAND - Regjeringa må gripe inn og stoppe en nedleggelse av fødeavdelinga i Narvik

Det krever fylkestingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Kirsti Hienn fra Narvik

– Nå mener jeg at våre sentrale politikere må gripe inn. Dette er en altfor alvorlig og viktig sak for dette lokalsamfunnet til at Helse Nord skal beslutte dette alene, sier Kirsti Hienn.

Tidligere denne uka kunne NRK melde at Helse Nord om kort tid sender ut på høring et forslag om å legge ned fødeavdelinga i Narvik. I hele Nord-Norger det bare Narvik, og kanskje Lofoten, som får et annet fødetilbud enn i dag.

Krav om fire gynekologer
Årsaken til endringa i Narvik er kravet om fire gynekologer i vakt, et krav det i følge Helse Nord ikke er mulig å innfri for både Narvik og Harstad. Og siden Harstad har flest fødsler må Narvik kuttes.

Statssekretær Tone Toften fra Arbeiderpartiet er ikke klar til å gripe inn og stoppe Helse Nords planer nå:

Ikke sagt sitt
– Vi er klar over at det vurderes endringer, men de endelige beslutninger er ikke tatt. Og Når Helse Nord har gjort sitt får vi denne saken inn til oss til en gjennomgang i departementet, sier Tone Toften.

Men Arbeiderpartikollega Kirsti Hienn i Narvik krever handling FØR styremøtet i Helse Nord 27. april. Hun fnyser av å bruke kvalitet som et argument for å redusere i Narvik.

– Kvalitet, ja, men det viser seg at det er en flott kvalitet på det fødetilbudet vi har i dag. Å bruke kvaliteten som ei unnskyldning for å forringe fødetilbudet er helt uakseptabelt, sier Hienn.

• Les saken på NRK Nordlands sider ved å klikke her eller på overskriften

Jordmor alene kan være farlig

AFTENPOSTEN Det er hovedfunnet i en rapport om fødsler som gikk galt, som Helsetilsynet er i ferd med å utarbeide.

I desember fastslo helsedirektør Lars E. Hanssen at av 101 fødselsskader i 2006-2008, derav 58 døde barn, kunne halvparten vært unngått dersom ting hadde fungert som de skulle på fødeinstitusjonen. Han varslet helseministeren om særlig risiko på små fødeavdelinger og fødestuer med gynekolog.

Et viktig funn i tilsynets nye materiale er at gynekologen tilkalles for sent av jordmor når ting begynner å bli risikabelt, og at det oppstår en ytterligere forsinkelse når gynekologen har hjemmevakt. Bare ved 38 prosent av fødslene der noe gikk galt, var gynekolog til stede. I 55 av de 101 tilfellene ble det påvist mangelfull overvåking av fosteret.
I nesten samtlige tilfeller var det kjent risiko på forhånd eller risiko som oppsto tidlig i fødselsforløpet. I 33 av sakene var jordmor alene med hovedansvaret. Dette er sannsynligvis et uttrykk for at jordmor ikke tilkaller lege i tide, mener helsedirektøren.

Usikre tall
De nye tallene er i seg selv ikke noe bevis for at små fødeavdelinger og forsterkede fødestuer er farligere steder å føde, medgir Hanssen. Bare én av de til sammen 101 fødselsskader stammer fra forsterket fødestue.

- Tallene gjelder alle fødeinstitusjoner, og tallene fra mindre fødeavdelinger er veldig små. Det er vanskelig å påvise risiko med tall fordi de aller fleste fødsler går bra, sier Hanssen.

Helsedirektøren vil foreløpig ikke offentliggjøre hvor fødselsskadene har skjedd, utover at det ved fødeavdelinger med under 1500 fødsler oftere forekommer forsinket forløsning. Først når materialet er ferdig bearbeidet i tilsynet, vil han offentliggjøre døds- og skadetall fordelt på type institusjon.
Tross usikre tall mener Hanssen han er på trygg grunn når han påpeker risiko ved forsterkede fødestuer. Tilsynet frykter at små institusjoner påtar seg risikofødsler som de etter kriteriene skulle sendt videre, og mener at få fødsler gir for lite trening.

Over evne?
Samtidig som Helsetilsynet vil ha færre og større fødeavdelinger med flere leger på vakt, har de lovprist rent jordmorstyrte fødestuer, der jordmødrene har ansvaret.

- På jordmorstyrte fødestuer er man strenge med seleksjonen. På de forsterkede fødestuene kan det noen ganger være uklart hvor en skal legge listen for seleksjon. Som følge av dette tillater man kanskje for mange risikofødsler. Det er derfor ikke gynekologen som utgjør faren, men at en fristes til å ta imot risikofødsler som man likevel ikke klarer å håndtere, sier Hanssen.

Ap tar politisk kontroll
Arbeiderpartiets sentralstyre svarer nå på ropet fra grasrota om økt politisk kontroll med sykehusene. Sentralstyret foreslår at det fremlegges en årlig melding om sykehusenes tilstand for Stortinget, at det innføres hyppigere foretaksmøter (eiermøter med statsråden), slik at regionale helseforetak kan styres strammere, og at endringer i antall helseforetak og opptaksområder heretter kun kan avgjøres i foretaksmøte.

Sentralstyret foreslår videre en evaluering av de regionale helseforetakene med særlig vekt på rolle, funksjon og oppgaver. I forslaget, som nå oversendes redaksjonskomiteen til Aps landsmøte, skal det også gis «tydelige politiske styringssignaler til de regionale foretakene gjennom statsbudsjettet, de årlige oppdragsdokumentene og foretaksmøter».

Lokale partilag har levert mer ytterliggående forslag, som avvikling av hele foretaksmodellen, av regionale foretak eller av hele stykkprisfinansieringen, samt at fylkestinget oppnevner styrerepresentanter til lokale foretak.

• Les saken i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften

Jordmorforeningen ønsker ingen sentralisering av fødetilbud

JORDMORFORENINGEN.NO, 7. FEBRUAR 2011 Aftenposten skriver i sin søndagsutgave 6. februar at Den norske jordmorforening går inn for en sentralisering av fødetilbudet. Det medfører ikke riktighet. Dnj ønsker ikke noen sentralisering av fødetilbud, vi ønsker kvalitet og det gjelder ved både små og store enheter, sier leder i Dnj, Marit Heiberg.


Den norske jordmorforening stiller seg i hovedsak bak Helsedirektoratets nye kvalitetskrav til fødselsomsorgen fra desember 2010. I kvalitetskravene frarådes det bl.a. drift av forsterkede fødestuer i fremtiden. I den forbindelse har Dnj`s leder, Marit Heiberg, uttalt til Aftenposten at de forsterkede fødestuene enten må rustes opp til fødeavdelinger, gjøres om til jordmorstyrte fødestuer eller legges ned. Det må gjøres en helhetlig vurdering hvor det tas hensyn til geografi, veinett, reiseavstand, værforhold, befolkningsgrunnlag og tilgjengelighet på faglig kompetanse, påpeker Heiberg. Det er i dag tre forsterkede fødestuer i Norge: Lærdal, Odda og Lofoten.

Ett av kvalitetskravene som spesielt vil berøre de små fødeavdelingene, er kravet om minimum fire-delt gynekologvakt. Dette er en utfordring for flere av de minste fødeavdelingene. Her må det også gjøres en helhetlig vurdering, poengterer Heiberg. Norge er et langstrakt land med en utfordrende geografi. Hvis vi ønsker at det fortsatt skal fødes barn utenfor de store byene i Sør-Norge, må det opprettholdes et faglig forsvarlig fødetilbud også ute i distriktene. Kvinnene skal kunne være trygge på at de får et trygt og kvalitativt godt tilbud den dagen de skal føde barn, sier Heiberg.

• Les saken på Jordmorforeningens sider ved å klikke her eller på overskriften

Lærdal, søndag 13. februar: Politikk og musikk for lokalsjukehuset!

Velkomne til mobilisering for Lærdal sjukehus i Storstova på Lærdalsøyri skule søndag 13. februar kl. 19-21.

Programmet vert oppdatert her og på Facebook.

Lærdal, Årdalstangen og Flåm Musikklag • Ida Skjerping Mo • Knut Isdal Lindstrøm • Odd Tore Moen • Kine Svori • Gudmund Bolstad Skjær • Dick Jan Zwart • Vilde Skjerdal • Longhorn • Lærdal trekkspelklubb • m.fl.

Medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité Geir-Ketil Hansen (SV) deltek. Korte appellar frå ungdom, politikarar, næringslivsfolk, pasientar og andre engasjerte.

Gratis inngang. Innsamling til sjukehusaksjonen.

Arr.: Lærdal musikklag, Lærdal frivilligsentral og Forsvar Lærdal sjukehus

Kveldsmøte i Oslo 2. februar: Krysspress mellom fag og politikk

Norsk sykehus- og helsetjenesteforening arrangerer kveldsmøtet:
Krysspress mellom fag og politikk. Oppgavefordeling av helsetjenester
Onsdag 2. februar 2011 fra kl. 17.30 til kl 20.00 Oslo Kongressenter

Målgruppe:
Ledere på alle nivå i kommune- og spesialisthelsetjenesten, politikere, tillitsvalgte, bruker-/ pårørendeorganisasjoner, offentlige myndigheter og andre interesserte.

Kaffe og enkel servering
Åpning ved NSH

Møteleder: Magne Lerø, redaktør i Ukeavisen Ledelse

Teknologi krever sentralisering
v/ Erik Fosse, professor og leder av Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus

Dialog og diskusjon
med Mads Gilbert, professor og klinikkoverlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge

Sykehuspolitikk – hvorfor er det så vanskelig?
v/ Jan Grund, professor i helseledelse og rektor ved Høgskolen i Akershus

Pause

Når fag og politikk møtes - refleksjoner
v/ Bjørn Engum, leder for nasjonalt senter for samhandling og telemedisin ved UNN og tidligere adm. direktør ved Helse Nordmøre og Romsdal

Oppgavefordeling av helsetjenester
v/ Bent Høie, leder av helse- og omsorgskomiteen (H)
v/ Kjersti Toppe, medlem av helse- og omsorgskomiteen (Sp)
v/ Bente Øien Hauge, koordinator for Folkebevegelsen for lokalsykehus
med flere

Uformell middag på den italienske restauranten Santinos like ved Oslo Kongressenter
Med forbehold om endringer.

Arr.: Norsk sykehus- og helsetjenesteforening

• Klikk her eller på overskriften for å lese mer om møtet, informasjon om påmelding etc.