Høring i Stortingets helse- og omsorgskomité 17.2.2011 Dokument 8:54 S (2010-2011) om å legge ned de regionale helseforetakene og omgående å fryse alle omstillingsprosesser i lokalsykehusene
Fra Legeforeningen møter: Torunn Janbu, president. Arne Refsum, visepresident. Terje Sletnes, seksjonssjef.
Dagens styringsmodell og Nasjonal sykehusplan
Legeforeningen støttet målet med sykehusreformen om å skape klarere ansvars- og oppgavefordeling og på denne måten legge bedre til rette både for politisk styring og økt lokal myndighet for virksomhetene. I dag er konfliktnivået om sykehus høyt. Beslutningene tatt i regionale helseforetak har vært tatt uten tydelige nasjonale rammer og tilstrekkelige konsekvensanalyser for sykehusene, både før, under og etter gjennomføring. Det er et politisk ansvar å sørge for klare rammer. Som et resultat oppstår et mangfold av ulike tilbud, som skaper utrygghet i befolkningen.
Samtidig skjer det en utvikling som fremover vil kunne begrense rollen for de regionale helseforetakene. Helse- og omsorgsdepartementet varsler sterkere styring med sykehussektoren. Staten har blant annet tatt på seg et større ansvar i fordelingen av investeringsmidler til bygg, stiller strengere krav til arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet og vil kreve rapportering på flere indikatorer. På samme tid slås helseforetakene sammen og blir stadig større. Helseforetakene er nærere virksomhetene og er bedre rustet til å fordele ressurser i forhold til lokale forhold. Fra politisk hold har det vært pekt på behovet for en operativ Nasjonal sykehusplan, hvor det gjennom et bredt forlik i Stortinget kan tas stilling til blant annet sykehusstruktur og innholdet i lokalsykehusfunksjonen. På denne bakgrunnen bør hensiktsmessigheten av å videreføre regionale helseforetak grundig utredes.
Legeforeningen har pekt på at statens organisering av eier- og myndighetsrollen bør gjennomgås. Helse- og omsorgsdepartementet er i dag både eier og utøver av fagmyndighet. Det kan føre til uheldig rolleblanding når ett og samme departement både skal stille krav som myndighetsorgan, styre tilsynsmyndigheten som underliggende etat – og samtidig stå politisk ansvarlig for resultatene som eier. En gjennomgang av styringssystemet for sykehusene bør derfor også omfatte organiseringen av statens styring.
Legeforeningen mener:
• Det må lages en Nasjonal sykehusplan som tar stilling til hvor mange sykehus vi skal ha, hvor de skal ligge og hva som skal være minstestandarden for et lokalsykehus (akutt kirurgi, indremedisin og anestesi og tilgang til laboratorium og røntgen tjenester).
• Flere forhold, som behovet for sterkere politisk styring og etablering av større helseforetak, tilsier at rollen til regionale helseforetak vil kunne begrenses. Eventuell videreføring av regionale helseforetak bør vurderes i tilknytning til og sammenheng med Nasjonal sykehusplan.
• Gjennomgangen av styringssystemet for sykehusene må også omfatte statens organisering av styringen av sykehusene.
• Det bør vurderes tydeligere å skille eier- og myndighetsrollen, samt etatsstyringen av Helsetilsynet, gjennom eksempelvis å fordele rollene mellom ulike departement.
• Pågående omstillingsprosesser bør ikke stanses. Dette vil kunne medføre ytterligere
uforutsigbarhet i pasienttilbudet og for ansatte.
• Styringssystemet må legge til rette for en balansert målstyring av sykehusene som vektlegger
kvalitet og arbeidsmiljø på lik linje som aktivitet og økonomi.
• Utviklingen av spesialisthelsetjenesten må sees i sammenheng med utviklingen i
kommunehelsetjenesten
• Private tilbydere må sikres langsiktige og forutsigbare rammebetingelser. Det er behov for private tilbydere i helsetjenesten.
Bakgrunn
Siktemålet med helseforetaksreformen var å skape enklere og klarere ansvarsforhold i styringen av spesialisthelsetjenesten. Eierskap, sektoransvar og finansieringsansvar ble samlet et sted. På samme tid skulle selve foretaksorganiseringen åpne for økt lokal myndighet for helseforetakene. Foretakene skulle få tydelige rammer for virksomheten, bli ansvarlige for sine budsjetter og få frihet til å prioritere innenfor sitt ansvarsområde.
Legeforeningen mener helseforetakene ikke har fått den lokale myndighet som sykehusreformen la opp til. Sykehusene er i dag ”overstyrt og underledet”. Foretaksmodellen preges av top-down styring, lange beslutningslinjer, manglende (stedlig) ledelse og ikke tilstrekkelig involvering av ansatte i budsjett- og omstillingsprosesser. Riksrevisjonen har pekt på at regionale helseforetak har hatt hovedfokus på oppgaven om å få økonomien i balanse, og har lagt mindre vekt på å utrede hvilke konsekvenser dette har hatt for pasientbehandling, kvalitet og arbeidsmiljø.
De regionale helseforetakene har stått under press for å oppnå budsjettbalanse. Dette har vært medvirkende til omfattende omstillingsprosesser i sykehusene. Omstillingsprosessene har vært gjennomført ut fra regionale behov og uten tilstrekkelige konsekvensanalyser for sykehusene, både før, under og etter gjennomføring. De regionale helseforetakene har et handlingsrom som gir et mangfold av ulike løsninger på hvilket tilbud som skal ligge til et sykehus. Når ingen lokalsykehus skal legges ned, har dette ført til at flere sykehus omstilles til et dårligere og mer begrenset tilbud. Tydelige politiske rammer for sykehusene må etableres gjennom en Nasjonal sykehusplan som vedtas i Stortinget. Sykehusorganisering er et politisk spørsmål som politikere må ta stilling til.
Alternative modeller enn regional foretaksorganisering må vurderes. I 2002 var det 47 helseforetak, mens det i dag er 31. Flere sammenslåinger vil skje i tiden fremover. Med færre helseforetak er en modell med direkte styring fra departement til helseforetak mulig. Helseforetakene er nærere sykehusene, og vil stå bedre rustet til å styre ut i fra lokale forhold. Dette støtter også intensjonen om større lokal myndighet. Legeforeningen støtter videre forslagsstillernes vurdering om at et sykehusdirektorat ikke er hensiktsmessig. Dette vil trolig føre til økt byråkratisering og videreføre top-down styringen av sektoren. Gjennomgangen av styringsmodell må også omfatte statens organisering av eier- og myndighetsrolle. Deling av roller mellom ulike departement må vurderes. Den samlede gjennomgangen av styringsmodellen bør skje i tilknytning Nasjonal sykehusplan.
Legeforeningen mener at frysing av omstillingsprosessene før det foreligger etablering av ny modell og Nasjonal sykehusplan, kan få utilsiktede og uheldige konsekvenser. Mange sykehus er i dag i en overgangsfase før planlagt ny struktur er på plass. En stans i disse prosessene vil medføre ytterligere uforutsigbarhet i pasienttilbudet og for ansatte.
Private tilbydere
Legeforeningen støtter forslagsstillernes vurdering om at private tilbydere sikres en rolle i sektoren også i fremtiden, med langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som gir rom for kompetanseoppbygging og investeringer i bygninger og trygge arbeidsforhold. Interessekonflikter må unngås. At ansvaret for de private tilbyderne plasseres i departementet er en av flere mulige løsninger.
Den desentraliserte spesialisthelsetjenesten bør i tillegg styrkes gjennom å øke antall hjemler for avtalepraksis.
• Last ned hele notatet fra Legeforeningens sider ved å klikke her (pdf-fil) eller på overskriften.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar