KRONIKK I BERGENS TIDENDE, AV SAMFUNNSMEDISINER OG TIDLIGERE FYLKESLEGE SVEIN HINDAL Saksbehandling og politiske beslutninger om helsevesenet vårt har i altfor stor grad vært stykkevis og delt. Det er på tide at myndighetene får på plass klare rammer for sykehus og spesialisthelsetjenester.
Sykehustjenester interesserer innbyggerne i hele landet. Lokalisering, faglige tilbud og kvalitet er av stor betydning for pasienter, pårørende og hele befolkningen. Ikke minst på Vestlandet er sykehusstrukturen et meget aktuelt og brennbart tema. Rask utgiftsvekst og de mange milliardene til sykehusene og øvrige helsetjenester er synlige bevis på en svært viktig samfunnssektor.
Regjeringen er nå opptatt av den såkalte samhandlingsreformen som skal bidra til styrket samarbeid mellom tjenestene på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten. Målet er å sikre pasientene en samordnet og helhetlig tjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) arbeider for tida med nye lovforslag i den forbindelse.
I tillegg har departementet nylig gjennomført en større høring som angår de fleste aspekter av «Fremtidens helsetjeneste». Ifølge HOD er det kommet inn 1671 svar ved avslutningen av netthøringen om den nasjonal helse- og omsorgsplanen. Denne planen skal fremmes for Stortinget vårsesjonen 2011.
Hvorfor ny nasjonal plan?
Staten overtok ansvaret for sykehusene og all offentlig spesialisthelsetjeneste i 2002. Ingen regjering har senere fremmet noen overordnet, grundig plan for sektoren. Stortinget har bare drøftet elementer av forhold som hører med i en slik nasjonal plan. Saksbehandling og politiske beslutninger har i altfor stor grad vært stykkevis og delt.
Mange problemstillinger som har stått sentralt i debatten den senere tid er karakterisert nettopp av mangel på overordnede tydelige rammer og retningslinjer. Det er situasjonen i Helse Fonna rundt sykehusene i Odda og på Stord, i Helse Førde rundt sykehusene i Lærdal og Nordfjordeid, og tilsvarende for sykehusstrukturen i Romsdal og Nordmøre, samt i Osloområdet.
Norge med knapt fem millioner innbyggere trenger en tydeligere nasjonal styring av sektoren. Regjeringen må derfor ta ansvar for utarbeiding av en samlet nasjonal plan for sykehusstrukturen og øvrige elementer av spesialisthelsetjenesten. Denne planen må ta hensyn til de oppgaver og det ansvar kommunene kan og skal ta for sine helsetjenester.
Dette må det tas høyde for:
- De neste 30-40 år kommer svære demografiske endringer med kraftig økt andel eldre. Særlig vil gruppa 75+ øke svært mye. I eldre aldersgrupper er det stort behov for spesialisthelsetjenester, selv om mange har god helse. Eldre utgjør en meget stor andel av innlagte og polikliniske pasienter.
- Befolkningen i byene med nærområder øker desidert mest. Noen fylker og områder har liten eller ingen befolkningsvekst.
- I Norge har det skjedd store endringer i kommunikasjoner og transport. Dette fortsetter, noe som ofte betyr kortere reisetid til sykehus.
- Bilambulanser og luftambulansetjenesten er bygd kraftig ut og profesjonalisert.
- Sykdomspanoramaet er i stadig endring. Noen sykdommer blir sjeldnere mens andre sykdommer og skadetyper øker. Eksempler er nedgang i omfanget av mange alvorlige smittsomme sykdommer, mens det bl.a. på grunn av flere eldre kommer økt antall krefttilfeller. Antall pasienter med rusproblemer øker.
- Medisinen preges av store endringer innen diagnostikk og behandling av en rekke sykdommer. Typiske eksempler er hjerteinfarkt og hjerneslag, innen kreftbehandling og for pasienter med alvorlige skader. For atskillige pasienter krever det innleggelse i større sykehus for god diagnostikk og behandling. Andre pasientgrupper kan få trygg og riktig behandling på lokalsykehus eller distriktsmedisinsk senter.
Minimumskrav til sykehus
Forskning og gode norske helseregistre slik som Fødselsregisteret og Kreftregisteret er viktige premissleverandører for bedre kvalitet i helsetjenesten.
En nasjonal plan for sykehus og spesialisthelsetjenester må ta stilling til nivå for utredning og behandling av ulike pasientgrupper. Hvilke institusjoner gir den tryggeste og beste behandlingen?
Hva skal være minimumskrav til ulike typer lokalsykehus? Det er stor forskjell på et lokalsykehus som har døgnkontinuerlig tilbud med vakt innen indremedisin, bløtdelskirurgi, skadekirurgi, fødeenhet, anestesi, røntgen og laboratorietjenester og et lokalsykehus uten fødeenhet, anestesitjeneste og kirurgisk vakttjeneste. Nødvendig klargjøring må ta utgangspunkt i prinsippet om faglig forsvarlighet.
Kravene må klargjøres
Distriktsmedisinsk senter er et ganske nytt begrep. Hvilke minimumskrav skal stilles til et slikt senter, og skal spesialisthelsetjenesteloven gjelde?
Hva med lokalmedisinske sentra? I hvilken grad skal eller bør de ha enkelte tilbud som hører inn under spesialisthelsetjenesten?
Norge mangler overordnet plan for viktige spesialisthelsetjenester som fysikalsk medisin og rehabilitering, geriatri og yrkesmedisin. Den overordnede planen må ta stilling til behovet for slik virksomhet på ulike sykehusnivåer. (Haukeland universitetssjukehus har ikke geriatrisk avdeling eller annen geriatrisk enhet).
Faglig svakt i psykiatrien
Innen psykiatrien førte opptrappingsplanen for psykisk helse (avsluttet i 2008) til store strukturendringer. Bl.a. er det nå over 70 distriktspsykiatriske sentra, men bare ett senter har døgnvakt. Svært mange er faglig meget svakt bemannet. Helsetilsynet har både i Hordaland og andre fylker avdekket uforsvarlig virksomhet. En del pasienter med alvorlig og svært langvarig sykdom har fått dårligere tilbud etter at opptrappingsplanen ble iverksatt. Behovet for en omfattende gjennomgang av spesialisthelsetjenestens organisering og ansvar for diagnostikk, behandling og rehabilitering av psykiatriske pasienter er påtrengende.
Barne- og ungdomspsykiatrien er meget ujevnt utbygd og bemannet. Det eksisterer store udekkede behov. Feltet trenger en grundig gjennomgang ut fra dagens status og faglige kunnskap. Klargjøring av ansvar og oppgaver sammenholdt med andre instanser som kommuner og barnevernet er nødvendig.
Avklaring innen rus
Diagnostikk og behandling av pasienter med rusproblemer er med rette blitt en del av helsetjenestens klare ansvar. Det dreier seg om alt fra misbruk og avhengighet av alkohol og medikamenter til illegale rusmidler. Svært mange av pasientene har også psykiske eller alvorlige fysiske lidelser. Feltet har behov for avklaring av oppgaver og ansvar innen behandling og rehabilitering for sykehus og andre deler av spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder årlig for tusenvis av pasienter.
Den nasjonale planen for sykehus og andre spesialisthelsetjenester må også vurdere behovet for legespesialister og psykologspesialister med avtaler med helseforetakene. I dag er disse ekstremt skjevfordelt geografisk.
For pasientenes skyld
Min konklusjon er at regjeringen bør sette i gang utredning av en nasjonal overordnet plan for sykehus og andre spesialisthelsetjenester i år. Både for pasientenes del, helsetjenesten, utdanning av helsepersonell og norsk økonomi trengs en grundig planprosess. Etter stortingsbehandling vil en slik plan bli svært verdifull for faglige og politiske vedtak i fremtiden.
• Les Svein Hindals kronikk i Bergens Tidende ved å klikke her eller på overskriften
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar