Stiller på folkemøte i Odda

HARDANGER FOLKEBLAD Torsdag fekk ordførar Gard Folkvord beskjed om at helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen kjem for å delta på eit folkemøte om Odda sjukehus på måndag.

- Vi har ikkje avklart verken møtelokale eller kven som skal leia møtet, seier ordførar Gard Folkvord som dermed får ein del ekstra arbeidsoppgåver.

Ordføraren vil setja inn ei annonse om detaljar for møtet i måndagsavisa.

• Les saka i Hardanger Folkeblad ved å klikke her eller på overskrifta

• Pdf-fil av Hardanger Folkeblad kan du kjøpe ved å klikke her.

Tusenvis av pasienter reinnlegges

TV2-NYHETENE Mer enn 12 prosent av alle utskrevne voksne pasienter legges inn på nytt som øyeblikkelig hjelp innen 30 dager etter utskrivning.

Norske sykehus opplever at et større antall pasienter reinnlegges. Ofte er dette et uttrykk for en dårlig kvalitet i sykehus. For tidlig utskrivning eller for dårlig oppfølging er vanlige årsaker.

Eldre reinnlegges oftere
I følge en fersk rapport fra SINTEF Teknologi og samfunn har analysert reinnleggelser i somatiske sykehus i 2008 og 2009. Over 12 prosent av alle utskrevne voksne pasienter legges inn på nytt som øyeblikkelig hjelp innen 30 dager etter utskrivning. For pasienter 80 år og eldre var andelen så høy som 16 prosent.

Reinnleggelsesraten økte med økende alder hos pasienten, og medisinske pasienter hadde høyere reinnleggelsesrate enn kirurgiske.


Forverret tilstand
I rapporten blir det påpekt at det kan være flere årsaker til at pasienten skrives ut for tidlig. Konsekvensen kan da bli forverring av tilstanden og ny innleggelse.

Det er tidligere vist at det er sammenheng mellom reduksjon i liggetid og økning i andel pasienter som må legges inn på nytt.

For tidlig utskrivning kan blant annet skyldes lav bemanning. Tidligere studier har vist at sykehus med god sykepleier- og legedekning hadde lavere andel gjeninnleggelser enn andre sykehus, i følge Sintef-rapporten.

Dårlig oppfølging
Et annet problem er at pasienten ikke alltid får god nok oppfølging etter utskrivning, slik at det av den grunn blir nødvendig med et nytt sykehusopphold. Særlig kan dette gjelde pasienter som skrives ut til hjemmet, men uten det er sørget for tilstrekkelig tilsyn og pleie.

Ofte kan det da være såkalt «åpen retur», hvor pasienter med spesielle behov har lett tilgang til sykehuset. Kreftpasienter er et eksempel på en slik pasientgruppe. Det samme gjelder pasienter med sykdommer i svangerskapet og pasienter med kroniske obstruktive lungesykdommer (KOLS).

I slike tilfeller er reinnleggelsen ønsket fra pasientens side og et uttrykk for god kvalitet, konkluderer rapporten.

• Les saken på TV2-nyhetene ved å klikke her eller på overskriften

• På TV2-nyhetene ligger det også lenke til epostadressen til TV2s journalist som jobber med saken, med oppfordring til å sende tips.

Nasjonal lokalsykehusdemonstrasjon foran Stortinget mandag 6. desember

Folkebevegelsen for lokalsykehusene vil organisere en felles demonstrasjon foran Stortinget mandag 6. desember.

Hovedkravet vårt er at helseforetakenes prosesser med endringer i akuttberedskap, fødetilbud og funksjonsfordeling må stoppes, i alle fall inntil Nasjonal Helseplan er ferdig behandlet og vedtatt av Stortinget.

Det kommer mer informasjon etterhvert.

Kristiansund: Gir ikkje opp sjukehuskamp

NRK MØRE OG ROMSDAL Sidsel Sæterøy frå Kristiansund Høgre, trur ikkje vedtaket om to sjukehus vert ståande

Kampen om å berge akutt og fødetilboda ved sjukehuset i Kristiansund held fram, sjølv om fleirtalet i styret for Helse Nordmøre og Romsdal vil samle desse tilboda i Molde.

Styremedlem Sidsel Sæterøy frå Kristiansund Høgre, trur ikkje vedtaket vert ståande.
- Eg har tillit til at vore sentrale politikarar skal sjå at fødande kvinner på Nordmøre ikkje kan leve med ei slik løysing. Det er trist at fleirtalet i styret til Helse Nordmøre og Romsdal ikkje ser det, seier Sæterøy.

Utgreiing
Fleire trur at ei utgreiing om endring av funksjonane vert avgjerande. Tillitsvald for sjukepleiarane både i Molde og Kristiansund, Tor Rune Aarø, er glad for at styret går inn for to sjukehus.
- Dette er viktig med tanke på nærleik både til pasientar og arbeidsplassar, seier Aarø.

Vurdere risiko
Når det gjeld samling av føde- og akuttfunksjonar i Molde, vil Aarø ha meir utgreiing.
- Vi må ha ein risiko- og sårbarhetsanalyse som viser kva det vil innebere å flytte desse funksjonane, seier Aarø.

• Les saka på NRK Møre og Romsdals sider ved å klikke her eller på overskrifta

- Framleis sjukehus både i Molde og Kristiansund

NRK MØRE OG ROMSDAL (1. NOVEMBER) Direktør Bjørn Engum held fast på at det skal vere sjukehus både i Molde og Kristiansund. Blir innstillinga vedteken blir det nytt sjukehus på Eikrem, og ei flytting av føde og akuttfunksjonar frå Kristiansund.

Innstillinga blei presentert for dei tilsette måndag morgon, og på ein pressekonferanse klokka 10.00 måndag formiddag.

– Å finne ei løysing som alle partane ville vere samde i var ikkje mogleg. Dette har vore ei krevjande sak med høgt konfliktnivå, både blant eigne tilsette og i befolkninga. Men vi er forplikta til å ta ei avgjerd, sa direktør Bjørn Engum då han presenterte innstillinga si.


• Heile innstillinga frå direktør Bjørn Engum
• Les direktereferat fra pressekonferansen

- Ei krigsærklæring
Rykta om innstillinga kom ut alt før pressekonferansen. Og tidleg måndag morgon var det klart at innstillinga ville bli møtt med kraftige salvar frå sjukehusaksjonistane i Kristiansund.

- No blir det krig, sa tidlegare ordførar Harald Stokke til NRK før pressekonferansen. Innstillinga inneber at sjukehuset i Kristiansund blir bygt ned til ein avansert sjukeheim, medan Molde får nytt sjukehus på Eikrem.

• - To sjukehus Nordmøre og Romsdal
• Drapstrua i knallhard sjukehusstrid
• Vart truga på livet


– Skal vere nær sjukehuset
Dei store og veksande pasientgruppene skal ha nærheit til sjukehuset, seier Engum. Og han er sikker på at dette blir gjort best ved å ha to sjukehus.

– Nærleiken til sjukehuset har vore det viktigaste argumentet for meg når eg har teke denne beslutninga, seier Bjørn Engum til NRK. Og å samle akuttfunksjonane er viktig for å få til eit betre tilbod, seier han.

Akuttfunksjonar til Molde
Det skal no gjennomførast ei fordeling av funksjonane mellom sjukehusa i Kristiansund og Molde. Dett ligg fast frå dokumentet Strategi 2020. Dette inneber at fødeavdelinga i Kristiansund og kirurgiske akuttfunksjonar blir flytta til Molde.

– Vidareføring av to sjukehus inneber ei tydeligare funksjonsfordeling enn i dag. Ei slik løysing er det alternativet som best sikrar ressursar til aktiv pasientbehandling og robuste fagmiljø, seier direktør Gunnar Bovim i Helse Midt-Noreg.

– Det verst tenkjelege for Nordmøre
Nordmøringane har ikkje gitt opp kampen for å få eit fullverdig sjukehus liggande på Nordmøre. Sjølv om dei i utgangspunktet ønskte eit fullverdig sjukehus i Kristiansund, har dei i den siste fasen gått inn for eit felles sjukehus for heile Nordmøre og Romsdal, som skulle ligge midt mellom Kristiansund og Molde.

– Dette er det verst tenkjelege alternativet. Dett betyr at vi misser fødeavdelinga og akuttfunksjonane. No skal det byggast eit nytt sjukehus, men dette blir i Molde. Her satsar dei ikkje på to sjukehus. Dei satsar på eitt sjukehus. Over tid blir sjukehuset i Kristiansund bygt ned om dette blir resultatet, seier ordførar i Kristiansund, Per Kristian Øyen.

– Fred i Molde, krig på Nordmøre
Medan Molde kan sjå fram til at det går mot bygging av nytt sjukehus på Eikrem, har ikkje aksjonistane i Kristiansund gitt opp. Der reknar dei med at det blir eit heilt anna vedtak når saka skal avgjerast på sentralt hald.

– Overføring av akuttfunksjonar og fødeavdeling frå Kristiansund til Molde er ei krigserklæring. Det blir kanskje fred i Molde. Men det blir ikkje fred på Nordmøre. Eg tør ikkje tenkje på konsekvensane. Dette blir krig, seier Harald Stokke. Og det er verken direktørane eller dei lokale styra som kjem til å ta den endelege avgjerda. Denne saka blir avgjort i departementet, og då blir det eit anna vedtak, seier Stokke til NRK.


• Les saka på NRK Møre og Romsdals sider ved å klikke her eller på overskriften

Fødekutt: Narvik eller Harstad?

FREMOVER Kun en av fødeavdelingene overlever, sier ny rapport

Det er NRK som melder at det brygger opp til ny kamp om fødeavdelinger i distriktet.

Helse Nord har bedt helseforetakene om å utrede hvilke konsekvenser de nye kvalitetskravene får for fødetilbudet.Leder for gruppen, overlege Martin Grønberg ved UNN, forteller at det ikke er mulig å beholde begge avdelingene.
– Ja, det som kommer klart fram hvis vi skal følge de angitte, foreslåtte kvalitetskravene er at det ikke går an å drive to fødeavdeligner som Harstad og Narvik, sier han til NRK.

I følge NRK Nordland sliter fødeavdelinga i Narvik med å få tak i nye gynekologer. Med de nye kravene skal det være minst fire gynekologer på ei fødeavdeling.
– Det vil samlet sett medføre at det i Harstad og Narvik blir 8 gynekologer på et relativt lite antall fødsler. Det er det samme antall spesialister som dekker 1500 fødsler i Tromsø, sier Martin Grønberg.

Grønberg mener i følge NRK at en nedleggelse i Narvik vil øke kvaliteten - også for innbyggerne i malmbyen.
– Ja, det mener jeg. De vil også fortsatt kunne føde ved en fødeavdeling dersom de ønsker det, men det blir en litt lenger reisevei.

• Les saken og kommentarene i Fremover ved å klikke her eller på overskriften.

Sendte høygravid med buss fra Alta til Hammerfest sykehus

ALTAPOSTEN Tolv timer før hun fødte ble Janice Rødseth sendt med rutebuss fra Alta til Hammerfest.

Det var torsdag klokka 06.35 at Janice Rødseth og ektemannen Remi satte seg på bussen i Alta med kurs for Hammerfest. Da var det omlag ett døgn til den høygravide filippinske kvinnen skulle ta et planlagt keisersnitt.
– Hun fikk valget mellom å enten ta drosje eller buss. Men hvis hun valgte drosje var det ikke sikkert jeg kunne bli med, fordi det er fellesdrosje der pasienter har fortrinnsrett, forklarer Remi Rødseth, som ikke har sertifikat og derfor ikke selv kan kjøre.

Kom før tida
Altaposten snakker med Rødseth fredag morgen på telefon fra Hammerfest sykehus. Da er han blitt pappa.

– Det ble ei jente. Fødselen ble fremskyndet fordi de mistenkte at den allerede var i gang, forteller den nybakte faren, som kunne ta i mot datteren sin klokka 19 torsdag kveld. Gleden over den 51 cm og 3750 gram flotte datteren til tross, han kan ikke la være å tenke på den uverdige turen hans kone måtte foreta bare timer før hun fødte sitt første barn.

Spydde på bussen
– Bussturen var helt forferdelig. Hun spydde på bussen, hadde vondt i ryggen og var veldig sjaber. I tillegg måtte vi bytte buss på Skaidi, og da vi ankom Hammerfest måtte vi av på rutebilstasjonen og ta drosje opp til sykehuset.

– Hvordan var tilstanden til kona di da dere kom frem?
– Hun er veldig stillferdig av seg, men jeg så at dette var tøft for henne. Du er jo i en sårbar situasjon når du er så nært fødselen, sier Remi.

Privat situasjon
Han synes det er kritikkverdig at gravide så sent i svangerskapet skal måtte gjennomgå en så tøff tur.
– Fellesdrosje er heller ikke noe godt alternativ. I akutte tilfeller får man ambulanse, men dette kunne lett blitt akutt. Det minste jeg synes man kan få, er en egen drosje. Det er tross alt en privat situasjon, som du ikke nødvendigvis vil dele med en full minibuss eller folk på en rutebuss, sier ektemannen.

– Jeg synes gravide skal få en reise som er både mor og barn verdig, legger han til.

Fantastisk personale
Rødseths kritikk går til «Pasientreiser».
– Det er de som har ordnet denne transporten. Både jordmødrene i Alta og personalet her på sykehuset har vært helt fantastiske. De gjør det de er pålagt og har hjerterom til.

– Hvordan blir hjemturen?
– Jeg tar et problem i slengen, sier han før han legger til at han er blitt forespeilet at hans lille familie vil få egen drosje hjem.
– Jeg håper det, og jeg håper også at andre i en lignende situasjon skal få slippe en slik behandling.

Helse Finnmarks direktør hadde ikke muligheten til å kommentere saken fredag formiddag.

• Les saken i Altaposten ved å klikke her eller på overskriften

Frykter mangel på jordmødre

NATIONEN Fagforeningene bekymret over høy snittalder

Fagforeningene er bekymret over høy snittalder blant jordmødre. De krever tiltak for å hindre en nasjonal jordmorkrise innen fem til ti år.

En fersk undersøkelse foretatt av Den norske jordmorforening viser at halvparten av dagens jordmødre er over 50 år. Nå frykter fagforeningene for en «forkjerring» i yrket, og er bekymret over nyrekrutteringen, skriver Bergens Tidende.

— At det er en så stor andel over 50 år, er bekymringsfullt. Hvor blir det av de unge og nyutdannede, spør Marit Heiberg, leder i Jordmorforeningen.

Foreningen tror det kan bli en vanskelig situasjon om fem—ti år, når mange jordmødre vil gå av med pensjon.

I Jordmorforeningen er det organisert 1.800 yrkesaktive jordmødre, i Norsk Sykepleierforening 650. Hos sistnevnte er snittalderen 56 år.

— Den høye snittalderen er en utfordring. Årsaken er at nyutdannede ikke får fulle stillinger. Jeg har bare unntaksvis hørt om nyutdannende som har fått en hel fast stilling, sier leder Eva Sommerseth i Jordmorforbundet.

Begge fagforeningene mener nyutdannende må få tilbud om større stillingsprosenter og faste stillinger for at en mulig jordmorkrise skal unngås.

De viser til at Helsedirektoratet i en rapport i mai foreslo egne «nybegynnerstillinger» for hindre at jordmormangel skal oppstå, og krever at regjeringen nå handler. (©NTB)

• Les saken i Nationen ved å klikke her eller på overskriften

Frp-politiker mener distriktene holdes for narr

NATIONEN - Lokalsykehussakene mangler politisk styring

Regjeringen må definere hva et lokalsykehus faktisk skal ha av tjenester, mener Kari Kjønaas Kjos. Hun mener sykehussakene mangler politisk styring.
— Det hadde vært veldig interessant å vite hva et lokalsykehus egentlig er, sier Frps helsepolitiske talskvinne.
— Nå må regjeringen gi en definisjon på hva et lokalsykehus faktisk skal ha av tjenester for at det kan kalles et sykehus, mener hun.

Etter hennes mening må et sykehus både ha en fødeavdeling og en akuttavdeling for at det kan kalles et sykehus, og at grunnen til at Regjeringen ikke vil komme med en slik definisjon, er at det kunne stoppet nedleggelser.
— Dette betyr at Regjeringen ønsker å legge ned lokalsykehus, mener hun.

— Distriktene holdes for narr når Regjeringen sier at ingen lokalsykehus skal legges ned, samtidig som viktige funksjoner som akutt og fødetilbud legges ned, sier Kjos.


Mangler styring
Hun mener også at hele prosessen mangler politisk styring.

— Helseminister Strøm-Erichsen sier hun ikke vil gå inn i sakene, men sier at hun har tillit til helseforetakene. Men det betyr bare at hun fraskriver seg ansvaret, mener Kjos.
— Det er direkte sleipt å komme med lovnader om at sykehus ikke skal legges ned, uten å selv ville styre det som skjer. Faktum er at det ikke finnes politisk styring i denne saken. I dag er det helseforetakene som bestemmer.

Kjos mener det hadde vært mer renhårig om Regjeringen sa at den ikke ønsker en politisk styring av sykehusprosessene.
— Regjeringen kunne sagt at den ikke ønsker politisk styring, og at den overlater avgjørelsene til de som har best greie på helse — altså helseforetakene, mener hun.
— Alternativet er å si at det skal være politisk styring.

Slik det er nå, mener Kjos at det stilles større krav til lokalpolitikerne enn til Regjeringen.
— Lokalpolitikerne må stå for det de vedtar, mens Regjeringen fraskriver seg ansvaret. Dermed krever den mer av lokalpolitikerne enn av seg selv. Jeg mener Regjeringen må begynne å stå for det de gjør, og ikke lenger bare henvise til at den har full tillit til helseforetakene, sier Kari Kjønaas Kjos.


Frp var fødselshjelper
— Jeg syns Kjos skal tenke over at Fremskrittspartiet selv var med å sikre Foretaksmodellen i Stortinget. Partiet var selv fødselshjelper til en udemokratisk modell som tok styringa vekk fra myndighetene, og sørget for å få byråkrater inn i styrene i helseforetakene, sier nestleder i Helse- og omsorgskomiteen, Kjersti Toppe. Hennes parti, Senterpartiet, var imot Foretaksmodellen.
— Men jeg ser poenget hennes, understreker hun.

Hun forteller at en definisjon av hva et lokalsykehus var en sak i Stortinget for et par år siden.
— Stortinget vedtok at et lokalsykehus kan være et sykehus selv med begrenset akuttfunksjon. Men jeg syns dette har blitt fulgt opp for dårlig. En rapport som kom samtidig, konkluderte med at man ikke vet nok om hvordan et sykehus vil fungere uten en akuttavdeling, og at en sånn modell derfor er ikke god nok. Rapporten sa at modellen må evalueres opp mot hvert enkelt sykehus, og at man blant annet måtte se på om et sykehus med begrenset akuttfunksjon ville overleve på sikt, sier hun.

Heller ikke Legeforeningen var fornøyd.
— De kunne ikke anbefale at et sykehus manglet akuttfunksjoner. Et sykehus trenger både en kirurgisk avdeling, en medisinsk avdeling og dermed også anestesi, røntgen og lab, sier hun.


Ministeren avgjør
Prosessen som foregår ute i de enkelte helseforetakene kan uansett ikke føre til store omlegginger nå, sier hun.
— Foretaksloven sier at når det er snakk om vesentlige endringer i helsetilbud, og som gir samfunnsmessige konsekvenser, skal avgjøres i et møte mellom statsråden og helseforetaket. I klartekst betyr det at verken akuttfunksjon eller fødeavdelinger kan legges ned eller flyttes uten at helseministeren har sagt sitt, understreker hun.

— Helseforetakene kan anbefale og vedta, men til syvende og sist skal det inn på ministerens pult og behandles politisk. Det gjelder både for fødeavdelingene i Nordfjord og i Lærdal, samt for akuttavdelingen og føden i Kristiansund, understreker Kjersti Toppe.

• Les saken i Nationen ved å klikke her eller på overskriften

Ingrid Heggø: Øyremerkja til kvart sjukehus

SOGN AVIS Stortingsrepresentant Ingrid Heggø meiner det må øyremerkjast midlar frå Staten til kvart einskild sjukehus når det er klart kva det einskilde sjukehuset skal innehalda.

– Me får ikkje fred i Sjukehus-Noreg før me gjer grep. Eit slikt grep er at Stortinget må setja seg ned og seia kva eit lokalsjukehus skal innehalda og kva eit sentralsjukehus skal innehalda.

– Kva meiner du det skal innehalda?
– Det som står i Soria Moria, er at det skal vera nærleik til akutt og fødetenester.

Heggø seier at dei gjennom øyremerking vil få ei basisfinansiering av kvart einskild sjukehus.
– Det er ein veikskap ved modellen i dag at me manglar politisk styring og basisløyvingar til sjukehusa.

Ikkje vedteke
Heggø strekar under at det Helse Førde har vedteke når det gjeld fødetenestene i Lærdal og på Nordfjordeid, ikkje er vedteke i Helse Vest.
– Statsministeren har også sagt at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned. Det betyr at vedtaket til Helse Førde strir imot politiske signal frå regjeringa. Omgjering av sjukehuset til distriktsmedisinsk senter og flytting til Sogndal vil også vera heilt uaktuelt.

Heggø seier ho ser ein klar fare i at Helse Førde vil sentralisera det meste til Førde.
– Dersom det då blir slik at pasientar i Indre Sogn og Nordfjord reiser til andre regionar, er eg redd for framtida til sentralsjukehuset i fylket. Då kan pasientgrunnlaget bli rimeleg tunt.

Ho legg til at det var eit feilgrep at eksisterande fødetilbod ikkje art vurdert av faggruppa som såg på den vidare fødselsomsorga i Noreg.
– Det gjer at me ikkje får konsekvensutgreidd den biten.

Heggø meiner også at sjukehusa må behandlast som offentlege føretak når det gjeld rekneskapsføringa.
– Det betyr blant anna at avskrivingsreglane som gjev store underskot, må vekk. Me må også vekk frå at alle sender rekning til kvarandre og i staden byrjar å behandla pasientar.

Heggø seier Arbeidarpartiet drøftar dette mykje på Stortinget.
– Dette er ikkje berre tankar som eg går rundt med.

Positive
Hilmar Høl, ein ihuga Ap-talsmann for lokalsjukehuset, tykkjer det er positive signal som kjem frå den eine Ap-representanten frå fylket.
– Eg ser det som veldig viktig at me får ei evaluering av reforma før det skjer noko meir gale. Me må ha ei politisk evaluering på kva det er me driv med. Det er folk og pasientar som skal vera i fokus, ikkje økonomi og intern rekneskapsføring.

Høl legg til at dersom Heggø gjennom desse utsegna inviterer til betre politisk styring av helsepolitikken i Noreg, så vil Ap i Årdal vera blant dei første som stør opp om det.

• Les saka i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

Arendal: Når man ikke blir sett

(Kronikken er lang, men den bør leses i sin helhet.)

KRONIKK I ARENDALS TIDENDE Sykehusdirektør Jan-Roger Olsen sitter med et blødende sykehus i hendene.

RETT VEST: ”Olsenmodellen” betyr i praksis at det ikke er nevrologikompetanse til stede mellom 16.00 og 08.00 i Arendal. I dette tidsrommet vil medisinsk vakthavende lege i Arendal ha ansvar for mottak og behandling av slagrammede pasienter, kun via telestøtte fra nevrospesialist fra Kristiansand.

Et samlet fagmiljø i Arendal mener en sentralisering av nevrologien i Kristiansand, fjerner kompetanse i akuttbehandlingen av slagpasienter i Arendal. Nå er frykten en realitet. Sykehusdirektør Jan-Roger Olsens forslag til fordeling av slagbehandlingen ble torsdag ettermiddag vedtatt. Kun styremedlem Heidi H. Stykket stemte mot.
Til tross for at 13 000 gikk i fakkeltog i Arendal, til tross for at 15 sinte ordførere har undertegnet et brev som viser til saksbehandlingsfeil, til tross for et mistillitsspørsmål mot Jan- Roger Olsen støttet av 2000 ansatte i Arendal, stemte et overveldende flertall for Olsenplanen.
Nevrologien i Arendal røyk.
- Selve vedtaket er tragisk, sier overlege Ragnar Solhoff til Arendals Tidende.
Hjerneslag rammer ca. 15 000 mennesker i Norge hvert år og er den tredje hyppigste dødsårsaken, samt dominerende årsak til funksjonshemning. Det handler om tid, og lokalisering. Det eneste håpet for mange i Aust-Agder knytter seg nå til omorganiseringen som ikke skal vedtas endelig eller gjennomføres, før hele strategiplanen er vedtatt i juni 2011.

Aust forventet en heftig debatt i styret, den kom ikke.
- Hvordan kan denne frykten for en skjult agenda, en forespeiling om et nærmest forvitringstruet sykehus, hvor har denne engstelsen kommet av, spurte styreleder Peder Olsen i sitt monotone stemmeleie, messende mot styret som fremsto som marionetter sett fra aust sin side.
Onsdag kveld avholdt samme styre et møte for lukkede dører. Det er ikke første gang. Torsdag hadde den godeste styreleder Peder alt klart, skriftlig.
”Styret har merket seg det brede engasjementet denne saken har skapt i befolkningen, særlig i Aust-Agder og blant våre ansatte ved sykehuset i Arendal”.
Peder Olsen mente frykten til ”de” i Arendal er ganske irrasjonell, men hvis den til en viss grad har en rasjonell forklaring, er det viktig at vi tar tak i dette, sa Olsen.

Planlagt, regissert, la han frem sin ordlyd for å stagge ”mobben” og flertallet i styret diltet villig etter. Brødrene Olsen fikk sitt vedtak, men det vil ikke fungere helt som planlagt, det vil nok Peder og styret erfare.
Det er ”lenge” til juni, i den politiske sfæren. Styret burde være redde for sine stillinger, skal vi tro politikerne som nå er over kokepunktet. Staten og regjeringen velter ansvaret over på lokalmiljøene, styret får i praksis gjøre som de vil. Hvor i all verden blir det av helseminister Anne Grethe-Strøm Erichsen, som er den eneste som kan skjære gjennom?
Direktør Olsen synes å ha svært så hastverk med å vedta saken om slagbehandling på Agder. Man kan jo spørre seg hvorfor. Trolig er det, og mer praktisk, å få flyttet slag og nevrologi over til Kristiansand før samhandlingsreformen, som etter planen skal vedtas i løpet av 2011, trer i kraft. Reformen skal fange opp det ”grå området” mellom spesialisthelsetjenestene og primærhelsetjenesten. Man har til nå sittet der på hver sin tue, uten et klart ansvarsforhold. Nå kjøres det skytteltrafikk med ambulanse til sykehusene, for å gi tjenester, som egentlig fastlegene vel så greit kan ta seg av, mener overhodet for hele samhandlingsreformen og tidligere helseminister, Bjarne-Håkon Hansen. For det han ville, og trolig får til, er å samle fastlegene, slik at de kan ta seg av såkalte plikttjenester som det vil bli i praksis. For eksempel setting av nåler og drypp, inngrep og medisinering. Modellen vil føre til at skytteltrafikken mellom småkommunene og det nærmeste sykehuset, blir sterkt redusert.

Små kommuner, bør komme sammen. Som foreksempel Gjerstad, Risør og Tvedestrand som hører til lengst øst. Samle seg i et egnet lokale, for å legge til rette for et "sykehus light" som Hansen tenker seg. Det kan serve befolkningen som ellers ville vært kjørt til Arendal i ambulanse. Eldre mennesker som for eksempel er dehydrert, kan loses inn på disse sykehus lightene og vil få hjelp av en 24 timers kompetent stab av fastleger. Det blir vanskelig å løse på båndet etter at disse ”fastlege-basene” er innført. For det funker rett og slett ikke med denne modellen, hvis det er for lang avstand mellom sykehus lightene og selve modersykehuset. Kort fortalt – blir det kritisk, er det for langt til Kristiansand for å få til samhandling. Da må de til Arendal. Men det vil da vel ikke direktør Olsen ha noe av?
Nei, det er best å smi fort- faderlig fort.
- Det var god hjelp i at Peder sørget for så stor overvekt i styret, sier Jan-Roger.

Medisinsk avdeling i Arendal kommer nå, uten tvil, til å trenge betydelige ressurser. Intensivmedisin kan rett og slett ikke se for seg at de kan klare seg uten nevrolog etter klokken 16.00, som de siste 15 årene hatt ansvar for slagbehandlingen. Ventetid for nevrologisk vurdering ved SSHF er for tiden svært lang. På 1990-tallet fikk vi sykehusfusjonsbølgen. 17 enheter ble til sju. Nå skal man igjen omorganisere. God og forsvarlig økonomi roper man og slår seg selv på brystet mens regjeringen lytter. Men i seks av syv tilfeller øker utgiftene per pasient når sykehus slår seg sammen. Faktum er at fordelene med store sykehus slettes ikke er bevist økonomisk. Det blir stort, men dyrt.
Nevrologisk avdeling her lokalt, fikk styrket sitt budsjett med 7 millioner kroner i 2010. Likevel satte man i gang og gjennomførte slagutredningen, uten å stille krav til gevinstrealisering. Radiologisk avdeling Arendal ved avdelingsleder, Inger Wenche Nilsen, påpeker at rapportens økonomiske betraktninger er svært mangelfull. De mener den ikke kan tas på alvor slik rapporten fremstilles. De mener også at sentralisering av nevrologipasientene, som Olsenmodellen legger opp til, ytterligere vil forsterke kapasitetsproblemet i Kristiansand. Det vil gå utover pasientsikkerheten.

Ambulansetjenesten i Arendal med sine to døgndrevne ambulanser har i tillegg til storkommunen også beredskap for Froland, deler av Vegårshei og Tvedestrand kommuner. For de øvrige kommunene Risør, Gjerstad, Åmli og Grimstad, er det kun en døgndreven ambulanse i hver kommune som bortsett fra Grimstad har desto lenger kjøretid til Kristiansand. Og det er dette Lars Vereide som er tillitsvalgt i Fagforbundet i Arendal påpeker. Det er 5o km fra Risør sentrum til Arendal sykehus. Fra Risør må ambulansen kjøre 170 km innen pasienten er levert akuttmottaket i Kristiansand.
- Tiden er kritisk, ble det sagt.
Den er vanskelig, denne saken, sa man så, rundt styrebordet inne i det svette møterommet.
Men debatt, ble det ikke.
Så ble Jan-Roger sendt ut. Etter at styret hadde stemt for direktør Olsen sitt slagforslag i Agder, skulle de altså ta stilling til mistillitsspørsmålet fra over 2000 ansatte. Var ikke det en litt rar rekkefølge, spurte Tove Skyttemyr, mot Jan Roger Olsen.
- Men, nja. Han syntes jo ikke det var så rart at styret stemte over det etterpå.
- Forventer direktøren at vi skal takke ham for å få lov til å ha et sykehus? Det er på tide at Jan-Roger begynner å oppføre seg som en direktør og ikke som en foreldre, sier Skyttemyr.

Etter en kunstpause, kalte styret direktøren inn på teppet igjen for å gi ham sin fulle tillit!
Med et pennestrøk hadde Peder Olsen konkludert, styret visste bedre enn 2000 ansatte og en hel gjeng ordførere. Ansatte har allerede uttalt at de vurderer å gå fra stillingene sine i protest. Det er massiv motstand hos alle i aust. Men hvis de gode legene går, er det oss som lider, og det vet styret.
- Jeg har ikke et snev igjen av tiltro til de representantene som stemte for dette i det sittende styret, sier stortingspolitiker Freddy de Ruiter til Arendals Tidende. Hvis ikke helseministeren rydder opp, vil han at styret skal gå. Torill Rolstad Larsen og varaordfører Tormod Vågsnes sparte heller ikke på kruttet. De vil kaste hele styret på hodet og raua ut. De vil ha sitt eget arendalsvennlige styre og en stedlig leder på plass. Mange politikere har nå signalisert til avisen at de ikke vil gi seg, ikke på vilkår. Folkets voldsomme reaksjoner har haglet inn.
Men det er jo blitt sagt så mange ganger før, men både politikerne og folket, fremstår som maktesløse.

Jan – Roger var på sin side, ganske sikker på i forkant han, at det kom til å gå hans vei under styremøtets behandling av Slagplan Agder.
Han ser på meg, og sier:
- Fordi det er (kunstpause), etter det jeg alvorlig talt mener, sett fra mitt ståsted, den beste løsningen for både Aust og Vest-Agder.
Han smiler, mellom feriespørsmål, type båt han har og hvem som har støttet ham i den vanskelige tiden, fra journalister.
Det kan godt hende, at Jan-Roger selv er overbevist.
Men alt gror ikke like godt. Direktør Olsen har åpne sår i aust, et helt sykehus blør ut i hendene på ham og den akuttfunksjonen han trenger, er ikke der, han er.
Men det kan jo hende at han har andre planer enn å fortsette som sykehusdirektør, når denne striden blåser over?

I pausen sto direktør Olsen i prat med kommentator Valerie Kubens i Fædrelandsvennen, så skar plutselig Benedikte Nilsen inn fra sidelinja.
- Jan Roger, jeg vil bare si deg det, at du har min fulle respekt for at du kommer her og tørr å møte oss, det krever mot! Du skal vite at dette ikke er noe personlig mot deg. Jeg har stor respekt for deg som menneske, kom det raust fra Nilsen, som smilte varmt og ekte inn i ansiktet til Olsen. Ikke vet jeg om han ble rørt, sånn på ordentlig, men det virket sånn. Olsen ga Nilsen sågar en klem og sa, - For å være ærlig, er jeg personlig berørt av mistilliten fra de ansatte.
Nilsen strøk ham på armen, jeg forstår det, sa hun støttende og så gikk hun.
- Det var jo hyggelig, kommenterte Kubens til Olsen.
- Ja, det var det.
- Hvem var det, ble det så spurt, mot Olsen.
- Jeg vet ikke, hvisket han tilbake.

Mangeårig politiker Benedikte Nilsen, har kjempet for sykehussaken i årevis, hun er datter av nylig avdøde Inger Marie Nilsen, selve moderen for fakkeltoget. Det var hun som fra kjøkkenbordet med sitt brennende engasjement samlet mellom 15 000- 20 000 til fakkeltog for sykehuset i Arendal i 2003. I hennes ånd er Inger Marie`s fakkelfond stiftet. Hvert år 20. juli får et menneske som har kjempet for en sak, en pris fra stiftelsen. Benedikte selv var engasjert også i fakkeltoget 12. oktober i år, det var hennes far, som skaffet til veie alle faklene, og de samarbeidet tett med initiativtagerne Tove Skyttemyr og Siri Isaksen. Overskuddet fra fakkelsalget 12. oktober gikk til stiftelsen, som særlig jobber for sykehussaken i Arendal.
Direktøren visste ikke hvem Benedikte Nilsen var engang.
Det er trist, for Olsen, og det setter fingeren på selve kjernen i det Aust-Agder føler i sykehuskampen.
Vi blir ikke sett.

• Les kommentaren i Arendals Tidende ved å klikke her eller på overskriften

Kristiansund: Det blir krig!

ROMSDALS BUDSTIKKE (RBNETT.NO) Reaksjonene i Kristiansund er sterke etter direktørens innstilling i dag. Lengst går en tidligere ordfører.

Tidligere ordfører Harald Stokke går knallhardt ut mot innstillingen i et intervju med NRK:
– Overføring av akuttfunksjoner og fødeavdeling frå Kristiansund til Molde er ei krigserklæring. Det blir kanskje fred i Molde. Men det blir ikke fred på Nordmøre. Jeg tør ikke tenke på konsekvensene. Dette blir krig, sier Harald Stokke.

Han var med på å foreslå Gjemnes gård som lokalisering for et fellessjukehus, og han setter sin lit til at denne saken ikke avgjøres av direktører eller styrer.
- Denne saka går videre til departementet og blir avgjort der, sier Harald Stokke.

Her finner du tidsplanen for behandlingen av sjukehussaka.

- Annenrangs borgere
Ansatterepresentant i styret, Trine Bruseth Sevaldsen, har ikke gitt opp kampen.

- Vi er blitt annenrangs borgere. Selv om vi legger fram et motforslag i styret, tror jeg ikke vi kan forvente oss flertall der. Men mirakler har skjedd før. Vi håper at helseministeren evner å løfte blikket sier hun til Tidens Krav.

- Det verste alternativet
– Det verste alternativet er å bygge nytt sykehus på Eikrem i Molde. Når det står klart, er Kristiansund tappet og vi har ikke lenger noe sjukehus. Da blir sjukehuset på Eikrem fellessykehuset, men uten noen lokaliseringsdebatt, sier sjukepleier-tillitsvalgt Vibeke Storvik til Tidens Krav.

Avisa siterer andre ansatte som sier de har 30 år med krig foran seg.

• Les saken i Romsdals Budstikke (www.rbnett.no) ved å klikke her eller på overskriften

Nordfjord: Fødeavdeling er ikkje tema for Helse Vest

NRK SOGN OG FJORDANE Å vidareføre dagens fødeavdeling på Nordfjord sjukehus var ikkje tema for Helse Vest under eit ordførarmøte i dag.

Toppleiinga i Helse Vest møtte i dag Nordfjord-ordførarane på sjukehuset på Nordfjordeid for å diskutere framtidas sjukehustilbod. Dette var eit møte som ordførarane hadde bede om.

Helse Vest skal vurdere Helse Førde sitt forslag om å ikkje vidareføre dagens fødeavdeling, men dei er villige til å vurdere ei jordmorstyrt fødestove.

Argumenterer med rekruttering
Ordførarane ønskjer eit samarbeid mellom sjukehusa for å kunne innfri kravet om fire gynekologar på kvar fødeavdeling. Men ordførarane fekk ikkje dei lovnadane dei hadde håpa på.

For administrerande direktør i Helse Vest, Herlof Nilsen, trur dette vil bli vanskeleg.
– Dei slit også med rekruttering på fødeavdelingane av i Midt-Norge og Sunnmøre. Det er ikkje berre Helse Førde som slit med å skaffe gynekologar, men det gjelder også i resten av landet, seier Nilsen til NRK.no.

Alle ordførarane retta skarp kritikk mot det dei kallar dårlege prosessar frå Helse Førde si side, og magel på involvering av kommunene. Vågsøy-ordførar Roger B. Silden sa i møtet at han følte at dei ikkje vart tekne på alvor.

Diskuterte tre alternativ
Helse Vest ville ha synspunkt på tre konkrete alternativ for det framtidige fødetilbodet.

Det eine er Helse Førde sitt framlegg om å legge ned fødeavdelinga, og å oppgradere fødeavdelinga i Førde til kvinneklinikk. Forslaget opnar også for ei eining for barsel og kvinnesjukdomar på Nordfjordeied der gynekologar frå Førde ambulerer.
Det andre er jordmorstyrt fødestove på Nordfjord sjukehus.
Det tredje alternativet er eit forslag om samarbeid om fødetenestene med sjukehuset i Volda.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider og høyr Asgeir Reksnes sin reportasje ved å klikke her eller på overskrifta

Ringerike kan miste akuttfunksjoner ved sykehuset

RINGERIKES BLAD - Jeg forstår om noen reagerer, sier Vestre Viken-direktør Nils Fr. Wisløff.

Han har ingen problemer med å forstå at ringerikinger reagerer på forslag om å flytte akuttfunksjoner til Drammen og Bærum. Men avgjørelsen er langt fra tatt.
- Vi skal starte en planprosess, og har ikke laget oss selv noe mandat for det, sier Nils Fr. Wisløff til Ringerikes Blad.

- Det er mye å være uenige om her, og det er et krevende oppdrag. Vi regner med mange sterke meninger, sier Nils Fr. Wisløff.

Planlegger omorganisering
Styresak 108 hos Helse Sør-Øst ble vedtatt for to år siden. Der legges det fram mulige tiltak for omorganisering av de fire sykehusene i Vestre Viken. Går det som det foreslås der, blir Drammen og Bærum såkalte områdesykehus, som tar over akuttfunksjoner for områder som kirurgi og ortopedi.

Nå setter Vestre Viken i gang sitt planarbeid for å komme fram til den fremtidige organiseringen av sykehusene.

- Om styresak 108 skulle gjennomføres til punkt og prikke, har jeg stor forståelse for at man reagerer på Ringerike. Men vi er i ferd med å starte vår prosess nå. Her skal det være medvirkning, og vi venter mange synspunkter, sier han.

- Styresak 108 gir et utfordrende mandat. Vi ønsker å ha en god dialog, og vil også understreke at vi må ta vare på de gode kvalitetene ved sykehusene vi har i dag. Ringerike sykehus er et sykehus vi er stolte av, og som fungerer godt, sier Wisløff.

Utredningsfase
Men viderutvikling av de fire sykehusene forutsetter ifølge Wisløff at man ser på både sentralisering og desentralisering.
- Det er avgjørende for at vi skal komme oss videre, påpeker han.

- Nå er vi inne i en utredningsfase, hvor vi skal ha bred medvirkning. Vi håper den åpenheten fører til at fakkelselgerne ikke går altfor gode tider i møte, sier han.

- Målet er å ha et plandokument klart til høring høsten 2011. Etter høringsrunden ligger det an til et styrevedtak vinteren 2012, sier Nils Fr. Wisløff.

- Vi må se på alternative strategier og alternative løsninger i løpet av en slik prosess. Nå begynner vi å gå gjennom hvilke muligheter vi har. Hvis vi ikke kombinerer hva vi kan sentralisere og hva vi kan desentralisere, kommer vi ikke i mål, understreker han.

• Les denne og relaterte saker i Ringerikes blad (www.ringblad.no) ved å klikke her eller på overskriften

Redaktørens mening: Bråk i vente

REDAKTØRENS MENING, RINGERIKES BLAD, 2. NOVEMBER

Når noen rører ved lokalsykehuset på Ringerike, blir det bråk. Det vet alle vi som bor her, og det vet Vestre Viken-direktør Nils Fredrik Wisløff utmerket godt.

I et intervju i Ringerikes Blad lørdag gir han derfor tilkjenne en viss frykt for det arbeidet som nå starter; en planprosess med utgangspunkt i forslaget om å flytte sykehusets akuttfunksjoner til Drammen og Bærum. Wisløff utelukker faktisk ikke at fakkelselgerne kan gå gode tider i møte.

Med det tenker han selvfølgelig på det store engasjementet rundt forslaget om å legge ned fødeavdelingen for noen år siden. Et fakkeltog ble dannet som en ring rundt sykehuset. Noe lignende kan utmerket godt skje igjen, for lokalsykehuset står sterkt i befolkningen – naturlig nok.

Den såkalte styresak 108 hos Helse Sør-Øst ble vedtatt for to år siden. Der legges det fram mulige tiltak for omorganisering av de fire sykehusene i Vestre Viken. Går det som det foreslås der, blir Drammen og Bærum såkalte områdesykehus, som tar over akuttfunksjoner for områder som kirurgi og ortopedi. Målet er å ha et plandokument klart neste høst, og etter høringsrunden ligger det an til et styrevedtak vinteren 2012

I månedene fremover skal det meisles ut en modell for fremtidig sykehusdrift, og Wisløff understreker at det i fremtiden blir noe sentralisering og noe desentralisering. I denne diskusjonen er det å håpe at Vestre Viken tar innover seg det faktum at Ringerike sykehus har et stort nedslagsfelt, og at akuttfunksjonene naturlig nok har stor betydning for mange mennesker. Sykehusets tjenester gir økt trygghet for alle oss som bor her.

Sykehusdirektøren har med dette innledet til en debatt som mange bør engasjere seg i. Norsk Legeforening har allerede advart sterkt mot å fjerne akuttfunksjonene, og sykehusets venneforening har gjentatte ganger advard mot nedbygging. Nå gjelder det å finpusse alle gode argumenter for å bevare lokalsykehuset slik det er i dag.

• Les Redaktørens mening og lesernes kommentarer på Ringerikes Blads Origo-sone ved å klikke her eller på overskriften

Kristiansund: Frykter krise for Ap

NRK MØRE OG ROMSDAL Ap-ordfører Per Kristian Øyen i Kristiansund, tror sykehusstriden vil føre til politisk krise i partiet hans.

I går kom innstillinga fra ledelsen i Helse Nordmøre og Romsdal som mener at det fortsatt bør være to sjukehus, og at akuttkirurgien og fødetilbudet i Kristiansund bør flyttes til Molde.


Mister stemmer
Øyen er sikker på at Arbeidarpartiet i Kristiansund vil miste stemmer på grunn av denne saken.

- Dette vil helt klart gå ut over de kommende valgene, både kommunevalg, fylkestingsval og stortingsvalg, sier Øyen.

Både lokalpolitikere, næringslivet og ansatte i Kristiansund går inn for å bygge et nytt felles sykehus på Nordmøre. De tror et vedtak om å flytte akuttkirurgi og fødetilbud fra Kristiansund til Molde vil bety at det blir ett sykehus, men at dette vil ligge på Eikrem i Molde.


Helseministeren
Dersom styrene i Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Midt-Norge følger innstillingen fra ledelsen i helseforetakene må Øyen og de ansatte ved sykehuset i Kristiansund feste sin lit til at helseministeren griper inn.

Helseminister Anne Grethe Strøm-Erichsen besøkte sykehuset i Kristiansund i april og ble da møtt av mer en ti tusen mennesker. Strøm-Erichsen har krevd at ett felles sykehus for Nordmøre og Romsdal blir utredet.

Utredningen viste at de to hovedalternativene st likt når det gjaldt driftsøkonomisk effekt. Men ledelsen i Helse Nordmøre og Romsdal ønsker fortsatt to sykehus, men akuttkirurgi og fødetilbud blir flyttet fra Kristiansund til Molde.

Kristiansund-ordføreren trekker en parallell til de problemene som Arbeiderpartiet har fått i Nordfjord etter at sykehuset i Nordfjordeid har mistet viktige funksjoner til Sykehuset i Førde.


Sterke reaksjoner
Vedtaket har skapt en kritisk situasjon for Arbeiderpartiet i området, og Øyen tror det samme vil skje i Kristiansund.

- Ja, helt klart. Dette betyr krise for Arbeiderpartiet i Kristiansund. Reaksjonene og følelesene er veldig sterke i forhold til det som er i ferd med å skje, også internt i partiet, sier Øyen.

- Det viktigste nå er å ta vare på de ansatte ved sykehuset og kjempe for et best mulig tilbud for befolkninga, sier Kristiansund-ordføreren.

Fredag skal styret i Helse Nordmøre og Romsdal behandle innstillingen fra ledelsen i helseforetaket. Styret i Helse Midt-Norge skal behandle saken i neste uke.

• Les saken på NRK Møre og Romsdals sider ved å klikke her eller på overskriften

Leder i Ledelse: Betent om sykehus

LEDER I UKEAVISEN LEDELSE, 2. NOVEMBER 2010 Sp og SV gir seg ikke. Ap må valse over dem for å oppnå den effektivisering av sykehusdriften de mener er helt nødvendig. Nå er det så ille at Stoltenberg må på banen, skriver redaktør Magne Lerø.

Knapt noe er mer belastende for samarbeidet de rødgrønne imellom enn saker som ligger der som en verkebyll år etter år. Vi vet at de er uenige i de fleste EU-spørsmål. Det er opplest og vedtatt. Slik sett er det udramatisk. Vi vet også at de ser ulikt på hvor det skal bores etter gass og olje. SV har i praksis gjort det umulig for seg å fortsette i en regjering dersom det åpnes for oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen. Denne uenigheten makter de rødgrønne å leve med, fordi de har laget en plan for hvordan de skal behandle saken. Først alle fakta på bordet. Så skal det fattes en beslutning. Det skjer en gang i løpet av neste år.

Som Ap-ønsker

Når det gjelder lokalsykehusenes skjebne, er det annerledes. Her er det satt i gang en kvern som maler sakte, men sikkert. Det går i den retningen Ap ønsker, men som SV og Sp er imot. I Soria Moria 2 står det svart på hvitt at ingen lokalsykehus skulle legges ned. Sp mente de hadde vunnet en seier. Men det står ingen ting om at de ikke sakte, men sikkert kan tappes for funksjoner slik at de i praksis ikke kan regnes som et skikkelig sykehus.

I løpet av de siste 20 årene er 13 sykehus lagt ned. Vi har fortsatt 68 sykehus igjen. Det er konflikter ved over 20 de gjenværende sykehusene fordi de står i fare for å bli lagt ned eller få mindre omfattende oppgaver.

Det finnes ingen presis definisjon på hva et sykehus er. Noen vil si at et sykehus må ha en døgnkontinuerlig bemanning av leger som er klar til å gi den hjelpen som trengs. Og så må et sykehus ha en fødeklinikk. Akutt hjelp er stikkordet.

Akuttfunksjonen

Det er akuttfunksjonen som koster. Det koster også mye å opprettholde drift i gamle sykehusbygninger. Og det er mer effektivt å samle spesialister på færre steder. Det er tryggest for pasientene å få ny hofte der de er spesialister på det. Og er det noen som helst sjanse for at det kan oppstå komplikasjoner ved en fødsel, får en beskjed om å dra til et større sykehus, ikke den lokale fødestuen. Regelen er at de store sykehusene kan gi bedre og sikrere pasientbehandling.

Lokalbefolkningen protesterer alltid når det er snakk om at et lokalsykehus skal legges ned eller få færre oppgaver. Nå protesterer også folk i Bærum mot at de må dra «helt til Drammen» for visse type operasjoner. Drammen ligger tre mil unna og det går tett med tog og busser. Folk i Groruddalen protesterer mot at de må reise til andre siden av byen når Aker sykehus skal legges ned.

Striden om lokalsykehusene er for tiden mest akutt i Molde og Kristiansund. Det lokale og regionale helseforetaket i vest vil bygge ned sykehuset i Kristiansund og utvide sykehuset i Molde. De er overbevist om at det blir best og billigst. Befolkningen i Kristiansund protesterer vilt. De kan til nød godta at det bygges et nytt felles sykehus som ligger mellom de to byene. Denne saken er blitt så stor og akutt at den har havnet på helseministerens bord. SV og Sp krever at den nå skal legges på regjerings bord. Dette blir en sak Jens Stoltenberg må avgjøre.

«Alle» mot Ap

Lørdag meldte Aftenposten at Venstre, Sp, Frp, Venstre og KrF vil gå sammen om å stoppe nedleggelser eller nedbygging av lokalsykehus. De vil fryse hele situasjonen. Sps helsepolitiske talsmann, Kjersti Toppe, har virkelig fått blod på tann. Hun vil vurdere alle nedleggelsene på nytt.

Geir-Ketil Hansen, helsepolitisk talsmann for SV, vil ha frys nå og foreslår at diskusjonen tas neste år i forbindelse med behandlingen av en langsiktig plan for helsesektoren. Statssekretær Robin Kåss sier til Aftenposten at det ikke er aktuelt å stoppe de prosesser som er på gang.

Jens Stoltenberg har i utgangspunktet sans for å utsette vanskelige saker. Det er langt fra noen drømmesituasjon å gå inn i valgkampen neste år med full strid om lokalsykehus både her og der.

SV og Sps opptreden i denne saken er et fortvilet forsøk på å få innflytelse. De frir til velgerne. Hvis de vinner fram, kan de bruke det som et bevis på at det er de som virkelig er opptatt av å ivareta befolkningens interesser. Hvis Ap kjører over dem, får vi et nytt eksempel på at deres syn betyr fint lite når Ap først har bestemt seg.

Det er ingen tvil om at vi i tiden fremover vil få færre lokalsykehus og at de får mindre omfattende oppgaver. Spørsmålet er om kompromisskunstneren Jens Stoltenberg kan finne på noe lurt som gjør at SV og Sp ikke fullstendig taper ansikt. Det kan også være at han er provosert over at de har menget seg med opposisjonen for å tvinge Ap til retrett. Da er han lite lysten på kompromiss.

Sp rasler med sablene. De sier det er grenser for hva de kan godta når det gjelder lokalsykehus. Det spørs hva de mener med det.

• Les saken i Ukeavisen Ledelse ved å klikke her eller på overskriften

Klar melding til Gahr Støre

PORTEN Blir Lærdal sjukehus lagt ned leverar eg attende både partiboka og medaljen eg har fått. Harald T. Lægreid var klar i sin tale til utanriksministaren.

Lægreid har tidlegare gått ut og sagt han vil melde seg ut av Arbeiderpartiet dersom sjukehuset i Lærdal vert lagt ned. Då utanriksministar Jonas Gahr Støre var på vitjing i Årdal måndag, fekk partiveteranen på Årdalstangen ein prat med Gahr Støre på tomanns hand.
- Eg står fast ved det eg tidlegare har sagt, det er beklageleg etter 63 år som medlem i Arbeiderpartiet, men slik vert det dersom lokalsjukehuset vårt vert lagt ned, seier Lægreid.

Kva svara utanriksministaren til det?
- Han var forståelsesfull for mitt standpunkt, og ville ta dette med seg inn att til partiet sentralt i Oslo, seier Harald T. Lægreid.

• Les saka på Porten ved å klikke her eller på overskrifta

Støre fikk en rød-grønn feiekost av aksjonistene

"Dette er en feiekost. Den ser helt vanlig ut, men er egentlig magisk.

Den kan brukes i det godes tjeneste; nemlig å koste vekk alle ulne formuleringer og uklarheter om hva den rød-grønne regjeringen mener om lokalsykehus. Den kan brukes til å feie bort all usikkerhet om framtida for sjukehuset vårt. Dette er dens egentlige formål.

Men om den ikke brukes på rette måten, kan den snu seg mot sin eier. Da begynner den å leve sitt eget liv, og man risikerer at den feier den rød-grønne regjeringen rett ut av kontorene.

Ta den med deg, og husk hva vi har sagt i dag."

• Bilde hentet fra Porten. På bildet: Siv Enerstvedt og Jonas Gahr Støre

Gahr Støre var møtt med krasse krav frå sine eigne

NRK SOGN OG FJORDANE Utanriksminister Jonas Gahr Støre kom til Årdal i dag, og vart møtt med krasse krav frå sine eigne.

Partiveteranar truga nemleg med å levere inn æresmedlemskapene sine dersom lokalsjukehusa ikkje består. Dei meiner partiet sit med nøkkelen i sjukehusstriden og krev at lokalsjukehusa må bergast.

Vil levere inn partibøkene
Harald Lægreid har vore medlem av Det norske Arbeiderpari i ein mannsalder og er ein av dei som no trugar med å melde seg ut.

Sjukehuset i nabokommunen Lærdal er eitt av kring 15 lokalsjukehus landet rundt som er truga.

– Dersom Lærdal sjukehus blir lagt ned, kjem eg rett og slett til å levere inn mine partibøker og diplomen som eg fekk for mine 63 år som medlem, seier Lægreid.
– Det ser ikkje ut som det er andre ting som virka på dei, og eg meiner at fleire bør stå fram og gje klar beskjed, seier Lægreid.

Engasjerte sogningar marsjerte i dag for lokalsjukehuset sitt då Arbeiderpartiet sin mest populære statsråd kom på besøk.

Fekk møte ministeren på tomannshand
Lægreid var klar i talen då han fekk snakke med ministeren på tomannshand, og Gahr Støre lytta med store øyre:
– Bodskapet er klart. Eg forstår, sa Gahr Støre til Lægreid.

– Kan du ta det med tilbake til dine?
– Ja, det skal eg gjere.

Vart skulda for å vere ullne
I industribygda Årdal har Arbeidarpartiet over 70 prosent av røystene. Når grasrota varslar distriktsopprør, må partifolka frå Youngstorget lytte.

Sjukehusforkjempar Bente Øien Hauge skulda regjeringa for å vere ullne i formuleringane deira, og å krevde at dei raudgrøne snart må seie kva dei meiner om lokalsjukehusa.

– Eg godtek det begrepet. Men eg vil også seie at ingen ønskjer å vere ullne, men når det er store og krevjande avgjerder som skal takast må ein ta den tida som trengst, seier Gahr Støre til NRK.no.

• Les denne og relaterte saker på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

• NB! REPORTASJEN FRÅ DEMONSTRASJONEN LIGG OGSÅ PÅ SAMME SIDE