Arendal: Når man ikke blir sett

(Kronikken er lang, men den bør leses i sin helhet.)

KRONIKK I ARENDALS TIDENDE Sykehusdirektør Jan-Roger Olsen sitter med et blødende sykehus i hendene.

RETT VEST: ”Olsenmodellen” betyr i praksis at det ikke er nevrologikompetanse til stede mellom 16.00 og 08.00 i Arendal. I dette tidsrommet vil medisinsk vakthavende lege i Arendal ha ansvar for mottak og behandling av slagrammede pasienter, kun via telestøtte fra nevrospesialist fra Kristiansand.

Et samlet fagmiljø i Arendal mener en sentralisering av nevrologien i Kristiansand, fjerner kompetanse i akuttbehandlingen av slagpasienter i Arendal. Nå er frykten en realitet. Sykehusdirektør Jan-Roger Olsens forslag til fordeling av slagbehandlingen ble torsdag ettermiddag vedtatt. Kun styremedlem Heidi H. Stykket stemte mot.
Til tross for at 13 000 gikk i fakkeltog i Arendal, til tross for at 15 sinte ordførere har undertegnet et brev som viser til saksbehandlingsfeil, til tross for et mistillitsspørsmål mot Jan- Roger Olsen støttet av 2000 ansatte i Arendal, stemte et overveldende flertall for Olsenplanen.
Nevrologien i Arendal røyk.
- Selve vedtaket er tragisk, sier overlege Ragnar Solhoff til Arendals Tidende.
Hjerneslag rammer ca. 15 000 mennesker i Norge hvert år og er den tredje hyppigste dødsårsaken, samt dominerende årsak til funksjonshemning. Det handler om tid, og lokalisering. Det eneste håpet for mange i Aust-Agder knytter seg nå til omorganiseringen som ikke skal vedtas endelig eller gjennomføres, før hele strategiplanen er vedtatt i juni 2011.

Aust forventet en heftig debatt i styret, den kom ikke.
- Hvordan kan denne frykten for en skjult agenda, en forespeiling om et nærmest forvitringstruet sykehus, hvor har denne engstelsen kommet av, spurte styreleder Peder Olsen i sitt monotone stemmeleie, messende mot styret som fremsto som marionetter sett fra aust sin side.
Onsdag kveld avholdt samme styre et møte for lukkede dører. Det er ikke første gang. Torsdag hadde den godeste styreleder Peder alt klart, skriftlig.
”Styret har merket seg det brede engasjementet denne saken har skapt i befolkningen, særlig i Aust-Agder og blant våre ansatte ved sykehuset i Arendal”.
Peder Olsen mente frykten til ”de” i Arendal er ganske irrasjonell, men hvis den til en viss grad har en rasjonell forklaring, er det viktig at vi tar tak i dette, sa Olsen.

Planlagt, regissert, la han frem sin ordlyd for å stagge ”mobben” og flertallet i styret diltet villig etter. Brødrene Olsen fikk sitt vedtak, men det vil ikke fungere helt som planlagt, det vil nok Peder og styret erfare.
Det er ”lenge” til juni, i den politiske sfæren. Styret burde være redde for sine stillinger, skal vi tro politikerne som nå er over kokepunktet. Staten og regjeringen velter ansvaret over på lokalmiljøene, styret får i praksis gjøre som de vil. Hvor i all verden blir det av helseminister Anne Grethe-Strøm Erichsen, som er den eneste som kan skjære gjennom?
Direktør Olsen synes å ha svært så hastverk med å vedta saken om slagbehandling på Agder. Man kan jo spørre seg hvorfor. Trolig er det, og mer praktisk, å få flyttet slag og nevrologi over til Kristiansand før samhandlingsreformen, som etter planen skal vedtas i løpet av 2011, trer i kraft. Reformen skal fange opp det ”grå området” mellom spesialisthelsetjenestene og primærhelsetjenesten. Man har til nå sittet der på hver sin tue, uten et klart ansvarsforhold. Nå kjøres det skytteltrafikk med ambulanse til sykehusene, for å gi tjenester, som egentlig fastlegene vel så greit kan ta seg av, mener overhodet for hele samhandlingsreformen og tidligere helseminister, Bjarne-Håkon Hansen. For det han ville, og trolig får til, er å samle fastlegene, slik at de kan ta seg av såkalte plikttjenester som det vil bli i praksis. For eksempel setting av nåler og drypp, inngrep og medisinering. Modellen vil føre til at skytteltrafikken mellom småkommunene og det nærmeste sykehuset, blir sterkt redusert.

Små kommuner, bør komme sammen. Som foreksempel Gjerstad, Risør og Tvedestrand som hører til lengst øst. Samle seg i et egnet lokale, for å legge til rette for et "sykehus light" som Hansen tenker seg. Det kan serve befolkningen som ellers ville vært kjørt til Arendal i ambulanse. Eldre mennesker som for eksempel er dehydrert, kan loses inn på disse sykehus lightene og vil få hjelp av en 24 timers kompetent stab av fastleger. Det blir vanskelig å løse på båndet etter at disse ”fastlege-basene” er innført. For det funker rett og slett ikke med denne modellen, hvis det er for lang avstand mellom sykehus lightene og selve modersykehuset. Kort fortalt – blir det kritisk, er det for langt til Kristiansand for å få til samhandling. Da må de til Arendal. Men det vil da vel ikke direktør Olsen ha noe av?
Nei, det er best å smi fort- faderlig fort.
- Det var god hjelp i at Peder sørget for så stor overvekt i styret, sier Jan-Roger.

Medisinsk avdeling i Arendal kommer nå, uten tvil, til å trenge betydelige ressurser. Intensivmedisin kan rett og slett ikke se for seg at de kan klare seg uten nevrolog etter klokken 16.00, som de siste 15 årene hatt ansvar for slagbehandlingen. Ventetid for nevrologisk vurdering ved SSHF er for tiden svært lang. På 1990-tallet fikk vi sykehusfusjonsbølgen. 17 enheter ble til sju. Nå skal man igjen omorganisere. God og forsvarlig økonomi roper man og slår seg selv på brystet mens regjeringen lytter. Men i seks av syv tilfeller øker utgiftene per pasient når sykehus slår seg sammen. Faktum er at fordelene med store sykehus slettes ikke er bevist økonomisk. Det blir stort, men dyrt.
Nevrologisk avdeling her lokalt, fikk styrket sitt budsjett med 7 millioner kroner i 2010. Likevel satte man i gang og gjennomførte slagutredningen, uten å stille krav til gevinstrealisering. Radiologisk avdeling Arendal ved avdelingsleder, Inger Wenche Nilsen, påpeker at rapportens økonomiske betraktninger er svært mangelfull. De mener den ikke kan tas på alvor slik rapporten fremstilles. De mener også at sentralisering av nevrologipasientene, som Olsenmodellen legger opp til, ytterligere vil forsterke kapasitetsproblemet i Kristiansand. Det vil gå utover pasientsikkerheten.

Ambulansetjenesten i Arendal med sine to døgndrevne ambulanser har i tillegg til storkommunen også beredskap for Froland, deler av Vegårshei og Tvedestrand kommuner. For de øvrige kommunene Risør, Gjerstad, Åmli og Grimstad, er det kun en døgndreven ambulanse i hver kommune som bortsett fra Grimstad har desto lenger kjøretid til Kristiansand. Og det er dette Lars Vereide som er tillitsvalgt i Fagforbundet i Arendal påpeker. Det er 5o km fra Risør sentrum til Arendal sykehus. Fra Risør må ambulansen kjøre 170 km innen pasienten er levert akuttmottaket i Kristiansand.
- Tiden er kritisk, ble det sagt.
Den er vanskelig, denne saken, sa man så, rundt styrebordet inne i det svette møterommet.
Men debatt, ble det ikke.
Så ble Jan-Roger sendt ut. Etter at styret hadde stemt for direktør Olsen sitt slagforslag i Agder, skulle de altså ta stilling til mistillitsspørsmålet fra over 2000 ansatte. Var ikke det en litt rar rekkefølge, spurte Tove Skyttemyr, mot Jan Roger Olsen.
- Men, nja. Han syntes jo ikke det var så rart at styret stemte over det etterpå.
- Forventer direktøren at vi skal takke ham for å få lov til å ha et sykehus? Det er på tide at Jan-Roger begynner å oppføre seg som en direktør og ikke som en foreldre, sier Skyttemyr.

Etter en kunstpause, kalte styret direktøren inn på teppet igjen for å gi ham sin fulle tillit!
Med et pennestrøk hadde Peder Olsen konkludert, styret visste bedre enn 2000 ansatte og en hel gjeng ordførere. Ansatte har allerede uttalt at de vurderer å gå fra stillingene sine i protest. Det er massiv motstand hos alle i aust. Men hvis de gode legene går, er det oss som lider, og det vet styret.
- Jeg har ikke et snev igjen av tiltro til de representantene som stemte for dette i det sittende styret, sier stortingspolitiker Freddy de Ruiter til Arendals Tidende. Hvis ikke helseministeren rydder opp, vil han at styret skal gå. Torill Rolstad Larsen og varaordfører Tormod Vågsnes sparte heller ikke på kruttet. De vil kaste hele styret på hodet og raua ut. De vil ha sitt eget arendalsvennlige styre og en stedlig leder på plass. Mange politikere har nå signalisert til avisen at de ikke vil gi seg, ikke på vilkår. Folkets voldsomme reaksjoner har haglet inn.
Men det er jo blitt sagt så mange ganger før, men både politikerne og folket, fremstår som maktesløse.

Jan – Roger var på sin side, ganske sikker på i forkant han, at det kom til å gå hans vei under styremøtets behandling av Slagplan Agder.
Han ser på meg, og sier:
- Fordi det er (kunstpause), etter det jeg alvorlig talt mener, sett fra mitt ståsted, den beste løsningen for både Aust og Vest-Agder.
Han smiler, mellom feriespørsmål, type båt han har og hvem som har støttet ham i den vanskelige tiden, fra journalister.
Det kan godt hende, at Jan-Roger selv er overbevist.
Men alt gror ikke like godt. Direktør Olsen har åpne sår i aust, et helt sykehus blør ut i hendene på ham og den akuttfunksjonen han trenger, er ikke der, han er.
Men det kan jo hende at han har andre planer enn å fortsette som sykehusdirektør, når denne striden blåser over?

I pausen sto direktør Olsen i prat med kommentator Valerie Kubens i Fædrelandsvennen, så skar plutselig Benedikte Nilsen inn fra sidelinja.
- Jan Roger, jeg vil bare si deg det, at du har min fulle respekt for at du kommer her og tørr å møte oss, det krever mot! Du skal vite at dette ikke er noe personlig mot deg. Jeg har stor respekt for deg som menneske, kom det raust fra Nilsen, som smilte varmt og ekte inn i ansiktet til Olsen. Ikke vet jeg om han ble rørt, sånn på ordentlig, men det virket sånn. Olsen ga Nilsen sågar en klem og sa, - For å være ærlig, er jeg personlig berørt av mistilliten fra de ansatte.
Nilsen strøk ham på armen, jeg forstår det, sa hun støttende og så gikk hun.
- Det var jo hyggelig, kommenterte Kubens til Olsen.
- Ja, det var det.
- Hvem var det, ble det så spurt, mot Olsen.
- Jeg vet ikke, hvisket han tilbake.

Mangeårig politiker Benedikte Nilsen, har kjempet for sykehussaken i årevis, hun er datter av nylig avdøde Inger Marie Nilsen, selve moderen for fakkeltoget. Det var hun som fra kjøkkenbordet med sitt brennende engasjement samlet mellom 15 000- 20 000 til fakkeltog for sykehuset i Arendal i 2003. I hennes ånd er Inger Marie`s fakkelfond stiftet. Hvert år 20. juli får et menneske som har kjempet for en sak, en pris fra stiftelsen. Benedikte selv var engasjert også i fakkeltoget 12. oktober i år, det var hennes far, som skaffet til veie alle faklene, og de samarbeidet tett med initiativtagerne Tove Skyttemyr og Siri Isaksen. Overskuddet fra fakkelsalget 12. oktober gikk til stiftelsen, som særlig jobber for sykehussaken i Arendal.
Direktøren visste ikke hvem Benedikte Nilsen var engang.
Det er trist, for Olsen, og det setter fingeren på selve kjernen i det Aust-Agder føler i sykehuskampen.
Vi blir ikke sett.

• Les kommentaren i Arendals Tidende ved å klikke her eller på overskriften