Samhandlingsreformen: Kampen hardner til

TIDENS KRAV (ANB-NTB): Tautrekkingen mellom kommuner og sykehus om oppgavefordeling og økonomi i den nye samhandlingsreformen spisser seg til

Regjeringen satser tungt på det den kaller en helserevolusjon.

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) sier at verken regjeringen eller samfunnet har råd til å skusle bort muligheten til bedre og billigere helsetilbud som ligger i samhandlingsreformen. En viktig høringsfrist er 18. januar neste år.

Mandag fylte ansatte fra over halvparten av landets kommuner den enorme møtesalen i Hotel Plaza i Oslo for å høre statsråden orientere om framdriften. Diverse eksperter skal i to dager fortelle om erfaring med samhandling og nødvendigheten av reform innenfor en rekke områder av helsevesenet.

Som en oppladning til reformen bevilger regjeringen neste år 580 millioner kroner til 115 ulike prosjekter, flere på tvers av kommunegrensene. Mange av prosjektene gjelder såkalte lokalmedisinske sentre, selve kjernen i den nye strukturen.


Et skall
Samhandlingsreformen ble vedtatt i Stortinget i april, men var da et rammeverk uten detaljert innhold om samvirket mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten ved sykehusene. Den økonomiske siden av reformen var heller ikke ferdig utredet. Nå er konkretiseringen i full gang.

- Jeg ser ganske lyst på det videre arbeidet. To nye lover er ute på høring, og en masse dokumenter ligger på nett og avføder verdifulle innspill. Vi lytter med et åpent sinn og vil utforme dette i nært samarbeid med kommunene, sykehusene og helseregionene, sier Strøm-Erichsen til NTB.

Hun lover at det vil følge penger med reformen. Kommunene skal være trygge på at gode samhandlingsmekanismer blir solid fundert.

Viktige elementer i den nye ordningen vil bli innført 1. januar 2012, men mye gjenstår og blir utviklet og innført underveis. Regjeringen vil fremme forslag for Stortinget om innhold og økonomi før påske neste år.

- I april anga vi en retning, ikke et fiks ferdig opplegg. Nå er vi midt i prosessen med å finne den riktige balansen mellom spesialisthelsetjenesten ved sykehusene og helsetjenesten i kommunene. Den nye ordningen må gjøre det økonomisk lønnsomt å behandle folk i en tidlig fase, der de bor, sier Strøm-Erichsen.


Enighet om hovedtrekk
Det er bred enighet blant de involverte om at samhandlingsreformen skal utvikle bedre lokale helsetjenester og dermed avlaste spesialisthelsetjenesten. Det skal også satses bredt på forebygging, også det i lokal regi.

Kommunenes interesseorganisasjon KS advarer mot å gå for fort fram i denne kompliserte omfordelingen av oppgaver og ansvarsforhold. KS insisterer også på at det økonomiske opplegget må være klinkende klart før reformen innføres.

- Reformen vil stille større krav til kommunenes evne til prioritering og organisering. Men det er en gevinst å hente. Innbyggerne vil få bedre helse, og kommunehelsetjenesten vil bli en mer attraktiv arbeidsplass. Nye, sterke fagmiljøer kan utvikle seg rundt de lokalmedisinske sentrene. Alt dette kan bidra til at flere blir boende i distriktskommunene, sier Strøm-Erichsen.

Hun mener det ikke er noen vei utenom en reform som innebærer at færre blir innlagt til kostbar sykehusbehandling og at flere fanges opp tidlig og behandles minst like godt lokalt.

- Det gamle systemet er ikke bærekraftig over tid. Vi har ikke råd til ikke å lykkes med denne omleggingen, sier helseministeren. (ANB-NTB)

• Les saken i Tidens Krav ved å klikke her eller på overskriften