Kongsberg: Sykehuslegene vil ha kvalitet!

KRONIKK I LAAGENDALSPOSTEN, 9 NOVEMBER 2010. Kronikken er signert overlegene ved Kongsberg sykehus.

Overlegene ved Kongsberg Sykehus kommenterer situasjonen for sykehuset. De ber om stillingshjemler slik at tilbudet kan beholdes på Kongsberg.

AVSTAND TIL LEDELSEN. 1 juli i år «feiret» Vestre Viken sin 1-års dag – i all stillhet. Dette første året har gitt oss flere lag med nye ledere, og for oss på Kongsberg Sykehus en veldig avstand til ledelsen fra Drammen.

Siden Kongsberg ikke lenger har egen ledelse, ønsker vi med dette innspillet å signalisere hva vi som arbeider direkte pasientrettet vil ha: Vi vil ha en bedre kvalitet og de nødvendige ressursene som er nødvendig for dette.

Legeforeningen er den eneste institusjon som har beskrevet hva som må være minimumskrav til sykehus som skal ha akuttberedskap – og vi støtter disse kravene fullt ut:

Faglige krav til minimumskompetanse ved sykehus med akuttfunksjoner:

• Sykehus med akuttfunksjoner må som et minimum ha et vaktteam bestående av spesialist i indremedisin, generell kirurgi, ortopedi og anestesi samt tilgang til klinisk-kjemiske laboratorietjenester og radiologisk service 24 timer i døgnet. Sykehus som tar imot gravide/fødende og kvinner med akutte gynekologiske problemer, må i tillegg ha gynekolog i tilstedevakt.

• Sykehus som ikke kan etablere breddekompetente vaktteam, bør ikke ha akuttfunksjoner.

• Lege i vakt på sykehus med akuttfunksjon må til enhver tid være tilgjengelig for konsultasjon og/eller pasientbehandling og kan ikke ha vakt på annet sykehus samtidig.

• Heldøgnsvakter bør ikke forekomme oftere enn hvert 5–6 døgn.

Legeforeningen mener krav til hvilken kompetanse som skal være tilgjengelig på sykehus med akuttfunksjoner, må fastsettes på nasjonalt nivå. Bare slik kan pasientene få den kvalitet på helsetjenestene de har krav på. Vi ser at enkelte HF/RHF unntaksvis kan måtte etablere egne ordninger på bakgrunn av lokale forhold, men de overordnede krav til standard for akuttfunksjoner kan ikke overlates til det enkelte HF/RHF.

En helt nødvendig konsekvens av disse kravene er at Kongsberg snarest får minst:

– Fem overlegehjemler i kirurgi (har tre i dag).
– Fem overlegehjemler i ortopedi (har to i dag)
– Seks overlegehjemler i gynekologi/obstetrikk (har 3–4 i dag).
Når det gjelder anestesiologi og indremedisin, har Kongsberg tilstrekkelig antall hjemler (Seks i anestesi og sju i indremedisin).

I dag er spesielt kirurgisk avdeling helt avhengig av overlegevikarer for å få gjennomført vaktberedskapen. Det er ikke noe galt med vikarer, men de to fast ansatte overlegene blir uansett sittende igjen med et betydelig merarbeid nettopp fordi det er de to som skal ivareta alt fra oppdatering av faglig, retningslinjer og mye administrativt arbeid.

Det er verdt å merke seg at det finnes ingen klarere definisjon av akuttberedskap. Noen har forsøkt seg med et ullent begrep som «Tilpasset beredskap». Det innebærer at man fjerner kirurgene og akuttberedskap innen kirurgi. Da har man ikke lenger breddekompetente team, og kvaliteten av diagnostikk og behandling faller dramatisk og gjør et slikt sykehus til en mulig pasientfelle. Legeforeningens definisjon er den eneste som fullt ut beskriver hva akuttberedskap må innebære.

Sykehuset mistet på forsommeren en meget erfaren og dyktig gastrokirurg (kirurgi innen mage-/tarm-sykdommer). Han sluttet nettopp fordi Vestre Viken ikke kunne gi noen forutsigbarhet med hensyn til sykehusets fremtid. Slikt er tragisk. Av samme grunn er det for tiden tilnærmet umulig å rekruttere gode overleger, før vi vet hvilken fremtid vi går i møte.

Vi trenger forutsigbarhet for ikke å miste flere dyktige medarbeidere!
Kongsberg Sykehus er et lokalsykehus. I motsetning til f.eks. Rikshospitalet med høyspesialiserte spissfunksjoner, skal Kongsberg ta seg av pasienter med de vanligste sykdommene – som utgjør ca. 80 prosent av alle innleggelser i sykehus. Legene ved Kongsberg må følgelig ha en breddekompetanse og kunne mye om alt, uten å kunne alt om et lite fagfelt.

I dag kommer mange pasienter inn for en vanlig lidelse, samtidig som de har alvorlige ledsagende sykdommer – som hjertesykdom, lungesykdom, nyresykdom osv. Det stiller store krav til et godt samarbeid mellom legene som skal behandle pasientene.

I utgangspunktet har i dag Kongsberg følgende funksjoner:
– Kirurgi med mulighet til akutte operasjoner.
– Fødeavdeling med mulighet til akutt keisersnitt.
– Ortopedi med et bredt spekter av elektive inngrep samt akutte operasjoner av bruddskader.
– Indremedisin hvor nærmere 90 prosent av alle pasienter som innlegges har behov for øyeblikkelig hjelp.
– Øre-, nese- halsseksjon som opererer planlagte inngrep.
– Støttefunksjoner som anestesi-, operasjons- og intensivavdeling, samt røntgen- og klinisk/kjemisk avdeling som alle gir 24 timers service i døgnet.

Vi ser ingen grunn til at disse funksjonene ikke skal kunne beholdes, forbedres og videreutvikles ved Kongsberg Sykehus. Drammen Sykehus har ikke kapasitet til å ta hånd om funksjonene. Legger man ned funksjonene ved Kongsberg, vil pasientene få et betydelig dårligere tilbud med lange ventetider på diagnostikk og behandling.
Dersom Vestre Viken allikevel har planer om å legge ned akuttberedskapen ved Kongsberg Sykehus, så er det vel snart på tide at befolkningen og de ansatte kan få beskjed.

• Les Kongsberg-overlegenes kronikk i Laagendalsposten ved å klikke her eller på overskriften.