Hele Rjukan sto stille i dag

I forbindelse med nedleggelsen av fødestuen Lykkeliten sto hele Rjukan stille i dag mellom 11.00 og 12.00.

Foran Rådhuset i Tinn samlet hundrevis av mennesker seg for å vise sin missnøye over helesminister Sylvia Brustads avgjørelse om å legge ned.

• Les saken i Varden på nett ved å klikke her eller på overskriften

– Hvem er mest verdt i helse-Norge? (Fylkesordførerenes kronikk i Stavanger Aftenblad i dag)

AFTENBLADET.NO - KRONIKK: – Å opprettholde skjevfordelingen vil bli et særdeles grovt maktovergrep mot nesten halvparten av landets befolkning og sette det norske demokratiet på alvorlig prøve.

Da staten overtok ansvaret for sykehusene for seks år siden ble det varslet en grundig gjennomgang av finansieringsordningen. Et utvalg ledet av professor Terje P. Hagen ved Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo ble satt ned.

Hagen-utvalget konkluderte med at det burde innføres kostnadsnøkler knyttet til befolkningstall, alderssammensetning og lignende. Disse kostnadsnøklene tilsa at Helse Vest og Helse Midt-Norge var underfinansiert i forhold til de øvrige helseregionene.

Hagen-utvalgets konklusjoner fanget ikke opp Nord-Norges spesielle situasjon, noe som førte til at bare deler av skjevfordelingen ble rettet opp for Vestlandet og Midt-Norge for å skjerme Nord-Norge. Østlandet slapp unna, til sterke protester fra politikere i Midt-Norge og på Vestlandet.

Regjeringen valgte derfor for to år siden å sette ned et nytt utvalg, ledet av professor Jon Magnussen ved NTNU, for å avklare om det fantes en vedvarende økonomisk skjevfordeling innen helse-Norge. Utvalget har bestått av representanter fra hele landet og alle helseregionene, blant dem landets fremste eksperter på helseøkonomi.

OPPGAVEN var å lage et forslag til modell for fordeling av basisbevilgningene - det vil si den delen av inntektene som ikke er direkte knyttet mot aktivitet - mellom de fire regionale helseforetakene. Målet er at foretakene skal settes i stand til å gi et likeverdig tilbud til befolkningen.

I januar konkluderte Magnussen-utvalget som følger: Helse Sør-Øst får 781 millioner kroner for mye i forhold til de tre øvrige helseregionene, som får tilsvarende for lite.

Hvis pengene fordeles likt, etter utvalgets beregninger, skal Helse Midt-Norge ha 324 millioner av disse kronene, mens Helse Vest og Helse Nord skal ha henholdsvis 246 millioner kroner og 211 millioner kroner. Konklusjonen i utvalget var enstemmig, og det er verdt å merke seg at denne skjevfordelingen kommer på toppen av den delvise opprettingen som skjedde kjølevannet av Hagen-utvalget.

781 millioner er et stort tall. For å sette det i perspektiv: I årsverk snakker vi om en sum som utgjør om lag 1300 sykepleiere eller om lag 1000 leger.

BASISBEVILGNINGENE til drift må fordeles etter mest mulig objektive og nøkterne kriterier. Ikke minst er det viktig for å kunne opprettholde et godt helsetilbud i distriktene, og da uten at det blir kritikk om subsidier på grunn av vanskelig geografi. Det synes å være bred politisk enighet om at lokalsykehusene skal bestå, men det koster å drive dem.

Hvis vi ikke har økonomisk evne til å ha et oppegående helsevesen med lokal forankring i distriktene, vil flere pasienter benytte seg av ordningen med fritt sykehusvalg. Det igjen vil føre til økt press på de større sykehusene, og ikke minst: Mange som ønsker behandling nært hjemmet tvinges ut på en lengre reise, samtidig som økonomien og lokalsykehusfunksjonene for de som bor i byområdene blir satt under press.

OM STORTINGET velger å følge Magnussen-utvalgets resonnementer, er det neppe så enkelt som å ta 781 millioner kroner fra Helse Sør-Øst sitt budsjett og fordele pengene på de øvrige regionale hele foretakene. En så stor inntektsreduksjon vil forsterke allerede store utfordringer innen omstilling.

Den andre muligheten er å gå inn med friske midler for å skjerme Helse Sør-Øst for kutt. For å få en rettferdig fordeling da, har Professor Magnussen regnet ut at man må øke rammen med ca 1460 millioner kroner for å følge kriteriene for fordeling som utvalget ble enige om. Helse Sør-Øst beholder da de pengene som i utgangspunktet skulle ha tilfalt de andre regionene, mens Staten tar ekstraregningen. Fordelingen må da bli ca 520 millioner ekstra til Helse Vest, ca 535 millioner til Helse Midt og ca 400 millioner ekstra til Helse Nord.

OM VI IKKE skal legge Magnussen-utvalgets utredning til grunn for hvordan pengene skal fordeles mellom helseregionene: Hvem skal vi da støtte oss til? Har kritikerne den nødvendige kompetansen til å stille spørsmålstegn ved disse konklusjonene?

Magnussen-utvalget ble nedsatt for å fjerne tvilen som oppsto i diskusjonen etter Hagen-utvalget. Det blir direkte uholdbart om departementet på ny skal forsøke å regne vekk den dokumenterte skjevfordelingen, eller nedsette et nytt utvalg i håp om en konklusjon som favoriserer Helse Sør-Øst.

Det er et flertall på Stortinget bosatt i Helse Sør-Øst området. Enkelte stortingspolitikere fra dette området har tatt til orde for å sementere dagens situasjon og dermed opprettholde den urettferdige skjevfordelingen. Det vil i så fall bli et særdeles grovt maktovergrep mot nesten halvparten av landets befolkning, og sette det norske demokratiet på alvorlig prøve, og vi vil få en særdeles uoversiktlig parlamentarisk situasjon.

DEN MEST naturlige og rettferdige løsningen blir derfor å utvide rammen med ca 1460 millioner på toppen av årlig regulert vekst innen sektoren. Da skjermes Helse Sør-Øst for kutt, mens skjevfordelingen rettes opp. I tillegg bør regjeringen i forbindelse med Nasjonalregnskapet sanere gjeld for Helse Vest, Midt og Nord, siden disse helseregionene har tyngre gjeldsbyrde som følge av den dokumenterte skjevfordelingen i årene siden 2002. Da kan alle bli fornøyde.

Til slutt vil vi gi uttrykk for at vi synes det er forstemmende hvor liten spalteplass og sendetid den dokumenterte skjevfordelingen får i nasjonale medier, sammenlignet med for eksempel saken om sykehotellet ved Rikshospitalet, som var langt mindre i både struktur og omfang. De nasjonale mediene har et særskilt ansvar for å opptre kritisk på vegne av befolkningen også utenfor den regionen de har sine hovedkontorer.

Tom Tvedt, fylkesordfører (Ap), Rogaland
Olav Bratland, fylkesordfører (H), Møre og Romsdal
Odd Eriksen, fylkesrådsleder (Ap), Nordland
Torill Selsvold Nyberg, fylkesordfører, (KrF) Hordaland
Tore O. Sandvik, fylkesordfører (Ap), Sør-Trøndelag
Paul Dahlø, fylkesrådsleder (Ap), Troms
Nils R. Sandal, fylkesordfører (Sp), Sogn og Fjordane
Susanne Bratli, fungerende fylkesrådsleder (Ap), Nord-Trøndelag
Runar Sjåstad, fylkesordfører (Ap), Finnmark

• Les kronikken i Stavanger Aftenblads nettutgave, aftenbladet.no, ved å klikke her eller på overskriften

Midt-Norge med på opprør mot skjevdeling

• Fylkesordførernes kronikk i Stavanger Aftenblad i dag er også omtalt i Levangeravisa på nett under overskriften "Helseopprør mot regjeringa". Klikk her for å lese saken på levangeravisa.no.

Sykehusendringer i Buskerud og Bærum: - Enormt tidspress

Ringblad.no, Ringerike Blads nettutgave, melder:

De tillitsvalgte ved Ringerike sykehus synes prosessen rundt endringene av sykehusene i Buskerud og Bærum har gått altfor fort og reagerer på at de ikke har fått være med på å bestemme.

- Det har vært et enormt tidspress i arbeidet med hvordan sykehusområdet vest skal bli. Vi føler at medbestemmelsesretten ikke har blitt tatt godt vare på, sier Runhild Vestby, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet og ansatterepresentant i sykehusstyret.

Turboprosess
Hun får støtte av Annlaug Helgerud, hovedtillitsvalgt for jordmødrene, Brit Bøhler, foretakstillitsvalgt for radiografene, Gjermund Bråten, hovedtillitsvalgt for sykepleierne, Espen Hval, hovedtillitsvalgt i Norges Maskinistforbund og Geir Nordbø, lege og ansatterepresentant i styret.

Nordbø kaller det hele en turboprosess og mener den er presset gjennom av Helse Sør-Øst. Alle de tillitsvalgte understreker at samarbeidet med administrerende direktør ved Ringerike sykehus, Unn Teslo, har vært godt hele veien, men de mener det regionale helseforetaket presser gjennom altfor korte tidsfrister.

Først onsdag morgen fikk de tillitsvalgte se det ferdige utkastet i direktørenes forslag. Det var bare noen timer før partene skulle i et møte.
- Det ble helt umulig å sette seg inn i så mye materiale på så kort tid, sier Vestby og mener de tillitsvalgte ikke har fått ordentlig anledning til å si hva de mener om forslagene direktørene har kommet med.

• Les hele saken i Ringerikes Blad på nett, ringblad.no, ved å klikke her eller på overskriften

Rjukan: Kraftig generalstreik mot Brustad i dag

Radio Rjukan forteller:
Helseminister Sylvia Brustad, Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen fikk klare krav da omlag 3000 mennesker møtte opp til generalstreik mot nedleggelse av fødeavdelingen Lykkeliten, etter oppfordring fra Støtteforeningen for Lokalsykehus.

Det var fullt av protestvillige som møtte opp på torget mandag kl 12 under den kvarterlange generalstreiken som ble støttet også fra kommunalt hold.
Tinn og Rjukan (med unntak av noen ivrige transportører) stod stille i det kavarteret der man ønsker å markere sin avsky over helseministerens handlingslammelse i fødeavdelingssaken, som kan være første av flere kriser Rjukan sykehus skal igjennom.

- Vi krever at helseminister Sylvia Brustad tar turen til Rjukan for å forklare hva hun mener med å sitte passiv, og vi forlanger at trepartiregjeringen følger opp Soria Moria-vedtaket om ingen strukturelle endringer i sykehus-Norge, sa ordfører Erik Haatvedt i sin appell til de mange fremmøtte på Rjukan torg.

• Les hele saken og se bilder på Radio Rjukans nettsider ved å klikke her eller på overskriften

Åpent brev fra LO Larvik og Lardal: Hvorfor svarer du ikke Sylvia Brustad?

(Illustrasjon fra Østlandsposten reportasje i november 2007 om LOs kamp for akuttberedskapen. Her ser en underskriverne av det åpne brevet. Klikk her for å se oppslaget på Østlandspostens nettsider.)

Det startet med valgseier til de Rød-grønne i 2005, Soria Moria erklæring og mange fine lovnader. Så kom forslaget fra SiV om nedleggelse av Akutten i Larvik.

Første møte med statssekretær Wegard Harsvik. Delegasjon fra LO Larvik-Vestfold og Dag Terje Andersen.
Det ble da lovet fra Harsvik at en eventuell nedleggelse av akutten var en P.30 sak som skulle opp i departementet. Så ble kirurgisk akuttdel fjernet.

Nytt møte med Harsvik. Delegasjon ordfører Øyvind Riise Jensen, Bjørn Walle og Rune Gutterød. Ny lovnad fra departementet. Om resten av akutten skulle vekk, skulle det vurderes av departementet,

Desember 2007: Styret i Siv vedtar å legge ned akutten i Larvik.

Januar 2008; Nytt møte med Sylvia Brustad. Fra Larvik deltok ledelsen i Larvik AP og ordfører Øyvind Riise Jensen. Brustad kunne ikke svare der og da, men lovet et raskt svar.

28. februar 2008: Møte med Rigmor Aaserud. Fra LO møtte Merethe Dahl, Raymond Marthinsen og Rune Gutterød. Departementet kunne ikke svare der og da, men lovet et raskt svar.

18. mars 2008: Brev til HOD, Statsminister og Finansminister der vi etterlyser svar. Kun stillhet…

April 2008: Stortingsrepresentant fra Vestfold har to møter. Først med Rigmor Aaserud og uken etter med Sylvia Brustad. Vi ble lovet svar i begge møter, men fikk det ikke!

Hva må til for å få et svar?

Nedleggelsen er nå fastsatt til 20. juni 2008. Skal departementet fremdeles gjøre som strutsen? Stikke hodet i sanden og håpe på at alt går over? Eller – holde gjentatte lovnader og komme med svar?
Da spørsmålet om bare en akuttavdeling i Skien eller Tønsberg kom opp nå brukte Direktør Kinnerdal blant annet argumentet om at det stedet som ikke hadde akuttmottak ville få et dårligere tilbud til pasientene. Kompetanse og støtteavdeling ville bli dårligere. Med andre ord: en vesentlig forandring av driften ved sykehuset. Dette er kravet til P30 behandling.

Med hilsen og ønskedrøm om svar

LO Larvik og Lardal

Raymond Marthinsen Rune Gutterød

Maartmann-Moe & Kvamme: Ny modell for Helse-Norge (kronikk i Nationen, 19. mai)

"Skal vi få til de nødvendige omstillinger og få økonomisk styring i sykehussektoren, må vi bygge opp helsesystemene fra grunnmuren."



Kjell Maartmann-Moe, lege og leder for Helse- og velferdspolitisk nettverk i Oslo og Akershus Arbeiderparti.
Odd Kvamme, lege.


Vi er blant verdens rikeste samfunn. Vi har verdens beste helse- og velferdstjenester for folk flest, hovedsaklig finansiert av fellesskapet. Vi har rikelig med høyt kvalifisert helsepersonell. Vi bruker verken dem eller pengene på den rette måten.

Fastlegeordningen kom på plass i 2001 og koster cirka seks milliarder kroner i året. Den holder budsjett. Spesialisthelsetjenesten utenfor sykehus holder budsjett. Spesialisthelsetjenesten i sykehusene har i år budsjett på om lag 83 milliarder. Siden 2002 har budsjettene til sykehusene steget med seks milliarder hvert år i gjennomsnitt, og budsjettene holdes ikke. Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad peker med rette på at spesialisthelsetjenestens overforbruk er et betydelig demokratisk problem.

Skal vi få til de nødvendige omstillinger og få økonomisk styring i sykehussektoren, må vi bygge opp helsesystemene fra grunnmuren: Fastlegeordning og kommunehelsetjeneste.

Store omstillinger i helsetjenesten må være tuftet på demokratiske prosesser, konsensus, forutsigelighet, langsiktighet og budsjettkontroll. Det tar tid, og det skal ta tid, fordi det handler om helsetilbudet til folk flest. Omstilling må være basert på en felles, bred forståelse av mål, roller og oppgaver i hele helse- og omsorgstjenesten, ikke bare i spesialisthelsetjenesten og på spesialisthelsetjenestens premisser, slik det i alt vesentlig har vært til nå.

Inntil vi har fått omstilt, må det være en viss romslighet i foretaksøkonomien - slik det alltid har vært. Vi må unngå at kortsiktig budsjettering ødelegger strukturene som vi skal bygge helsetjenesten videre på. Med den økning i antall eldre som venter oss de nærmeste tiårene, kommer vi til å trenge hver sengeplass og hjelpende hånd.

Helse- og omsorgstjenesten skal være offentlig finansiert og bygge på LEON-prinsippet (Laveste Effektive OmsorgsNivå). Det er spesialister i allmennmedisin som skal drive fastlegearbeid, ikke sykehus eller andre spesialister. Det er viktig at betalingssystemene i helsetjenesten ikke oppmuntrer til at oppgaver skyves oppover i behandlingspyramiden. Det er uforholdsmessig kostbart og gir ikke helsegevinst.

Tre samarbeidende linjer: Folk flest må få medisinsk diagnostikk og behandling for de alminneligste sykdommene lokalt, hos fastlegene, på lokalsykehusene eller hos lokale privatpraktiserende spesialister.

1. linje er et medisinsk lavterskeltilbud av fastleger som utreder, behandler og følger opp alminnelige sykdommer. Fastlegene samarbeider og koordinerer den medisinske hjelpen med kommune- og spesialisthelsetjeneste og NAV.

2. linje er lokale sykehus som yter generell kirurgisk, indremedisinsk, psykiatrisk og rehabiliterende spesialisthelsetjeneste (og eventuelt andre fagområder), samt de privatpraktiserende spesialistene i sykehusets nedslagsfelt. Om det er enighet mellom 1. og 2. linje i et lokalsykehusområde, kan lokalsykehuset ha satellitter med spesialistvirksomhet.

Pasienter skal i minst mulig grad flyttes som pakker mellom funksjonsfordelte sykehus. På lokalsykehuset skal en pasientansvarlig lege ha hovedansvar for kontakt med pasient, pårørende og behandlingsapparatet.

3. linje er et høyterskeltilbud med regionale og nasjonale medisinske funksjoner. Mennesker med sjeldnere sykdommer skal få god hjelp på dette nivået i samspill med 2. og 1. linje.

Denne nivådelingen må ligge fast for å sikre stabile samarbeidsrelasjoner i helsetjenesten. Vi må først og fremst bli gode til å samhandle om pasientene på de nivå vi har. Innføres nye nivå, får vi flere samarbeidsarenaer, økende administrasjon, uklare ansvarsforhold og økte utgifter med marginal effekt på helsen.

Når oppgaver flyttes fra ett nivå til et annet, må det være faglig enighet på begge nivå. De nødvendige ressursene til å løse oppgaven på en god måte og til nødvendig kompetanseheving må følge med. Spesialisthelsetjenesten kan ikke lenger ensidig definere oppgaver ut av sitt ansvarsområde, overføre dem til fastleger og kommunehelsetjeneste og selv beholde ressursene.

Det er avgjørende for pasientene og de pårørende at det er én person med medisinsk ansvar, myndighet og koordinatorrolle for pasienten. Denne rollen har fastlegen. Fastlegen skal ha utrednings- og behandlingsansvar i 1. linje, samt koordineringsansvar for pasientene overfor spesialisthelsetjenesten og NAV. Det er derfor viktig at alle slutter opp om fastlegens rolle og ikke river den ned. Når det medisinske tilbudet oppstykkes, svekkes koordinasjonsmulighetene, og resultatet blir ressurssløsing for pasienter, pårørende, helsetjenesten, NAV - og for skattebetalerne.

Landet må inndeles i varige lokalsykehusområder. Befolkningens, kommunenes og fastlegenes behov må veie tungt for lokalsykehusenes plassering. Når lokalsykehusene er lokalisert, må det etableres et representantskap for hvert sykehus med representanter for brukerne, spesialistene i og utenfor lokalsykehuset, praksiskonsulentene, ansatte og sykehusledelsen samt én politiker, én helse- og sosialsjef og én fastlege fra hver kommune. Det regionale helseforetaket, Kommunenes sentralforbund og NAV må ha observatør i representantskapet.

Representantskapet skal være lokalsykehusets øverste organ. Det velger styre for lokalsykehuset av og blant sine medlemmer. Slik blir lokalsykehuset demokratisk og faglig forankret lokalt. Kommunene, sykehuset og fagpersonalet får felles ansvar for å løse oppgavene etter LEON-prinsippet. Skal dette bli vellykket, må representantskapet også ha økonomiske styring med helseøkonomien i området, slik at ressursene følger oppgavene. Dette blir en svært interessant interkommunal samarbeidsarena for helse- og omsorgsspørsmål.

Vår lokalsykehusmodell kan fungere innenfor dagens ordning med regionale helseforetak, men passer også med overordnet styring fra et nasjonalt helsedirektorat.

Vi forslår å starte prøveordning med representantskap og styrer for lokalsykehus. Hvis erfaringene er gode, må det vurderes om den bør gjøres permanent og nasjonal. Det kan også etableres representantskap for regionsykehusene utgått fra lokalsykehusenes representantskap.

Representanter fra alle landets lokalsykehusrepresentantskap må møtes jevnlig for å utveksle erfaringer slik at vi får et lærende og dynamisk system som følger utviklingen og prinsippet om Laveste Effektive OmsorgsNivå bedre.

Mange oppgaver som i dag gjøres på sykehusenes poliklinikker, kan løses av fastlegene til langt lavere kostnader, mer koordinert og faglig minst like bra som i spesialisthelsetjenesten. Det vil det på sikt bidra til budsjettkontroll også i spesialisthelsetjenesten i sykehus.

Kjell Maartmann-Moe, fastlege i Oslo indre øst, førsteamanuensis ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo, og leder av Helse- og velferdspolitisk nettverk i Oslo og Akershus Arbeiderparti

Odd Kvamme, fastlege i Kyst-Norge (Stord kommune)

• Hentet fra Nationens nettutgave, klikk her eller på overskriften for å lese kronikken der

Sykehusaksjonen Notodden påviser feil i grunnlagsmaterialet for Hovedstadsprosessen!

Styret i Sykehusaksjonen Notodden innkalte torsdag 29. mai 2008 til pressekonferanse. Aksjonen har gjennom flere uker gått inn i detaljene i grunnlagsdokumentene for Hovedstadsprosessen og avdekket feil, manglende kvalitetssikring og pasientframskrivninger som ikke forholder seg til realitetene. Pasientframskrivningene er basert på gjennomføringen av 5 scenarier som vil, om de blir gjennomført, innebære en helsereform i seg selv, og som det norske folk ikke har bedt om.

Sykehusaksjonen Notodden har fått innsyn i forespørselen fra Blefjell Sykehus hvor SINTEF helse, som har utarbeidet grunnlagsdokumentene, har innrømmet overfor sykehuset at de feil som er avdekket beror på manglende kvalitetssikring og at forholdene mellom tekst og grafiske framstillinger er kronglete. SINTEF sier samtidig at dette selvsagt skaper usikkerhet i den videre behandlingen av stoffet.

Det er i dag en allmen oppfatning at vi vil få overkapasitet på sykehusene i Helse Sør-Øst med bakgrunn i pasientframskrivningen i SINTEF-rapportene, og Helse Sør-Øst baserer Hovedstadsprosessen på disse tallene.
Det er imidlertid ingen holdepunkter for overkapasitet totalt sett, verken i somatikk eller psykiatri. Tallgrunnlaget for en reduksjon av total sengekapasitet i Helse Sør-øst er basert på feil grunnlag. Det som kalles framskrivninger er hypoteser eller scenarier.

Helse Sør-Øst legger vekt på de to ovennevnte rapportene fra SINTEF Helse. Begge rapportene legger til grunn forutsetninger om omfattende endringer i helsevesenet i årene som kommer for å kunne konkludere med overkapasitet.
Forutsetningene baserer seg på 5 scenarier som, om de blir gjennomført, vil innebære dramatiske konsekvenser for pasientene, og en dramatisk omlegging av helsevesenet uten at det har blitt diskutert i offentligheten og som en stor majoritet i det Norske folk sansynligvis ikke ønsker. Sykehusaksjonen Notodden ser på dette som svært alvorlig, og som en sak av nasjonal betydning.

Disse forutsetningene ligger beskrevet i Vedlegg 1 til SINTEF rapport A3249. "Delrapport: Fremskriving og kapasitetsanalyse for Helse Sør-Øst RHF, somatikk og psykisk helsevern", og det er grunn til å spørre hvem som har besluttet overfor SINTEF at disse forutsetningene skal være gjeldende for framtidas helsevesen.

Begge rapportene sier også at dagens utvikling og eldrebølgen (mekanisk framskrivning og realvekst) viser underkapasitet i somatikken allerede i 2015, og betydelig større underkapasitet i 2025.

• Klikk her eller på overskriften for å lese resten av saken på Sykehusaksjonen Notoddens nettsider

Spekters undersøkelse om helsepersonells effektivitet

Ettersom flere medier har valgt en vinkling, i alle fall i overskriftene, på denne saken som jeg oppfatter som litt unyansert og negativ (som oppslaget til høyre, fra dn.no), gjengir jeg den siste delen av en kronikk som spesialrådgiver i Arbeidsgiverforeningen Spekter, Karl-Arne Johannessen, hadde i Dagbladet 28. mai:

AT FINSKE SYKEHUS har høyere kostnadseffektivitet enn norske er ikke noen nyhet. Blant annet viste en norsk-finsk studie i 2006 (Linna, Hakkinen, Magnussen) at Norge lå 17-25 prosent lavere i effektivitet enn Finland. Vi finner ingen magiske formler for den høye legeproduktiviteten i Finland, men enkle grep hadde ført til forbedringer. Enkle grep som erfaringsmessig kan ta svært lang tid dersom altfor detaljerte prosesser står øverst på dagsorden. Som fortsatt praktiserende sykehuslege en dag i uken vet jeg at det mest tilfredsstillende for en helsearbeider er å få behandle pasienter, og at det mest demotiverende er å bli hindret av plunder og heft som skyldes organisatoriske forhold, utstyr som er på feil plass, dårlig planlegging etc. I Finland har man tatt konsekvensen av dette og strukturert organiseringen og ressursene med enkle, men faste grep som åpenbart virker. Derfor er det ingen tvil om at forholdene for det finske sykehuspersonalet legger mye bedre til rette for produktiviteten enn i Norge, selv etter at man har «korrigert» for den kunstig høye produktivitet man oppnår gjennom alt for mye overtid i flere yrkesgrupper.

Arbeidsgiverforeningen Spekter er ikke opptatt av å sammenligne norske og utenlandske helseprofesjoner med meterstokk. Om forskjellene er 30 prosent eller 80 prosent mellom Norge og andre land er ikke det vesentlige. At enkelte målevariabler viser forskjeller på opp mot 100 prosent mellom norske sykehus, synes vi egentlig er nok. Legeproduktiviteten i Finland ser definitivt ut til å være høyere enn i Norge. Heldigvis vil jeg si, fordi det tyder sterkt på at svært enkle grep, som sykehusene selv kan ta styringen over, virker.

LEGEEFFEKTIVITET er bare en av flere viktige betingelser for at sykehusene skal yte pasientene god hjelp. Det er en helhet som ser alle profesjonsressurser i en sammenheng, som vil gi pasientene det beste tilbud i fremtiden.

Tror vi det er noe galt med norske leger? Nei. Men når det gjelder organiseringen rundt deres arbeid, er vi ikke fullt så sikker.


• Les hele kronikken i Dagbladet på nett ved å klikke her eller på overskriften

Rier ved reisas slutt

I Noreg har drektige kyr betre rettsvern enn gravide kvinner, skriv Audhild Gregoriusdotter Rotevatn i Dag og Tid, 29. mai.

Nyleg fødde ei svensk kvinne i vegkanten fordi ho ikkje rakk fram til fødeavdelinga i tide. Er helseministeren budd på slike bilete frå Sommar-Noreg?
Helseminister Sylvia Brustad lova at ingen fødeavdelingar skulle haldast stengde av økonomiske årsaker sommaren 2008. Men no kan det sjå ut som at snøen som fall i fjor, er gløymd. For 2007 var året då norske fødande i distriktet måtte fraktast som kveg til eit større sjukehus i næraste by. Verst gjekk det ut over gravide i Kjøpsvik, som måtte reise 230 kilometer for å kome seg til Harstad. Alle som har vore involverte i ein fødsel, veit at 230 kilometer med rier i ein bil er høgrisiko. Det er eit under at det ikkje gjekk gale.

Få har lært
No ser det ut til at få har lært. I år er det difor planar om å sommarstengje fødeavdelingane i Kristiansund, Molde, Orkdal, Narvik, Odda, Brønnøysund, og Rjukan. Ved å skulde på vanskar med å skaffe ferievikarar prøver dei å lure seg rundt lovnadene til helseministeren frå i fjor.
Dei ansvarlege kan umogleg ha fått med seg rapporten etter fjorårets stenging av fødeavdelinga i Volda. Ein kritisk evalueringsrapport slaktar styret for Helse Sunnmøre. Rapporten slår fast at stenginga var ei belastning for pasientar og tilsette. Fleire gravide fekk svangerskapstida øydelagd, dei miste nattesøvnen, vart engstelege, følte seg mindreverdige. Målsetjinga til sjukehuset om nærleik og tryggleik til dei fødande fekk eit kraftig skot for baugen. Og ikkje minst skapte det veldige reaksjonar at Helse Sunnmøre nekta å ta imot 600.000 kroner i innsamla midlar som ville dekkje driftskostnadene i sommarmånaden.

Lite spart
Den økonomiske vinsten ved å sommarstengje fødeavdelingane vart også monaleg mindre enn venta, då rekninga skulle gjerast opp. Sjukehuset i Narvik hadde venta å spare 1,2 millionar kroner på sommarstenginga i fjor. Tal frå organisasjonen Liv laga viser at summen vart på 240.000 kroner. Då er ikkje utgiftene til kommunen til følgjeteneste og jordmorvakt tekne med, heller ikkje reiseutgifter for dei fødande. Summen vert altså endå mindre. I tillegg kjem dei ikkje-økonomiske kostnadene: stress og press på dei fødeavdelingane som faktisk har ope, ekstraarbeid på helsetenesta i kommunane og ikkje minst: eit uverdig tilbod for dei som skal føde. Det er det ikkje verdt.

• Les heile innlegget i nettutgåva av Dag og Tid ved å klikke her eller på overskrifta

Lykkeliten må bestå

Folk på Rjukan synes ikke det er riktig av helseminister Brustad ikke å behandle nedleggelsen av Lykkeliten politisk. Ute på gata er stemningen både oppgitt og amper. Og mange spør seg hva blir det neste? Mange kobler nedleggelsen av Lykkeliten til uroen rundt akuttfunksjonen på sykehuset. Det som nå skjer på Rjukan handler således om hele samfunnslimet.
- Jeg blir egentlig forbannet av slike løftebrudd, sier Edith Thorud kontant. For slik oppfatter alle det: De rødgrønne ga Rjukan et klart løfte om at Lykkeliten skulle bevares. Telemark Arbeiderparti gikk sågar til valgkamp på det samme. Så regner de det bare bort og kaller det ulønnsomt. Folk rister på hodet.
Født på Lykkeliten
På kiosken Mix i Sam Eydes gate er Maria Tjønnås, nybaktmor til Julie født på Lykkeliten for en uke siden, og venninnen Gunn Heidi Asland - med termin i dag, lørdag - skjønt enige om at fagligheten og oppfølgingen på Lykkeliten er som en drøm. De behøver for så vidt ikke si mer, de er selv gledesstrålende eksempel på Lykkelitens betydning. Bak disken står Tove Thomter som også har født et av sine to barn på Lykkeliten.
- Det er tragisk og et klart løftebrudd å legge ned fødestua vår, sier hun.
- Folk som kommer inn her er ganske frustrerte og sinte. Jeg tror det blir full oppslutning om generalstreiken som kommunestyret har oppfordret til på mandag.

Trygghet
På Yara, med bruk av gass i produksjonen, står selvsagt sikkerheten i høysetet. Om flere har tanker om fødestua, er akuttfunksjonen på sykehuset – i jobben - avgjørende for dem. Sykehuset er ikke noe en har i stedet for egne rutiner. Men det må være der, om så galt skulle skje at en får buk for det. Uten akuttfunksjonen er både industrien og også turismen i hele Gaustad området og ellers en svært viktig institusjon fattigere.
For flere på Yara handler det også om hvor ens partner jobber. Flere jobber nettopp på sykehuset og bidrar til sine menn/koner, samboere og kjæresters trygghet.

Rart er det
På Lykkeliten har de nettopp tatt imot flere barn og venter enda flere. Der opplever en for tiden egentlig en babyboom i Rjukan-området.
- Faktisk har vi flere registrerte graviditeter de fem første månedene i år enn på ni måneder de tre siste årene, sier jordmor Else Hildegunn Ohren med et litt vemodig smil.

• Les saken i Varden på nett ved å klikke her eller på overskriften

Trøndelag: Lover rabalder om helsekroner

Forskjellsbehandlingen i Helse-Norge må ryddes opp i til høsten. Det forlanger fylkesordfører Tore O. Sandvik. Sandvik er opprørt over skjevfordelingen mellom helseforetakene i landet.

Får 800 millioner mer
Et ekspertutvalg nedsatt av helseminister Sylvia Brustad kom i januar i år fram til at Helse Sørøst får 800 millioner kroner i året for mye i forhold til de andre foretakene.
Og når striden rundt nytt sykehotell i Oslo ble løst relativt raskt med å få på plass økte lånerammer, stiger irritasjonen i andre helseforetak.

Nå brukes løsningen i sykehushotellsaken som argument for å få Regjeringen til å bevilge flere helsekroner til de andre helseforetakene.
- Når det er mulig i Helse Sørøst, må det være mulig i resten av landet. Skjevfordelingen må i det minste ryddes opp i fra høsten av, sier fylkesordfører i Sør-Trøndelag, Tore O. Sandvik til NRK Trøndelag.

Han lover bråk dersom partikollegaene i Regjeringen ikke løser denne saken i budsjettet til høsten.
- I så fall risikerer man et helsepolitisk rabalder uten sidestykke i Norge noen sinne.

Brustad må svare
Også tidligere helseminister Dagfinn Høybråten mener skjevfordelingen på rettes opp. Han mener sykehotellsaken viser hvordan Helse-Norge forskjellsbehandles og at skjevheten ville ha vært rettet opp allerede om det var motsatt.
- Dette er et uttrykk for at alle er like, men at noen er likere enn andre.

Dagfinn Høybråten har nå stilt skriftlig spørsmål til helseministeren Sylvia Brustad og krever svar på Regjeringens videre arbeid i denne saken.

• Les hele saken på NRK Trøndelags nettsider ved å klikke her eller på overskriften

Palassrevolusjon i sykehus-Norge

TELEMARKSAVISA: I kulissene i «Hovedstadsprosessen» som skal forandre sykehus-Norge foregår det et ukjent spill. Grunnlagsdokumentene til Helse Sør-Øst inneholder graverende tallfeil og ingen vet helt hvem som har gitt mandatet.

Allmuen og sykehusstyrer blir fortalt at det er overkapasitet på senger, mens det i realiteten er underkapasitet.

En palassrevolusjon er et kupp eller styreomveltning som er utgått fra kretser som omgir et statsoverhode eller en leder. Sykehusaksjonen Notodden - som har gravd frem grunnlagsdokumentene kan nå dokumentere at mye av det som nå skjer i rekordtempo i helse-Norge er bygget på feil tall. Sintef - som har utarbeidet tallene - innrømmer feilene. Pluss har blitt minus og motsatt. Sykehusaksjonen Notodden mener Hovedstadsprosessen rett og slett må stoppes til man er enig i realitetsgrunnlaget.

SELGER EN MYTE
Sintef innrømmer manglende kvalitetssikring og modeller som underestimerer behovet for heldøgns sengeplasser i fremtiden i to rapporter. Dagens dokumenter «selger» ifølge Sykehusaksjonen en sannhet og en myte som rett og slett ikke er sann. Styret i aksjonsgruppa tror verken styrene i Blefjell eller Helse Sør-Øst - og heller ikke helseministeren selv - er helt klar over scenariene som ligger til grunn i grunnlagsdokumentene.

Det er de selvsamme rapportene som Helse Sør-Øst skal bygge hele Hovedstadsprosjektet sitt på. De fem scenariene som alt er bygget rundt vil bety dramatiske konsekvenser for pasientene og en omveltning uten sidestykke i norsk sykehushistorie - uten at det er blitt diskutert i offentligheten. Sykehusaksjonen Notodden spør seg nå hvem som egentlig har satt forutsetningene for fremtidas helsevesen - som Sintef altså har laget sine rapporter på. Det har ikke Sykehusaksjonen Notodden klart å finne ut av.

EN TOTAL OMLEGGING
Slik dagens system fungerer viser tallene underkapasitet, men ved å innføre en del kriterier i grunnlagsdokumentene - fem konkrete scenario - pluss at man innen 2025 skal hive folk i alle aldersgrupper ut av sykehusene etter gjennomsnittlig fire dager, blir resultatet en total omlegging av hvordan man tenker sykehusdrift i Norge.

- Tempoet gjør at verken folk flest eller stortingsrepresentanter for den saks skyld rekker å sette seg inn i saken, sier Asgeir Drugli, som leder Sykehusaksjonen Notodden og Hanne Thürmer, nestleder og lege.

• Les hele saken i Telemarksavisa på nett ved å klikke her eller på overskriften.
• Sykehusaksjonen Notoddens nettsider kommer du til ved å klikke her.

Fagforbundet Vestfold: Høyt helsepolitisk spill raserer pasienttilbudene

Hentet fra Tønsbergs blad:

Hele sykehusreformen oversvømmes av dårlige eksempler på ledelse og styring, hevder Fagforbundets fylkesleder i denne kommentaren

Merete Dahl Leder Fagforbundet Vestfold

De fleste husker rabalderet rundt 5PC, eller 5 Percent Community. Dette gamblersystemet ble slått hardt ned på av myndigheter og rettssystemet, fordi folk ble rundlurt. Kan vi analysere sykehuspolitikken på samme måte, fordi samfunnet blir rundlurt? 5 percent management kan være en reell betegnelse, eller fem prosent ledelse, om du vil.

Helseminister Sylvia Brustad var krystallklar da hun for ett år siden sa at ingen lokalsykehus skulle nedlegges. Det viktigste er at folk får de helsetjenester de trenger og at det er trygghet i befolkningen, sa hun. Departementet gir helseregionene styringsdirektiver som gir klare føringer på innhold og forventninger til sykehusdrift og kvalitet. Men hva er blitt realiteten? Styringsdokumentene oppleves som verbale tåkebanker levert i dokumenter som ikke følges opp. Sandefjord sykehus er borte.Larvik sykehus er i realiteten nedlagt. Akuttfunksjonen fjernes om kort tid, og da er dette ikke lenger et lokalsykehus. Dette har skjedd uten at ministeren har lettet på øyelokket, eller ofret det en tanke. Det var det med nedleggelser av lokalsykehus da, Brustad! Loven som styrer sykehusene, foretaksloven, har en § 30. Etter denne bestemmelsen skal endringer som har store faglige eller samfunnsmessige konsekvenser behandles av departementet. Men ikke denne, den velger ministeren å se forbi. Med andre ord, ca. 5 prosent ledelse.

Nå er det overhengende sannsynlig at Vestfold, Telemark og psykiatrien i Vestfold blir ett foretak. Dette er siste grepet fra Helse Sør Øst, der målet er økonomisk betinget og ikke fag eller samfunnssikkerhet. Det nye i "5PM"-tanken denne gang er at jo større område sykehuset dekker, jo billigere og mer effektivt blir det. Logikk eksisterer nemlig ikke i det nye tankesettet. Her er det kun teknisk /økonomiske bergninger etter bedriftsmessige tanker som gjelder.
Sparetiltakene ved Sykehuset i Vestfold (SiV) er en fare for pasientsikkerheten, mener helsetilsynet i fylket. Helsetilsynet ber SiV om dokumentasjon for sikkerheten - registrering av antall ganger pasienter ikke får tilstrekkelig undersøkelser ved adkomst, antall feilmediseineringer og registrering av tilfeller der pleiepersonell opplever at pasienter ikke får pleie, medisiner og overvåkning nok, grunnet arbeidspress. Denne type beskjeder kommer ikke uten at det er nødvendig og har et konkret bakteppe.

Helseregionen svarer med et forsøk på å omorganisere seg vekk fra problemene. Mens helsetilsynet ber om registreringer på avvik som er til fare for pasientene på sykehuset i Vestfold, vil altså helseministeren og hennes lakeier etablere et gigantsykehus inne i gigantregionen, for om mulig å gjøre det hele enda mer uoversiktlig og ufaglig.

Hele sykehusreformen oversvømmes av dårlige eksempler på ledelse og styring, men de som sitter med hovedansvaret nekter ennå å ta inn over seg realitetene. Derfor er sammenligningen med det mye omtalte gamblerselskapet slående. Det er på høy tid at helsepersonell sammen med borgere og lokalpolitikere tar et oppgjør med denne gamblingen. Stopp det nå, dette går på helsa løs!

• Les saken i Tønsbergs blad på nett ved å klikke her eller på overskriften

Frykter sykehusreformen vil ramme psykisk syke

Alvorlig psykisk syke ligger allerede i korridorene på Akershus universitetssykehus. Nå kan sykehuset også bli pålagt å overta dagens pasienter fra Aker sykehus i Oslo. Helse Sør-Øst har åpenbart ikke tenkt på psykiatrien i den store sykehusreformen, mener tillitsvalgte som frykter reformen vil gå ut over de mest sårbare pasientene.

• Les hele saken i Dagsavisen på nett ved å klikke her eller på overskriften

Rjukan: Rasende og skuffet over egen statsråd

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad vil ikke redde fødetilbudet Lykkeliten ved Rjukan sykehus, og høster raseri og skuffelse i egne rekker.

At hun ikke griper inn i saken om Lykkeliten bekreftet hun for første gang i Stortingets spørretime 28. mai, skriver Telemarksavisa:

I en pressemelding fra statsrådens egne partifeller Sigvald Oppebøen Hansen, Gunn Olsen og Terje Lien Aasland, sier de tre at svaret fra Brustad er trist og direkte i strid med Soria Moria- erklæringen. Der har regjeringen garantert for nærhet til fødetilbudet.

FORVENTET MEDHOLD
- Hvordan kan velgerne ha tillit til politikerne når det blir lovet en ting og så skjer det stikk motsatte?
- Det kan jeg ikke svare på, sier Oppebøen Hansen.

- Det må ministeren svare på, men vi er veldig skuffet over dette. Vi hadde forventet at statsråden hadde reddet Lykkeliten. På den annen side er vi glade for at helseministeren garanterer for at Rjukan sykehus skal opprettholdes og videreføres som lokalsykehus.

OVERVÅKER PROSESSEN
De lokale Ap-politikerne vil nå nøye følge arbeidet med Helse Sør - Øst.

- Når vi ikke målet om at bedre ressursutnyttelse i hovedstadsregionen skal komme distriktene til gode, samt målet om et sterkere og mer desentralisert helsetilbud, er det all grunn til å vurdere styringsmekanismene i helsereformen, uttaler telemarkspolitikerne fra Ap.

RASENDE I TINN
Varaordfører Turid Opedal (Ap) er leder for Interessegruppa for Rjukan sykehus. Etter statsrådens svar, er hun sint og moden for en enda større mobilisering enn noen gang.- Jeg er rasende og skuffet over at fødetilbudet skal legges ned på grunn av økonomi.

• Les hele saken i Telemarksavisa her eller klikk på overskriften

Aner ikke prisen på omorganisering i Sør-Øst!

Helse Sør-Øst har ennå ikke regnet på hvor mye det vil koste å omorganisere Oslo-sykehusene. I København skal man bruke 16 milliarder kroner på samme prosjekt.

15. oktober legger Helse Sør-Øst (HSØ) fram sitt styrevedtak om den nye strukturen på Sykehus-Oslo. Et sentralt mål i hovedstadsprosessen er å spare penger. Men ingen aner hvor mye det vil koste.

– Vi har ikke beregnet kostnadene for omstillingen ennå. Vi skal vurdere hva de ulike modellene vil innebære av investeringer fortløpende, sier viseadministrerendedirektør i Helse Sør-Øst Mari Trommald til Dagsavisen.

• Les hele saken i Dagsavisens nettutgave her eller klikk på overskriften

Beklager bloggepausen

På grunn av reising og dårlig tilgang til internett, har det vært en litt for lang pause i bloggingen her. Jeg beklager dette, både overfor tipsere og lesere!

Koordinator Bente Øien Hauge

Høringen om realisering av sykehotell ved Radiumhospitalet/Montebello

Det er mange som har engasjert seg i saken med oppstart av sykehotell, direktørens avskjed, private aktørers inntreden og utfordringer, styreleders fjernsynsopptreden, statsrådens krumspring, regjeringspartienes ideologiske utfordringer og den endelige løsningen med ekstrabevilgning i revidert budsjett.

I dag hadde Stortingets helse- og omsorgskomite kalt inn til høring om denne saken, men saksordfører Inge Lønning (H) og komiteleder Harald T. Nesvik (FrP) har visst fortsatt ubesvarte spørsmål etter høringen.

• Se høringen, som ligger i Stortingets arkiv for nett-tv her.

(På begynnelsen av høringen er det støy/problemer med lyden, men deltakerne venter til problemene er ordnet før høringen kommer i gang.)

Legeforeningens president på landsstyremøtet: Pasientene taper

Legeforeningens president Torunn Janbu åpnet foreningens årsmøte med en tale som Dagens Medisin refererer:

– Året 2008 kjennetegnes av stor politisk endringsiver av helsetjenesten, ofte med godt begrunnede mål, men ikke alltid nødvendig helhetsperspektiv og gode analyser som grunnlag. Vår oppgave er å påvirke slik at endringer betyr utvikling til en bedre helsetjeneste for befolkningen, sa Janbu.

I sin tale trakk hun blant annet frem forholdet mellom lokalsykehus og psykiatri, Taushetsplikt og IKT, turnus, arbeidsvilkår, fastlegeordningen og spesialistutdanningen.

– Pasienten taper
Da hun var innom temaet styring og omstilling, trakk hun frem pasienten som taper.
– I dagens situasjon har lokale tillitsvalgte, foretakstillitsvalgte og konserntillitsvalgte en vanskelig oppgave når helsetilbudet fjernes og arbeidsvilkår svekkes for å spare penger på kort sikt. Når faglige vurderinger taper terreng, rammes pasientene. Det gjelder ikke minst svake grupper som eldre, kronisk syke og innvandrere. Det blir mindre tid til våre viktigste oppgaver – å forebygge, stille diagnoser og behandle sykdom, lytte til pasientene og ha omsorg.

• Les hele saken i Dagens Medisin på nett ved å klikke på overskriften eller her