Helseforetaksmodellen og politisk styring

I mars vedtok landssamlinga i Folkebevegelsen for lokalsykehusene en uttalelse med overskriften ”Sykehusreformen må avvikles”. Der heter det at ” sykehusreformen ble bl.a. begrunnet med at det skulle skapes klarere ansvars- og rollefordeling, og legges bedre til rette både for politisk styring og for virksomhetens ”produksjon av helsetjenester”. De fleste ser at dette ikke har skjedd. Tvert i mot så har ansvarsforhold og rollefordeling har aldri vært så uklar som nå. Vi har opplevd en pulverisering av ansvar etter innføringa av reformen. Den har innført et språk der pasienter er blitt kunder, behandling har blitt produksjon, ventelister omtales som ordrereserver og bruk av vikarer utgiftsføres under varer og tjenester.”

Etter dette har vi flere ganger fått dokumentert og demonstrert at dette er riktig. For én måned siden opplyste NRK at sykehusene brukte 725 millioner kroner på å leie inn private leger og sykepleiere i fjor. Det ble påpekt at det ikke finnes noen oversikt over denne typen pengebruk i helsevesenet i dag. I en kommentar fra direktøren på UNN, Knut Schrøder, sa han at den virkelige summen er ca. 2 milliarder kroner. Han opplyste også at en del av innleiekostnadene finnes under posten ”varekjøp” – noe han mente var helt unaturlig. Schrøders påpekning understreker vårt poeng og viser at sykehusreformen er et ektefødt barn av ”blårussen” og deres ideologi. Sentrale økonomer, byråkrater og politikere har gjort sykehusene om til bedrifter som drives etter de samme prinsippene som produksjon av en hvilken som helst vare, og verken helse- og omsorgsministeren eller andre vil gjøre noe med dette.

For et par tre uker siden raste det en debatt om feriestengte fødetilbud på Helgeland som illustrerte flere ting. For det første viste den hvor viktig det er med folkelig engasjement og reaksjoner mot slike overgrep. Det var dette som tvang Sylvia Brustad på banen i tolvte time. For det andre fikk vi se maktarrogansen fra ledelsen i Helse Nords utspille seg fritt fra scenen, og den manglende politiske viljen til å gjøre noe med dette. For det tredje fikk vi se den totale mangelen på politisk styring. Uttalelser fra ledelsen i Helse Nord viste at dette kan komme til å gjenta seg også neste år.

Forskningsarbeidet, som utgjør grunnlaget for Stortingets evaluering av sykehusreformen, er nå avsluttet, og det vil komme noe om dette i statsbudsjettet til høsten. Skal dette føre til en offentlig debatt som setter skarpt søkelys på det som har skjedd og skjer i sykehusene, må andre synspunkter og dokumentasjon fram i lyset.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har påtatt seg denne oppgaven. Vi setter nå i gang et arbeid for å få fram grasrotas opplevelse av det som har skjedd med sykehusene – både sett fra de ansatte, pasienter og pårørende. Vi vil rette et kritisk søkelys både mot selve systemet, pengebruken og behandlinga av pasienter og ansatte. Rapporten skal også dokumentere hvordan omstillinger og sentralisering har ført til økte belastninger på pasienter og økte transportutgifter. Derfor vil vi at folk skal skrive ned sine personlige erfaringer og sende dem til oss. Forskere, leger og andre aktører vil bidra med sine erfaringer, kritiske analyser og artikler.

Vi vil bruke rapporten for å tvinge politikere og myndigheter på banen, og skape grunnlag for en helt nødvendig offentlig debatt om sykehusreformen og dens konsekvenser. På den måten ønsker vi å bidra til en demokratisk prosess som gir grunnlag for de politiske beslutningene som er nødvendige for å komme ut av den grøfta vi er i nå.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene, 24. juni 2007
Gunnvald Lindset, regionskontakt i Nord-Norge