SV-rapport mot New Public Management-modellen

SVs stortingsgruppes Forvaltningsgruppe har nettopp lansert rapporten UTVEIER.”Samhandlingsmodell” som alternativ
til New Public Management. I innledningen skriver de blant annet:

De siste årene har forvaltningspolitikken i økende grad hentet inspirasjon fra markedsteoretisk inspirerte løsninger, kjent under samlebetegnelsen ”New Public Management” (NPM).

Sentrale kjennetegn ved New Public Management er (etter Christensen 2006):
· Innføring av kvantitativ resultater som mål, med et tydelig belønnings- og
straffesystem knyttet til dette,
· Sterkere ledelse, og mindre selvstendighet for den enkelte ansatte
· Økt bruk av kontraktsrelasjoner
· Økt konkurranse

Det som altså først og fremst kjennetegner New Public Management er at det flytter perspektivet bort fra folks indre motivasjon, til en ytre motivasjon. Denne tenkingen finner vi igjen i hvordan en rekke sentrale offentlige tjenester er organisert i dag, som sykehusene, omsorg, barnevern, skole, samferdsel og høyere utdanning.

Hensikten med NPM var å få til en mer effektiv offentlig sektor. Men det viser seg at endringene har ikke ført til mer effektivitet. Det finnes få eller ingen målinger som viser at effektiviteten har steget betydelig. Som professor Tom Christensen ved Universitetet i Oslo, sier det: – Denne typen reformer har simpelthen ikke svart til forventningene om økt effektivitet.
- Vi har gjennomført store reformer, men effektene har vært små, sier Terje P. Hagen, professor ved Institutt for helsestyring og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Snarere finnes det tegn til at New Public Management har gitt folk dårligere og dyrere tjenester, gjennom lavere produktivitet, mindre langsiktighet og økt byråkrati.

Et godt eksempel er sykehusene. Med innføring av stykkprisfinansiering og budsjettstyring etter regnskapsloven skulle produktiviteten og pasientbehandlingen øke. På ti år er sykehusbudsjettene doblet, og antall pasienter som behandles har derfor økt. Men på spørsmål om sykehusene har blitt mer effektive finnes det lite dokumentasjon. Forskere skriver at det er tendens til at både arbeidsproduktiviteten og kostnadseffektiviteten har falt. Det finnes derimot indikasjoner på at grådigheten og opportunismen har økt, og at sykehusforetakene har blitt mer opptatte av å operere de mest lønnsomme pasientene enn å tenke langsiktig og helhetlig. Sykehuskøene vokser, samtidig som ikke alvorlig syke pasienter behandles stadig mer. Enkelte private nisjeklinikker har tjent store penger ved å ta unna store volumer pasienter med lette diagnoser til høye satser. Alt dette peker i motsatt retning av økt lønnsomhet for samfunnet.

• Last ned rapporten fra SVs sider ved å klikke her eller på overskriften