– Vi har ingen konkrete planer om å ta ned akuttberedskapen på Stokmarknes, sier administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland.
Bladet Vesterålen har vært på formannskapsmøte i Hadsel, og der var også administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland.
– Det meste av akuttberedskap dreier seg om indremedisin, ikke om kirurgi. Vi utreder et alternativ med begrenset kirurgisk akuttberedskap, men det viser seg allerede at det er små forskjeller i dimensjoneringen av et med og uten akuttkirurgi. Vi har ingen konkrete planer om å ta ned noe mer enn vi har gjort, sa Vorland ifølge avisen.
Bladet Vesterålen forteller om mellomfornøyde politikere etter møtet med sykehusdirektøren.
– Det kommer ikke hull på byllen så lenge Helse Nord dekker seg bak kravene til økonomisk balanse. Men det er positivt at man ikke planlegger å ta ned akutten, sa Marion Celius (Fl) og Inger Johanne Sivertsen (H).
• Klikk på overskriften her og les hele saken på Vesterålen online (vol.no)
fredag 23. november 2007
torsdag 22. november 2007
Alternativ evalueringrapport - hvem og hva?
Folkebevegelsen for lokalsykehusenes alternative evaluering av sykehusreformem består av seks uavhengige artikler og en vedleggsdel.
Vi har trykte rapporter til salgs for kr. 150,- + frakt. Bestilles ved å sende epost til elsorst@broadpark.no med kopi til bente@fjordinfo.no.
Dette får du i rapporten:
Egil Marstein:
OM HELSEPOLITIKK, REFORMER OG FORVALTNING. NOEN REFLEKSJONER OG KRITISKE VURDERINGER.
Egil Marstein er 1. amanuensis ved Handelshøyskolen BI, Institutt for offentlige styringsformer. Marstein er fagansvarlig for BI’s Masterprogram i helseledelse hvor han også underviser. Forskningsfokus er Helsepolitikk og helseforetaksstyring.
Fanny Voldnes:
HELSEFORETAKENE - FORRETNINGSMESSIG DREVNE FORETAK I EN STØRRE REFORM.
Fanny Voldnes har jobbet 7 år i LO, siste halvår som nestleder av Næringspolitisk avdeling. Bistår forbund og tillitsvalgte ved omstillinger i privat og offentlig sektor, spesielt der det er behov for vurderinger av økonomi og regelverket som hører til. Voldnes er registrert revisor fra BI og cand. philol. fra Universitetet i Oslo og har tidligere bl.a. jobbet 5 år som revisor i et av de store revisjonsfirmaene. Hun representerte LO i regnskapslovutvalget som evaluerte regnskapsloven i 2003.
Unni Hagen:
EVALUERINGEN AV SYKEHUSREFORMEN ER AVSLUTTET. HVA BLIR KONSEKVENSEN?
og
FAGFORBUNDETS EVALUERING AV SYKEHUSREFORMEN - AUGUST 2007
Unni Hagen er rådgiver i samfunnspolitisk enhet i Fagforbundet. Hun har hatt ansvaret for Fagforbundets arbeid med sykehusreformen fra 2001. Hagen er kommunalkandidat med sosiologi grunnfag i tillegg.
Dag Johansen og Gunnvald Lindset:
SYKEHUSREFORMEN - FEM ÅR ETTER.
Dag Johansen er overlege i generell kirurgi og ortopedi ved Helgelandsykehuset avd. Mo i Rana. Han var medforfatter av Motmeldingen til Lov om helseforetak 28.04.01.
Gunnvald Lindset er ungdomsskolelærer. Han har vært engasjert i, og jobbet med, helsepolitikk og sykehus siden 1995. Han leder Folkeaksjonen for sykehuset i Mosjøen og er regionskontakt i Nord-Norge for Folkebevegelsen for lokalsykehusene.
Bente Øien Hauge;
HVIS HELSEFORETAK ER SVARET, HVA ER DA SPØRSMÅLET?
Bente Øien Hauge er koordinator i Folkebevegelsen for lokalsykehusene og leder den lokale aksjonen Forsvar Lærdal sjukehus. Som sykehusaksjonist følger hun de fleste styremøtene i Helse Førde HF fra tilskuerplass. Hun har allsidig utdanning og yrkeserfaring, men befatning med helsevesenet bare som pasient.
VEDLEGGSDEL:
Del 1 er informasjon om Folkebevegelsen for lokalsykehusene, våre tillitsvalgte, vår plattform og vår uttale om helseforetaksreformen.
Del 2 er sammendrag fra en rapport som De Facto laget på oppdrag av KIL (Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus) + rapporter fra en del lokale aksjoner)
Del 3 er kronikker og debattinnlegg om reformen, hentet fra ulike fagblad og dagspresse.
Vi har trykte rapporter til salgs for kr. 150,- + frakt. Bestilles ved å sende epost til elsorst@broadpark.no med kopi til bente@fjordinfo.no.
Dette får du i rapporten:
Egil Marstein:
OM HELSEPOLITIKK, REFORMER OG FORVALTNING. NOEN REFLEKSJONER OG KRITISKE VURDERINGER.
Egil Marstein er 1. amanuensis ved Handelshøyskolen BI, Institutt for offentlige styringsformer. Marstein er fagansvarlig for BI’s Masterprogram i helseledelse hvor han også underviser. Forskningsfokus er Helsepolitikk og helseforetaksstyring.
Fanny Voldnes:
HELSEFORETAKENE - FORRETNINGSMESSIG DREVNE FORETAK I EN STØRRE REFORM.
Fanny Voldnes har jobbet 7 år i LO, siste halvår som nestleder av Næringspolitisk avdeling. Bistår forbund og tillitsvalgte ved omstillinger i privat og offentlig sektor, spesielt der det er behov for vurderinger av økonomi og regelverket som hører til. Voldnes er registrert revisor fra BI og cand. philol. fra Universitetet i Oslo og har tidligere bl.a. jobbet 5 år som revisor i et av de store revisjonsfirmaene. Hun representerte LO i regnskapslovutvalget som evaluerte regnskapsloven i 2003.
Unni Hagen:
EVALUERINGEN AV SYKEHUSREFORMEN ER AVSLUTTET. HVA BLIR KONSEKVENSEN?
og
FAGFORBUNDETS EVALUERING AV SYKEHUSREFORMEN - AUGUST 2007
Unni Hagen er rådgiver i samfunnspolitisk enhet i Fagforbundet. Hun har hatt ansvaret for Fagforbundets arbeid med sykehusreformen fra 2001. Hagen er kommunalkandidat med sosiologi grunnfag i tillegg.
Dag Johansen og Gunnvald Lindset:
SYKEHUSREFORMEN - FEM ÅR ETTER.
Dag Johansen er overlege i generell kirurgi og ortopedi ved Helgelandsykehuset avd. Mo i Rana. Han var medforfatter av Motmeldingen til Lov om helseforetak 28.04.01.
Gunnvald Lindset er ungdomsskolelærer. Han har vært engasjert i, og jobbet med, helsepolitikk og sykehus siden 1995. Han leder Folkeaksjonen for sykehuset i Mosjøen og er regionskontakt i Nord-Norge for Folkebevegelsen for lokalsykehusene.
Bente Øien Hauge;
HVIS HELSEFORETAK ER SVARET, HVA ER DA SPØRSMÅLET?
Bente Øien Hauge er koordinator i Folkebevegelsen for lokalsykehusene og leder den lokale aksjonen Forsvar Lærdal sjukehus. Som sykehusaksjonist følger hun de fleste styremøtene i Helse Førde HF fra tilskuerplass. Hun har allsidig utdanning og yrkeserfaring, men befatning med helsevesenet bare som pasient.
VEDLEGGSDEL:
Del 1 er informasjon om Folkebevegelsen for lokalsykehusene, våre tillitsvalgte, vår plattform og vår uttale om helseforetaksreformen.
Del 2 er sammendrag fra en rapport som De Facto laget på oppdrag av KIL (Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus) + rapporter fra en del lokale aksjoner)
Del 3 er kronikker og debattinnlegg om reformen, hentet fra ulike fagblad og dagspresse.
Fylkesrådet i Nordland krever et fullverdig fødetilbud på lokalsykehusene
Fylkesrådet i Nordland krever et fullverdig fødetilbud på lokalsykehusene, og vender tommelen ned for fødestuer og sommerstengte fødeavdelinger.
Alle basisfunksjoner skal være tilgjengelig på fødeavdelingene – også full akuttberedskap i indremedisin og kirurgi, skriver fylkesrådet i en pressemelding.
Fylkesrådets utspill kommer som en reaksjon på helse- og omsorgsminister Sylvia Brustads antydninger om at fødeavdelinger og fødestuer kan bli kuttet. Helgelandssykehusets fødeavdelinger i Mo i Rana og Sandnessjøen, samt fødestua i Brønnøysund er blant de i alt 21 fødeavdelinger og -stuer som står på statsrådens "skal vurdere-liste".
Nordland har sju lokalsykehus og en geografi som gjør at sykehusstrukturen må være desentralisert. Det fylkesrådet mener er utfordringen, er å sikre tilstrekkelig kvalitet og kapasitet i tilbudet.
Fylkesrådet mener tjenestene lokalsykehusene tilbyr, deriblant fødselsomsorg, er viktige for tryggheten i hverdagen. De viser til at det i Nordland er stor oppmerksomhet rundt dette, og peker på mobiliseringen flere lokalsamfunn har gjort i forbindelse med omorganiseringer og endringer av fødetilbud.
• Klikk på overskriften og les hele saken på Helserevyen
Alle basisfunksjoner skal være tilgjengelig på fødeavdelingene – også full akuttberedskap i indremedisin og kirurgi, skriver fylkesrådet i en pressemelding.
Fylkesrådets utspill kommer som en reaksjon på helse- og omsorgsminister Sylvia Brustads antydninger om at fødeavdelinger og fødestuer kan bli kuttet. Helgelandssykehusets fødeavdelinger i Mo i Rana og Sandnessjøen, samt fødestua i Brønnøysund er blant de i alt 21 fødeavdelinger og -stuer som står på statsrådens "skal vurdere-liste".
Nordland har sju lokalsykehus og en geografi som gjør at sykehusstrukturen må være desentralisert. Det fylkesrådet mener er utfordringen, er å sikre tilstrekkelig kvalitet og kapasitet i tilbudet.
Fylkesrådet mener tjenestene lokalsykehusene tilbyr, deriblant fødselsomsorg, er viktige for tryggheten i hverdagen. De viser til at det i Nordland er stor oppmerksomhet rundt dette, og peker på mobiliseringen flere lokalsamfunn har gjort i forbindelse med omorganiseringer og endringer av fødetilbud.
• Klikk på overskriften og les hele saken på Helserevyen
Innspill til Nasjonal strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg
Helse- og omsorgsdepartementet har lagt ut innkomne innspill til problemnotatet om Nasjonal strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
Departementet har frem til nå lagt opp til en bred og inkluderende prosess, så her er innspill fra ulike ståsteder som Aksjon mot fødekaos, helseforetakene, Den Norske Jordmorforening, Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene, Luftambulansen, Aksjonskomiteen for Narvik sykehus og Norsk gynekologisk forening.
Enkelte fagfolk uttrykker sterk misnøye med at departementet har stilt seg åpne for problemstillinger fra brukere og befolkning. De samme avviser også noen av problemstillingene departementet har diskutert i notatet. Andre slutter seg til departementets virkelighetsbeskrivelse.
• Du kommer til høringsuttalelsene ved å klikke på overskriften her
Departementet har frem til nå lagt opp til en bred og inkluderende prosess, så her er innspill fra ulike ståsteder som Aksjon mot fødekaos, helseforetakene, Den Norske Jordmorforening, Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene, Luftambulansen, Aksjonskomiteen for Narvik sykehus og Norsk gynekologisk forening.
Enkelte fagfolk uttrykker sterk misnøye med at departementet har stilt seg åpne for problemstillinger fra brukere og befolkning. De samme avviser også noen av problemstillingene departementet har diskutert i notatet. Andre slutter seg til departementets virkelighetsbeskrivelse.
• Du kommer til høringsuttalelsene ved å klikke på overskriften her
Helse Størst har fordelt pengene, krever balanse i 2008
Helserevyen forteller at styret i Helse Sør-Øst har nå fordelt inntektsrammen på 35,4 milliarder kroner mellom de ulike helseforetakene.
Styreleder Hanne Harlem garanterer at helseforetakene i tidligere Helse Sør og Helse Øst i prinsippet har fått sine inntektsrammer beregnet på samme måte som i budsjettet for 2007, og det er ikke foretatt noen omfordelinger av inntekter mellom de to tidligere regionene.
Rammen på 35,4 milliarder kroner er fordelt til helseforetakene og de private, ideelle sykehusene, samt til fellesaktiviteter i regi av det regionale helseforetaket for å ivareta befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.
Styret krever at alle helseforetakene skal styre mot et resultat i balanse i 2008.
• Les hele saken på Helserevyen ved å klikke på overskriften.
- Som tidligere meldt på denne bloggen vil balansekrav få dramatiske konsekvenser for flere sykehus. Blant disse er sykehuset Buskerud som går mot et underskudd på 200 millioner kroner i år, samt Rjukan sykehus og Notodden sykehus som på grunn av sparekrav i Helse Blefjell risikerer å miste lokal akuttberedskap.
Styreleder Hanne Harlem garanterer at helseforetakene i tidligere Helse Sør og Helse Øst i prinsippet har fått sine inntektsrammer beregnet på samme måte som i budsjettet for 2007, og det er ikke foretatt noen omfordelinger av inntekter mellom de to tidligere regionene.
Rammen på 35,4 milliarder kroner er fordelt til helseforetakene og de private, ideelle sykehusene, samt til fellesaktiviteter i regi av det regionale helseforetaket for å ivareta befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.
Styret krever at alle helseforetakene skal styre mot et resultat i balanse i 2008.
• Les hele saken på Helserevyen ved å klikke på overskriften.
- Som tidligere meldt på denne bloggen vil balansekrav få dramatiske konsekvenser for flere sykehus. Blant disse er sykehuset Buskerud som går mot et underskudd på 200 millioner kroner i år, samt Rjukan sykehus og Notodden sykehus som på grunn av sparekrav i Helse Blefjell risikerer å miste lokal akuttberedskap.
tirsdag 20. november 2007
Stormobilisering for sykehusaksjonen Notodden
Sykehusaksjonen Notodden har i løpet av en uke fått tilslutning fra flere hundre enkeltpersoner, 17 bedrifter, 7 lag/organisasjoner, 12 politiske grupperinger m.fl.
Det er trusselen om nedlegging av akuttberedskap som har utløst nytt og kraftig engasjement lokalt.
• Se aksjonens hjemmesider ved å klikke på overskriften.
Det er trusselen om nedlegging av akuttberedskap som har utløst nytt og kraftig engasjement lokalt.
• Se aksjonens hjemmesider ved å klikke på overskriften.
mandag 19. november 2007
Misvisende om eggstokkreft og lokalsykehus - igjen
Flere overlever på regionsykehus, skriver nettstedet forskning.no. Og andre nettaviser følger opp denne "nyheten", som nå har vært resirkulert flere ganger i media, bl.a. i Bergens Tidende i mai i år.
"Sjansene for å overleve eggstokkreft avhenger av om du får behandling på et regionalt eller lokalt sykehus, antyder en ny norsk undersøkelse." og "Overlege og spesialist i gynekologi, Torbjørn Paulsen, har fulgt alle pasientene som ble operert for eggstokkreft i 2002, og konkluderer med at det er en markant forskjell i overlevelsen ved lokale og regionale sykehus. 79 prosent av pasientene som fikk behandling ved regionale sykehus overlevde, mens bare 62 prosent klarte seg etter behandling ved lokale sykehus."
• Les saken på Forskning ved å klikke på overskriften her.
Problemet med å presentere saken slik er at folk flest tror undersøkelsen har sammenlignet resultat fra LOKALSYKEHUS mot ANDRE SYKEHUS, mens den egentlig sammenligner resultatene fra behandling på UNIVERSITETSSYKEHUS mot ANDRE SYKEHUS.
Paulsen og co. har sjekket resultatet for behandling av 198 pasienter.
108 av disse er behandlet ved 4 universitetssykehus ("teaching hospitals") - det er den ene gruppen.
I den andre gruppen har en sett på 90 pasienter som er behandlet ved 34 mindre sykehus (non-teaching hospitals).
De 90 pasientene fra sentral- og lokalsykehusene er fordelt slik:
64 pasienter er behandlet på 12 sentralsykehus og bare 26 pasienter er behandlet på 22 lokalsykehus.
Det vil vel si at bare 12-13% av pasientene i denne undersøkelsen er behandlet på lokalsykehus? Og da blir vel tallene så små at resultatene er usikre?
RIKTIG FREMSTILLING VIL ALTSÅ VÆRE SLIK:
"– Bedre sjanse for å overleve eggstokkreft om du får behandling på et universitetssykehus, enn et sentral- eller lokalsykehus."
Ennå mer korrekt ville det vært hvis man tok med at behandlende leges kompetanse (spesialisering) også er en svært viktig faktor. Altså: Om du blir behandlet ved et universitetssykehus av en ikke-spesialist (noe som også forekommer) kan sjansen din være dårligere enn på et sentral-/lokalsykehus … Men dette blir nok for komplisert!
For ordens skyld: Det er sannsynligvis helt riktig at lokalsykehus vanligvis ikke bør behandle pasienter med eggstokkreft. (Det gjør de i svært liten grad.) Poenget er at dersom undersøkelsen sier det, så sier den også at sentralsykehus heller ikke bør behandle disse pasientene.
Paulsen selv sier at undersøkelsen ikke kan brukes som et argument for sentralisering, for det er ikke sikkert at pasientene vil få bedre behandling om alle overføres til universitetssykehusene …
"Sjansene for å overleve eggstokkreft avhenger av om du får behandling på et regionalt eller lokalt sykehus, antyder en ny norsk undersøkelse." og "Overlege og spesialist i gynekologi, Torbjørn Paulsen, har fulgt alle pasientene som ble operert for eggstokkreft i 2002, og konkluderer med at det er en markant forskjell i overlevelsen ved lokale og regionale sykehus. 79 prosent av pasientene som fikk behandling ved regionale sykehus overlevde, mens bare 62 prosent klarte seg etter behandling ved lokale sykehus."
• Les saken på Forskning ved å klikke på overskriften her.
Problemet med å presentere saken slik er at folk flest tror undersøkelsen har sammenlignet resultat fra LOKALSYKEHUS mot ANDRE SYKEHUS, mens den egentlig sammenligner resultatene fra behandling på UNIVERSITETSSYKEHUS mot ANDRE SYKEHUS.
Paulsen og co. har sjekket resultatet for behandling av 198 pasienter.
108 av disse er behandlet ved 4 universitetssykehus ("teaching hospitals") - det er den ene gruppen.
I den andre gruppen har en sett på 90 pasienter som er behandlet ved 34 mindre sykehus (non-teaching hospitals).
De 90 pasientene fra sentral- og lokalsykehusene er fordelt slik:
64 pasienter er behandlet på 12 sentralsykehus og bare 26 pasienter er behandlet på 22 lokalsykehus.
Det vil vel si at bare 12-13% av pasientene i denne undersøkelsen er behandlet på lokalsykehus? Og da blir vel tallene så små at resultatene er usikre?
RIKTIG FREMSTILLING VIL ALTSÅ VÆRE SLIK:
"– Bedre sjanse for å overleve eggstokkreft om du får behandling på et universitetssykehus, enn et sentral- eller lokalsykehus."
Ennå mer korrekt ville det vært hvis man tok med at behandlende leges kompetanse (spesialisering) også er en svært viktig faktor. Altså: Om du blir behandlet ved et universitetssykehus av en ikke-spesialist (noe som også forekommer) kan sjansen din være dårligere enn på et sentral-/lokalsykehus … Men dette blir nok for komplisert!
For ordens skyld: Det er sannsynligvis helt riktig at lokalsykehus vanligvis ikke bør behandle pasienter med eggstokkreft. (Det gjør de i svært liten grad.) Poenget er at dersom undersøkelsen sier det, så sier den også at sentralsykehus heller ikke bør behandle disse pasientene.
Paulsen selv sier at undersøkelsen ikke kan brukes som et argument for sentralisering, for det er ikke sikkert at pasientene vil få bedre behandling om alle overføres til universitetssykehusene …
søndag 18. november 2007
KOMMENTARER TIL STATSBUDSJETT: 1. Flere doser av samme medisin, mens pasienten blir sykere
Statsbudsjettet 2008 - kommentarer fra Folkebevegelsen for
lokalsykehusene til kap. 732 Regionale helseforetak:
1. Flere doser av samme medisin, mens pasienten blir sykere
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til drift av sykehusene med 1,79 mrd kroner (inkl.
videreføring av tilleggsbevilgningen på 700 millioner som ble gitt i 2007) og til fornyelse av
utstyr og bygninger med 1,67 mrd.
Helse- og omsorgsministeren omtaler budsjettet som en «historisk satsing». Og det skal ikke
være tvil om at denne regjeringen fortjener honnør for å ville gi sykehusene flere kroner enn
noen tidligere regjering har gjort.
Men regjeringen opprettholder resultatkravene. Og satt opp mot sykehusenes akkumulerte
regnskapsmessige underskudd på nesten 18 mrd kroner (i perioden 2002-2006) og den
negative økonomiske utviklingen som har vært fra 2005 til 2006 (jfr rapport fra
Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten, juli 2007), ser vi likevel ikke at regjeringen
gjør noe annet enn å skrive ut flere doser av samme uvirksomme medisin – underfinansiering
– samtidig som det blir stadig flere pasienter.
Departementet skriver (kap. 732 Regionale helseforetak): "Gjennomgang av de regionale
helseforetakenes økonomiske status etter 1. halvår viser at de fleste regioner har store omstil-
lingsutfordringer for å nå resultatkravet for 2007."
og videre:
"Som oppstillingene over resultatutviklingen og prognose for resultat i 2007 viser, er den
økonomiske situasjonen i de regionale helseforetakene fortsatt meget stram og alle regioner
arbeider aktivt for å tilpasse seg eiers resultatkrav. Samlet må det realiseres en betydelig
omstilling for å komme i økonomisk balanse. Departementet ser meget alvorlig på denne
situasjonen."
og videre:
"Selv om alle regionale helseforetak styrer mot balanse i 2007, ligger det nå an til et samlet
underskudd på om lag 1 mrd. kroner inneværende år. Regionale helseforetak må omstille og
effektivisere driften slik at de oppnår økonomisk balanse. For at de økte bevilgningene skal få
den tilsiktede effekt på pasienttilbudet, må det fortsatt være betydelig trykk på
omstillingsprosesser i helseforetakene."
Underfinansieringen og opprettholdelsen av resultatkravene - det som departementet kaller
"fortsatt betydelig trykk på omstilling" - vil svekke sykehustilbudet, øke rovdriften på de
ansatte i sektoren, gi dårligere kvalitet på pasientbehandlingen og forsterke utryggheten i
befolkningen.
Sykehusene må nå få rom for å fokusere på pasienter og kvalitet, i stedet for å bli
kjeppjaget til stadige omstillingsprosesser som ene og alene skyldes underfinansieringen
fra sentrale myndigheter.
I et land med så stor offentlig og privat rikdom er det absurd at helseforetakene skal
sultefores og kjempe med ryggen mot veggen for å nå et urealistisk resultatkrav.
Folkebevegelsen krever at det må tilføres vesentlig mer midler både til drift, utstyr og
vedlikehold av bygninger.
lokalsykehusene til kap. 732 Regionale helseforetak:
1. Flere doser av samme medisin, mens pasienten blir sykere
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til drift av sykehusene med 1,79 mrd kroner (inkl.
videreføring av tilleggsbevilgningen på 700 millioner som ble gitt i 2007) og til fornyelse av
utstyr og bygninger med 1,67 mrd.
Helse- og omsorgsministeren omtaler budsjettet som en «historisk satsing». Og det skal ikke
være tvil om at denne regjeringen fortjener honnør for å ville gi sykehusene flere kroner enn
noen tidligere regjering har gjort.
Men regjeringen opprettholder resultatkravene. Og satt opp mot sykehusenes akkumulerte
regnskapsmessige underskudd på nesten 18 mrd kroner (i perioden 2002-2006) og den
negative økonomiske utviklingen som har vært fra 2005 til 2006 (jfr rapport fra
Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten, juli 2007), ser vi likevel ikke at regjeringen
gjør noe annet enn å skrive ut flere doser av samme uvirksomme medisin – underfinansiering
– samtidig som det blir stadig flere pasienter.
Departementet skriver (kap. 732 Regionale helseforetak): "Gjennomgang av de regionale
helseforetakenes økonomiske status etter 1. halvår viser at de fleste regioner har store omstil-
lingsutfordringer for å nå resultatkravet for 2007."
og videre:
"Som oppstillingene over resultatutviklingen og prognose for resultat i 2007 viser, er den
økonomiske situasjonen i de regionale helseforetakene fortsatt meget stram og alle regioner
arbeider aktivt for å tilpasse seg eiers resultatkrav. Samlet må det realiseres en betydelig
omstilling for å komme i økonomisk balanse. Departementet ser meget alvorlig på denne
situasjonen."
og videre:
"Selv om alle regionale helseforetak styrer mot balanse i 2007, ligger det nå an til et samlet
underskudd på om lag 1 mrd. kroner inneværende år. Regionale helseforetak må omstille og
effektivisere driften slik at de oppnår økonomisk balanse. For at de økte bevilgningene skal få
den tilsiktede effekt på pasienttilbudet, må det fortsatt være betydelig trykk på
omstillingsprosesser i helseforetakene."
Underfinansieringen og opprettholdelsen av resultatkravene - det som departementet kaller
"fortsatt betydelig trykk på omstilling" - vil svekke sykehustilbudet, øke rovdriften på de
ansatte i sektoren, gi dårligere kvalitet på pasientbehandlingen og forsterke utryggheten i
befolkningen.
Sykehusene må nå få rom for å fokusere på pasienter og kvalitet, i stedet for å bli
kjeppjaget til stadige omstillingsprosesser som ene og alene skyldes underfinansieringen
fra sentrale myndigheter.
I et land med så stor offentlig og privat rikdom er det absurd at helseforetakene skal
sultefores og kjempe med ryggen mot veggen for å nå et urealistisk resultatkrav.
Folkebevegelsen krever at det må tilføres vesentlig mer midler både til drift, utstyr og
vedlikehold av bygninger.
KOMMENTARER TIL STATSBUDSJETT: 2. Er det virkelig kravet til budsjettbalanse som skal styre utviklingen av sykehusene våre?
2. Er det virkelig kravet til budsjettbalanse som skal styre utviklingen av
sykehusene våre?
Vi er ikke varer som skal produseres og transporteres; vi er mennesker og pasienter som
trenger god behandling og omsorg. Når omstillingsprosesser drives gjennom ene og alene
under press om budsjettbalanse er det hverken kvalitet på tilbudet, den medisinsk-tekniske
utviklingen eller hensynet til pasientene som får være avgjørende. Det er på tide at Stortinget
minner seg selv på hvem helsevesenet er til for!
Og når omstillingsprosesser er nødvendige i spesialisthelsetjenesten av hensyn til faktorene
ovenfor, må sektoren tilføres ekstra ressurser til utredning av konsekvenser, forberedelse,
lavere effektivitet i omstillingsperioden osv. – ikke tynes slik som nå. Skal sykehusene f.eks.
gå over til mer poliklinisk behandling og mer moderne operasjonsteknikker, må foretakene få
tilført mer midler til omlegging av lokaler og rutiner, kompetanseheving og evt. nyrekrut-
tering i en overgangsfase. Men nå er det faktisk det motsatte som skjer, og det rammer
pasientene.
Enkelte ønsker å skape en myte om at sykehus rundt om i landet blir ”drevet dårlig” hvis
foretakene ikke når budsjettbalanse. Dette vil vi advare sterkt mot! Helseforetak har vært
pålagt nye oppgaver uten finansiering og opplevd en økende grad av krav til rapportering og
rapporteringssystemer. De har også vært utsatt for endringer i regnskapssystemer og
verdifastsettingsberegninger – i det hele tatt er det en rekke faktorer som påføres utenfra og
som gir store økonomiske utslag. Dersom ledelsen ikke finner det forsvarlig å kutte i
pasienttilbud for å finansiere slike økonomiske belastninger som påføres foretakene utenfra,
kan det like gjerne dreie seg om ”god sykehusdrift” i den forstand at man prioriterer
befolkningens behov for spesialisthelsetjenester og trygghet for nødvendig hjelp. Hverken
Storting eller statsråd kan i slike tilfelle beskylde helseforetakene for dårlig drift når ikke
tilstrekkelige midler er på plass!
Lokalsykehusene behandler de store pasientgruppene som har de mest vanlige lidelser. Men
finansieringsordningen er ikke tilpasset den behandlingen som lokalsykehusene utfører.
Kronikerne og eldre pasienter er ikke “lønnsomme”.
Sentralisering skjer med innsparing som reell begrunnelse, også når faglige krav blir brukt
som argumenter. Men nedbygging av tilbudene ved lokalsykehusene gir ikke et bedre tilbud
og strider med målsettingen om at pasientene skal få et likeverdig tilbud uavhengig av
økonomi og bosted.
Pasienter blir ikke borte selv om senger kuttes. Vi slutter ikke å bli akutt syke selv om
beredskapen sentraliseres. Men vi ser nå at styrene tyr til slike desperate tiltak for å oppnå
budsjettbalanse. Disse tiltakene rammer også områder som helt klart burde vært skjermet. Her
følger noen spredte eksempler på hva helseforetakene jobber med for tiden, som rammer både
store og små sykehus med lokalsykehusfunksjon:
• 300 årsverk kan bli kuttet ved Sykehuset Buskerud. Underskuddet blir trolig 70 til 100
millioner kroner mer enn først antatt. Under styremøtet mandag (12.11.) informerte styret
om at underskuddet ved sykehuset kan bli nærmere 200 millioner kroner.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/buskerud/1.4023078
• Tredelt fødselsomsorg gjorde Sykehuset Østfold til et foregangssykehus på dette
området, men det ble kostbart. Nå kan tilbudet bli redusert til to nivåer. Denne
reduksjonen i tilbudet til de fødende er ett av tiltakene som konstituert adm. dir. Leiv
Kvale ber om styrets klarsignal til å utrede videre med tanke på å oppnå besparinger neste
år. Sammen med ytterligere noen nye tiltak og tiltak som allerede er iverksatt i år, mener
Kvale det er mulig å oppnå en gevinst på 103 millioner kroner som skal gi budsjettbalanse
neste år.
http://www.ha-halden.no/artikkel.asp?Artid=171117
• Styret i Helse Nordmøre og Romsdal foreslår å legge ned en felles sengepost for å spare
penger. De ansatte ved sjukehusa i Molde og Kristiansund frykter for flere
korridorpasienter. 20 senger kan bli fjernet for å spare penger.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.3967859
• 11. desember skal styret for Blefjell sykehus vedta, eller ikke vedta, å nedlegge
akuttkirurgien på Notodden og Rjukan. Det samme styret vedtok som kjent enstemmig
nylig å utrede å samle disse funksjonene på Kongsberg, som en del av en sparepakke på
50 millioner kroner for neste år.
http://www.telen.no/article/20071103/NYHET/711030001/1003/ANNONSER
• Nordlandssykehuset har gjort det klart at de forventer underskudd på 150 millioner
kroner i drifta. - Dette vil antakelig få konsekvenser på for driften på Stokmarknes i
form av nedbygging av akutt- og intensivtilbudet. Det vil også ramme planlagt byggestart
for nytt sykehus – som ikke vil bli igangsatt så lenge driften ikke er i balanse, mener
Sortland Høyres Grete Ellingsen.
http://www.vol.no/nyhet.asp?F=F&N=19487
• Helse Finnmark skårer høyt på flere av de nasjonale kvalitetsindikatorene, men sliter
med de samme økonomiske problemene som så mange andre helseforetak:
Ambulansekostnadene øker og utgifter til gjestepasientkostnader og rus øker.
Foretaket har heller ikke fått den effekten av å kutte vikarer, overtid og sykefravær som de
hadde forventet. Avviket fra budsjett ser derfor ut til å bli 35 millioner, som gir et
årsunderskudd på 50 millioner. Foretaket leter nå etter “kompenserende tiltak” som skal
oppveie de manglende effektene.
http://www.helse-finnmark.no/article46904-21.html
• Kongsvinger sykehus kan risikere å måtte kutte opptil 10 senger. Kongsvinger
sykehus kommer i år til å gå med et underskudd på drøyt sju millioner kroner. Tar man
med det som skal spares inn til neste år sitter Kongsvinger Sykehus med et sted rundt 14
millioner kroner i røde tall i neste års budsjett.
http://www.glomdalen.no/nyheter/article3069214.ece
Vikarbruk og sentralt lønnsoppgjør skal være noe av årsaken til underskuddet ved
Kongsvinger sykehus.
Ved de andre sykehusene i helseforetaket kan det også bli kuttet 20 senger på
Lillehammer sykehus, et sted mellom 13 og 18 senger ved Gjøvik sykehus, et sted
mellom 10 - 18 ved sykehusene på Elverum og Hamar til sammen.
http://www.glomdalen.no/nyheter/article3069214.ece
• Helse Førde går mot et underskudd på nærmere 90 millioner kroner for 2007, og
foreslår bl.a. legge ned de 12 sengene på nærsykehuset i Florø.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.3857694
I innsparingsgevinsten ved å legge ned i Florø inngår årlige avskrivninger på 7,6 mil-
lioner kroner fordi bygningsmassen (etter sentralt dekret) er verdsatt langt over lokalt
markedsnivå.
http://www.firdaposten.no/lokalnytt/article3106442.ece
• Flere helseforetak har en tilsvarende “smørbrødliste” over tiltak som ligner denne (som
tilfeldigvis er fra Helse Førde), og den illustrerer godt hvordan kvaliteten på tilbudet nå
undermineres på grunn av balansekravet og underfinansieringen:
- Reduksjon i netto årsverk (klarer "bare" å redusere med 30 årsverk i 2007, målet var 100)
- Generell stillingsstopp i alle klinikker og administrasjon
- Kutt i budsjett for medisinsk-teknisk utstyr
- Kutt i senger ved medisinsk klinikk
- Skrive pasientene ut fortere (legene har f.eks. fått beskjed om at gjennomsnittlig liggetid på
4 dager er passe for pasienter på medisinsk avdeling)
- Holde ubesatt stillinger/stillingsprosenter innen medisinsk klinikk for bl.a. ergoterapeut,
fysioterapeut, sykepleier på barneavdeling og hjelpepleier på revmatologisk avdeling
- Redusere antall laboratorieprøver som blir tatt
- Inndratt stillinger for hjelpepleiere og holde ubesatte stillinger for radiograf/bioingeniør på
radiologisk avdeling, sentralsykehuset
- Flere pasienter må transporteres sammen, både ved innleggelse, overføring mellom sykehus
og hjemtransport (foretaket har bl.a. kjøpt inn tobåreambulanse)
- Overføring av pasienter mellom ambulanser (for å spare overtid ved lange transporter)
- Ferie- og periodestenging av sengeposter/avdelinger
- Redusert legeberedskap på kirurgisk akuttmottak (på sentralsykehuset)
- Fjerne gynekologberedskapen ved fødestuen
- La færre pasienter bli akutt innlagt på sykehus på kvelds- og nattetid
- Redusert bemanning i akuttmottaket (en skal bl.a. redusere innleie av vikar ved fravær av
personell på kveldstid)
- 100 % stilling som førskolelærer ved personalbarnehage har vært ubesatt, en kvitter seg
med barnehager (selger til kommunen)
- Reduserte tiltak på Opplæringsplanen
- Reduksjon i vaktberedskap for IT/omlegging til elektronisk pasientjournal
- Reduksjon i reise, årsverk, drift innen forskning og utvikling (FOU)
- Salg av boliger for sykehuspersonale, økning av husleie
Enhver som leser listen nøye må forstå at slike tiltak går ut over pasientene, sliter ut de
ansatte, underminerer beredskapstryggheten og kvaliteten på tilbudet, vanskeliggjør
rekruttering og på alle måter skader spesialisthelsetjenesten både på kort og på lang sikt. Med
nedbygging av senger i sykehusene, skyves ansvar og kostnader over på kommunene som, til
tross for økte overføringer, mangler både økonomiske og faglige ressurser til å overta. Det er
Stortingets ansvar å sørge for at denne uverdige situasjonen tar slutt.
sykehusene våre?
Vi er ikke varer som skal produseres og transporteres; vi er mennesker og pasienter som
trenger god behandling og omsorg. Når omstillingsprosesser drives gjennom ene og alene
under press om budsjettbalanse er det hverken kvalitet på tilbudet, den medisinsk-tekniske
utviklingen eller hensynet til pasientene som får være avgjørende. Det er på tide at Stortinget
minner seg selv på hvem helsevesenet er til for!
Og når omstillingsprosesser er nødvendige i spesialisthelsetjenesten av hensyn til faktorene
ovenfor, må sektoren tilføres ekstra ressurser til utredning av konsekvenser, forberedelse,
lavere effektivitet i omstillingsperioden osv. – ikke tynes slik som nå. Skal sykehusene f.eks.
gå over til mer poliklinisk behandling og mer moderne operasjonsteknikker, må foretakene få
tilført mer midler til omlegging av lokaler og rutiner, kompetanseheving og evt. nyrekrut-
tering i en overgangsfase. Men nå er det faktisk det motsatte som skjer, og det rammer
pasientene.
Enkelte ønsker å skape en myte om at sykehus rundt om i landet blir ”drevet dårlig” hvis
foretakene ikke når budsjettbalanse. Dette vil vi advare sterkt mot! Helseforetak har vært
pålagt nye oppgaver uten finansiering og opplevd en økende grad av krav til rapportering og
rapporteringssystemer. De har også vært utsatt for endringer i regnskapssystemer og
verdifastsettingsberegninger – i det hele tatt er det en rekke faktorer som påføres utenfra og
som gir store økonomiske utslag. Dersom ledelsen ikke finner det forsvarlig å kutte i
pasienttilbud for å finansiere slike økonomiske belastninger som påføres foretakene utenfra,
kan det like gjerne dreie seg om ”god sykehusdrift” i den forstand at man prioriterer
befolkningens behov for spesialisthelsetjenester og trygghet for nødvendig hjelp. Hverken
Storting eller statsråd kan i slike tilfelle beskylde helseforetakene for dårlig drift når ikke
tilstrekkelige midler er på plass!
Lokalsykehusene behandler de store pasientgruppene som har de mest vanlige lidelser. Men
finansieringsordningen er ikke tilpasset den behandlingen som lokalsykehusene utfører.
Kronikerne og eldre pasienter er ikke “lønnsomme”.
Sentralisering skjer med innsparing som reell begrunnelse, også når faglige krav blir brukt
som argumenter. Men nedbygging av tilbudene ved lokalsykehusene gir ikke et bedre tilbud
og strider med målsettingen om at pasientene skal få et likeverdig tilbud uavhengig av
økonomi og bosted.
Pasienter blir ikke borte selv om senger kuttes. Vi slutter ikke å bli akutt syke selv om
beredskapen sentraliseres. Men vi ser nå at styrene tyr til slike desperate tiltak for å oppnå
budsjettbalanse. Disse tiltakene rammer også områder som helt klart burde vært skjermet. Her
følger noen spredte eksempler på hva helseforetakene jobber med for tiden, som rammer både
store og små sykehus med lokalsykehusfunksjon:
• 300 årsverk kan bli kuttet ved Sykehuset Buskerud. Underskuddet blir trolig 70 til 100
millioner kroner mer enn først antatt. Under styremøtet mandag (12.11.) informerte styret
om at underskuddet ved sykehuset kan bli nærmere 200 millioner kroner.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/buskerud/1.4023078
• Tredelt fødselsomsorg gjorde Sykehuset Østfold til et foregangssykehus på dette
området, men det ble kostbart. Nå kan tilbudet bli redusert til to nivåer. Denne
reduksjonen i tilbudet til de fødende er ett av tiltakene som konstituert adm. dir. Leiv
Kvale ber om styrets klarsignal til å utrede videre med tanke på å oppnå besparinger neste
år. Sammen med ytterligere noen nye tiltak og tiltak som allerede er iverksatt i år, mener
Kvale det er mulig å oppnå en gevinst på 103 millioner kroner som skal gi budsjettbalanse
neste år.
http://www.ha-halden.no/artikkel.asp?Artid=171117
• Styret i Helse Nordmøre og Romsdal foreslår å legge ned en felles sengepost for å spare
penger. De ansatte ved sjukehusa i Molde og Kristiansund frykter for flere
korridorpasienter. 20 senger kan bli fjernet for å spare penger.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.3967859
• 11. desember skal styret for Blefjell sykehus vedta, eller ikke vedta, å nedlegge
akuttkirurgien på Notodden og Rjukan. Det samme styret vedtok som kjent enstemmig
nylig å utrede å samle disse funksjonene på Kongsberg, som en del av en sparepakke på
50 millioner kroner for neste år.
http://www.telen.no/article/20071103/NYHET/711030001/1003/ANNONSER
• Nordlandssykehuset har gjort det klart at de forventer underskudd på 150 millioner
kroner i drifta. - Dette vil antakelig få konsekvenser på for driften på Stokmarknes i
form av nedbygging av akutt- og intensivtilbudet. Det vil også ramme planlagt byggestart
for nytt sykehus – som ikke vil bli igangsatt så lenge driften ikke er i balanse, mener
Sortland Høyres Grete Ellingsen.
http://www.vol.no/nyhet.asp?F=F&N=19487
• Helse Finnmark skårer høyt på flere av de nasjonale kvalitetsindikatorene, men sliter
med de samme økonomiske problemene som så mange andre helseforetak:
Ambulansekostnadene øker og utgifter til gjestepasientkostnader og rus øker.
Foretaket har heller ikke fått den effekten av å kutte vikarer, overtid og sykefravær som de
hadde forventet. Avviket fra budsjett ser derfor ut til å bli 35 millioner, som gir et
årsunderskudd på 50 millioner. Foretaket leter nå etter “kompenserende tiltak” som skal
oppveie de manglende effektene.
http://www.helse-finnmark.no/article46904-21.html
• Kongsvinger sykehus kan risikere å måtte kutte opptil 10 senger. Kongsvinger
sykehus kommer i år til å gå med et underskudd på drøyt sju millioner kroner. Tar man
med det som skal spares inn til neste år sitter Kongsvinger Sykehus med et sted rundt 14
millioner kroner i røde tall i neste års budsjett.
http://www.glomdalen.no/nyheter/article3069214.ece
Vikarbruk og sentralt lønnsoppgjør skal være noe av årsaken til underskuddet ved
Kongsvinger sykehus.
Ved de andre sykehusene i helseforetaket kan det også bli kuttet 20 senger på
Lillehammer sykehus, et sted mellom 13 og 18 senger ved Gjøvik sykehus, et sted
mellom 10 - 18 ved sykehusene på Elverum og Hamar til sammen.
http://www.glomdalen.no/nyheter/article3069214.ece
• Helse Førde går mot et underskudd på nærmere 90 millioner kroner for 2007, og
foreslår bl.a. legge ned de 12 sengene på nærsykehuset i Florø.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.3857694
I innsparingsgevinsten ved å legge ned i Florø inngår årlige avskrivninger på 7,6 mil-
lioner kroner fordi bygningsmassen (etter sentralt dekret) er verdsatt langt over lokalt
markedsnivå.
http://www.firdaposten.no/lokalnytt/article3106442.ece
• Flere helseforetak har en tilsvarende “smørbrødliste” over tiltak som ligner denne (som
tilfeldigvis er fra Helse Førde), og den illustrerer godt hvordan kvaliteten på tilbudet nå
undermineres på grunn av balansekravet og underfinansieringen:
- Reduksjon i netto årsverk (klarer "bare" å redusere med 30 årsverk i 2007, målet var 100)
- Generell stillingsstopp i alle klinikker og administrasjon
- Kutt i budsjett for medisinsk-teknisk utstyr
- Kutt i senger ved medisinsk klinikk
- Skrive pasientene ut fortere (legene har f.eks. fått beskjed om at gjennomsnittlig liggetid på
4 dager er passe for pasienter på medisinsk avdeling)
- Holde ubesatt stillinger/stillingsprosenter innen medisinsk klinikk for bl.a. ergoterapeut,
fysioterapeut, sykepleier på barneavdeling og hjelpepleier på revmatologisk avdeling
- Redusere antall laboratorieprøver som blir tatt
- Inndratt stillinger for hjelpepleiere og holde ubesatte stillinger for radiograf/bioingeniør på
radiologisk avdeling, sentralsykehuset
- Flere pasienter må transporteres sammen, både ved innleggelse, overføring mellom sykehus
og hjemtransport (foretaket har bl.a. kjøpt inn tobåreambulanse)
- Overføring av pasienter mellom ambulanser (for å spare overtid ved lange transporter)
- Ferie- og periodestenging av sengeposter/avdelinger
- Redusert legeberedskap på kirurgisk akuttmottak (på sentralsykehuset)
- Fjerne gynekologberedskapen ved fødestuen
- La færre pasienter bli akutt innlagt på sykehus på kvelds- og nattetid
- Redusert bemanning i akuttmottaket (en skal bl.a. redusere innleie av vikar ved fravær av
personell på kveldstid)
- 100 % stilling som førskolelærer ved personalbarnehage har vært ubesatt, en kvitter seg
med barnehager (selger til kommunen)
- Reduserte tiltak på Opplæringsplanen
- Reduksjon i vaktberedskap for IT/omlegging til elektronisk pasientjournal
- Reduksjon i reise, årsverk, drift innen forskning og utvikling (FOU)
- Salg av boliger for sykehuspersonale, økning av husleie
Enhver som leser listen nøye må forstå at slike tiltak går ut over pasientene, sliter ut de
ansatte, underminerer beredskapstryggheten og kvaliteten på tilbudet, vanskeliggjør
rekruttering og på alle måter skader spesialisthelsetjenesten både på kort og på lang sikt. Med
nedbygging av senger i sykehusene, skyves ansvar og kostnader over på kommunene som, til
tross for økte overføringer, mangler både økonomiske og faglige ressurser til å overta. Det er
Stortingets ansvar å sørge for at denne uverdige situasjonen tar slutt.
KOMMENTARER TIL STATSBUDSJETT: 3. Folkebevegelsen krever ny og bredere evaluering av reformen!
3. Folkebevegelsen krever ny og bredere evaluering av reformen!
I Folkebevegelsen for lokalsykehusenes alternative evaluering av helseforetaksreformen
(presentert på konferanse i Oslo 3. september 2007) ble det påvist at evalueringen som er
gjennomført i regi av Forskningsrådet ikke er tilstrekkelig som grunnlag for å vurdere
sykehusreformens faktiske konsekvenser på en rekke viktige områder.
Også i den siste av evalueringsrapportene innrømmes dette, når Forskningsrådet selv skriver:
”En viktig ambisjon for resultatevalueringen var å vurdere sykehusreformens effekt på
kvaliteten i behandlingstilbudet – både den faglige, men også slik den vurderes av
pasientene. Dessverre viste det seg vanskelig å få fram prosjekter som kunne vurdere dette.
Hovedgrunnen til dette er i stor grad mangelfullt datagrunnlag i Norge på disse viktige
områdene. Evalueringen har dermed ikke kunnet besvare denne delen av mandatet.
Det foreligger med andre ord ikke god kunnskap om mulige effekter av sykehusreformen på
behandlingstilbudets medisinske kvalitet og pasientenes opplevelse av det. Det mangler
analyser av reformens konsekvenser både med hensyn til behandlingsprosesser/-praksis,
medisinsk resultat og grad av involvering av og innflytelse fra pasientene i
behandlingsforløpet” (Resultatevaluering av sykehusreformen, 5.6. Kvalitet og faglig innhold
(s. 144). Norges forskningsråd 2007).
I statsbudsjettets avsnitt om "Oppfølging av evalueringen" skriver departementet at en har
gjennomført flere tiltak for å videreutvikle og forbedre modellen, og en avslutter med at
”Oppfølging av evalueringen i form av flere konkrete utviklings- og forbedringstiltak vil bli
gjennomført innenfor rammene av (Nasjonal helseplan)”.
Vi kan ikke se at departementet tar konsekvensen av at en faktisk ikke har fått evaluert flere
av de viktigste områdene! Generelt fremstilles resultatene fra evalueringen her på en måte
som ikke gjenspeiler de problemene befolkning, pasienter og ansatte opplever.
Det mangler også en diskusjon om foretaksmodellen faktisk er egnet for styring av
sykehussektoren, noe vi har utfordret regjeringen på i vår alternative evalueringsrapport.
Vi kan ikke se at den rød-grønne regjeringen gjennom sitt forslag til statsbudsjett tar inn over
seg den kraftige kritikken mot reformen som har vært fremmet av blant annet fagfolk innen
helse og organisasjon/ledelse.
Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever derfor en ny og bredere evaluering av
sykehusreformen. Vi trenger en evaluering som tar utgangspunkt i den politiske kritikken som
er reist om foretaksmodellens egnethet og de manglene ved evalueringen som også
fagmiljøene selv har pekt på.
På vegne av Folkebevegelsen for lokalsykehusene, november 2007
Bente Øien Hauge
- koordinator -
I Folkebevegelsen for lokalsykehusenes alternative evaluering av helseforetaksreformen
(presentert på konferanse i Oslo 3. september 2007) ble det påvist at evalueringen som er
gjennomført i regi av Forskningsrådet ikke er tilstrekkelig som grunnlag for å vurdere
sykehusreformens faktiske konsekvenser på en rekke viktige områder.
Også i den siste av evalueringsrapportene innrømmes dette, når Forskningsrådet selv skriver:
”En viktig ambisjon for resultatevalueringen var å vurdere sykehusreformens effekt på
kvaliteten i behandlingstilbudet – både den faglige, men også slik den vurderes av
pasientene. Dessverre viste det seg vanskelig å få fram prosjekter som kunne vurdere dette.
Hovedgrunnen til dette er i stor grad mangelfullt datagrunnlag i Norge på disse viktige
områdene. Evalueringen har dermed ikke kunnet besvare denne delen av mandatet.
Det foreligger med andre ord ikke god kunnskap om mulige effekter av sykehusreformen på
behandlingstilbudets medisinske kvalitet og pasientenes opplevelse av det. Det mangler
analyser av reformens konsekvenser både med hensyn til behandlingsprosesser/-praksis,
medisinsk resultat og grad av involvering av og innflytelse fra pasientene i
behandlingsforløpet” (Resultatevaluering av sykehusreformen, 5.6. Kvalitet og faglig innhold
(s. 144). Norges forskningsråd 2007).
I statsbudsjettets avsnitt om "Oppfølging av evalueringen" skriver departementet at en har
gjennomført flere tiltak for å videreutvikle og forbedre modellen, og en avslutter med at
”Oppfølging av evalueringen i form av flere konkrete utviklings- og forbedringstiltak vil bli
gjennomført innenfor rammene av (Nasjonal helseplan)”.
Vi kan ikke se at departementet tar konsekvensen av at en faktisk ikke har fått evaluert flere
av de viktigste områdene! Generelt fremstilles resultatene fra evalueringen her på en måte
som ikke gjenspeiler de problemene befolkning, pasienter og ansatte opplever.
Det mangler også en diskusjon om foretaksmodellen faktisk er egnet for styring av
sykehussektoren, noe vi har utfordret regjeringen på i vår alternative evalueringsrapport.
Vi kan ikke se at den rød-grønne regjeringen gjennom sitt forslag til statsbudsjett tar inn over
seg den kraftige kritikken mot reformen som har vært fremmet av blant annet fagfolk innen
helse og organisasjon/ledelse.
Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever derfor en ny og bredere evaluering av
sykehusreformen. Vi trenger en evaluering som tar utgangspunkt i den politiske kritikken som
er reist om foretaksmodellens egnethet og de manglene ved evalueringen som også
fagmiljøene selv har pekt på.
På vegne av Folkebevegelsen for lokalsykehusene, november 2007
Bente Øien Hauge
- koordinator -
Helse Nord-vedtak i grevens tid: akutthjelp i Mosjøen
Akeulykken ved Kulstad skole i Mosjøen kunne fått et helt annet og fatalt utfall dersom den hadde skjedd for ett år siden.
– Det er dette sykehuset har bedt om å få gjøre. Det er utrolig at en ulykke som dette skjer dagen etter vi har fått klarsignal fra Helse Nord om at vi kan utføre denne typen operasjoner, sier Birkeland.
Helgeland Arbeiderblad skrev fredag at Helse Nord har gitt klarsignal til at sykehuset i Mosjøen umiddelbart kan gjennomføre tiltak som skal bedre mottak av akuttpasienter med behov for stabilisering. Og et slikt behov hadde altså ni år gamle Mats Røli da han kom på sykehuset med indre blødninger fredag ettermiddag.
– En situasjon som denne kunne fått et helt annet og fatalt utfall dersom det hadde skjedd mens vi ikke hadde kirurg i aktiv vakt, sier Birkeland. Han betegner niåringens skade som alvorlig og livstruende.
I tillegg til personene som var på vakt ble det kalt ut en ekstra kirurg og en operasjonssykepleier for å komplettere teamet som opererte og stabiliserte Mats før han ble sendt videre til Tromsø.
• Klikk på overskriften og les hele saken i Helgeland Arbeiderblad på nett
– Det er dette sykehuset har bedt om å få gjøre. Det er utrolig at en ulykke som dette skjer dagen etter vi har fått klarsignal fra Helse Nord om at vi kan utføre denne typen operasjoner, sier Birkeland.
Helgeland Arbeiderblad skrev fredag at Helse Nord har gitt klarsignal til at sykehuset i Mosjøen umiddelbart kan gjennomføre tiltak som skal bedre mottak av akuttpasienter med behov for stabilisering. Og et slikt behov hadde altså ni år gamle Mats Røli da han kom på sykehuset med indre blødninger fredag ettermiddag.
– En situasjon som denne kunne fått et helt annet og fatalt utfall dersom det hadde skjedd mens vi ikke hadde kirurg i aktiv vakt, sier Birkeland. Han betegner niåringens skade som alvorlig og livstruende.
I tillegg til personene som var på vakt ble det kalt ut en ekstra kirurg og en operasjonssykepleier for å komplettere teamet som opererte og stabiliserte Mats før han ble sendt videre til Tromsø.
• Klikk på overskriften og les hele saken i Helgeland Arbeiderblad på nett
fredag 16. november 2007
Finnmark: Danner nytt politisk parti mot helsekutt!
En gruppe initiativtakere, med forgreninger til hele landet, har besluttet å etablere et selvstendig politisk «helse og omsorgsparti» i Finnmark. Bakgrunnen for vedtaket er at gruppen opplever et lite tilfredstillende tilbud av Finnmarks spesialisthelsetjeneste.
- Helse Nord har gjennom flere vedtak svekket helsetilbudet i Finnmark. Det er kutt i ortopedisk døgnberedskap ved Kirkenes Sykehus, som er den direkte årsak til dette initiativet, sier Trond Einar Olaussen i en pressemelding.
Olaussen sier til NRK at det nå er et opprør på gang mot regjeringens helsepolitikk. Gruppen skal ha et stort nettverk også i andre fylker. På et møte i går var de 25 stykker, og allerede i dag skal antallet medlemmer ha økt til 50. - Det er en enorm entusiasme, folk har tatt kontakt, telefonen har omtrent ikke stått stille. Nok er nok, mener Olaussen.
Olaussen sier han er en av mange initiativtakere til partiet, som enda ikke har fått noe navn. - Jeg er hovedtillitsvalgt for sykepleierne på Kirkens sykehus, og ser og opplever ting på nært hold, og det oppleves utrolig frustrerende. Nå må regjeringa ta ansvar, buldrer Olaussen.
Selv meldte han seg ut av Arbeiderpartiet i går, hvor han i flere år har sittet i styret. - Det var veldig trist, men jeg måtte melde meg ut. Arbeiderpartiet er totalt fraværende i denne saken. Slik som det er i dag er det byråkratene som bestemmer helsepolitikken.
• Les hele saken på NRK FInnmarks sider ved å klikke på overskriften
Dette er noe mange har etterlyst i flere år. Etablerte Finnmarkspolitikere har uttalt at de ikke har tro på at et parti som er tuftet på en enkelt sak, i lengden vil overleve. Men hva var det FrP startet med, da? Var det ikke en enkelt sak - kampen mot skatter og avgifter? Og jammen har de overlevd …
Folk slutter i mindre grad opp om de etablerte politiske partiene. Men enkeltsaker engasjerer sterkt. Særlig lokalsykehus og eldreomsorg har et enormt politisk potensiale. I nettverket Folkebevegelsen for lokalsykehusene samarbeider folk fra hele den skalaen inkludert både FrP og Rødt (tidl. RV). Det skal bli spennende å følge med på det nye partiet, som så vidt jeg forstår skal ha stiftelsesmøte onsdag 21. november.
- Helse Nord har gjennom flere vedtak svekket helsetilbudet i Finnmark. Det er kutt i ortopedisk døgnberedskap ved Kirkenes Sykehus, som er den direkte årsak til dette initiativet, sier Trond Einar Olaussen i en pressemelding.
Olaussen sier til NRK at det nå er et opprør på gang mot regjeringens helsepolitikk. Gruppen skal ha et stort nettverk også i andre fylker. På et møte i går var de 25 stykker, og allerede i dag skal antallet medlemmer ha økt til 50. - Det er en enorm entusiasme, folk har tatt kontakt, telefonen har omtrent ikke stått stille. Nok er nok, mener Olaussen.
Olaussen sier han er en av mange initiativtakere til partiet, som enda ikke har fått noe navn. - Jeg er hovedtillitsvalgt for sykepleierne på Kirkens sykehus, og ser og opplever ting på nært hold, og det oppleves utrolig frustrerende. Nå må regjeringa ta ansvar, buldrer Olaussen.
Selv meldte han seg ut av Arbeiderpartiet i går, hvor han i flere år har sittet i styret. - Det var veldig trist, men jeg måtte melde meg ut. Arbeiderpartiet er totalt fraværende i denne saken. Slik som det er i dag er det byråkratene som bestemmer helsepolitikken.
• Les hele saken på NRK FInnmarks sider ved å klikke på overskriften
Dette er noe mange har etterlyst i flere år. Etablerte Finnmarkspolitikere har uttalt at de ikke har tro på at et parti som er tuftet på en enkelt sak, i lengden vil overleve. Men hva var det FrP startet med, da? Var det ikke en enkelt sak - kampen mot skatter og avgifter? Og jammen har de overlevd …
Folk slutter i mindre grad opp om de etablerte politiske partiene. Men enkeltsaker engasjerer sterkt. Særlig lokalsykehus og eldreomsorg har et enormt politisk potensiale. I nettverket Folkebevegelsen for lokalsykehusene samarbeider folk fra hele den skalaen inkludert både FrP og Rødt (tidl. RV). Det skal bli spennende å følge med på det nye partiet, som så vidt jeg forstår skal ha stiftelsesmøte onsdag 21. november.
Telemark LO vil opprettholde lokalsykehusene
Følgende uttalelse ble enstemmig vedtatt på LO i Telemarks fylkeskonferanse 8. og 9. november 2007
Lokalsykehus
Lokalsykehusene er trygghetsbasen for befolkningen. Soria Moria erklæringen slo fast at ingen lokalsykehus skulle legges ned. Allikevel skapes det uro nok en gang. Finansieringsordningen er ikke tilpasset lokalsykehusene. Endringer som foreslås er kun basert på økonomi og ikke på tilbudet til pasientene. Vi viser til at helsereformen slo fast at pasientene skulle få et fullverdig tilbud uavhengig av bosted og økonomi.
Vi krever at lokalsykehusene opprettholdes med indremedisin og kirurgisk akuttfunksjon hele døgnet med eksisterende fødetilbud.
LO mener at finansieringsordningen (dagens DRG system) bør sees på nytt. Slik finansieringsordningen virker i dag er det økonomisk selvmord for lokalsykehusene. Derfor vil vi støtte at Helse Blefjell (3 sykehus) blir arena for utprøving av nye finansieringsmodeller for lokalsykehus.
Så lenge disse utprøvingene foregår skal akutten bestå ved alle tre sykehusene.
Lokalsykehus
Lokalsykehusene er trygghetsbasen for befolkningen. Soria Moria erklæringen slo fast at ingen lokalsykehus skulle legges ned. Allikevel skapes det uro nok en gang. Finansieringsordningen er ikke tilpasset lokalsykehusene. Endringer som foreslås er kun basert på økonomi og ikke på tilbudet til pasientene. Vi viser til at helsereformen slo fast at pasientene skulle få et fullverdig tilbud uavhengig av bosted og økonomi.
Vi krever at lokalsykehusene opprettholdes med indremedisin og kirurgisk akuttfunksjon hele døgnet med eksisterende fødetilbud.
LO mener at finansieringsordningen (dagens DRG system) bør sees på nytt. Slik finansieringsordningen virker i dag er det økonomisk selvmord for lokalsykehusene. Derfor vil vi støtte at Helse Blefjell (3 sykehus) blir arena for utprøving av nye finansieringsmodeller for lokalsykehus.
Så lenge disse utprøvingene foregår skal akutten bestå ved alle tre sykehusene.
onsdag 14. november 2007
Buskerud sykehus: Gigantunderskudd, må kutte 300 årsverk?
300 årsverk kan bli kuttet ved Sykehuset Buskerud. Underskuddet blir trolig 70 til 100 millioner kroner mer enn først antatt.
Under styremøtet mandag informerte styret om at underskuddet ved sykehuset kan bli nærmere 200 millioner kroner. Nestleder i styret, Trond Johansen, er sjokkert over tallene. - Vi hadde fått signaler fra styreleder i Helse Sør-Øst om at det kun var små justeringer. Det er et sjokk å få dette i ansiktet.
Per i dag er det 2600 årsverk ved Sykehuset Buskerud. I verste fall kan et underskudd på over 200 millioner bety at 300 av årsverkene må bort.
• Les hele saken ved å klikke på overskriften her
Under styremøtet mandag informerte styret om at underskuddet ved sykehuset kan bli nærmere 200 millioner kroner. Nestleder i styret, Trond Johansen, er sjokkert over tallene. - Vi hadde fått signaler fra styreleder i Helse Sør-Øst om at det kun var små justeringer. Det er et sjokk å få dette i ansiktet.
Per i dag er det 2600 årsverk ved Sykehuset Buskerud. I verste fall kan et underskudd på over 200 millioner bety at 300 av årsverkene må bort.
• Les hele saken ved å klikke på overskriften her
Oppsiktsvekkande ordføraraksjon, med Sp i spissen
Det er ikkje uvanleg at lokalpolitikarar forsvarar sjukehusa i regionen sin. Ein del ordførarar har til og med sett det som si oppgåve å kjempa for auka løyvingar til helseforetaka, har me registrert.
Andre vel ein annan veg. Og det gjer dei oppsiktsvekkande nok akkurat dei vekene Stortinget driv med statsbudsjettet:
"Nils Gjerland (Sp) i Førde har teke initiativ til eit brev stila til helseminister Sylvia Brustad (Ap) der det blir uttrykt støtte til Helse Førde-leiinga sitt arbeid og dei planlagde innsparingane ved helseføretaket. Innsparingane inneber nedlegging av sengeposten ved nærsjukehuset i Florø.
Brevet frå Gjerland vart sendt ut til alle fylkets 26 ordførarar med oppmoding om å signere. 13 av ordførarane har følgt oppmodinga, inkludert Sogndal og Luster i Indre Sogn og Gloppen i Nordfjord."
• Sjå heile saka på Firda ved å klikke på overskrifta eller gå inn på www.firda.no
Andre vel ein annan veg. Og det gjer dei oppsiktsvekkande nok akkurat dei vekene Stortinget driv med statsbudsjettet:
"Nils Gjerland (Sp) i Førde har teke initiativ til eit brev stila til helseminister Sylvia Brustad (Ap) der det blir uttrykt støtte til Helse Førde-leiinga sitt arbeid og dei planlagde innsparingane ved helseføretaket. Innsparingane inneber nedlegging av sengeposten ved nærsjukehuset i Florø.
Brevet frå Gjerland vart sendt ut til alle fylkets 26 ordførarar med oppmoding om å signere. 13 av ordførarane har følgt oppmodinga, inkludert Sogndal og Luster i Indre Sogn og Gloppen i Nordfjord."
• Sjå heile saka på Firda ved å klikke på overskrifta eller gå inn på www.firda.no
torsdag 8. november 2007
Avgått rådsleder vil ikke svare
Nasjonalt råd for fødselsomsorgen trakk seg i protest. Nå vil eks-leder Pål Øian ikke svare på flere spørsmål fra media. Heller ikke når han blir gjort oppmerksom på den skarpe kritikken fra lokalsykehusaksjonens representanter.
- Jeg har sagt det jeg har lyst til å si. Jeg har gått av, og ønsker ikke å uttale meg mer i forhold til Nasjonalt råd, sier Øian til Helgelands Blad.
- Hvor mye av avgangen skyldes faglig uenighet, og hvor mye skyldes misnøye med prosessen slik departementet har lagt den opp?
- Det vil jeg ikke kommentere nå. Jeg har sagt det jeg har å si til andre medier, så du får heller se der, svarer Øian, som er professor ved Kvinneklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.
• Les hele saken i Helgelands Blads nettutgave ved å klikke på overskriften her eller gå inn på www.hblad.no
- Jeg har sagt det jeg har lyst til å si. Jeg har gått av, og ønsker ikke å uttale meg mer i forhold til Nasjonalt råd, sier Øian til Helgelands Blad.
- Hvor mye av avgangen skyldes faglig uenighet, og hvor mye skyldes misnøye med prosessen slik departementet har lagt den opp?
- Det vil jeg ikke kommentere nå. Jeg har sagt det jeg har å si til andre medier, så du får heller se der, svarer Øian, som er professor ved Kvinneklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.
• Les hele saken i Helgelands Blads nettutgave ved å klikke på overskriften her eller gå inn på www.hblad.no
onsdag 7. november 2007
Ikke interessant å rette opp feil i påstandene fra Nasjonalt Råd for fødselsomsorg?
Både NTB og NRK Nyheter er gjort oppmerksom på at professor Pål Øians påstand om at fagmiljøene ikke er tatt med i prosessen (bl.a. sitatet "Verken Nasjonalt råd for fødselsomsorg, jordmorforeningene, Norsk gynekologisk forening eller Sosial- og helsedirektoratet, har blitt spurt til råds.") - en påstand som de ukritisk har videreformidlet - ikke medfører riktighet.
Jeg har tilbudt både NTB og NRK Nyheter dokumentasjon gjennom kopier av epost og seminarprogrammer som viser at nettopp disse fagmiljøene har vært deltakere i planarbeidet, men har foreløpig ikke registrert at de har gjort noe for å rette det opp. Etter mitt syn har NTB og NRK, som blir sitert av så mange andre medier (NTB-meldingen er f.eks. gjengitt på over 60 nettsteder) et spesielt ansvar for å gi korrekt informasjon.
Dersom professor Pål Øian hadde uttrykt sin personlige misnøye med at Nasjonalt Råd for fødselsomsorg ikke hadde fått tilstrekkelig gjennomslag for sitt syn i problemnotatet, hadde saken vært en annen. Men han har desinformert om prosessen og faktisk kommet med uriktige beskyldninger. Viktige riksmedier har videreformidlet hans påstander uten å sjekke opp fakta i saken.
Jeg har tilbudt både NTB og NRK Nyheter dokumentasjon gjennom kopier av epost og seminarprogrammer som viser at nettopp disse fagmiljøene har vært deltakere i planarbeidet, men har foreløpig ikke registrert at de har gjort noe for å rette det opp. Etter mitt syn har NTB og NRK, som blir sitert av så mange andre medier (NTB-meldingen er f.eks. gjengitt på over 60 nettsteder) et spesielt ansvar for å gi korrekt informasjon.
Dersom professor Pål Øian hadde uttrykt sin personlige misnøye med at Nasjonalt Råd for fødselsomsorg ikke hadde fått tilstrekkelig gjennomslag for sitt syn i problemnotatet, hadde saken vært en annen. Men han har desinformert om prosessen og faktisk kommet med uriktige beskyldninger. Viktige riksmedier har videreformidlet hans påstander uten å sjekke opp fakta i saken.
Sommerstengt fødeavdeling kunne blitt skjebnesvangert
Siste dagen fødeavdelingen i Volda holdt sommerstengt kunne ha blitt skjebnesvanger for ei gravid kvinne som søkte hjelp på grunn av blødninger. Kvinna, som var fra ei nabokommune til Volda, var i svangerskapets 32. uke da hun tok kontakt med legevakta.
- Ei gravid kvinne som blør er alltid spørsmål om en kritisk tilstand som aldri er avklart før den er håndtert av spesialister som kan overvåke det som skjer, sier avdelingssjef Janita Skogeng ved Kvinneklinikken i Ålesund. I verste fall kan det dreie seg om morkakeløsning som ganske raskt går ut over surstofftilførselen til barnet. Videre kan dette også føre til endringer i blodet til den gravide når det gjelder evnen til å koagulere og hun kan forblø. Det kan ende tragisk både for mor og barn, opplyser hun.
I dette tilfellet gikk det heldigvis bra. Det kan kanskje både helseforetak og primærhelsetjenesten være glad for. For det som skjedde ser så langt ut til å være en kjede av hendelser som var uheldige.
• Les hele saken i Sunnmørsposten på nett ved å klikke på overskriften her eller gå inn på www.smp.no
- Ei gravid kvinne som blør er alltid spørsmål om en kritisk tilstand som aldri er avklart før den er håndtert av spesialister som kan overvåke det som skjer, sier avdelingssjef Janita Skogeng ved Kvinneklinikken i Ålesund. I verste fall kan det dreie seg om morkakeløsning som ganske raskt går ut over surstofftilførselen til barnet. Videre kan dette også føre til endringer i blodet til den gravide når det gjelder evnen til å koagulere og hun kan forblø. Det kan ende tragisk både for mor og barn, opplyser hun.
I dette tilfellet gikk det heldigvis bra. Det kan kanskje både helseforetak og primærhelsetjenesten være glad for. For det som skjedde ser så langt ut til å være en kjede av hendelser som var uheldige.
• Les hele saken i Sunnmørsposten på nett ved å klikke på overskriften her eller gå inn på www.smp.no
Sykehuset Østfold må spare: Kutter i fødetilbudet
Differensiering av fødselsomsorgen innenfor store sykehus er en løsning som alle er begeistret for. Her kan den fødendes ønske om ro og lite teknologi kombineres med trygghet for at medisinsk hjelp raskt er tilgjengelig om det skulle oppstå en situasjon som krever det. Samtidig kan risikofødende få den overvåking de trenger.
Den uenigheten som er rundt fødestuer, handler fra lokalsykehusaksjonenes side om den tvangsomlegging av små fødeavdelinger som blir omgjort til jordmorstyrte fødestuer uten legeberedskap - ikke om gode, differensierte løsninger lokalisert i (eller i rimelig nærhet av) den tryggheten som fødeavdeling med fødselsleger/gynekologer representerer.
Sykehuset i Fredrikstad har hatt et tredelt fødetilbud, men Halden Arbeiderblad kan fortelle at dette nå blir utsatt for kutt og skriver:
Tredelt fødselsomsorg gjorde Sykehuset Østfold til et foregangssykehus på dette området, men det ble kostbart. Nå kan tilbudet bli redusert til to nivåer.
Denne reduksjonen i tilbudet til de fødende er ett av tiltakene som konstituert adm. dir. Leiv Kvale ber om styrets klarsignal til å utrede videre med tanke på å oppnå besparinger neste år. Allerede i forrige styremøte ble det antydet at den tredelte fødselsomsorgen kan stå for fall. En reduksjon fra tre til to nivåer vil innebære at den såkalte fødestuen, den jordmorstyrte fødeenheten, blir avviklet. Det er tilbudet med det laveste omsorgsnivået, og som framstår som nærmest opp til hjemmefødsel. De ansatte ved avdelingen har gått i mot og advart mot denne endringen i fødetilbudet.
Sammen med ytterligere noen nye tiltak og tiltak som allerede er iverksatt i år, mener Kvale det er mulig å oppnå en gevinst på 103 millioner kroner som skal gi budsjettbalanse neste år.
• Klikk på overskriften her for å lese hele saken eller finn den på Halden Arbeiderblad på nett: www.ha-halden.no
Den uenigheten som er rundt fødestuer, handler fra lokalsykehusaksjonenes side om den tvangsomlegging av små fødeavdelinger som blir omgjort til jordmorstyrte fødestuer uten legeberedskap - ikke om gode, differensierte løsninger lokalisert i (eller i rimelig nærhet av) den tryggheten som fødeavdeling med fødselsleger/gynekologer representerer.
Sykehuset i Fredrikstad har hatt et tredelt fødetilbud, men Halden Arbeiderblad kan fortelle at dette nå blir utsatt for kutt og skriver:
Tredelt fødselsomsorg gjorde Sykehuset Østfold til et foregangssykehus på dette området, men det ble kostbart. Nå kan tilbudet bli redusert til to nivåer.
Denne reduksjonen i tilbudet til de fødende er ett av tiltakene som konstituert adm. dir. Leiv Kvale ber om styrets klarsignal til å utrede videre med tanke på å oppnå besparinger neste år. Allerede i forrige styremøte ble det antydet at den tredelte fødselsomsorgen kan stå for fall. En reduksjon fra tre til to nivåer vil innebære at den såkalte fødestuen, den jordmorstyrte fødeenheten, blir avviklet. Det er tilbudet med det laveste omsorgsnivået, og som framstår som nærmest opp til hjemmefødsel. De ansatte ved avdelingen har gått i mot og advart mot denne endringen i fødetilbudet.
Sammen med ytterligere noen nye tiltak og tiltak som allerede er iverksatt i år, mener Kvale det er mulig å oppnå en gevinst på 103 millioner kroner som skal gi budsjettbalanse neste år.
• Klikk på overskriften her for å lese hele saken eller finn den på Halden Arbeiderblad på nett: www.ha-halden.no
tirsdag 6. november 2007
Nordmøre og Romsdal: Legger ned sengepost
Styret i Helse Nordmøre og Romsdal foreslår å legge ned en felles sengepost for å spare penger. De ansatte ved sjukehusa i Molde og Kristiansund frykter for flere korridorpasienter. 20 senger kan bli fjernet for å spare penger.
• Les hele saken på NRK Møre og Romsdal ved å klikke på overskriften til dette innlegget eller gå inn på www.nrk.no/mr
• Les hele saken på NRK Møre og Romsdal ved å klikke på overskriften til dette innlegget eller gå inn på www.nrk.no/mr
Abonner på:
Innlegg (Atom)
