SINTEF-rapport full av feil

- SINTEF-rapporten som danner grunnlaget for omstillingsprosessen i Helse Sør-Øst er full av feil, mener seksjonsoverlege.

Seksjonsoverlege Atle Moen ved Sykehuset Buskerud mener SINTEF-rapporten som danner grunnlaget for omstillingsprosessen i Helse Sør-Øst er et hastverksarbeid. Nå varsler han Legeforeningens tillitsvalgte om alle feilene han har funnet.

Ikke kvalitetssikret
- Sånn som det ser ut for meg nå, har det gått så fort at man ikke har hatt tid til å lese gjennom rapporten, luke ut feil og sørge for at de tallene som står der faktisk er riktige, sier Moen.

• Les hele saken på NRK Østafjells nettsider ved å klikke på overskriften her

Nordland RV: Øk presset på Stortinget fram til 20. juni!

Vesterålen Online gjengir et leserinnlegg av Gunnvald Lindset, Leder i Rødt Nordland, som omhandler foretaksreformen og ser spesielt på saken med sykehushotellet ved Radiumhospitalet. Innlegget avslutter slik:
"I sykehotellsaken ble det politiske presset så sterkt at regjeringa måtte snu. Penger til et offentlig eid pasienthotell blir med i regjeringas forslag til revidert nasjonalbudsjett. Dermed har statsråd Sylvia Brustad for første gang innrømt at regjeringa har et direkte ansvar for sykehusene.

De som slåss mot sykehuskutt andre steder, har nå all grunn til å kreve likebehandling. Øk det politiske presset mot partienes stortingsgrupper i de nærmeste ukene. Da kan sykehusenes budsjettrammer bli utvidet for hele landet når Stortinget fredag 20. juni fatter vedtak om påplussinger på statsbudsjettet."

• Les hele leserinnlegget på Vol.no ved å klikke på overskriften her

FrP: Regjeringen skyver problemene foran seg

- Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er god lesning for staten, men dårlig lesning for folk flest. Mens staten tjener seg rekordrik svekkes tilbudet til befolkningen, sier Leirstein. Han er finanspolitisk talsmann for FrP.

- Det beste eksempelet er at mens helseforetakene mangler over 7 milliarder for å kompensere økte pensjonsutgifter, får de bare 3,5 mrd av regjeringen. Slik skyver regjeringen problemene foran seg og pasientene kan risikere å ikke få tilbudet de har krav på.

• Les hele saken på FrPs nettsider ved å klikke på overskriften her

Høyres Inge Lønning: Budsjettforslaget dårlig økonomistyring

Etter å ha sett forslag til revidert nasjonalbudsjett i dag, mener Høyre at statsråd Sylvia Brustad ikke tar tak i en rekke helseutfordringer, forteller VG:

"Høyre-veteran Inge Lønning sier at man ikke har gjort noe i flere saker der man burde handlet. - Til tross for at det allerede i januar forelå dokumentasjon på at bevilgningene til helseregionene er skjevt fordelt, er det ingen forslag til løsning på dette, sier Lønning i en pressemelding.

- Burde klart å komme med et forslag
Overfor VG Nett utdyper han at Høyre nå vil foreslå at man dekker nesten 800 millioner til de regionale helseforetakene i vest, midt-Norge og i nord. - Departementet burde vært i stand til å komme opp med et forslag, men med det forslaget til budsjett man legger frem nå øker faktisk skjevdelingen på grunn av ekstratildelingen til Helse Sør-Øst i forbindelse med sykehotellet på Radiumhospitalet, sier Lønning. Han synes det er merkelig at man ikke heller valgte en av de mange private løsningene for sykehotellet, fremfor å bevilge mer penger til den største helseregionen.

- Overrasket
Det kom også frem i dag at Brustad dekker pensjonsutgifter i helsesektoren med 3,5 milliarder kroner, noe Lønning synes er bra. Men hvorfor hun lar det gjenstå 600 millioner kroner i det han kaller ubetalte regninger, skjønner han ikke. - Når man tar tak i dette pensjonsproblemet som har ligget der en stund er jeg overrasket over at man ikke gjør det med en gang og at man ikke kvitter seg med det problemet, sier Lønning.

Dette sier han vitner om dårlig økonomistyring og manglende evne til å løse problemene."

• Les hele saken i VGs nettutgave ved å klikke på overskriften her

Pressemeldingen finner du på Høyres nettsider, klikk her

Foreslår gigantsykehus i Oslo (ANB-NTB)

Helse Sør-Øst foreslo torsdag at Rikshospitalet og Ullevål universitetssykehus skal slås sammen til ett gigantsykehus. Dersom forslaget går igjennom, blir Ullevål sykehus lagt ned og funksjonene flyttes til Rikshospitalet, melder NRK.

Torsdag kveld offentliggjorde Helse Sør-Øst hvordan de ser for seg sykehusstrukturen i hovedstaden i framtiden.
I et av forslagene blir funksjonene til Ullevål universitetssykehus i praksis flyttet til Rikshospitalet. Det nye sykehuset skal ifølge rapporten bli et region- og områdesykehus. Det mister lokalsykehusoppgaver og blir mer spesialisert. En slik modell vil også kreve omfattende utbygging eller nybygg.

• Les mer om galskapen på Avisenes Nyhetsbyrås nettside - Siste.no - ved å klikke på overskriften her

Sjå reportasjen om gigantsjukehuset på NRK nett-tv

Full samanslåing av Rikshospitalet og Ullevål til et gigantsjukehus. Det er eitt av forslaga frå Helse Sør-Aust på korleis sjukehusa i hovedstaden skal organiserast i framtida.

• Les saka på NRK sine nettsider og sjå reportasjen på nett-tv ved å klikke på overskrifta her

Revidert statsbudsjett - kommentar fra Folkebevegelsen for lokalsykehusene: "Ingen flere kroner til pasientene - sykehuskuttene fortsetter"

Folkebevegelsen for lokalsykehusene ser med uro og bekymring på forslaget til revidert statsbudsjett. Regjeringen har lagt inn en bevilgning på totalt 3,5 milliarder kroner til helseforetakene og private helseinstitusjoner for å dekke økte utgifter til pensjoner, men gir ingen flere kroner til pasientbehandling.

Det fremlagte forslaget gir altså ingen forhåpninger om å sikre tilbudene ved lokalsykehusene og gir ingen håndsrekning til å stoppe igangsatte eller planlagte kutt.

Til tross for Soria Moria-erklæringens fagre løfter, er det i løpet av 2008 allerede nedlagt flere lokalsykehus, som Stensby og Sandefjord. Akuttberedskap er sentralisert og foreslås sentralisert flere steder. Fødetilbud som Lykkeliten på Rjukan er foreslått nedlagt. Disse endringene skjer av økonomiske grunner, ikke faglige. Med fortsatt underfinansiering av helseforetakene må vi forvente flere strukturelle sparetiltak på styrenes bord.

Forslaget til revidert budsjett forsterker inntrykket av at lokalsykehusene i realiteten nivåmessig skal bygges ned til avanserte sykestuer. Dette vil få alvorlige konsekvenser, både for befolkningens trygghet og for rekruttering av fagfolk til lokalsykehusene og primærhelsetjenesten i distriktene. Nedbygging av lokalsykehus til et lavere faglig nivå vil jo også føre til dårligere ressursutnyttelse, ved at de ikke lenger kan ferdigbehandle opptil 80% av pasientene, slik de kan i dag.


UTDRAG FRA REVIDERT STATSBUDSJETT OM "FØDSELSOMSORG", "AKUTTFUNKSJONER", "LOKALSYKEHUS" O.L. LIGGER SOM ENKELTSAKER PÅ BLOGGEN HER. BARE SKRIV "REVIDERT" I DET HVITE SØKEFELTET OPPE TIL VENSTRE FOR Å FÅ OPP DISSE INNLEGGENE.

Støtt opprop mot kutt i rusbehandlingsplasser i Helse Sør-Øst

"Da Staten nylig kjørte anbudsrunde for private rusbehandlingsklinikker, la de ned 49 behandlingsplasser. Et samlet Storting har bestemt at rusomsorgen skal trappes opp!
700.000 - sjuhundretusen – i Norge er daglig berørt av rusmisbruket. Vi kan ikke la regjeringen svekke behandlingen i det som er et gigantisk personlig, sosialt- og helseproblem i Norge." skriver Jan Sunder Halvorsen, psykiater ved ValdresKlinikken og Liss Bhadra Dahl, sykepleier ved ValdresKlinikken.

Halvorsen og Dahl har satt i gang en kampanje mot Helse Sør-Østs kutt i rusbehandlingsplasser. Du kan lett støtte kampanjen ved å signere brevet som gjengis under. Hvordan?
- Bare send en tom epost (med avsender, men uten emne) til: rusreformkampanje@gmail.com
Du blir da automatisk registrert, og en e-post med brevet under + din signatur vil bli sendt til Jens Stoltenberg og Sylvia Brustad.


HER ER BREVET DU BES OM Å SIGNERE:

Til statsminister Jens Stoltenberg og statsråd Sylvia Brustad

Når Helse Sør-Øst nå skjærer ned på antallet behandlingsplasser for rusmisbruk, er det stikk i strid med regjeringens løfter om å trappe opp rusomsorgen. Når dere begge i Stortinget bedyrer at dere ikke svikter de 700.000 menneskene i Norge som rammes av dette store personlige, helsemessige og sosiale problemet vi har, stemmer ikke det dere sier med virkeligheten.

Den Norske Legeforeningen har både i 2006 og 2007 kritisert at rusreformen ikke følges opp med nødvendige bevilgninger. Planene er gode, men pengene mangler. Seinest i februar lovet du, Sylvia Brustad, en opptrapping av midler. Brukerorganisasjonene har gang på gang påpekt at den nye rusreformen blir sviktet av regjeringen. De blir ikke lyttet til.

Ryggraden i Statens behandlingstilbud for rusmisbrukere er private fra gammelt av. Når Helse Sør-Øst avslutter sin anbudsrunde med de private institusjonene, er resultatet at 49 behandlingsplasser skjæres bort. Dette er fullstendig uakseptabelt. Bare alkoholmisbruket koster samfunnet over 20 milliarder årlig! Og så skal innsatsen i rusomsorgen bli mindre! Hvor er logikken? Har den rødgrønne regjeringen glemt hva den gikk til valg på?

To eksempler. ValdresKlinikken, som har behandlingsresultater i internasjonal klasse, mister sin avtale. Det betyr at vanlige folk, som ikke har råd til å betale for en behandling selv, mister et helt nødvendig tilbud. Flere tusen står allerede i kø for behandling. Ressurssterke personer i Buskerud er klare til å åpne en institusjon for langtidsbehandling. 25 fagfolk har brettet opp armene for å styrke innsatsen i rusomsorgen, men blir avvist av Helse Sør-Øst!

Dette går på regjeringens troverdighet løs. Slutt med de fine frasene som skjuler nedskjæringer. Gi nødvendig støtte til institusjoner som vil og kan være en kraft i kampen mot dette sosiale problemet. I kjølvannet av rusmisbruk ligger ufattelige tragedier.

Gjør det nå og vis at dere fortjener den tilliten dere fikk ved valget!

Oppland Arbeiderblad: Rusplasser legges ned

Årlig dør et stort antall rusmisbrukere på grunn av overdose.

Tradisjonsrike Petershagen psykiatriske senter i Østre Toten skal legges ned. Årsaken er at institusjonen tapte anbudskonkurransen til Helse Sør-Øst. Dermed går et trettitalls arbeidsplasser tapt. De fleste ansatte vil sannsynligvis få seg nye jobber, kanskje også innen det samme fagfeltet. For verre er det at det samtidig blir borte 20 plasser innen psykiatri og rusomsorgen, plasser som har vært spesielt tilrettelagt for tyngre pasienter.

Denne uka ble det også kjent at Valdresklinikken i Aurdal trolig vil lide samme skjebne. Heller ikke den institusjonen har fått fornyet driftsavtalen med Helse Sør-Øst, angivelig blant annet fordi helsebyråkratene med Oslo-briller påstår at den ligger for avsides i forhold til hovedstaden. Den samme argumentasjonen er for øvrig blitt brukt mot andre institusjoner, blant annet én i Rollag i Numedal, en times kjøretur fra Drammen. Dermed må mellom 60 og 80 rusmisbrukere som årlig blir behandlet i korttidsplasser på Valdresklinikken finne seg i å bli behandlet på en annen institusjon. Hvis tilbudet overhodet kommer.

Helseforetaket har bestemt seg for å inngå avtale med 15 institusjoner for rusmisbrukere, blant dem Blå Kors på Eina, Riisby behandlingssenter ved Dokka og Solliakollektivet ved Reinsvoll. Til sammen 37 institusjoner la inn anbud. Dermed blir antallet behandlingsplasser i området til gamle Helse Øst redusert med 70. Både helseforetaket og helsemyndighetene hevder at tilbudet for rusmisbrukere er styrket som følge av denne anbudsrunden. Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, Rio, hevder imidlertid det motsatte og har bedt helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad gripe inn og vise hva hun mener med at rusfeltet skal være et satsingsområde. Foreløpig er det ikke kommet noe svar.

Årlig dør et stort antall rusmisbrukere på grunn av overdose. Vi ser også at narkotikamisbruk stadig øker i omfang. På bakgrunn av dette er det skuffende at regjeringen skviser ut de fleste private institusjonene av ideologiske grunner så lenge tusenvis av misbrukere står i behandlingskø.

• Hentet fra Oppland Arbeiderblad, klikk på overskriften her for å lese saken der

Husk påmelding til konferansene om fødselsomsorg!

Minner om brukerkonferanse mandag 26. mai, arrangert av "Liv laga" og en større konferanse tirsdag 27. mai, arrangert av Helse- og omsorgsdepartementet. Disse to konferansene blir viktige i utformingen av norsk svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg!

• Les mer i venstre kolonne, under overskriften AKTUELLE MØTER OG HENDELSER.

Kommuner og pasienter betaler regningen for omstillingsprosessen i Helse Sør-Øst

–Omstillingsprosessen i Helse Sør-Øst RHF går altfor fort. Regningen sendes kommunene og pasientene blir taperne.
Det frykter Anne Lise Svanlund som er hovedtillitsvalgt i Hjartdal kommune og fylkesstyremedlem i Norsk Sykepleierforbund. Hun viser til vedtaket i april, og håper folk forstår at dette kun handler om å spare penger på sykehusdrift.

–Prosessen vil føre til store endringer i kommunene. Helseforetakene skal spare penger og legger opp til at 80 til 90 prosent av behandlingen og oppfølgingen av pasientene skal skje i kommunene. Det legges opp til flere korttidssenger og forsterkete sykehjem hvor kontrollen og oppfølgingen av pasientene skal foregå. Dette blir en utfordrende prosess for kommunene, sier Svanlund. Hun ser ikke at det er kapasitet til dette i dag, og viser til situasjonen i Hjartdal kommune.

• Les hele saken i Telen på nett ved å klikke på overskriften her

Helsetilsynet advarer mot sykehuskutt

Dagens Medisin kan fortelle at Helsetilsynet er bekymret for konsekvensene av sparetiltak ved Sykehuset i Vestfold og advarer mot tiltak som kan gå ut over pasientenes tilbud:

"Helsetilsynet i Vestfold har nå sendt et brev til Sykehuset i Vestfold (SiV), hvor de uttrykker bekymring for konsekvensene av innsparingstiltak. De er spesielt opptatt av forholdene ved Klinikk medisin, som tidligere har fått anmerkninger på grunn av overbelegg.

Grundig overvåkning
– Det er særlig reduksjonen i antall sengeplasser som vi frykter kan gå ut over pasienttilbudet. Bakgrunnen for dette er erfaringene fra et tilsyn vi gjennomførte ved Klinikk medisin i 2005. Da var belegget for høyt i forhold til bemanningen, og pasienter var dessuten lagt i korridorer og i senger ved andre avdelinger. Dette førte til forhold som ikke var forsvarlige, sier konstituert fylkeslege Grete Bjørang. Hun forteller at anmerkningene i 2005 førte til at sengekapasiteten ble økt. Fylkeslegen frykter derimot at forholdene på ny kan bli uholdbare dersom kapasiteten igjen skal reduseres. – Derfor har vi bedt sykehuset innføre en grundig overvåking av situasjonen og en skjerping av internkontrollen. Fra vår side kommer vi til å følge situasjonen meget nøye, sier Bjørang til avisen Østlands-Posten.

Bekymret for akuttberedskap
Helsetilsynet er også bekymret for situasjonen ved akuttmottaket. Når mottaket i Larvik legges ned i slutten av juni, forventes det at pågangen til akuttmottaket i Tønsberg vil øke ytterligere. – Helsetilsynet ser at høyt belegg i Klinikk medisin og økt pasienttilgang til akuttmottaket kan føre til opphoping av pasienter i akuttmottaket. Vi ber om at de oppfølgingskriteriene som besluttes for å sikre oppholdstiden i akuttmottaket følges opp og at Helsetilsynet blir informert om utviklingen, skriver fylkeslegen."

• Klikk på overskriften her for å lese saken i Dagens Medisin på nett

Revidert statsbudsjett lagt frem i dag, 15. mai 2008

Under finner du aktuelle utdrag fra revidert statsbudsjett 2008, som ble lagt frem i dag. Les hva regjeringen skriver om fødselsomsorg, lokalsykehus, akuttfunksjoner m.m.

• Du finner lenker til hoveddokumentene i venstre kolonne, og ved å klikke på overskriften her kan du lese Helse- og omsorgsdepartementets pressemelding om revidert budsjett.

Revidert budsjett: Om fødselsomsorg

http://www.statsbudsjett.dep.no/upload/Revidert_2008/dokumenter/pdf/stprp.pdf

Kap. 732 Regionale helseforetak

Stortingsmelding om fødselsomsorg

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om framtidig organisering og
struktur for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i primær- og
spesialisthelsetjenesten, herunder følgetjenesten. Meldingen vil bli lagt fram innen
utgangen av 2008. Det vil bli lagt vekt på tiltak som kan sikre høyest mulig faglig
kvalitet i fødselsomsorgen både ved store og små fødeavdelinger, og tilgjengelige
og trygge tilbud til gravide og fødende over hele landet. Kontinuitet og helhet skal
også prege tilbudet før og etter fødselen. Målet er at gravide og deres familier skal
møte en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsel og barselomsorg.
Meldingen vil derfor også fokusere på fedrenes rolle som omsorgsperson under
forløpet.

Revidert budsjett: Om lokalsykehus

http://www.statsbudsjett.dep.no/upload/Revidert_2008/dokumenter/pdf/stprp.pdf

Kap. 732 Regionale helseforetak

Lokalsykehus i en helhetlig behandlingskjede

Det vises til St.prp. nr 1 (2007-2008) hvor det redegjøres for rapporten
Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede. Regjeringen
foreslår, basert i hovedsak på denne rapporten og tilhørende høringsrunder, en
ramme for utvikling av lokalsykehusene innen den helhetlige behandlingskjeden,
med særlig fokus på akuttfunksjonene.

Pasientbehandlingen skal være av god kvalitet, og skal være tilgjengelig for
pasientene i hele landet. Det er viktig raskt å stille rett diagnose, og å komme til
riktig behandlingssted for å iverksette den behandlingen som er dokumentert å gi
effekt. Lokalsykehusene, og lokalsykehusfunksjonene ved de store sykehusene, er
sentrale i den helhetlige helsetjenesten. 50 – 70 pst. av pasientene som legges inn
for øyeblikkelig hjelp, kan ferdigbehandles på lokalsykehusnivå. Lokalsykehusene
bør innrette sine tjenester og sin kompetanse mot store pasientgrupper, framfor alt
kronisk syke og syke eldre, samt pasienter innen psykisk helse og rusbehandling,
som ofte trenger tett oppfølging og dermed nærhet til tjenestene. Den
medisinsktekniske utviklingen gir rom for å tilby tjenester til pasientene mer
desentralisert også gjennom mer spesialiserte behandlingsteknikker. Pasienter kan
i dag for eksempel få dialysebehandling og cellegiftbehandling også utenfor
sykehus, ved sykestuer og distriktsmedisinske sentra. I kreftkirurgi og i behandling
av hjerteinfarkt og hjerneslag er det utviklet behandlingsmetoder som gir bedre
overlevelse og behandlingsresultat, men som bør samles i færre enheter for å
opprettholde god kompetanse døgnet rundt. Denne behandlingen gis derfor oftest
ved mer spesialiserte sykehus. Dette tilsier også at fordelingen av oppgaver
mellom de ulike leddene i behandlingskjeden vil skifte i tråd med utviklingen i
behandlingsmetodene. Gjennom dette vil hele behandlingskjeden ha viktige
oppgaver for en optimal pasientbehandling, og med tilstrekkelig samordning og
arbeidsdeling vil tjenesten samlet kunne tilby dette. Regjeringen vil derfor legge
opp til en sterkere spesialisering når dette gir best behandlingskvalitet, i tillegg til
å utvikle desentraliserte tilbud og god samhandling i hele tjenesten.

I Nasjonal helseplan er det i samsvar med Soria Moria-erklæringen, slått fast at vi
skal ha en desentralisert sykehustjeneste, og at ingen lokalsykehus skal legges ned.
Lokalsykehusene skal levere tjenester med høy kvalitet, og lokalsykehusenes
fortrinn med nærhet og lokalkunnskap er viktige dimensjoner i kvalitetsarbeidet.
Dette kvalitetsaspektet må veies mot andre hensyn, blant annet den mer spesifikke
behandlingskvalitet og pasientsikkerhet. Volumet på den planlagte
pasientbehandlingen ved sykehusene må derfor som hovedregel være stort nok til
at det er mulig å sammenligne behandlingsresultat med andre sykehus for å kunne
avdekke og rette opp feil. Derfor legger Regjeringen vekt på en arbeidsdeling
mellom sykehusene for å ivareta behandlingskvaliteten. Dette kan som konsekvens
føre til endrede arbeidsoppgaver for lokalsykehusene.

Det er også viktige positive erfaringer med desentralisering av
spesialisthelsetjenester utenfor sykehus. Ved distriktsmedisinske sentra kan
ambulerende spesialister tilby polikliniske tjenester på en rekke områder, og det
kan tilbys tjenester som dialyse, cellegiftbehandling, og eventuelt også sengepost
for pasienter som kan og bør behandles i nærmiljøet, som mange syke eldre. Et
distriktsmedisinsk senter, eller sykestue, som står i nært samarbeid med et større
sykehus, kan samlet sett gi et bredt og godt tilbud til befolkningen i sitt
nærområde. Intermediærenheter, der kommunehelsetjenesten og
spesialisthelsetjenesten går sammen om drift av forsterket sykehjemstilbud til
pasienter som har fått klargjort behandlingsopplegget fra sykehus, men som
trenger videre oppfølging og opptrening, er evaluert og viser lavere dødelighet og
færre reinnleggelser til sykehus sammenlignet med tilsvarende behandling ved
sykehus. Ambulante tjenester er etablert innen mange fagområder, der
spesialisthelsetjenesten bistår i behandlingsopplegg for pasienter i eget hjem eller
på institusjon, i samarbeid med primærhelsetjenesten. Regjeringen vil satse på en
videre utvikling av desentraliserte spesialisthelsetjenester utenfor sykehus.

Lokale omstillingsprosesser innen sykehustjenestene, skal i tillegg til å bidra til
kvalitet i tilbudet, også bidra til trygghet for befolkningen. I tråd med
arbeidsgruppens tilrådninger i rapporten om lokalsykehusenes akuttfunksjoner,
legger Regjeringen vekt på at det skal være bredt involverende prosesser der
brukerne, kommunene og lokale fagfolk deltar i utviklings- og
omstillingsprosesser. Det er gitt styringssignaler om dette til de regionale
helseforetakene i oppdragsdokumentene for 2008.

Revidert budsjett: Om akuttfunksjoner

http://www.statsbudsjett.dep.no/upload/Revidert_2008/dokumenter/pdf/stprp.pdf

Kap. 732 Regionale helseforetak

Akuttfunksjonene
Statens helsetilsyn har i et landsomfattende tilsyn i 2007 avdekket at mangelfull
styring og ledelse preger hverdagen i akuttmottakene og at dette til tider gir
uforsvarlig behandling. Velfungerende akuttfunksjoner er sentralt for
befolkningens trygghet for liv og helse, og det skal være sikkerhet for at tilbudet
ved akuttmottakene er faglig forsvarlig. I tillegg til den umiddelbare oppfølgingen
med foretaksmøter med de regionale helseforetakene om denne saken, legger
Regjeringen opp til en rekke tiltak for å sikre kvalitet og trygghet i hele den
akuttmedisinske kjeden i samarbeid med Helsedirektoratet.

I tråd med arbeidsgruppens anbefalinger om lokalsykehusenes akuttfunksjoner,
legger Regjeringen vekt på at det akuttmedisinske tilbudet ved lokalsykehusene
må ses i sammenheng med og tilpasses lokale forhold. Det foreslås å etablere
lokalt tilpassede behandlingskjeder, tilrettelagt kompetanse og forpliktende
nettverk mellom sykehusene, for å sikre kvalitet i det akuttmedisinske tilbudet.
Med dette utgangspunktet, for å sikre god behandlingskvalitet, er det behov for
noen veiledende faglige standarder for akuttfunksjonene ved lokalsykehus.
For pasientene er det viktig med helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. Felles
akuttmottak er en modell som er anbefalt av arbeidsgruppen. Her er kommunal
legevakt, skadestue, sykehusets akuttmottak og gjerne også ambulansestasjon
samlokalisert. Dette gjør at befolkningen har ett sted å gå til når akutt sykdom eller
skade oppstår, slik at man raskt kan få avklart diagnose, og enten bli ferdig
behandlet i mottaket, eller bli lagt inn i sykehuset til videre behandling.
Regjeringen foreslår å satse på videre utbygging av felles akuttmottak, og vil følge
opp arbeidet ved å avklare ansvarsforhold og organisering av akuttmottakene, i
samarbeid med Helsedirektoratet.

For lokalsykehus med hovedvekt på indremedisinske tilbud, elektiv
(ventelistepasienter) kirurgi og enklere kirurgisk beredskap foreslår Regjeringen, i
tråd med arbeidsgruppens anbefalinger, å etablere tilpassede akuttfunksjoner.
Disse sykehusene bør innrette sine akuttjenester mot de store pasientgruppene og
pasienter som trenger tett oppfølging og breddekompetanse (kronisk syke, eldre,
pasienter med sammensatte lidelser), jf. Nasjonal Helseplan. Disse gruppene
utgjør langt flere pasienter enn dem som trenger kirurgisk behandling, og de øker i
antall, noe som gjør at behovet for indremedisinske akuttjenester øker. Innen
kirurgi taler den teknologiske utviklingen for sentralisering av et økende antall
kirurgiske funksjoner. Pasientgrunnlaget innenfor kirurgi er ved mange
lokalsykehus for lite til at det er grunnlag for å etablere akseptable vaktordninger,
noe som også medfører rekrutteringsproblemer og dermed vikarstafetter. I tråd
med forslagene i rapporten om Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet
behandlingskjede, må beredskapen på lokalsykehus med tilpassede
akuttfunksjoner som et minimum ha indremedisinsk akuttberedskap på døgnbasis
og anestesileger i døgnberedskap. Disse sykehusene bør kunne tilby elektive
kirurgiske tjenester innrettet mot store pasientgrupper, organisert enten som
dagkirurgi eller med mulighet for innleggelse i sengepost. I tillegg bør sykehusene
ha kompetanse i akuttkirurgiske prosedyrer på døgnbasis for enklere tilstander,
samt prosedyrer for å stabilisere dårlige pasienter. Lokalsykehus med tilpassede
akuttfunksjoner bør også ha røntgen og laboratorietjenester tilgjengelig hele
døgnet, med tilgang til kvalifisert tolkning av prøveresultater helst gjennom
telemedisinske løsninger. Det kan være tilleggsfunksjoner ut over dette minimum,
dersom det anses som den beste lokale løsningen. Det forutsettes at
Helsedirektoratet kvalitetssikrer arbeidet med de faglige standardene og
understøtter de lokale prosessene under implementeringen.

For lokalsykehus som skal ta imot traumepasienter (hardt skadde pasienter)
foreslår Regjeringen at sykehusene skal ha spesifikke traumeteam, kunne beherske
et bredt sett av kirurgiske prosedyrer, og være organisert for å kunne ta imot og
håndtere alvorlig skadde pasienter. Dette er i tråd med de regionale
helseforetakenes traumeutvalg sin rapport; Traumesystem i Norge, 18.12.06, og
tilrådningene i rapporten Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet
behandlingskjede. Denne standarden, lokalsykehus med akuttfunksjoner
(akuttsykehus), foreslås å ha relativt bred kompetanse og aktivitet i kirurgi og
indremedisin, både akutt og elektiv virksomhet, samt innen radiologi og
laboratoriefunksjoner. Hvilke sykehus som skal ha bred kompetanse innen
akuttmedisin vil også være avhengig av transporttid og reiseavstander. Et
grunnleggende prinsipp, og som er framhevet i arbeidsgruppens rapport, er at hele
befolkningen kan ha tillit til at de kan få kompetent hjelp i akutte situasjoner. Det
er derfor nødvendig at det foretas grundig vurdering av transportmuligheter og
reiseavstander ved utvelgelse av disse sykehusene.

Revidert budsjett: Om ambulansetjenesten

http://www.statsbudsjett.dep.no/upload/Revidert_2008/dokumenter/pdf/stprp.pdf

Kap. 732 Regionale helseforetak

Prehospitale tjenester
Ambulansetjenesten er en stadig viktigere del av den akuttmedisinske
behandlingskjeden. Den er viktig både for tidlig diagnostikk ved akutt sykdom, for
transport til riktig nivå i det enkelte tilfelle, og ved noen tilstander også for å
igangsette tidlig behandling. Særlig i vårt vidstrakte land er en velfungerende
prehospital tjeneste sentral for å gi hele befolkningen tilgang til likverdige
tjenester. I rapporten Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet
behandlingskjede er det gitt uttrykk for at ambulansetjenesten bør utvikles både
med hensyn til kompetanse og kapasitet. Regjeringen vil sørge for tilgang på
kompetent personell ved ambulansene ved å følge opp utredningen fra
Helsedirektoratet om videreutdanning i akuttmedisin/prehospitalt arbeid for
ambulansepersonell (desember 2007).

Helse- og omsorgsdepartementet har i april 2008 oppnevnt en bredt sammensatt
arbeidsgruppe som har fått i mandat å foreta en gjennomgang av de preshospitale
tjenestene med hovedvekt på AMK-sentraler, bil- og båtambulansetjenesten, samt
komme med forslag til eventuelle endringer på områder der dette er aktuelt.
Utgangspunktet er at de prehospitale tjenestene skal sees som en del av den
helhetlige akuttmedisinske behandlingskjeden og ivareta befolkningens behov for
oppdatert prehospital behandling og transport til riktig behandlingsnivå i tråd med
moderne behandlingsprinsipper. Det skal vurderes hvilke kvalitative og
kvantitative konsekvenser omlegging til de ulike veiledende standardene for
akuttfunksjoner vil få for ambulansetjenesten. Arbeidsgruppen skal avgi rapport
ved årsskiftet 2008/2009.

Revidert budsjett: Om økte pensjonspremier og -kostnader

http://www.statsbudsjett.dep.no/upload/Revidert_2008/dokumenter/pdf/stprp.pdf

Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 72,
73, 74 og 75

Pensjoner

I St.prp. nr. 10 (2007-2008) ble det varslet at Regjeringen senest i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2008 ville komme tilbake til hvordan økte
pensjonskostnader og -premier, herunder konsekvensene for private ideelle
institusjoner, skulle håndteres i 2008.
Pensjonspremien er den faktiske innbetalingen fra de regionale helseforetakene til
de enkelte pensjonskassene. Pensjonskostnaden er et uttrykk for økningene i
foretakenes samlede pensjonsforpliktelser fra ett år til det neste.
Det foreslås at det bevilges 3 200 mill. kroner for å dekke behovet for nødvendig
likviditet knyttet til økte pensjonspremier for de regionale helseforetakene. Denne
bevilgningen vil innebære at pensjonskostnadene som allerede er unntatt fra
resultatkravet til de regionale helseforetakene reduseres tilsvarende med 3 200
mill. kroner, fra 3 800 mill. kroner til 600 mill. kroner.

… …
(klipp)
… …

Den langsiktige håndteringen av pensjonspremier- og kostnader for de regionale
helseforetakene og de private vil Regjeringen komme tilbake til i St.prp. nr. 1
(2008-2009).
Til sammen foreslås det bevilget 3 520 mill. kroner knyttet til pensjoner, der
3 200 mill. kroner er knyttet til økt pensjonspremie for de regionale
helseforetakene og 320 mill. kroner er knyttet til økte pensjonskostnader hos
private ideelle institusjoner med driftsavtale og andre private helseinstitusjoner
som de regionale helseforetakene har inngått kjøpsavtale med.

Revidert budsjett: Om ISF og ref. poliklinisk aktivitet, overslagsbevilgninger

http://www.statsbudsjett.dep.no/upload/Revidert_2008/dokumenter/pdf/stprp.pdf

Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

Aktivitet 2007
I saldert budsjett 2007 var det lagt til grunn om lag uendret aktivitet fra 2006 til
2007.

Foreløpige aktivitetstall for hele 2007 tilsier utbetalinger for 2007 om lag som
forutsatt i St.prp. nr. 10 (2007–2008), hvor det på bakgrunn av aktivitetstall for
andre tertial 2007 ble foreslått bevilget 80 mill. kroner for å dekke opp for den
antatt høyere aktiviteten i 2007.

Analyser for hele 2007 tilsier at omfanget av endret registreringspraksis er som
lagt til grunn ved fastsetting av enhetsprisen og antall DRG-poeng i
oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene i 2007. Helse- og
omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregningsoppgjør for 2007,
inkludert eventuelle avkortinger og justeringer som følge av behandling av
enkeltsaker i avregningsutvalget, i omgrupperingsproposisjonen høsten 2008.

Aktivitet 2008
Saldert budsjett for 2008 legger til rette for en aktivitetsvekst på 1,5 pst. fra 2007
til 2008 med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2007, jf. St.prp. nr. 1
(2007–2008).

Foreløpige aktivitetstall for hele 2007 viser at aktivitetsnivået for 2007 er om lag
som tidligere lagt til grunn i budsjettet for 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008).
Dette innebærer at budsjettet for 2008 legger til rette for en aktivitetsvekst på om
lag 1,5 pst. på nasjonalt nivå, også når aktivitetstall for hele 2007 legges til grunn.


Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet, overslagsbevilgning

Aktivitet 2007
I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 10 (2007–2008) ble posten
økt med 189 mill. kroner som følge av høyere aktivitet i 2007 enn budsjettert.
Endelige tall for hele året 2007 viser at aktiviteten og derav utbetalingene var 40
mill. kroner over vedtatt budsjett 2007.

Aktivitet 2008
Saldert budsjett 2008 legger til rette for en vekst på 1,5 pst. utover anslått nivå i
2007 basert på regnskapstall fra mai 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Endelige regnskapstall for 2007 viser at det har vært en vekst ut over
budsjettforutsetningene innenfor poliklinisk aktivitet i 2007, spesielt på
laboratorie- og røntgenområdet. Det er derfor isolert sett ikke rom for videre vekst
i 2008 under ordningen.

Helsetilsynets ufullstendige og misvisende rapport om småfødeavdelinger

Eva Vassdal fra aksjonskomiteen for Narvik sykehus har skrevet et leserinnlegg med denne tittelen. Innlegget er blant annet gjengitt i Ofotens Tidende. I brevet kritiserer Vassdal rapporten som Helsetilsynet publiserte tidligere denne måneden. Hun skriver blant annet:

"Det er i utgangspunktet bra at Statens Helsetilsyn har gjort en gjennomgang av de små fødeavdelingene, men jeg er svært uenig i deres konklusjon. Jeg har problemer med å forstå hvorfor de ikke har tatt for seg de andre fødeinstitusjonene også slik at tilsynet, departementet og andre kunne fått et sammenligningsgrunnlag. Dessuten er flere av opplysningene i brevet direkte feil.

Rapporten er rett og slett en oppsummering av tilsynserfaringer og vurderinger av de små fødeavdelingene, og Helsetilsynet innrømmer selv at de dataene de støtter seg på er mangelfulle. Til tross for dette velger de å holde på sin tidligere konklusjon: ”Etter vår vurdering er det ikke tilsynsmessig grunnlag for å endre våre anbefalinger om å omgjøre de fleste av landets små fødeavdelinger til fødestuer.”

Jeg kan ikke annet enn å falle for fristelsen til å leke med tanken om at dette ser ut som et ”bestillingsverk” i forbindelse med at Pål Øian og det tidligere Nasjonalt Råd for fødselsomsorgs lenge har hatt et ønske om å legge ned små fødeavdelinger. Men når dette er sagt så har det tidligere Rådet fulgt oppdraget de fikk av et enstemmig Storting i 2001, nemlig å jobbe for nedleggelse av de små fødeavdelingene.

Jeg synes det er merkelig at det lages en rapport som er så ufullstendig og ensidig. Det at den tar med, og forhåndsprosederer saker som er under behandling er også forunderlig. Jeg stiller meg undrende til om det virkelig er seriøst at den skal kunne vektlegges i forhold til arbeidet med den nye nasjonale planen for fødselsomsorg.

Det er neppe tilfeldig at denne rapporten kommer akkurat nå som det tidligere Nasjonalt Råd for fødselsomsorg har blitt erstattet av et nytt, og det samtidig som fødselsomsorgen er under omstrukturering.

Dersom rapporten skulle ha hatt en reel verdi så måtte den for det første tatt for seg HELE "føde-Norge" - alle fødeenheter, store som små. Slik den er nå så gir den et bilde av at det kun er ved de nevnte små fødeavdelingene at tragiske hendelser skjer. Alle vet vi at dette ikke er tilfelle. Hendelser med tragisk utfall skjer i høyeste grad også ved store fødeavdelinger."

• Klikk på overskriften her for å lese hele innlegget i Ofotens Tidende på nett.