Født i siste liten

AFTENPOSTEN Magnus ble født på Nordfjordeid sjukehus for drøyt en uke siden og er trolig i det siste kullet som fødes her. På landsbasis er fire fødeavdelinger og to fødestuer foreslått eller vedtatt nedlagt.

Også alle fødestuer med én gynekologstilling (forsterket fødestue) skal fratas sin gynekolog.
Det viser Aftenpostens gjennomgang av nye planer for fødselsomsorgen, tilpasset nye nasjonale kvalitetskriterier. Det er helseforetakene som har sendt inn planene til Helsedepartementet, og de må bekreftes av helseministeren før de regionale foretakene får lov å sette dem ut i livet.

De nye kvalitetskravene bygger på tesen om at små fødeavdelinger og forsterkede fødestuer gir en falsk trygghet som gjør det farligere å føde der enn andre steder. Skjerpede krav til gynekologturnuser, gynekologmangel og stedvis dårlig sykehusøkonomi har drevet regionale foretak til samling av gynekologer i større enheter. Samtidig lovprises jordmorstyrte fødestuer som et godt alternativ til friske fødende.

Full fart
Høygravide, andregangsfødende Marte Haukås var bare innom Nordfjordeid sjukehus for å ta noen prøver da jordmor for sikkerhets skyld ville kjenne etter tegn på snarlig fødsel. Marte var rett ved termin, hadde kjent noen kynnere denne dagen, men langt fra noe hun ville kalle veer. Det viste seg å være syv centimeter åpning, og to timer senere var lille Magnus født.
- Det gikk fort første gangen også. Hvis lokalsykehuset blir borte, tør jeg ikke få flere barn. Jeg skjønner ikke hvordan de kan øke kvaliteten ved å legge ned fødeavdelingen i Nordfjordeid, sier Marte Haukås.

Hun sitter reiseklar på dagligstuen og venter på å reise hjem. Helseministeren har lovet bedre helsehjelp enn før når det virkelig gjelder. Men de fødende mellom fjellene og fergeleiene føler seg ikke tryggere. De er tvert imot dypt fortvilet over at lokale fødeavdelinger og gynekologer kan forsvinne. De er redde for ikke å rekke frem, for å føde i veikanten. Flere hundre kvinner fødte ufrivillig utenfor institusjon i fjor. De fleste på veiene.

Flyttes til Volda
Helse Vest regionale helseforetak har vedtatt å legge ned fødeavdelingen og flytte de 250 fødslene som skjer hvert år på Nordfjordeid, fire mil og et fergestrekk nordover til Volda. Ved hjelp av nordfjordingene skal Volda bli en mer bærekraftig fødeavdeling. I så fall forsvinner nedleggingstrusselen der, inntil videre.

- Folk som lager sånne planer, kjenner ikke geografien og klimaet vårt med ferger og stengte veier og tåke og vind som ofte gjør det nytteløst for ambulansefly og helikopter å lande. Det er udemokratisk å legge ned lokalsykehuset når vi skal ha et likeverdig helsetilbud over hele landet, sier lokalpolitiker Marit Nore Sørhaug (Sp) i nordfjordkommunen Vågsøy rett vest og utover i fjorden for Eid.

Hun viser til folket ute i havgapet på Stadlandet. De har halvannen til to timer til Eid og rundt tre og en halv times reisevei til Volda – i godvær. Særlig for dem er det ille det som nå skjer, mener Nore Sørhaug.

- Vi har ikke sett noen dokumentasjon på at vi har dårligere kvalitet enn større fødeavdelinger. Jeg skjønner ikke helt hva Helse Vest bygger sin beslutning på. Jeg har vanskelig for å forstå at det skal være farligere å ha små fødeavdelinger enn jordmorstyrte fødestuer, sier jordmor og seksjonsleder for fødeavdelingen i Nordfjordeid, Linda Grotle Hauge.

Hun mener nye krav til flere gynekologer med mer robuste turnuser kan løses ved samarbeid mellom sykehus.

- På Nordfjordeid har vi fått tilbud om å opprette jordmorstyrt fødestue i stedet, men det vil vi ikke ta ansvar for. Vi mener det da er sikrere at de fødende reiser til Volda, sier jordmoren.

Fødeavdelingen i Nordfjordeid kom godt ut i Helsetilsynets siste tilsyn fra 2004. Avdelingen har ni jordmorstillinger, besatt av ti jordmødre, alle lokalt bosatte. To av tre gynekologer er fast ansatte, mens den tredje gynekologstillingen dekkes opp av en vikarstafett med fem svenske lenger.

Vikarer som virker
Gynekolog Godofredo Santander, opprinnelig chilener, ble ansatt i full stilling siden 2000. Han mener fødetilbudet i Nordfjordeid holder faglig mål på alle måter. Fødende med særlig risiko sender de videre til sentralsykehuset etter bestemte kriterier.

- Vikarstafett er blitt et skjellsord, men hos oss fungerer det godt. Vi har faste, svenske vikarer som har vært deltidsansatt her i årevis. De er spesialister som kjenner rutinene og tilfører oss kompetanse, sier Grotle Hauge.

Også på Lærdal sjukehus er fødetilbudet vedtatt nedlagt, og også her mener de at vikarstafetten fungerer. Med faste og trenede folk som kommer tilbake år etter år, fungerer det utmerket, mener jordmor og avdelingsleder Marianne Øren og gynekolog Leif Bungum.

Sykehusets forsterkede fødestue opprettholder 24 timers gynekologberedskap med én stillingshjemmel ved hjelp av 10–12 faste vikarer fra Skånes universitetssjukhus i Sverige, til dels høyt spesialiserte. Bungum, opprinnelig sogning, leder infertilitetsklinikken ved Skånes universitetssykehus. Han har de siste tre–fire årene tilbrakt to av årets uker på vakt i Lærdal syv døgn i strekk.

Vingestekket
Fødestuer drives strengt etter seleksjonskriterier. Alle gravide med en eller annen form for risiko skal sendes til Voss eller Førde. I fjor var det 85 fødsler på Lærdal sjukehus, av rundt 300 i sykehusets nedslagsfelt. I tillegg returnerte i fjor 35 kvinner som fødte andre steder, til barsel i Lærdal.

At knapt tre av ti føder på lokalsykehuset, har ikke bare med seleksjon å gjøre. Bedre vei til Voss og kvinnenes egne valg bidrar.
Problemet i Lærdal er ikke kvaliteten, mener Bungum, men alt de ikke får lov til å gjøre. De får ikke ta planlagt keisersnitt og ikke sette epidural (smertestillende), til tross for anestesilege på vakt. Gynekologene utnyttes i svært begrenset grad til poliklinikk og utkalles nesten aldri på kveldstid.

Det var to hastekeisersnitt i Lærdal i fjor, av kritikerne omtalt som «landets dyreste keisersnitt».

Får ikke lov
- Vi kunne satt epidural og utført planlagte keisersnitt i Lærdal, sier Øren og Bungum. I så fall ville Stine Kvam fra Lærdal født i Lærdal. Hun tok planlagt keisersnitt på Voss sjukehus fredag fordi ungen lå i seteleie.

- Jeg ville følt meg tryggere i Lærdal. Jeg har følt en enorm trygghet under svangerskapet ved å ha Lærdal sjukehus så nær. Det er ti mil til Voss og ofte stengte veier. Da vi var på Voss for å forsøke å få snudd ungen, møtte vi syv trailere som hadde kjørt av veien på vei tilbake. Det var såpeglatt, fortalte hun til Aftenposten tre dager før keisersnittet.

Men til Voss bar det.

To utropstegn og en smiley ledsaget den korte meldingen pappa Njål kringkastet på Facebook fra Voss til hele verden den ettermiddagen:
«Njål K. Golf og Stine Kvam har blitt lykkelege foreldre til nydlegaste vetle guten.»

• Les denne og relaterte saken i Aftenposten på nett ved å klikke her eller på overskriften