Høringsuttalelse om FREMTIDENS HELSETJENESTER- trygghet for alle.
Fra Støtteforeninga for Harstad Sykehus
Egentlig er det mange høringer. Det er
1) Ny Folkehelselov
2) Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
3) Nasjonal plan for helse og omsorg
Disse høringene kan ikke sees isolert, men må behandles i et større og helhetlig helseperspektiv. Også Samhandlingsreformen må sees i dette perspektivet, at staten med diverse helselover garanterer alle innbyggerne omsorg og helsetjenester. Alle skal ha likeverdige tilbud uavhengig av diagnose, kostnad, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn eller den enkeltes livssituasjon.
Hver enkelt innbygger må ha rett til gratis sykehusbehandling. Det er statens ansvar og plikt å sørge for de sykehus, de tjenestene og de tilbud befolkningen har behov for.
I vårt langstrakte land, er det nødvendig å ha en desentralisert helsetjeneste. Her utgjør lokalsykehusene en hjørnestein i norsk helsevesen. De absolutt fleste tilfeller av øyeblikkelig hjelp, behandles ved lokalsykehusene. Det er lokalsykehusene som er befolkningen sin trygghet og garanti for å overleve når ulykken har skjedd.
Den teknologiske utviklinga brukes feilaktiv til å sentralisere tjenestene. Det er nettopp den teknologiske utviklinga som gjør det mulig å omfordele oppgaver og la lokalsykehusene gi fleksible behandlingstilbud.
Det er og viktig at spesialisthelsetjenestens fagressurser også lærer seg lokalsykehusene å kjenne. Utdanning av den enkelte lege bør være mer utdanning av generalister, det vil de nye og voksende pasientgrupper som eldre, være best tjent med. Deres sykdomsbilde blir mer og mer sammensatt.
Drift av sykehusene må være basert på faglige krav og politiske ønsker. Kostnadene må ikke sette begrensninger i å berge liv. Foretaksmodellen passer ikke som driftsform for drift av spesialisthelsetjenesten. Derfor bør helseforetaksystemet avvikles.
Reformen Stortinget vedtok i 2001, er ikke skikkelig evaluert. Vi ser en klar markedsorientering av foretakene. Kommersialisering av helsetjenester vil ramme distriktene og de fattigste. Videre ser vi at sykdom som er vanskelig å diagnostisere, kan bli nedprioritert. Innsatsstyrt finansiering av sykehusene er med på å dreie tjenestetilbudet mot de mer lønnsomme helsetjenester som blir prioritert. Finansieringsmodellen må i all hovedsak være rammebasert ut fra faglige behovet til befolkningen.
Foretaksmodellen og bestiller/utførermodellen bør avvikles. Sykehus er ikke næringsvirksomhet og derfor kan ikke helsesektoren styres av markedet. Derfor må foretaksmodellen avvikles og sykehusene må igjen legges inn under folkevalgt styring og demokratisk kontroll. Sykehusene må igjen bli en del av offentlig forvaltning.
Dette kan gjøres med følgende tiltak:
1- Føre alle sykehusene tilbake til fylkeskommunene. Støtteforeninga vil advare mot at bare lokalsykehusene føres tilbake, for lokalsykehusene må være en del av spesialisthelsetjenesten og ikke fases over til primærhelsetjenesten.
2- Sykehusregionene sine styrer må velges av folket og representantene må stå ansvarlig ovenfor det parti en står på liste for. Ingen styremedlemmer skal bare representere seg selv eller velges av overordnet organ.
3- Styrene velges indirekte av et folkevalgt organ som disse er ansvarlig ovenfor. Her kan fylkestinget være riktig organ for disse valg.
Lokalsykehusene sin betydning ser vi tydelig med det engasjement befolkningen viser og noe Støtteforeninga for Harstad Sykehus opplever. Med 3000 i fakkeltog på en av de værmessig verste dagene i november, taler sitt tydelige språk. Støtteforeninga har jevnt over 250 enkeltmedlemmer som hvert år støtter opp om foreninga. Engasjementet viser klart at lokalbefolkningen ser at lokalsykehusene redder liv.
I de signaler vi ser av Høringsdokumentene, så aner vi en politikk som kan føre til at spesialisthelsetjenesten skal bli enda mer spesialisert og at kommunene skal få et større ansvar for helsetjenestene. Dette må ikke føre til en nedbygging av lokalsykehusene. Det er lokalsykehusene som må rustes opp for at befolkningen skal få spesialisttjenester nærmest mulig hjemsted. Avstand er synonymt med tid, og tidsfaktoren er den største problemet for å overleve.
Vi er heller ikke særlig bekvemt med ideen om arbeidsfordeling mellom lokalsykehusene. Våre avstander er for store til at vi kan la pasientene pendle mellom behandlingstilbud. Vi tror heller det er viktig å utvikle generalister ved alle lokalsykehus som også kan gjøre den riktige vurderinga om hvor den enkelte pasient bør behandles.
Akuttfunksjoner og fødetilbud må kunne gjøres ved alle lokalsykehus. Dette er gjerne definisjonen på et lokalsykehus. Å fjerne disse funksjonene, så har en heller gjort om lokalsykehus til sykestuer og sykehjem.
Vi vil og vise til at Helse Nord fikk utarbeidet en Lokalsykehusstrategi 2010 – 2020. Vi savner de perspektiver på et lokalsykehus fra denne nylig debatterte dokument.
Støtteforeninga for Harstad Sykehus er derfor på kollisjonskurs med helseministerens signaler om lokalsykehus og vi forventer Stortinget i større grad tar ansvar for den nasjonale helseplanen.
Støtteforeninga for Harstad Sykehus, Postboks 831, 9484 Harstad
Jorunn Sande Karlsen
leder
Gunnhill Andreassen
nestleder
Frode Bygdnes
sekretær
Per Lien
styremedlem
• Les høringssvaret fra Støtteforeninga for Harstad sykehus på regjeringens nettsted ved å klikke her eller på overskriften
• Høringssvaret ligger også ute på foreningens hjemmeside, Sykehusvennene
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar