God jul!

Nyhetsbloggen for lokalsykehuskampen tar pause i julen. Jeg ønsker leserne en rolig og fredelig jul.

Og så håper jeg at alle lokalsykehusforkjempere får krefter til fornyet kamp for saken vår i månedene fram mot valget. Vi trenger et godt, nytt lokalsykehusår!

Bente Øien Hauge
- koordinator -

PS. Hvis det er noen som virkelig må lese om sykehuspolitikk i romjulen, vil jeg anbefale Fagforbundets Sykehussider. Og spesielt nyhetsbrevene.

Vil ha nytt sykehus i Østfold

VG/NTB Det bør bygges nytt sykehus i Østfold, mener styret i Helse Sør-Øst. På torsdagens styremøte ble det vedtatt å gå videre med alternativet om delt løsning mellom Kalnes og Moss.

Dette er den løsningen som Sykehuset Østfold har anbefalt. Ifølge en pressemelding fra Helse Sør-Øst sendes prosjektet til en foreløpig myndighetsvurdering i Helse- og omsorgsdepartementet. Det vil si at departementet gjør en foreløpig vurdering av prosjektet med tanke på kapasitet og økonomi, også låneadgang.

Styret sa samtidig at flere investeringsønsker må vurderes på nytt og ses i sammenheng med andre investeringsønsker i det enkelte sykehusområde.

• Les hele saken i VG ved å klikke her eller på overskrfiten

Ahus får 80 millioner kroner ekstra

ØSTLANDETS BLAD Akershus universitetssykehus (Ahus) har fått 80 millioner kroner ekstra, og slipper å gå inn i et krevende 2009 med underskudd.

Under styremøtet på sykehuset torsdag 18. desember ble det kjent at Helse Sør-Øst tilfører sykehuset 80 millioner kroner.
-Vi har hatt en utfordrende høst, med mange omstillinger og krevende prosesser, sier Normann på sykehusets hjemmeside www.ahus.no.

• Les mer om saken i Østlandets Blad ved å klikke her eller på overskriften

Leserinnlegg: Helse Nord raserer sykehustilbudet!

For noen uker siden kunne vi lese i avisene at Helgelandssykehuset skal fjerne 37 sengeplasser neste år, og at dette kan medføre oppsigelser. Sandnessjøen mister 17 senger, Rana 16 og Mosjøen 4 senger. I Mosjøen kommer disse 4 i tillegg til de 10 kirurgiske sengene som allerede er fjernet. Et nytt, hårreisende angrep på tilbudet til befolkningen på Helgeland er i anmarsj. Er det meningen at pasientene etter hvert skal stables oppå hverandre eller plasseres på madrasser på gulvet?

Styreleder i Helgelandssykehuset, Frode Mellemvik, sier at ”Poenget for oss er å jobbe stadig smartere for å få mest mulig ut av hver helsekrone, men uten at tilbud forsvinner.” Denne uttalelsen er både latterlig og arrogant. Uansett hvor smart det jobbes er det nødvendig med både senger og helsepersonell.

Det kommer også fram i oppslaget i HA at det brukes 16-18 mill. mer på ambulanse enn budsjettert, og at de derfor har vært nødt til å legge inn en buffer på 20 mill. for å holde tritt med løpske ambulansekostnader. Ingen stor overraskelse etter at den kirurgiske avdelinga i Mosjøen ble fjernet og pasientene må fraktes til Sandnessjøen eller Mo i Rana. Tar vi for oss resten av Helse Nord ser vi den samme utviklinga.

I fjor ble Harstad og Narvik direkte underlagt Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) gjennom såkalt klinikkorganisering. I høst ble det bestemt at Lofoten og Stokmarknes skal styres fra Bodø. Ingen av disse fire lokalsykehusene har lenger lokal ledelse. Dette skjer på tvers av folkemeningen og fagfolkene i lokalsykehusene.

Det aller siste er at direktør Tor Ingebrigtsen på UNN har foreslått å stenge akuttmottaket ved Narvik sykehus i helgene og om kveldene. Onsdag 10. desember skal styret i UNN behandle forslaget.

Det foregår en systematisk sentralisering og nedbygging av tilbud på lokalsykehusene. I tillegg kuttes det både i stillinger og sengeplasser på alle sykehusene i Helse Nord. Vi er vitne til et system som løper løpsk, og som er i ferd med å rasere det sykehustilbudet som en gang fantes. Hovedansvaret for dette ligger på et bedriftsøkonomisk system som ble innført med sykehusreformen, et økonomistyringssystem som er rene galskapen og såkalt frittstående styrer som sier ja og amen til direktivene fra administrasjonen. Dette systemet må fjernes så fort som mulig!

Det fins pr. i dag ingen stortingspolitikere fra Nordland som forstår alvoret i det som skjer. Det er på tide at de våkner opp av tornerosesøvnen og reagerer. Det trengs et formidabelt folkeopprør for å kaste dette fullstendig feilslåtte systemet på skraphaugen og snu utviklinga til beste for pasienter og ansatte på sykehusene.

Gunnvald Lindset
Folkebevegelsen for lokalsykehusene
Regionskontakt i Nord-Norge

Helse Vest kan forsvinne etter eit regjeringsskifte

FIRDA Eit sjukehusutval i KrF går inn for å avvikle dei regionale helseføretaka. KrF-fylkesleiar Trude Brosvik er open for omlegginga.
– La Helse- og omsorgsdepartementet overta regionføretaka sine oppgåver, foreslår sjukehusutvalet i tilrådinga si, som no skal drøftast i partiet før landsmøtet tek endeleg standpunkt.

Framlegget har allereie vekt jubel hos Høgre og Frp, som lenge har ivra for å få bort det regionale helsebyråkratiet.

Færre lokalføretak
KrF-utvalet vil plassere eigaransvaret direkte hos ministeren, og ikkje setje den bort til eit nytt direktorat.

Samstundes som utvalet er ute etter å styrke den nasjonale politiske styringa med sjukehusa, meiner det at grepet med å fjerne regionføretaka vil styrke dei lokale føretaka, som framleis skal stå ved lag.

Men for å få til ein effektiv dialog mellom departement og lokale helseføretak, bør talet på føretak reduserast til ein stad rundt 20, heiter det i framlegget.

Færre kommunar
Utvalet, der m.a. tidlegare statsråd Laila Dåvøy er medlem, ser vidare føre seg ei reform der kommunane overtek ansvaret for å bestille og dermed finansiere sjukehustenester med midlar dei skal få frå staten.

– Men det krevst kompetanse for å fylle denne krevjande bestillarrollen. Difor føreset reforma ein ny kommunestruktur og ein monaleg reduksjon av talet på kommunar, heiter det i framlegget partiet no blir invitert til å stille seg bak.

• Les heile saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta

Fylkesvaraordførar til helseforetaket: Håpar de er ærlege no

FIRDA Måndag ettermiddag inviterte Helse Førde kommunane og politikarar til orienteringsmøte om 2009-budsjettet.

Storinvesteringar må vente
Helse Førde skal spare 68 millionar i 2009 for å komme i balanse. Dette vil seie at sluttresultatet til neste år skal bli 40 millionar i minus.

Investeringar vert skubba på grunna Helse Førde sin økonomiske situasjon. Dei vil gå med kring 120 millionar kroner i minus i 2008. Fram mot 2013 vert investeringsplanane halverte, opplyser dei. Utviding av psykiatrien og psykoseposten i Sunnfjord og ytre Sogn er investeringar som ikkje vert gjennomført i 2009.

– Ærlege?
Fylkespolitikar Tor Bremer (Ap) synest innsparingane Helse Førde la fram verka udramatiske. Helse Førde legg mellom anna opp til å spare på avskrivingar, gjestepasientar og kjøkkenteneste, til saman ca 68 mill.
– Håpar de er ærlege om utfordringane vi står framfor, sa han på møtet.

Administrerande direktør i Helse Førde, Jon Bolstad, seier at dei synest dialog og det å vere ærleg er viktig. Han legg ikkje skjul på at uventa kostnader kan dukke opp langs med, noko som kan endre den økonomiske situasjonen.
– Vi har nok eit tøft år framfor oss, seier han.

• Les saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta

Fekk lovnad om ferieopen fødestove

SOGN AVIS Den forsterka fødestova i Lærdal vil neppe bli feriestengd i 10 veker. Det stadfesta administrerande direktør Jon Bolstad på eit dialogmøte i Helse Førde i går.

– Slik eg oppfatta Bolstad, blir det ikkje aktuelt å stengja fødestova i Lærdal i periodar. Slik sett er eg letta, seier Bente Øien Hauge i Forsvar Lærdal sjukehus.

Øien Hauge stilte spørsmål om feriestenging av fødestova på bakgrunn av svært insisterande rykte om ei feriestenging i 10 veker. Dette var i følgje Bolstad lite ønskjeleg, då dei ikkje ville ha eit slikt av og på tilbod. Men det handla om bemanning.

65 millionar
Helse Førde presenterte budsjettet for 2009 på møtet i går. Det som er klart, er at føretaket må få ned kostnadene med 65 millionar kroner. Øien Hauge oppfatta tiltaka som lite konkrete og seier ho ottast for tiltaka som kan koma.

– Når det gjeld Lærdal, er eg spesielt uroa for fødestova, overvaking og røntgen. Når det gjeld spørsmålet om bemanning, så er bemanningsproblema ved fødestova eit resultat av omlegginga og stadige spørsmål rundt framtida for føden. Me må ha med oss historia her, det var åtte personar som sa opp etter omlegginga. Under normale tilhøve hadde me hatt den naudsynte bemanninga i Lærdal, seier Øien Hauge.

Initiativ
Ordførar Arne Sanden i Lærdal er godt nøgd med møtet i Førde.
– Det er klart me var litt skeptiske på førehand på grunn av rykta som gjekk rundt fødestova. Då var det godt å få konstatert at Bolstad var klar på dette. Slik eg forstår dette, så er noko av utfordringa å rekruttera folk. Her har me i Lærdal alt gjort ein jobb når det gjeld rekruttering av helsepersonell til kommunen. Eg vil her ta eit initiativ like etter nyttår og invitera til eit samarbeid slik at me får på plass kvalifisert personell til fødestova.

Tillitskapande
Fylkesvaraordførar Tor Bremer gav på møtet ros til Helse Førde for at dei ville legga vekt på tillitskapande arbeid.
– Det er naudsynt å styrka dette arbeidet framover. Skal me koma vidare og få utvikla eit godt helsetilbod, må me dra i same retning og ha tillit til et arbeidet som blir gjort.

Bremer sa det var viktig at Helse Førde var opne på utfordringane med ei kuttliste på 65 millionar.
– Tilsynelatande var dette til å handtera. Men når du skal kutta så mykje, så er det fort at nokre grupper må ta ei ekstra bør. Her er det viktig at Helse Førde er opne på kven som må ta rekninga til sjuande og sist. Då er det greitt å invitera til dialog, slik som på dette møtet. Framleis er situasjonen i stor grad prega av monolog.

• Les saka i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

Sjekk sykehusaksjonen i Narviks blogg!

I forbindelse med UNNs budsjettvedtak har sykehusaksjonen i Narvik lagt ut en rekke saker på bloggen sin. Under følger noen få av medieoppslagene.

• Klikk her eller på overskriften for å lese mer om prosessen, vedtaket og reaksjonene på vedtaket i UNN-styret

Narvik: - Vi føler oss tråkket på

OFOTENS TIDENDE - Direktør Tor Ingebrigtsen sier i media at vi sitter her og venter på pasienter. Det er ikke slik vi selv opplever hverdagen. Vi har mer enn nok å gjøre, sier tillitsvalgt Beate Klubnes ved Felles akuttmottak på sykehuset i Narvik.

Men en ting er hva direktøren har sleivet med til media, noe annet er hvordan UNN faktisk har kjørt prosessen i forkant av budsjettvedtaket.
- Vi er ikke hørt, vi har ikke fått komme med innspill og vi har ikke engang fått informasjon om hva som er planlagt. Hvis det er slik at vi skal bruke mindre penger ved sykehuset i Narvik, vil det være naturlig at både fagfolk og tillitsvalgt her får delta. Det er vi som kjenner situasjonen, påpeker Klubnes.

Så langt de ansatte vet, er det brukt tall om driften deres om ikke stemmer med virkeligheten.
- Vi vet ikke hvor de henter tallene fra, men våre tall viser en helt annen pasientstrøm. Totalt, inkludert legevakten, har vi rundt 50 pasienter her i døgnet. Mange av dem skal behandles og utredes og blir her i flere timer, selv om de ikke blir innlagt på sykehuset, sier hun.

• Les hele saken i Ofotens Tidende ved å klikke her eller på overskriften

Narvik: Vil spare – men uten å stenge akutten

FREMOVER Styret i Universtetssykehuset har vedtatt at utviklingen for akuttmottaket i Narvik skal følges nøye. Punktet ble tatt inn i budsjettvedtaket som følge av støyen rundt UNN-direktørens varslede stenging av mottaket om kveldene og helgene, og for å signalisere at styret mener akuttmottaket som funksjon er viktig å beholde.

- Jeg er veldig glad for omformuleringen, sier Åse Berit Vrenne, styrerepresentant fra Narvik.

Hun mener det åpner for konstruktive samtaler ¬- også om mottaket i Narvik, dersom det skulle vise seg at der er et overforbruk.

Men grunnlaget for budsjettet som ble vedtatt, og som innebærer en omstillingspakke på 203 millioner kroner, er likevel ikke endret.

Og der ligger det fast at det må spares 3,5 millioner gjennom endret drift av mottaket i Narvik.

• Les hele saken i Fremover ved å klikke her eller på overskriften

Budsjettkutt for akuttmottaket i Narvik

OFOTENS TIDENDE Styret i Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) vedtok ikke uventet administrasjonens forslag til budsjett. Det innebærer blant annet flere innsparinger i Narvik, der innsparingen på 3,6 millioner kroner ved Felles akuttmottak er den største.

Hvordan akuttmottaket skal spare inn har direktør Tor Ingebrigtsen fått i oppgave å finne ut av, - forhåpentligvis i samarbeid med avdelingene i Narvik. Så langt har ikke Narvikmiljøet vært trukket med i planleggingen, og busjettprosessen har vært kritikkverdig. Det uttaler klinikksjef Per Meinich til Nrk Nordland.

Det største åpne spørsmålet nå er hva Narvik kommune bestemmer seg for. Kommunene betaler i dag for fire av de 16 sykepleiestillingene ved akuttmottaket, og det mener UNN er alt for lite. Dette skal det forhandles videre om over nyttår. Dersom kommunen går inn med mer midler, kan driften ved mottaket fortsette omtrent som i dag.

• Les hele saken i Ofotens Tidende ved å klikke her eller på overskriften

Oppland Arbeiderblad: Bedre styring av sykehusene

LEDER I OPPLAND ARBEIDERBLAD Historien til Sykehuset Innlandet viser at det er mulig å nå fram gjennom aksjoner og politisk press.

Flere fylkespolitikere i Oppland stiller seg svært kritiske til at Sykehuset Innlandet tar viktige beslutninger på egen hånd. De er frustrert over at de ikke blir lyttet til, og i realiteten ingen innflytelse har, når strukturelle grep blir tatt. «Politikerne i Oppland må forfatte uttalelser eller gå i fakkeltog» i håp om å nå fram, påpekte Venstres Eivind Brenna under fylkestingets møte tirsdag. Og hadde støtte av flere.

Historien til Sykehuset Innlandet viser at det er mulig å nå fram gjennom aksjoner og politisk press. Men det er styret som skal ta beslutninger. Frustrasjonen som nå kommer til uttrykk knyttes til vedtaket om å samle bryst- og endokrinkirurgi til Hamar, noe også et styremedlem fra Oppland, Ove Skaret, stemte for. Helt på tvers av hva fylkesutvalget og hans eget fylkesparti måtte mene.

Denne konfliktfylte saken viser først og fremst at Ove Skaret har tatt sin rolle som styremedlem på alvor. Han har vurdert saken på selvstendig grunnlag, og stemt for det han tror er best for sykehuset og pasientene i Innlandet. Modig er han også, som ikke har latt seg presse av sterke politiske krefter i eget fylke. Vedtaket er ikke et resultat av håpløs mangelfull politisk innflytelse i systemet, slik enkelte hevder, men et resultat av at et politisk utpekt styremedlem har brukt sin makt i en bestemt retning.

Våre sykehus er styrt av staten. Stortinget legger de økonomiske rammer, mens regjeringen og helseforetakene tar de viktigste strukturelle grep. Ingen styringsmodeller som så langt har vært utprøvd, har fungert spesielt godt. Vi er enig med fylkesordfører Audun Tron i at det ikke er noen løsning å gå tilbake til den gamle organiseringen, og gi fylkeskommunene styringen over sykehusene.

Derimot må det være mulig å finne en enklere og bedre styringsstruktur. Det er verdt å lytte til Høyres forslag om å legge ned de store helseforetakene, og meisle ut en nasjonal helseplan som tydelig viser hvilke oppgaver som skal sentraliseres. «Dette vil gi mer selvstyre til lokale sykehus som bør ledes av profesjonelle styrer», fastslår stortingsrepresentant Olemic Thommessen overfor GD. Det vil trolig tjene pasientene. Men våre lokalt folkevalgte vil da få enda mindre innflytelse.

• Les lederen i Oppland Arbeiderblad ved å klikke her eller på overskriften

KrF: Vil legge ned regionale helseforetak

Oslo (ANB-NTB)/FIRDA Nedleggelse av regionale helseforetak og redusert stykkprisfinansiering, er to av forslagene fra KrFs sykehusutvalg.

Utvalget la fram sin innstilling torsdag og konkluderer med at det er behov for å styrke den politiske styringen av sykehusene.

Nedleggelse av helseforetakene vil ifølge utvalgsleder, Pål Christian Roland, føre til redusert byråkrati slik at pengene kan brukes til å behandle pasienter.
Han peker også på at en nedleggelse av helseforetakene vil sikre et likeverdig sykehustilbud i hele landet.
– I dag er det dessverre slik at behandlingen er avhengig av hvor man bor, sier han.

Mindre innsatsstyring
Utvalget foreslår å redusere andelen innsatsstyrt finansiering fra 40 til 30 prosent og heller øke rammefinansieringen av sykehusene.

Innsatsstyrt finansiering brukes for en stor del i dag til å prioritere hva slags behandling sykehusene skal gi og for å øke sykehusenes inntekter.
– Dette er svært uheldig og langt fra det som var meningen med ordningen, konkluderer utvalget.

• Les resten av saken i Firda ved å klikke her eller på overskriften

Sentrum spriker i synet

OSLO ANB-NTB/FIRDA Venstre og Sp støtter ikke forslaget om å legge ned de regionale helseforetakene og erstatte dem med et statlig sykehusdirektorat.

Torsdag foreslo et KrF-utvalg at de regionale helseforetakene bør fjernes. Venstres Gunvald Ludvigsen og Trygve Slagsvold Vedum fra Sp mener at dette bare vil føre til enda sterkere sentralisering enn i dag.

– Et sykehusdirektorat vil føre til at styringen blir enda fjernere fra folk. Dessuten er jeg sikker på at et direktorat vil føre til at de små sykehusene i distriktene taper sammenlignet med de store sykehusene i sentrale strøk, sier Slagsvold Vedum til NTB.
Han mener det er lettere for folk å påvirke beslutningene til de lokale sykehusstyrene enn et kjempestort statlig direktorat.

Venstre mener at det beste er å utvikle den nåværende helseforetaksmodellen, selv om partiet mener den ikke er fullkommen.
– KrF-utvalgets forslag vil føre til statlig overstyring, sier Ludvigsen.
– Sykehussektoren orker ikke flere store omstillinger. Det som allerede har skjedd, har vært en stor belastning for de ansatte, fortsetter han.

Ludvigsen mener det bør finnes løsninger som ivaretar det han kaller et mer helhetlig pasientløp innenfor den nåværende modellen, men har ser gjerne at partipolitikerne forsvinner ut av styrene.

• Les saken i Firda ved å klikke her eller på overskriften

Sonja Sjøli (H) oppfordrer statsråden til å lytte mer til grunnplanet

I Stortingets debatt 9. desember oppfordret representanten Sonja Sjøli helsestatsråden om å lytte mer til grunnplanet:
Jeg vil sterkt oppfordre statsråden, når han er på sine reiserunder i Helse-Norge, til å ta en tur innom fødeavdelingene og snakke med jordmødrene, snakke med legene og med de tillitsvalgte. Han vil få helt andre inntrykk enn om han bare snakker med direktørene i helseforetakene. Det er min klare oppfatning og erfaring etter å ha hospitert ved flere fødeavdelinger både i vår og i sommer.

All ære til Sonja Sjøli for denne betimelige påminningen til Bjarne Håkon Hanssen!
Men vi vil i all beskjedenhet minne om at Folkebevegelsen for lokalsykehusene, når vi på Helse- og omsorgskomiteens høringer har formidlet synspunkt fra grunnplanet, ikke har opplevd at alle komitemedlemmer har vært så veldig lydhøre for andre versjoner enn direktørenes …

• Klikk her eller på overskriften for å lese referatet fra debatten på Stortingets sider

Referat fra Stortingets debatter 9. desember om helsebudsjett og fødetilbud

For den som vil lese hva de ulike representantene sa i debattene om bevilgningene til helse og helsepolitikk, ligger det referat på Stortingets sider.

Høyre-representantenes forslag om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen ble omgjort til et oversendelsesforslag ettersom regjeringen på nyåret presenterer en helhetlig plan for området. I debatten gjentok helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen budskapet som Brustad sendte ut ifjor: at helseforetakene ikke kan stenge fødeavdelinger med begrunnelse i økonomi.

• Klikk her eller på overskriften for å lese referatet på Stortingets sider (midlertidig versjon)

Overlegene i strupen på Helse-Hanssen

VG/DAGENS MEDISIN Overlegeforeningen advarer mot statsråd Bjarne Håkon Hansens utspill om ikke å ansette flere leger i spesialisthelsetjenesten. Overlegene er provosert og mener helseministeren tenker på valget til høsten.

- I sin iver etter å vise seg handlekraftig, går ministeren fra den ene grøften til den andre. Norsk Overlegeforening advarer sterkt mot denne politikken, sier leder Arne Laudal Refsum i Overlegeforeningen (OF) til Dagens Medisin.

Kommer i manko
Refsum forstår at helse- og omsorgsministeren ønsker å styrke primærhelsetjenesten, men mener at dersom Hanssen gjennomfører sin politikk, vil dette gi en betydelig manko på spesialister i sykehusene i perioden frem til 2015, og den ministeren som sitter da, må reversere beslutningene.

• Les hele saken i VG Nett ved å klikke her eller på overskriften

Føden på Stord vert ikkje stengd neste sommar

SUNNHORDLAND Fødeavdelinga på Stord sjukehus vert ikkje stengd neste sommar, slik leiinga vurderte. Ei lur avgjerd. Sjølv om 3.500 Facebook-aksjonistar og 5.000 underskrifter ikkje var avgjerande for utfallet, skal me tru styreleiar Toralv Mikkelsen, så trur me likevel det har vore vanskeleg for leiinga å gå imot folket på grasrota, og dermed be om endå meir bråk. Gravide og ammande småbarnsmødrer er ikkje til å spøkja med, og me vil nytta høvet til å rosa engasjementet til Monica Litlabø, Henriette Matre og venninnene deira. Dei har brukt mange timar på aksjonen dei siste vekene, trass i at dei ikkje har planlagt fleire ungar. - Me gjer det for dei som kjem etter oss, og ikkje minst for dei som bur lenger ute i distrikta, som i Kvinnherad og på Tysnes, fortalde kvinnene då Sunnhordland som første avis skreiv om saka, for snart ein månad sidan.
(…)
MEN DET vil vera å tru på julenissen at dette betyr varig vern av fødeavdelinga og andre funksjonar ved sjukehuset vårt. Neste år skal leiinga i Helse Fonna ha ein total gjennomgang av kva pasientar og diagnosar dei skal behandla ved dei ulike sjukehusa i helseføretaket. Plan for somatikk skal opp til endeleg styrebehandling på tampen av neste år, og leiinga lovar at planen skal byggja på brei fagleg dokumentasjon, med involvering av tillitsvalde, verneombod, brukarar og andre samarbeidspartnarar. Med historia og det som har skjedd i haust friskt i minne, så vil det truleg bli nye Facebook-aksjonar, underskriftsaksjonar, folkemøte og protesttog alt neste haust

• Les resten av leiaren i avisa Sunnhordland ved å klikke her eller på overskrifta

Molde og Kristiansund: Vil berge barnelegene

ROMSDALS BUDSTIKKE Sjukehuset i Molde må fortsatt ha barneleger. Og Kristiansunds barneavdeling styrkes, mener ledelsen i Helse Nordmøre og Romsdal.

Ei prosjektgruppe nedsatt av Helse Midt-Norge har foreslått to måter å bygge opp barnelegetilbudet til pasientene på. Det mest ytterliggående innebærer at Molde sjukehus blir uten barneleger og at barneavdelinga i Kristiansund blir nedlagt som selvstendig enhet og blir et underbruk under Ålesund sjukehus. Det andre forslaget er at barnelegestillingene i Molde flyttes til Kristiansund sykehus.

Har bedre løsning.
Begge forslagene sier ledelsen i Helse Nordmøre og Romsdal nei til å svelge slik de er presentert.

Medisinsk direktør i Helse Nordmøre og Romsdal, Christian Bjelke, mener det beste for både pasientene og fagmiljøene ved sjukehusa er at Molde sjukehus får to barneleger som kan drive barnepoliklinikken, mens Kristiansund sykehus får fem legespesialister ved barneavdelingen.

• Les mer i Romsdals Budstikke ved å klikke her eller på overskriften

Odda: Slår ring om sjukehuset

HARDANGER FOLKEBLAD (26.11.) LO i Odda og omland er sterkt uroa etter meldinger om en planlagt sommerstengning av operasjonsavdelingen ved Odda sjukehus i 4 uker neste år. Nå maner LO til ny kamp for lokalsjukehuset.

I et brev til styret i Helse Fonna ber LO i Odda om at planene om sommerlukking trekkes tilbake. I tillegg har LO bestemt å reetablere den lokale sjukehuskomiteen med bred deltakelse fra fagforeninger, politiske partier, ordfører og varaordfører, og tillitsvalgte ved Odda sjukehus. Kommuneoverlege Steinar Jacobsen har også sagt seg villig til å tiltre komiteen.

Kritikk
I det samme brevet til Helse Fonna kritiserer LO den kritikken som direktør Kari Ugland i Helse Fonna har rettet mot tillitsvalgte i foretaket fordi de lekket informasjon fra et internt møte og hadde et møte med blant annet Odda kommune i sjukehusets egne lokaler, uten at noen fra sjukehusledelsen var tilstede.

Denne krititikken har direktøren kommet med både i brev til Odda kommune, i intervju med Hardanger Folkeblad og i kommunestyret der hun i 1 time og 45 minutter måtte svare på kritiske spørsmål fra kommunestyrerepresentantene.

I kommunestyret hevdet Ugland at dersom det hadde vært sommerlukking i fjor så ville det antall pasienter som ville ha blitt berørt vært 3.

I samme møte imøtegikk kommuneoverlegen dette tallet. - Det er minst 30, sa han.

I dagens utgave av Hardanger Folkeblad (onsdag 26. november) sier kommuneoverlege Steinar Jacobsen at tall han har innhentet fra Odda Sjukehus viser at det de siste tre årene i bare juli måned har vært utført henholdsvis 9, 26 og 15 akutte kirurgiske inngrep ved Odda Sjukehus.

I kommunestyret forsøkte sjukehusdirektøren etter beste evne å berolige kommunestyrerepresentantene:
Skulle noe alvorlig skje i Odda så kommer det straks helikopter på helikopter med leger til Odda.

• Les saka i Hardanger Folkeblad ved å klikke her eller på overskrifta

Turnuslegane: Usikre på livredding

NRK SOGN OG FJORDANE Halvparten av dei ferdigutdanna turnuslegane er usikre på korleis dei skal utføre hjarte- og lungeredning.

På oppdrag frå fylkesmannen i Sogn og Fjordane har fire kommunelegar i Sogndal undersøkt kva turnuslegane lærer før dei er ferdig utdanna legar.

Studiet som er utført våren 2007 og hausten 2008 viser at berre halvparten av dei spurde føler seg sikre nok til å utføre hjarte- og lungeredning sjølv.

Åleine på vakt
- Det mest overraskande er at mange ikkje får med seg akuttmedisinke ferdigheiter verken på sjukehus eller i kommunehelsetenesta. Det betyr at dei ikkje føler seg kompetente til å drive hjarte- og lungeredning på eigahand seinare, seier hovudforfatter Annelise Skeie.

Ho meiner at det er spesielt viktig at dette er kunnskap som er på plass blant legar ute i distrikta.
- I mange kommunar er ein åleine på vakt, påpeikar Skeie.

• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

- Bygg helseparken på Røros

ARBEIDETS RETT Øyelege Arne O. Ellingsson mener at Røros kan overta og gjennomføre helseparkprosjektet som Sykehuset Innlandet ikke greide å fullføre på Tynset. Den bør ligge inntil rehab-senteret.

- Fyll helseparken med fastleger, avtalespesialister i høre-nese-hals, indremedisin (kardiologi), øyelege, psykiater og hudlege, tannhelsetjeneste og fysioterapi. Legg ambulanse og interkommunal legevakt til helseparken, og slutt og kall dette nytt Røros sykehus, sier Ellingsson.

• Les hele saken i Arbeidets Rett ved å klikke her eller på overskriften

Almlid: – Fornuftig med driftsmodell 2

ARBEIDETS RETT - Forslaget fra arbeidsgruppa for Røros sjukehus om en driftsform som ligner et distriktsmedisinsk senter høres fornuftig ut. Det ligger godt til rette for et samarbeid med Tynset sjukehus. Det sier administrerende direktør Torbjørn Almlid i Sykehuset Innlandet, som har ansvaret for divisjon Tynset. Almlid understreker at han ikke har satt seg inn i hele rapporten, men blitt orientert om føringene og anbefalingene fra arbeidsgruppa som har jobbet med framtida for Røros sjukehus.

Rehabilitering
Almlid viser til det regjeringa har uttalt om lokalsjukehus. – Det er lagt rammer rundt denne politikken. Dersom tilbudet på Røros blir sterkere koblet mot rehabiliteringsavdelinga, er det veldig fornuftig. Det er også i tråd med det helse- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen har som mål for sin samhandlingsreform som kommer i 2009. Det betyr at man kan koble sterkere opp mot kommunens helsetilbud og med økt vekt på gode rehabiliteringstilbud, sier Almlid.

• Les resten av saken i Arbeidets Rett ved å klikke her eller på overskriften

Røros: Vil redusere tilbudet for å bevare sykehuset

ARBEIDETS RETT Direktør Gunnar Bovim ved St. Olavs mener det er fornuftig å redusere tilbudet ved Røros sykehus.

- Jeg vil skape en robust struktur ved Røros sykehus. Da tror jeg det er fornuftig å ha et mindre tilbud og stå han av i stedet for å være truet av nedleggelser hvert bidige år, sier Gunnar Bovim.

- Vil styret i St.Olavs ta hensyn til arbeidsgrupperapporten?
- Jeg tar det for gitt at styret vil vurdere forslagene nøye. Nå er jo rapporten ute til høring. Jeg skal supplere med økonomiske vurderinger før rapporten går videre til styret. - Det er vel modell 2 som er mest aktuell. Den innebærer at sykehuset blir et Distriktsmedisinsk senter (DMS).

Betyr det bort med all kirurgisk aktivitet?
- Nei. Et DMS kan godt ha kirurgisk aktivitet. Jeg er ikke opptatt av semantikk. Jeg vil heller bruke tid på hva sykehuset skal inneholde heller enn hva det skal hete.

- Blir det kirurgisk aktivitet på Røros i framtida?
- Det har jeg ikke lyst til å si noe om nå. Vi er midt i en høringsprosess.

- Dette er vel helsepolitikk på høyt plan? Du opplever at det trekkes i trådene både fra Nord-Trøndelag og Møre. Står du mellom barken og veden?
- Gjør vi ikke alle det? Men vi snakker definitivt om helsepolitikk. Og økonomi. - Det dreier seg om to typer økonomi ved Røros sykehus; hva vi skal gjøre med den bygningsmessige delen og hva vi skal gjøre med det faglige aspektet. St.Olavs går inn i en strategisk prosess til våren hvor vi skal drøfte hvordan helsetjenestene i Sør-Trøndelag skal drives.

• Les resten av saken i Arbeidets Rett ved å klikke her eller på overskriften

Fra Stortinget i dag: Lønning sammenlignet Hanssen med hovmesteren

VG Nett Inge Lønning mener helsedelen av neste års statsbudsjett minner om NRKs juleklassiker «Grevinnen og hovmesteren».

- Budsjettet minner om klassikeren «Grevinnen og hovmesteren»: Same procedure as last year? Same procedure as every year, spøkte Lønning fra Stortingets talerstol under dagens helsedebatt.

• Les mer i VG om helsebudsjettdebatten i Stortinget (som også ble avbrutt av branntillløp) ved å klikke her eller på overskriften

Gi innspill til Helse-Hanssens ekspertgruppe!

Ekspertgruppa som helse- og omsorgsministeren har utnevnt for å forberede "Samhandlingsreformen" har åpen blogg på VGs nettsted.

Jeg oppfordrer alle som er opptatt av lokalsykehus til å bruke denne kanalen for å gi innspill til ekspertgruppa!

• Klikk her eller på overskriften for å komme til bloggen.

Ny blogg: Kampen for Narvik sykehus

Vi gratulerer Narvik-forkjemperne med ny blogg: "Nok er nok - kampen for Narvik sykehus".

• Klikk her eller på overskriften for å komme til bloggen.

Stortingets dagsorden 9. desember 2008

Dagsorden
Storting tirsdag den 09. desember 2008 kl. 10:00

1. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15)
(Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008-2009), jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009))

2. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sjøli, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen om en bedre svangerskapsomsorg, et tryggere fødetilbud og bedre oppfølging i barseltiden
(Innst. S. nr. 95 (2008-2009), jf. Dokument nr. 8:106 (2007-2008))

3. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Egil Evensen og Jan-Henrik Fredriksen om innføring av en årlig sykehusproposisjon
(Innst. S. nr. 81 (2008-2009), jf. Dokument nr. 8:124 (2007-2008))

• Se hele dagsorden og sakene på Stortingets nettsider ved å klikke her eller på overskriften.

• Følg debattene på Stortingets nett-tv ved å klikke her.

Fremskrittspartiets merknader til statsbudsjettet: Vil ta strukturelle grep

Helse- og omsorgskomiteen avga sin innstilling til statsbudsjettet 2. desember, og saken står på dagsorden i Stortinget i dag. Det kan være interessant å se hva Fremskrittspartiet kommenterer, blant annet om strukturelle grep og en organisering som gir medisinsk personell anledning til å bruke tiden sin til pasientrelatert arbeid:

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, mener det er behov for omfattende endringer knyttet til struktur, finansiering og virkemidler i norsk helsepolitikk. Samhandlingsproblemene man ser mellom ulike forvaltningsnivå, kan, slik disse medlemmer ser det, ikke løses gjennom små justeringer, men ved at man tar strukturelle grep. Disse medlemmer mener finansieringsansvaret må tillegges det statlige forvaltningsnivået, for på denne måten å sikre pasienttilbudet i hele landet, samt sørge for en effektiv og hensiktsmessig bruk av ressurser på det helsetjenestenivå som er hensiktsmessig. Videre mener disse medlemmer at det er behov for å fjerne de regionale helseforetakene, som har utviklet seg til å bli kostnadsdrivende helseregimer.
Disse medlemmer mener derfor man bør erstatte de regionale helseforetakene med et statlig sykehusdirektorat, slik at både ansvaret og planleggingen blir av en nasjonal karakter. Videre mener disse medlemmer at helsevesenet må organiseres slik at medisinsk personell (leger, sykepleiere, etc.) benyttes til pasientrelatert arbeid i større grad, og at merkantilt ansatte overtar administrative oppgaver som i dag utføres av helsepersonell.

Disse medlemmer ser med sterk bekymring på utviklingen av sykehusenes økonomi. Videre er det, slik disse medlemmer ser det, bekymringsfullt å se utviklingen knyttet til økende ventelister og ventetider, både innenfor ordinære spesialisthelsetjenester, men også innenfor rehabilitering og rusomsorg. Disse medlemmer anser det for å være uholdbart at om lag 230 000 mennesker står i helsekø i ett av verdens rikeste land. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det foreslås en rekke tiltak for å styrke og bedre helsesektoren i 2009.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår å bedre sykehusenes økonomi for 2009 med 2 mrd. kroner i sitt alternative budsjett. Dette innebærer blant annet at Fremskrittspartiet fjerner den resterende skjevfordelingen mellom de ulike helseforetakene. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet å likestille private og offentlige tilbydere, noe som medfører at den totale kapasiteten i helsevesenet vil bli benyttet. Dette vil føre til kortere ventelister og ventetider. For å sikre økt pasientbehandling og effektivitet økes også den innsatsbaserte finansieringen (ISF) fra 40 prosent til 60 prosent i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009.
Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet ønsker å slette deler av sykehusenes gjeld for å bedre likviditeten og det økonomiske fundamentet til foretakene.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen kun legger opp til en videreføring av kjøp av private/ideelle rehabiliteringsplasser i 2009, noe som ikke er tilfredsstillende all den tid hver sjette rehabiliteringsseng er forsvunnet under den sittende regjering.
Det vises i denne sammenheng til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det øremerkes 300 mill. kroner til kjøp av rehabiliteringsplasser, slik at kapasiteten hos både offentlige, private og ideelle institusjoner kan benyttes, og dermed at behovet for disse tjenestene dekkes. I tillegg vil den betydelige satsingen på sykehusenes økonomi sørge for å frigjøre midler til økt satsing på rehabilitering. Rehabilitering er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt, samtidig som livskvaliteten for den det gjelder, øker betydelig.

Disse medlemmer viser til at 4 000 rusmiddelmisbrukere står i kø for å få hjelp. Dette skjer samtidig som institusjonsplasser legges ned eller står tomme. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foretas grep som sikrer at de mange ledige rusomsorgssenger ved private og ideelle institusjoner blir benyttet.
Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringens løfter om å redusere egenandeler i helsevesenet ikke er gjennomført, snarere tvert imot. Regjeringen foreslår en rekke egenandelsøkninger i 2009, noe disse medlemmer er motstandere av. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet reduserer egenandelstak 1 til 1 500 kroner i sitt alternative budsjett, fremfor en økning til 1 780 kroner slik Regjeringen har foreslått.
Disse medlemmer er av den oppfatning at den medisinske forskningen i Norge ikke holder et tilfredsstillende nivå. I Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009 foreslås det en økning til forskningen på til sammen 100 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker å presisere at diabetes-, demens-, kreft-, ADHD- og stamcelleforskning er prioriterte områder for Fremskrittspartiet.
Disse medlemmer mener at psykiatritilbudet i Norge fortsatt har en lang vei å gå for å kunne bli tilfredsstillende. Det er derfor bekymringsfullt at Regjeringen fjerner de øremerkede tilskuddene på om lag 6,5 mrd. kroner og overfører disse som rammeoverføringer til kommuner og regionale helseforetak. Dette kan, slik disse medlemmer ser det, medføre at psykiatritilbudet svekkes. Fremskrittspartiet ønsker derfor å videreføre psykiatriplanen med øremerkede midler i 2009, samt styrke området med ytterligere 200 mill. kroner.


• Les komiteinnstillingen ved å klikke her eller på overskriften

Stortinget diskuterer fødetilbud i dag

I dag behandles et forslag fra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sjøli, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen om en bedre svangerskapsomsorg, et tryggere fødetilbud og bedre oppfølging i barseltiden.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene var på høringen om dette forslaget representert ved Eva O. Teigen og Bente Øien Hauge. Vi argumenterte mot forslagets formuleringer om å "gjennomføre Stortingets vedtak om en differensiert og desentralisert fødselsomsorg", som i praksis vil bety nedleggelse av 12-13 av landets fødeavdelinger med mindre enn 400 fødsler i året. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble stående alene om å støtte denne formuleringen i innstillingen.

I innstillingsdokumentet står det blant annet: Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Saxi, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, er positiv til at forslagsstillerne setter fokus på en bedre svangerskapsomsorg, et tryggere fødetilbud og bedre oppfølging i barseltiden.
Komiteen er kjent med at Regjeringen vil legge fram stortingsmeldingen "En gledelig begivenhet" på nyåret i 2009. Denne meldingen vil omhandle en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Komiteen forutsetter at meldingen også vil omhandle de punktene som er påpekt fra forslagsstillernes side.
Da stortingsmeldingen er bebudet om kort tid, finner komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet det mest hensiktsmessig å se behandlingen av forslagene i Dokument nr. 8:106 (2007–2008) i sammenheng med stortingsmeldingen.

• Klikk her eller på overskriften for å lese hele komiteens innstilling, med kommentarer fra de ulike representantene.

SV-rapport mot New Public Management-modellen

SVs stortingsgruppes Forvaltningsgruppe har nettopp lansert rapporten UTVEIER.”Samhandlingsmodell” som alternativ
til New Public Management. I innledningen skriver de blant annet:

De siste årene har forvaltningspolitikken i økende grad hentet inspirasjon fra markedsteoretisk inspirerte løsninger, kjent under samlebetegnelsen ”New Public Management” (NPM).

Sentrale kjennetegn ved New Public Management er (etter Christensen 2006):
· Innføring av kvantitativ resultater som mål, med et tydelig belønnings- og
straffesystem knyttet til dette,
· Sterkere ledelse, og mindre selvstendighet for den enkelte ansatte
· Økt bruk av kontraktsrelasjoner
· Økt konkurranse

Det som altså først og fremst kjennetegner New Public Management er at det flytter perspektivet bort fra folks indre motivasjon, til en ytre motivasjon. Denne tenkingen finner vi igjen i hvordan en rekke sentrale offentlige tjenester er organisert i dag, som sykehusene, omsorg, barnevern, skole, samferdsel og høyere utdanning.

Hensikten med NPM var å få til en mer effektiv offentlig sektor. Men det viser seg at endringene har ikke ført til mer effektivitet. Det finnes få eller ingen målinger som viser at effektiviteten har steget betydelig. Som professor Tom Christensen ved Universitetet i Oslo, sier det: – Denne typen reformer har simpelthen ikke svart til forventningene om økt effektivitet.
- Vi har gjennomført store reformer, men effektene har vært små, sier Terje P. Hagen, professor ved Institutt for helsestyring og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Snarere finnes det tegn til at New Public Management har gitt folk dårligere og dyrere tjenester, gjennom lavere produktivitet, mindre langsiktighet og økt byråkrati.

Et godt eksempel er sykehusene. Med innføring av stykkprisfinansiering og budsjettstyring etter regnskapsloven skulle produktiviteten og pasientbehandlingen øke. På ti år er sykehusbudsjettene doblet, og antall pasienter som behandles har derfor økt. Men på spørsmål om sykehusene har blitt mer effektive finnes det lite dokumentasjon. Forskere skriver at det er tendens til at både arbeidsproduktiviteten og kostnadseffektiviteten har falt. Det finnes derimot indikasjoner på at grådigheten og opportunismen har økt, og at sykehusforetakene har blitt mer opptatte av å operere de mest lønnsomme pasientene enn å tenke langsiktig og helhetlig. Sykehuskøene vokser, samtidig som ikke alvorlig syke pasienter behandles stadig mer. Enkelte private nisjeklinikker har tjent store penger ved å ta unna store volumer pasienter med lette diagnoser til høye satser. Alt dette peker i motsatt retning av økt lønnsomhet for samfunnet.

• Last ned rapporten fra SVs sider ved å klikke her eller på overskriften

Åpent brev til helseministeren om akuttmottaket ved Narvik sykehus

Kutt i akuttberedskapen ved Narvik Sykehus

Befolkningen i Ofotregionen er blitt gjort oppmerksom på at direktør ved UNN, Tor Ingebrigtsen foreslår å stenge vårt akuttmottak på kveldstid og i helgene. Jeg synes dette er et respektløst forslag, og et direkte hån mot oss som bor her og sokner til Narvik sykehus.

Tor Ingebrigtsen stilte opp på et folkemøte 16.september her i Narvik, som omhandlet planer for nytt sykehusbygg i Narvik. Her ble innhold drøftet, samt beliggenhet. Jeg synes det er spesielt ille og skuffende at Tor Ingebrigtsen på dette møtet understreket at akuttberedskapen ikke skulle røres – snarere tvert imot...
Han gav et sterkt og positivt inntrykk av at vi ikke hadde noe å frykte, og bla at Aksjonskomiteen for Narvik sykehus med flere nå «kunne senke skuldrene». Etter møtet var det nok mange som følte seg beroliget og så frem imot det å få et nytt sykehusbygg, med et godt innhold.
I ettertid tenker jeg at lovnadene og de flotte ordene ikke hadde noen mening eller betydning. I beste fall håper jeg at direktøren der og da, på folkemøtet trodde på det han selv sa. For oss som nå leser mediaoverskriftene i disse dager er det lett å falle for fristelsen til å tenke at det var ren løgn...

Så spør jeg; Hva tenker Helseministeren om dette? At vi igjen og igjen opplever saker ved våre små lokalsykehus som strider direkte mot Soria Moria-erklæringen.
Det var flere grunner til at de rød-grønne kom til makten ved valget, bla var det nok mange av velgerne som hadde tro på at denne regjeringen ville stå for sine løfter om at vi skal ha gode og velfungerende lokalsykehus.

Det er fryktelig at det skal være en evig kamp for folket å klare å bevare trygge og gode nok tjenester. Senest i vår sto hele vårt lokalsamfunn her i Ofotregionen samlet og kjempet mot sommerstengt fødeavdeling.

Personlig har jeg valgt å melde meg ut av Det Norske Arbeiderparti da jeg ikke lenger kan støtte et parti som ikke tar et oppgjør med «helseforetaksmodellen». Slik jeg ser det er dette en helsepolitikk som strider mot de sosialdemokratiske verdiene som bør ligge til grunn for Aps politikk.
Trussler om stadige nedleggelser og drastiske endringer, som visstnok skal være til «vårt eget beste» er følgene av den helsepolitikken som føres i dag. Det er kroner og ører som teller og bedriftøkonomi som rår.
Helsetjenester til folkets felles beste er blitt underordnet økonomi- og sentraliseringstenking.

Skal det ikke være mulig for folk å få bo i distriktene og i små byer? Jeg kan ikke forstå at det synes å være helt greit at ledere ved helseforetakene får kutte ned på livsviktige funksjoner ved lokalsykehusene.
Dersom man fortsatt ønsker desentralisert bosetning i Norge så må man også gi rom for det, og satse på gode og likeverdige helsetjenester.
Enkelte tjenester kan sentraliseres, men det er uakseptabelt å kutte ved tjenester som fødetilbud og akuttberedskap.

Jeg ber deg Bjarne Håkon Hanssen om at du/dere som er folkevalgte politikere må lytte til befolkningen rundt om i landet: Vi er ikke tjent med, og vi ønsker ikke at vårt Helse-Norge skal drives videre på denne måten.
Min oppfordring er at dere som folkevalgte politikere må ta tilbake makten over helseforetakene, avvikle helseforetaksmodellen, og få Helse-Norge på beina igjen. Det er ikke forseint å snu.

Vi krever at våre lokalsykehus skal kunne tilby oss verdige og trygge tjenester!

Vi krever FULLVERDIG akuttberedskap døgnet rundt, sju dager i uka!

Linker til saken som har vært omtalt i lokalmedia de siste dager:
http://ofotenstidende.no/nyhet.asp?id=5057&fs=1
http://ofotenstidende.no/nyhet.asp?id=5059&fs=1
http://www.fremover.no/lokale_nyheter/article3973797.ece
http://www.fremover.no/lokale_nyheter/article3974456.ece


Med vennlig hilsen
Eva Vassdal
medlem av Aksjonskomiteen for Narvik sykehus

Narvik, 6.desember 2008

Narvik: Store endringer i 2009

OFOTENS TIDENDE UNN vurderer å legge ned akuttmottaket ved sykehuset i Narvik. Det vil trolig gå ut over legevaktsfunksjonen sykehuset har.

- 2009 blir et spesielt år for Universitetssykehuset i Narvik. Det blir den største omstilling i UNN noensinne, fortalte direktør Tor Ingebrigtsen på et møte med brukerutvalget i går.

Konkret ville han ikke gå i detaljer for de enkelte avdelingene, men på spørsmål fra Dagny Pettersen, som også var invitert til videomøtet, sa han at nedlegging av akuttmottak var et aktuelt tiltak.
- Look to Lofoten, sa han, og mente tydeligvis at dette var gjort her med godt resultat. Det var uansett ikke aktuelt å legge ned akuttmottaket i Harstad, mens hva som skal skje i Narvik utredes nærmere.

- Dette er krise for narviksamfunnet. Vi har et velfungerende akuttmottak som har mange oppgaver hele døgnet. Disse er drillet på alt fra beinbrudd, ruspasienter til store ulykker. Og vi har mange industribedrifter her, der det er stor potensiell ulykkesrisiko, sier Dagny Pettersen.

Akuttmottaket har ca 20 sykepleiestillinger, mens legene som har vakt der kommer fra de ulike avdelingene.

• Les resten av saken - og kommentarene - i Ofotens Tidende ved å klikke her eller på overskriften

Innlandet: Hamar vant kampen om brystkreftkirurgi

Etter en lang debatt vedtok styret i Sykehuset Innlandet onsdag at sykehuset i Hamar får områdeansvar for den nye gren-spesialiteten bryst- og endokrinkirurgi (sykdom i skjoldbruskkjertelen).

Sentrene for brystdiagnostikk skal fortsatt opprettholdes både i Lillehammer og Hamar.

Et stort flertall i styret fulgte administrasjonens innstilling. Det utslagsgivende ble argumentet om at Hamar har et større fagmiljø innenfor den nye spesialiteten og er det eneste sykehuset som har etablert en egen seksjon innen endokrinologi.

• Les hele saken i Gudbrandsdølen Dagningen ved å klikke her eller på overskriften

Tillitsvalgt: Flytt Odda sykehus til Helse Bergen

HAUGESUNDS AVIS Haugesund har et lokalsykehus som grafser til seg – på bekostning av sykehuset i Odda. Sykehuset i Odda bør derfor flyttes til Helse Bergen.

Brannfakkelen kommer fra Leiv Varberg i Fagforbundet, som er klinikktillitsvalgt for sykehusene i Odda, Stord og Haugesund. Han er i tillegg tillitsvalgt for ambulansetjenesten i Odda.

Varberg er lut lei den stadige seigpiningen av sykehuset i Odda. Det neste som er på gang, er fire uker sommerstopp ved operasjonsavdelingen i Odda – planer som nå fører til ny mobilisering i Odda for sjukehuset.

En eventuell sommerstans medfører at pasienter må fraktes til Haugesund for operasjon. Saken ventes å bli behandlet i styret sammen med budsjettet 19. desember. En del av "sommerpakken", kan bli at Odda skal ha kirurg og anestesilege – for å opprettholde beredskapen.

– Ikke fullverdig tilbud
Varberg fnyser av planene. – Vi er et sjukehus med akuttberedskap. Men når akuttberedskapen er borte en måned, ja så er den borte en måned. Ingen skal fortelle meg at det er et fullverdig tilbud, sier Varberg.

Han legger til at det er mye å sette seg inn i, som f.eks. traumemottak og traumebehandling i forhold til større ulykker. En sommerlukking av operasjonsavdelingen i Odda vil dessuten komme når turisttrafikken gjennom Hardanger er på sitt mest intense.

• Les hele saken i Haugesunds Avis ved å klikke her eller på overskriften

Journalsystemet på Ahus har brutt sammen - akuttpasienter til andre sykehus

DAGBLADET.NO Alle akuttpasienter sendes til andre sykehus.

Det digitale journalsystemet har brutt sammen på nye Ahus. Sykehuset er derfor stengt for alle nye pasienter, skriver rb.no.

Problemene med journalsystemet oppsto i natt da systemet skulle flyttes fra det gamle til det nye sykehuset.

- Vi kan ikke drive sykehus uten dette systemet. Derfor har jeg ringt til alle sykehusdirektørene i området og bedt om hjelp, sier Ahus-direktør Erik Kreyberg Normann til rb.no.

Journalsystemet er den databasen der all informasjon om pasientene legges inn. Så lenge feilen ikke er utbedret blir akuttpasienter sendt til andre sykehus.

- Vi er avhengig av dette systemet, så dette problemet må løses snarest mulig. Men i første rekke rammer dette de andre sykehusene, som får ekstra pågang, sier Normann.

Nye Ahus åpnet 1. oktober i år. Bare seks uker etter nyåpningen meldte sykehuset om sprengt kapasitet.

• Les hele saken i Dagbladet på nett ved å klikke her eller på overskriften

Valdres fødestogo redda

NRK HEDMARK OG OPPLAND Lokalt engasjement viktig for at sjukehusledelsen har snudd i saken.

- Vi har kommet fram til at det er klokest å vente på en føring fra staten før vi tar en avgjørelse i saken, forteller direktør ved sjukehuset på Gjøvik, Morten Lang-Ree.
Han legger heller ikke skjul på at det enorme lokale engasjementet har vært avgjørende for beslutningen.

På nyåret kommer det en fødselsmelding med hvilke krav som skal stilles til en fødestue.
- Når vi får denne melding vil vi sette oss ned med de lokale aktørene, og se grundig på framtida til Valdres fødestogo, sier han.
Dette skjer tidligst til våren.

Møtt av demonstranter
Nærmere tre hundre demonstranter møtte ledelsen ved sjukehuset i Gjøvik da de kom til Valdres fødestogo i formiddag.
Demonstrantene overleverte 9000 underskrifter til sjukehusledelsen, og krever å få beholde fødestogo i dalen.

Klokka elleve samlet representanter fra Nord-Aurdal kommune, Valdresrådet og ledelsen ved sjukehuset i Gjøvik for å diskutere Valdres fødestogo.Sjukehuset vurderte å legge ned fødestogo i Valdres, slik at fødende måtte reise til Gjøvik eller Lillehammer.

Også i helga ble det demonstrert i Valdres. Da samlet 500 personer seg til fakkeltog for å vise sin støtte til fødestogo.

• Les hele saken på NRK Hedmark og Opplands sider ved å klikke her eller på overskriften

Nordfjord: - Fryktar nye ortopedikutt

FJORDABLADET - Vi fryktar at ortopedisk avdeling ved Nordfjord sjukehus blir sitjande att med berre kikholskirurgi. Vi tolkar dei mange signala om mogelege kutt som eit kraftig varsku om at det er ei kjempeomlegging på gang, og at sjukehuset vert nedlagt bit for bit, varslar plasstillitsvald for sjukepleiarane ved Nordfjord sjukehus, Martha Kjøllesdal.

Kjøllesdal viser til at Helse Førde-styret i juni gjorde vedtak om at akuttortopedi som treng anestesi skulle overførast til Førde. For få veker sidan fekk dei på bordet forslag som innebar at overvakingsavdelinga og røntgenlegen vart vurdert fjerna. No blir det sagt at røntgenlegen er trygg og at OVA blir lagt på vent, men ein skal likevel utgreie konsekvensane av ei nedlegging av OVA. Det har vore sagt at ortopediplanen ligg fast, men det kjem likevel framleis signal om at det på sikt berre skal vere scopisk kirurgi (kikholskirurgi) ved Nordfjord sjukehus.

- Det siste er det hittil sterkaste åtaket på sjukehuset. Ortopedien ein av dei sterkaste grunnpilarane, seier Kjøllesdal, som fryktar at dette kan bli eit så sterkt slag at sjukehuset blir liggjande med broten rygg og ikkje lenger kan kallast eit sjukehus.

- Vi får ikkje fred. Stadige utspel om nye omleggingar ved sjukehuset gjer det svært vanskeleg å jobbe her, og vi fryktar spesialistflukt, seier Martha Kjøllesdal.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Narvik: Arbeiderpartiet og helseforetaksmodellen

Mandag 17 november meldte jeg meg ut av Det Norske Arbeiderpartiet som jeg har vært medlem av siden sommeren 2007. Jeg har kommet frem til den konklusjon at jeg ikke kan støtte et parti som ikke tar et skikkelig oppgjør med dagens helseforetaksmodell.

Helseforetaksmodellen som Stoltenberg-regjeringen iverksatte i sin forrige periode ser ut til å ha slått feil. Sykehusene går med vanvittige underskudd, nedskjæringer truer - og gjennomføres.

Tilbudende ved lokalsykehusene endres - ofte til det værre for lokalbefolkningen. Det sies at stadig fler behandles, og det stemmer kanskje, men samtidig hører vi at de virkelig syke og svake - de dyreste pasientene må vente lenger?
Helse-Norge er blitt butikk. Her er det kroner og ører som teller, og bedriftsøkonomi som rår...
Dette er en helsepolitikk som jeg absolutt ikke kan støtte.

Jeg kan på ingen måte se at denne modellen fremmer de sosialdemokratiske verdiene som bør ligge til grunn for Arbeiderpartiets politikk.
Våre lokalsykehus står i fare.

Jeg ønsker et parti velkommen som kan få vårt Helse-Norge på beina igjen, og ei regjering som klarer å sette brukerne og lokalsykehusene i sentrum!

Eva Vassdal
Narvik, 24.11.2008

Statsrådene reddet Sykehuset Telemark

TELEMARKSAVISA Sykehuset Telemark opprettholdes som eget helseforetak. Men dette hadde ikke skjedd uten klar beskjed fra tidligere helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad og nåværende helseminister Bjarne Håkon Hansen.

For signalene fra både administrasjonen i Helse Sør-Øst og de fleste styremedlemmene var helt entydige. I utgangspunktet ønsket man at også Telemark og Vestfold skulle slås sammen til ett helseforetak, på lik linje med de andre sykehusområdene.

MÅ VISE RESULTATER
Fra styret og administrasjonen kom det klare signaler på at sykehusene i Telemark og Vestfold vil bli slått sammen hvis de ikke kan vise til resultater.
- Jeg synes det er synd at vi ikke gjennomfører prinsippet fullt ut, sa styremedlem Kirsten Huser Leschbrandt.

Også styremedlemmet Finn Wisløf var av samme oppfatning. - Selv om jeg ser problemene i Vestfold og Telemark, så er det å utsette det på denne måten å bryte med det prinsippet vi har lagt til grunn, sa han.

MÅ IKKE LAGE NY STØY
Styremedlemmet Andreas Kjær fra Telemark var en av de få som ga sin klare støtte til den prosessen som sykehusene i Telemark og Vestfold er blitt enige om.
- Jeg tror vi har større sjansen til å få en samhandling og fornuftige oppgavefordelinger hvis vi utnytter den roen som nå er i området. Jeg tror det vil kunne bli stor ståhei om man rører ved dette, advarte han.

Kjær var også den som påpekte at helse- og omsorgsministeren har vært ute med et løfte til innbyggerne i Telemark.
- Med få unntak har også høringssvarene vært klare i forhold til dette, sa Kjær.

• Les hele saken i Telemarksavisa ved å klikke her eller på overskriften

Helse Sør-Øst: 600 millioner i underskudd

NRK ØSTLANDSSENDINGEN Helse Sør-Øst vil bruke 600 millioner mer enn budsjettert i år. Dette er likevel en forbedring fra i fjor.
Da brukte det regionale helseforetaket over en milliard kroner mer enn budsjettert.

Stor sprekk på Riksen
Det er Rikshospitalet som har det største underskuddet hittil i år på 192 millioner kroner.

Ullevål får stadig mindre underskudd, men har likevel en sprekk på rundt 105 millioner kroner.

Det kom fram under styremøtet i Helse Sør-Øst i dag.

• Les hele saken på NRK Østlandssendingens sider ved å klikke her eller på overskriften

Begeistret styre vedtok endringene i Sør-Øst

AFTENPOSTEN Allerede i dag kl. 08 sitter ledelsen i Helse Sør-Øst rundt bordet med ledelsene ved Aker, Ullevål og Rikshospitalet for å starte endringene som skal gi deg og meg et bedre sykehustilbud.

Har du et sykt barn som må på sykehus og du bor i Asker eller Bærum, må du i nær fremtid belage deg på å sette kursen mot Drammen, og ikke som i dag mot Oslo og Rikshospitalet. Bor du i Grorud, Alna eller Stovner bydel i Oslo, kan du nå vinke farvel til Aker universitetssykehus som ditt sykehus.
Innen 2011 vil både liten og stor fra de tre bydelene få sykehusbehandling ved det flunkende nye Ahus i Lørenskog. Alle vi som bor i Oslo de neste årene, sendes rett til Ullevål universitetssykehus med blålys dersom vi utsettes for en større ulykke som medfører omfattende skader.
På sikt kan rett adresse bli Rikshospitalet og Gaustad, men da snakker vi mange år frem i tid. Dette er noe av det som allerede er klart, etter at tidenes største omorganisering i Sykehus-Norge ble formelt spikret i går.

Begeistret styre
Et enstemmig styre i Helse Sør-Øst vedtok praktisk talt alle endringene administrerende direktør Bente Mikkelsen og viseadministrerende direktør Mari Trommald i det regionale helseforetaket har foreslått. Kun små justeringer ble gjort.
Det nærmest haglet med ros fra styret til de to handlekraftige kvinnene for etableringen av et stort Oslo universitetssykehus, en storbylegevakt og en rusakutt i Oslo. Syv foreslåtte sykehusområder og et nytt stort sammenslått sykehus for Asker, Bærum og Buskerud, så dagens lys rundt et styrebord på Thon Arena hotell på Lillestrøm i går.
En stor dag for pasientene. Her er pasientene virkelig i sentrum. Det har nok aldri vært gitt et mer krevende oppdrag til helsevesenet en dette. Dere har vært gode pedagoger. Jo mer vi jobber med dette inn mot sykehusene, desto mer enighet og klarhet blir det.
Dette var noen av meldingene fra styret. Men det vanket ikke bare godord. Legeforeningens representant gjentok nok en gang bekymring for at den kirurgiske akuttberedskapen primært skal samles ved ett sykehus i Oslo.
Til tross for mye ros for informasjon og involvering av alle berørte i prosessen, påpekte de ansattes representanter i styret at ikke alle i sykehusene følte at de var informert eller blitt hørt i prosessen som skal omkalfatre arbeidsplassene deres ettertrykkelig. For vedtakene som nå er fattet, er i stor grad de overordnede prinsippene for organisering og struktur. Nå står den praktiske gjennomføringen og endelig fordeling av oppgaver for tur.

• Les hele saken i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften

Fra Fagforbundets sykehuskonferanse: - Ta kontroll over omstillingsprosessene

FAGFORBUNDETS NETTSIDER - De tillitsvalgte må kunne fungere som oversettere mellom omstillingsideene og den praktiske virkeligheten på egen arbeidsplass, sa Kjell Arne Røvik på Fagforbundets sykehuskonferanse.

Røvik er professor i statsvitenskap på universitetet i Tromsø, og holdt en innledning om fristilling og omorganisering i offentlig sektor. - Det er viktig for en moderne fagbevegelse å kunne mye om ledelses-, organisasjons- og omorganiseringmodeller. Og det er viktig å ikke være på hæla, men heller tilpasse og lansere sine egne modeller. Det er ideer, og de kan endres på, de er ikke hugget i stein. På den måten kan fagbevegelsen i større grad få kontroll med stadige endringsprosesser.
Han mener dessuten at fristillingens paradoks er at det blir mindre ledelse lokalt. Det blir sånn fordi fristilling ofte betyr økte krav om måloppfyllelse og rapportering fra de som fristiller til de som er fristilt. De administrative oppgavene vokser de lokale lederene over hodet og derfor blir det mer styring og mindre ledelse.

• Les saken på Fagforbundets nettsider ved å klikke her eller på overskriften

• Fagforbundets sykehussider finner du ved å klikke her (www.fagforbundet.no/sykehus)

Helse Nord: Klarsignal for sykehusplaner på Stokmarknes

NORDLYS Fortsetter planer om nytt sykehusbygg.
Styret for Helse Nord RHF gav i et møte i dag klarsignal for videre planlegging av nytt sykehusbygg på Stokmarknes.

- I dag gjør vi et unntak fra vanlig avstemningspraksis. Vi applauderer til forslaget. Det betyr at vi er fornøyd både med det framlagte forslag til nytt sykehusbygg og det arbeid som er gjort, sier styreleder Bjørn Kaldhol i en pressemelding.

Det nye sykehuset planlegges i følge Helse Nord som et moderne lokalsykehus med generelle funksjoner innenfor akuttberedskap, indremedisin og kirurgi, føde og medisinske servicefunksjoner. I tillegg skal det legges til rette for polikliniske og ambulante funksjoner. I tillegg skal det planlegges med felles akuttmottak (FAM) i samarbeid med vesterålskommunene.

Samlet kostnadsramme er stipulert til 850 mkr (i 2008 kroner). Det er beregnet en effektiviseringsgevinst på 11 millioner kroner ved ibruktaking av nytt bygg, heter det i pressemeldingen.

Forprosjektet, som er neste steg i planleggingen, vil være ferdig høsten 2009. Da skal endelig vedta om byggestart fattes.

• Les saken i Nordlys ved å klikke her eller på overskriften

Advarer mot Louisenbergmodellen: - Modell på feil premisser

KRONIKK I DAGENS MEDISIN - Lovisenberg-modellen er ikke en god modell for lokalsykehusene. Økonomisk argumentasjon skal ikke legitimere betenkelig intensivmedisin, hevder Trygve Kjelstrup.

Trygve Kjelstrup, overlege ved Anestesiavdelingen, Diakonhjemmet Sykehus

DEN NYE DIREKTØREN i Helse Sør-Øst, Vidar Haukeland, tidligere direktør på Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS), fremstiller i hovedstadsprosessen intensivavdelingen på LDS som modell for andre lokalsykehus.

Med 21 års erfaring fra anestesi og intensivavdelinger i Tyskland og Norge, deriblant i syv år som overlege ved Rikshospitalet frem til 2005, var jeg i to år ansatt ved LDS.

Hjemmevakt - ikke godt nok
Den indremedisinske intensivavdelingen ved LDS har blant annet to respiratorplasser. Anestesilegen som skal være med på mottak av dårlige pasienter og som har ansvaret for pasienter tilkoblet respirator, har hvilende hjemmevakt etter kl 18.00 og mesteparten av helgen. Dette gir kanskje kortsiktige økonomiske besparelser, men gir ikke en god nok kvalitet i behandlingen av kritisk syke pasienter.

En velfungerende anestesiavdeling er nødvendig for sykehusenes avanserte virksomhet innen kirurgi, akuttmedisin og intensivbehandling. Uten anestesilege blir stabilisering og behandling av kritisk syke pasienter vanskelig å gjennomføre. Moderne intensiv og respiratorbehandling krever anestesilegens tilstedeværelse.

Tvilsom pasientsikkerhet
Lovisenberg-modellen, med respiratorpasienter og anestesilegen «hjemme» på vakt, planlegges nå gjennomført på lokalsykehusene i regionen. Dette skjer på tross av tvilsom pasientsikkerhet ved akutte innleggelser av alvorlig syke og respiratorpasienter når anestesilegen ikke er til stede. Kvalitetsstandarden for anestesi i Norge krever to anestesikyndige til stede under innledning av narkose og når pasient tilkobles respirator.

Fagmiljøet i Norge og internasjonalt godkjenner kun respiratorbehandling med anestesilegen i tilstedevakt.

En problemavdeling
Intensivavdelingen ved LDS har vært en problemavdeling i flere år. En langvarig arbeidskonflikt mellom anestesilegene og administrasjonen, også med utgangspunkt i forholdene på akuttmottaket og intensivavdelingen, har ført til en påfallende utskifting av overleger.

Signalene fra anestesiavdelingen til administrasjonen om disse problemene har direktør Vidar Haukeland åpenbart ikke registrert.

• Les kronikken i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften

Maartmann-Moe på Fagforbundets sykehuskonferanse: La kommunene eie og drive lokalsykehusene!

FAGFORBUNDETS NETTSIDER Vi trenger å sette pasientene i sentrum, ikke behandlingen. Det mener fastlege Kjell Maartman-Moe om sykehusreformen på Fagforbundets sykehuskonferanse. Han ønsker at kommunene skal gå sammen for å eie og drive lokalsykehus.

Kjell Maartmann-Moe går i rette med krisemaksimeringen i helsesektoren. Det er ingen krise i norsk helsevesen, men det er mange muligheter for forbedringer. Krisemaksimeringen må ikke stå i veien for samarbeid.
Maartmann-Moe, som er fastlege på Grünerløkka i Oslo, etterlyser først og fremst systemer og strukturer som bærer ansvaret for helheten i et behandlingsforløp. Vi trenger å sette pasientene i sentrum, ikke behandlingen. Idag sendes pasientene rundt i systemet som pakker. Dt må det bli en slutt på.
Helsevesenet bør drives etter LEON-prinsippet. Det vil si "Laveste effektive omsorgsnivå". Slik er det ikke i dag.
- Norsk helsevesen bygges ovenfra og ned, men det som trengs er å bygge nedenfra og opp. Vi trenger å en primærhelsetjenestedrevet helsereform, ikke en spesialisthelsedrevet helsereform.
Han vil ha lokalsykehus som er eiet og drevet av kommunene i et område. Slik vil man få et godt samarbeid mellom sykehus og fastlege. Kanskje vil det også revitalisere lokalpolitikken, undrer Maartmann-Moe.

• Les saken på Fagforbundets nettsider ved å klikke her eller på overskriften