Debattinnlegg i Dagens Næringsliv, tirsdag 27. september 2011 av Aasmund Bredeli, foretakstillitsvalgt for overlegene ved Oslo universitetssykehus
Hverken sykehuset selv eller eier Helse Sør-Øst har mulighet til å redde dette prosjektet. Saken må opp i Stortinget snarest mulig, før de store delene av sykehuset som stadig er velfungerende påføres uopprettelige skader, skriver Aasmund Bredeli, tillitsvalgt for overlegene ved Oslo universitetssykehus.
Da helseminister Anne Grethe Strøm Erichsen nylig skriftlig redegjorde for situasjonen i Oslo Universitetssykehus etter spørsmål fra Dagfinn Høybråten, villedet hun Stortinget om situasjonen. Oslo Universitetssykehus er et fusjonsprosjekt og et gigantsykehus i krise.
De mange kritiske innvendingene til prosjektet i høringsrundene ble [ikke, vår anm.] gjort til skamme. Siden den nye organisasjonsstrukturen sto på plass i januar 2010 har det meste gått galt.
Funksjonene ved de sammenslåtte sykehusene var vevet inn i de ulike sykehusenes daglige drift, og vitale deler i de komplekse behandlingsforløpene ble revet opp. Slik har det svekket behandlingstilbudet. Derved sviktet selve grunnideen i Oslo Universitetssykehus om faglige og økonomiske gevinster ved bedret samordning.
Bygningsmassen, spesielt på Ullevål og Radiumhospitalet, var i elendig stand med et vedlikeholdsetterslep i størrelsesorden ti milliarder. Virksomheten krevet betydelige nybygg for å erstatte gamle og falleferdige bygg, men også for å muliggjøre samling av virksomhet under felles tak. I en flyttefase var det også behov for ekstraareal som sykehuset ikke hadde, og selv mindre flytteprosjekt utløste kompliserte puslespill av øvrige flyttinger og betydelige investeringer for å kunne gjennomføres.
Parallelt mislyktes prosjektet som skulle danne selve grunnsteinen i det nye foretaket; kommunikasjon på tvers av lokalisasjonene i form av nye felles datasystemer.
Den ellers så iherdige Siri Hatlen trakk seg omsider i vår. Hatlens avgang gjorde det tydelig for alle at noe er alvorlig galt fatt. Utfordringene i den videre fusjonsprosessen virket uoverstigelige, og samtidig melder det seg nå tegn på alvorlige problemer i driften. Til tross for at sykehuset har overført pasienter til øvrige helseforetak, klarer ikke sykehuset å ta unna ventelistene som forutsatt. Utgiftene har forblitt høye mens inntektene faller.
Flere års neglisjering av driften har begynt å melde seg i form av fallende produktivitet og kvalitet. Økonomien, som har haltet over lengre tid, har raskt blitt dramatisk forverret og ledelsens handlingsmuligheter innsnevret. Pågående vitale investeringer i alle deler av virksomheten ble stanset og hele fusjonsprosjektet stoppet opp. Ledelsen rettet all oppmerksomhet mot å få kontroll med økonomien, men sykehusets gigantproporsjoner, helt mistilpassede organisasjon, og krevende uhensiktsmessig drift ved mange lokalisasjoner gjør dette til en helt umulig oppgave.
Dette er den sørgelige situasjonen i Oslo Universitetssykehus i dag. Norges, og ett av Europas største sykehus er i en dyp faglig, økonomisk og organisatorisk krise. Foretaket styrer mot ett økonomisk underskudd på en milliard kroner i år. Samtidig har sykehuset for dårlig behandlingskapasitet pa de fleste områder. Det er ingen utsikter til å bedre økonomien vesentlig på kort sikt uten samtidig å redusere behandlingskapasiteten i betydelig grad.
Verken sykehuset selv eller eier Helse Sør-Øst har mulighet til å redde dette prosjektet.
I dag er sykehuset nærmest satt under administrasjon. I et siste hektisk forsøk på å redde situasjonen har Helse Sør Øst pålagt direkte rapportering fra klinikknivå direkte til eier, og sykehusets øverste ledelse er derved satt på sidelinjen. Det har gått ut beskjed i store deler av virksomheten om at innleie og overtid skal stoppes uten helt særskilte tillatelser, og det skal umiddelbart iverksettes en omfattende nedbemanning.
Dette er ikke lenger alene Helse Sør Øst sitt problem. Fusjonsprosjektet ble igangsatt av Helse Sør Øst, men eier har ikke kraft til å redde situasjonen nå. Vi står foran kollaps av virksomheten i et sykehus som svarer til nesten 1/3 av den samlede spesialisthelsetjeneste. Sykehusets aktivitet er for en stor del helsetjenester til hele landet, 2/3 av behandlingen gis til pasienter fra lands- og regionsnivå. Sykehuset er også den største utdanningsinstitusjonen innen helsevesenet, og leverer mer enn halvdelen av den medisinske forskningen i landet.
Dette problemet vil uansett måtte finne sin løsning i Stortinget, og det bør skje snarest mulig, og før eier påfører de store delene av sykehuset som stadig er velfungerende uopprettelige skader.
• Les saken i papirutgaven av Dagens Næringsliv, tirsdag 27. september 2011. Pdf-utgaven av Dagens Næringsliv, og enkeltsider, kan kjøpes fra www.buyandread.com
Ikke rart at styret vil korrigere hovetillitsvalgtes rolleforståelse- han har jo valgt å beskrive virkeligheten istedetfor å holde seg til vedtatte dogmer og forestillinger om en en vedtatt "virkelighet" der alle prosesser er gode og man har ful kontroll.Vi kan bare vente på krakket. Det er feks sjarmerende at hjerneslag primært utredes på Ullevål men skal behandles på Rikshospitalet, det betyr minst en times utsettelse og det betyr i mange tilfeller forskjellen mellom effektiv behandling -og hjerneskader av stort omfang. Nå er det mer og mer tydelig at hjernen er et lavt prioritert organ i Norge, den misbrukes til å skape luftslott istedetfor å firstå virkelighetens behov.
SvarSlett