Nestleder i Blefjell-styret: Opprettholdelse av tilbud og økonomisk balanse er ikke mulig å oppnå

Styret i Blefjell sykehus vedtok i styremøte 20.12. «bare» å spare 23 millioner kroner. Det redder foreløpig føden og akutten, men om Helse Sør-Øst ikke godtar vedtaket, frykter sykehusaksjonistene at alt er fritt vilt igjen.

Nestleder i styret, Olav Forberg, følte seg som en marionett i går: - Dette er et spill, og vi er marionetter for våre eiere. Gjør vi noe konkret blir vi bare overstyrt av statsrådene eller eieren, sier han. I den grad styret ikke hører på eierens balansekrav er Forberg enig i at det utøves sivil ulydighet når gårsdagens vedtak ble som det ble.

KOM PÅ BANEN SELV
Styret i Blefjell sykehus vedtok nemlig å blåse i balansekravet fra Helse Sør-Øst. De sparer inn 23 millioner kroner via ostehøvelprinsippet i 2008 og legger ned 18 årsverk og 18 sengeposter. Sparekravet fra Helse Sør-Øst er 53 millioner. Styret bestemte at det endelige resultatkravet for 2008 først skal fastsettes 15. januar neste år. Men innen den tid kan mye skje. Med sitt ferske vedtak signaliserer styret at det ikke er mer å hente - hvis styret skal holde seg innenfor Soria-Moria-erklæringen og andre krav. Forlanger Helse Sør-Øst eller helseminister Sylvia Brustad likevel balanse innen 15. januar, sier styret at da får eieren eller myndighetene selv komme på banen og erklære at både strukturendringer og nedleggelser er ok for å oppnå balanse.

- Det er umulig med balanse uten at det får katastrofale følger for lokalsykehusene i Tinn, Notodden og Kongsberg, sier styret.

VIL IKKE LEKE MER
Olav Forberg satte ord på frustrasjonen. - Handlingsrommet er begrenset. Vi kan ikke ta rasjonelle tiltak - som balanse i budsjettet - til det er føringene bak for mange. Vi kan heller ikke starte en strukturdebatt før det åpnes for det av myndighetene. Det skal bli interessant å se hva andre helseforetak gjør når gapet mellom budsjett og faktisk forbruk viser seg. Faktum er at vi ikke vil være med på dette lenger. Opprettholdelse av tilbud og økonomisk balanse er ikke mulig å oppnå, sa han.

• Les hele saken i Telemarksavisa på nett ved å klikke på overskriften her

Leserinnlegg fra Rune Skjælaaen (Sp), nestleder helse- og omsorgskomiteen på Stortinget

Senterpartiets Rune Skjælaaen har sendt følgende leserbrev til flere lokalaviser:

I disse budsjett-tider er det altfor mange medieoppslag om at lokalsykehus eller viktige tilbud ved slike vurderes nedlagt. Det er uheldig av mange grunner.

Først og fremst fordi disse helsetilbudene er nødvendige og viktige for folk. Forslag om nedleggelse av tilbud skaper utrygghet og frustrasjon. Begrunnelsen for at slike forslag dukker opp gang på gang og er bedriftsøkonomisk. Men mange har opplevd at nærhet til sykehuset har berget liv.

Disse stadige forslagene er svært uheldig fordi regjeringspartiene i Soria Moria-erklæringen har lovet følgende: "Regjeringen vil opprettholde et desentralisert sykehustilbud som bl.a. sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Ingen lokalsykehus skal legges ned. Regjeringen vil videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehus, som fremmer styrket kvalitet i pasientbehandlingen".

Det er nødvendig at denne garantien blir understreket av statsråden overfor ledelsen i helseforetakene. Det er åpenbart behov for en endret arbeidsdeling sykehusene i mellom. De mest krevende behandlinger må samles på færre enheter. Det er til pasientenes beste, alle ønsker en god kvalitet på behandlingen.

Samtidig kan andre behandlingstilbud flyttes nærmere pasientens bosted. På det viset kan lokalsykehusene få flere oppgaver. Ja, noe av behandlingen må kunne flyttes helt til kommunene. Det gjelder langt flere enn de eldre som i dag blir liggende i korridorer på universitetssykehus; f.eks dialyse for nyrepasienter og lysbehandling av psoriasis.
En slik endret arbeidsdeling kan gi bedre behandlingsresultater, og mindre påkjenninger for pasienter og pårørende. Ja, også innsparte millioner.

Men fortsatt vil det bli slik at de med kalkulatorene vil argumentere for at færre lokalsykehus er lønnsomt. Derfor må det erkjennes at disse lokale tilbudene skal få koste noe mer.

Jeg synes det bør utredes å innføre en basisbevilgning som sikrer økonomien til det enkelte lokalsykehus. Da kan lokalsykehusene legge opp tilbudet ut fra lokale forhold. Og det må etableres en ordning som sikrer at de det gjelder får delta i drøftingene når tilbud skal endres. Det må bli en krevende prosess å fjerne tilbud fra et lokalsykehus.

Etter Senterpartiets mening må 2007 bli det siste året der nedlegging av lokale helsetilbud blir sjokkmeldinger i budsjettforslaget for neste år.

Rune J. Skjælaaen (Sp) nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomite

• Hentet fra Moss Dagblad på nett. Klikk på overskriften her for å komme dit.

Kommentar i Sandefjords blad

"Sandefjord sykehus er til salgs, etter styrevedtak i Sykehuset i Vestfold (SiV) tidligere i uken. Parallelt med vedtaket om vårt lokalsykehus, vedtok SiV-styret blant annet også å avvikle akuttfunksjonen ved sykehuset i Larvik for å komme i mål med kostnadsreduksjoner for til sammen 90 millioner kroner for SiV-budsjettet i 2008.
For å kunne nå målsettingen om økonomiske balanse for neste års drift, innebærer det å kutte drøyt 100 årsverk ved SiV og redusere kapasiteten med 18 senger. En uunngåelig konsekvens er at behandlingstilbudet blir dårligere."
(…)

Sandefjords blad har mottatt leserinnlegget fra Rune Skjælaaen (se saken over) og kommenterer slik:

"I sitt brev skriver Skjælåen: "I disse budsjettider er det altfor mange medieoppslag om at lokalsykehus eller viktige tilbud ved slike vurderes nedlagt. Det er uheldig av mange grunner. Først og fremst fordi disse helsetilbudene er nødvendige og viktige for folk. Forslag om nedleggelse av tilbud skaper utrygghet og frustrasjon".

Noen spørsmål i den forbindelse: 1) Skal media la være å skrive om "lokalsykehus eller viktige tiltak ved slike" som nedlegges? 2) Skjerper det kravet til å la være å omtale saken når "disse helsetilbudene er nødvendige og viktige ...?" 3) Er det medias eller helsemyndighetenes ansvar at "... nedleggelse av tilbud skaper utrygghet og frustrasjon?"

Når så Skjælåen følger opp med: "Disse stadige forslagene er svært uheldige fordi regjeringspartiene i Soria Moria-erklæringen har lovet følgende: Regjeringen vil opprettholde et desentralisert sykehustilbud som blant annet sikrer nærhet til akuttfunksjoner (...). Ingen lokalsykehus skal legges ned. Det er nødvendig at denne garantien blir understreket av statsråden i helseforetakene".

Da må det være grunn til å spørre:
1) Vet ikke Sp. s helsepolitiker hvem hans parti samarbeider med i regjering? (Ap og SV).
2) Vet han ikke hvilket parti helseminister Sylvia Brustad tilhører?
3) Vet han ikke hvilke pålegg statsråden har gitt helseforetakene?


SiVs styreleder konstaterer at sykehussektoren aldri har fått overført så mye penger som nå, men at en stadig utvidelse av tjenestetilbudet og en kontinuerlig vekst av ansatte gjør at kostnadene også øker.

Da er det all grunn til å tro at Norsk Sykepleierforbund Vestfold har rett i sin påstand om at spesialisthelsetjenesten er underfinansiert i forhold til de oppgaver den skal fylle og de krav dette skal skje innenfor. Spørsmålet er; Hva gjør man med det? Mer penger er ikke alltid løsningen på alt, men det er i hvert fall all grunn til å tro at teknologiske fremskritt som muliggjør behandling av flere mennesker på flere områder også krever en uttelling i økonomiske ressurser. Ikke minst parallelt med at enda flere blir eldre.

Og når lønnskostnadene i dag utgjør ca. 70 prosent av sykehusets totale kostnader, er det trolig lite forbedringspotensial i den andel de nærmeste årene. Ikke minst i lys av at økningen i antall eldre også innebærer at behovet for sykepleierkompetanse vil øke.

Når ropene om "mer penger" forstummer kan man prøve med "økt effektivitet", men da skal man vite at SiV allerede er blant landets aller mest kostnadseffektive sykehus. Og hva med motivasjonen når stadig forbedret effektivitet "belønnes" med færre årsverk samtidig som kundegrunnlaget stadig vokser?

Stadige tilstramninger parallelt med Arbeidstilsynets "God vakt"-kampanje – som har vist at det ikke er samsvar mellom oppgaver og ressurser – kan være en annen utfordring som tikker stadig nærmere utløsning. Og færre sengeplasser gir naturlig nok færre pasienter i sykeseng, eventuelt enda kortere liggetid. Trolig med enda større press på plassene i den lokale eldreomsorgen som resultat."

• Les hele kommentaren i Sandefjords blad ved å klikke på overskriften her

God jul!

Folkebevegelsen for lokalsykehusene tar juleferie. Vi ønsker alle våre lesere en god og fredelig jul, og ses igjen neste år!

Jeg har lagt ut litt lesestoff for den som kjeder seg i romjulen:
- Først litt om økonomiprofessor Bjarne Jensen som peker på at selve økonomistyringsmodellen for helseforetakene er feil for offentlige tjenester,
- så Victor Normans kronikk om skatt og velferdssamfunn, og
- til sist lenker til interessante debattinnlegg om New Public Management.

Økonomiprofessor: Sykehusenes økonomimodell er feil

Som gjengitt i flere medier den siste tiden har professor Bjarne Jensen pekt på at helsereformens økonomisystemer ikke er egnet til styring av et offentlig tjenestetilbud, blant annet fordi avskrivningene på bygg og anlegg (4-5 mrd/år) føres som en kostnad og er et vesentlig bidrag til underskuddene. Klassekampen skrev om bl.a. om dette fredag 21. desember, og der pekes det på at selv om bevilgningene til sykehusene har økt hvert år, utgjør de en mindre prosentandel av BNP (7,6% i 2003, mot 6,5% i 2006).

Folkebevegelsen er tydeligvis ikke alene om å mene at når Sylvia & co krever at helseforetakene skal "jobbe smartere" og gå i balanse, samtidig som de i 2008 vil få en milliard kroner mindre enn de bruker i 2007, da må det selvfølgelig bli helt umulig å behandle flere pasienter og opprettholde lokalsykehus og nærhet til akutt- og fødetilbud!

Avisa Nordland har også intervjuet professor Jensen:
"– Når det er problemer ved stort sett samtlige sykehus er det noe galt med styringsmodellen, sier professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark. Han står bak et forskningsprosjekt som tar for seg økonomistyringen i offentlig virksomhet og mener at den økonomiske situasjonen i helseforetakene er direkte misvisende.

– Helseforetakene styres etter bedriftsøkonomiske prinsipper som har som mål å få overskudd. Man bruker altså samme modell som det private næringslivet på en virksomhet som ikke egner seg for marked, sier Jensen.

Han konkluderer med at Norge har et velfungerende helsevesen. – Helseforetakene våre er ikke noe konkursbo. Hadde sykehusene blitt drevet etter den modellen kommunene styres etter hadde sykehusene kun gått med underskudd i et år etter 2002.

• Klikk på overskriften her for å lese hele saken i Avisa Nordland på nett

Normans skattekronikk i Dagens Næringsliv, 8. desember

Flere har etterlyst hvor man kan finne Victor Normans kronikk "Regningen, takk!" som ble trykket i Dagens Næringsliv 8. desember. Kronikken har ført til interessante debatter, både i Dagens Næringsliv og andre medier om skattenivå og velferdssamfunn.

Jeg fant teksten på Manifest.no, og gjengir den her. Klikk på overskriften her hvis du vil hente den fra Manifest.

----------------------------------------------------------------

REGNINGEN, TAKK!

AV VICTOR D. NORMAN

Skal vi ha et førsteklasses offentlig tjenestetilbud, må vi betale prisen. Og
prisen er høyere skatter.

Det offentlige Norge er underfinansiert. Vi drukner i biler, men har ikke
penger til å bygge et tidsmessig veinett – vi har ikke engang råd til å holde
ved like de veiene vi har. Vi er etterhvert i verdensklasse når det gjelder ferier
og uteliv, mens norske skoler og universiteter jevnt og trutt klatrer nedover på
internasjonale rangstiger. Vi bygger hus og hytter og pusser opp så det knapt
er en snekker å oppdrive, mens planer for opprustning av skolebygg og nye
boliger til psykisk utviklingshemmede må legges på is fordi kostnadene blir for
høye. Vi installerer tyverialarmer og tegner forsikringer for stadig flere
gjenstander, men har ikke råd til politi med kapasitet til å etterforske tyverier.
Vi er villige til å betale nesten hva som helst for å se bedre ut enn vi er, men
må stå i kø for den legebehandlingen som kunne gjøre at vi faktisk ble bedre.
Den offentlige fattigdommen handler ikke bare om at offentlig sektor er
for liten. Det er vel så alvorlig at stat og kommune taper i kampen om de
beste folkene. Talentene blir ikke lenger universitetslærere, sykepleiere eller
rådmenn; de blir petroleumsingeniører, finansanalytikere eller
forretningsadvokater. På områder der det er direkte konkurranse om folk
mellom det private og det offentlige, må stat og kommune gi tapt; rett og slett
fordi det private kan by mer.
Terra-saken burde ikke overraske noen – den avdekker bare det
misforholdet som etterhvert bygger seg opp mellom kompetansen i privat og
offentlig sektor.
Problemet vil ikke gå over av seg selv. Det vil bli verre. Etterspørselen
etter utdannelse, helse og omsorg vil fortsette å vokse raskere enn økonomien
som helhet, og når eldrebølgen for alvor velter inn over oss, vil behovet for
folk og gode løsninger i offentlig sektor eksplodere. Samtidig vil det bli stadig
vanskeligere for det offentlige å konkurrere om de beste folkene etterhvert
som tradisjonelt næringslivet erstattes av bedrifter med behov for store
mengder høyt utdannet arbeidskraft. En tur til Nydalen eller Fornebu er nok
til å se på nært hold hva jeg snakker om.
Alt dette er velkjent. Så hvorfor gjenta det?
Av den enkle grunn at det nesten ikke er noen som er villige til å trekke
den uavvendelige konklusjonen: Skal vi ha et førsteklasses offentlig
tjenestetilbud, må vi betale prisen.
Jens Stoltenberg og Martin Kolberg og andre som kanskje ønsker å øke
skattene, tør ikke, i frykt for å tape neste valg. Erna Solberg og Siv Jensen vil
ikke, i håp om å vinne det samme valget.
I stedet virrer alle rundt og håper på et mirakel eller to, eller luller seg inn
i økonomisk fiksjonstenkning.
Miraklene mange håper på, har til og med navn. Det ene het en stund
effektivisering av offentlig sektor, så het det modernisering, nå heter det
fornying. Det andre heter kutt i overføringene, pensjonsreform, eller et mer
inkluderende arbeidsliv; litt avhengig av hvem det er som snakker.
Det er flott både med fornying og inkludering – særlig hvis det blir noe
mer enn gode navn på departementer – men også det vil i første omgang
kreve både folk og talenter som vi ikke har, og resultatene vil uansett ikke
komme over natten. Selv på lang sikt vil effektivisering og reduserte
overføringer i beste fall bare være en delløsning.
Den økonomiske fiksjonstenkningen kommer til uttrykk i påstanden om at
det vi mangler ikke er penger, men folk. Det er selvfølgelig riktig. Det er ingen
land som mangler penger så lenge de har en seddelpresse. Det er imidlertid
ikke det som er poenget. Formålet med skatter er ikke å skaffe penger, men å
få private forbrukere og bedrifter til å legge beslag på færre folk, slik at vi får
frigjort ressurser til offentlige tjenester. Så lenge vi har knapphet på folk, er
det bare gjennom høyere skatter vi kan løse det offentlige
fattigdomsproblemet.
Det er på tide at vi slutter å virre og tar stilling til realiteten: Ønsker vi
bedre offentlige tjenester, eller gjør vi det ikke? Hvis vi gjør det, må vi godta
høyere skatter i en eller annen form. Vil vi ikke det, må vi senke
ambisjonsnivået når det gjelder skoler, eldreomsorg, veier og alt det andre vi
har latt stat og kommune ta ansvaret for. Så enkelt er det.
Såvidt jeg kan konstatere, er det ingen politiske partier i Norge som går
inn for å redusere omfanget eller ambisjonsnivået for offentlige tjenester.
Både høyre- og venstresiden i norsk politikk ønsker at utdannelse, helse,
infrastruktur og omsorg skal være et offentlig ansvar, og at tjenestene skal
være så gode at vi ikke får en todeling der velstående kjøper gode tjenester
privat, mens resten er henvist til et dårlig offentlig tilbud. Isåfall er svaret
klart: Vi må godta høyere skatter.
Hvis den politiske logikk er slik at venstresiden ikke kan gå inn for høyere
skatter uten å begå politisk selvmord, er høyresiden den eneste som kan ta
ansvaret. Kanskje det er på tide, Erna, å friske opp slagordet "Skatt og skole"
– men gi det et nytt innhold?

Publisert i Dagens Næringsliv 8.12.2007.

Victor D. Norman er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole og
tidligere Arbeids- og administrasjonsminister for Høyre.

New Public Management: De gale har tatt over asylet

"En gang kom staten og det private fra hver sin klode. Så begynte offentlig sektor å herme etter det private næringsliv. Nå fremstår de som stadig mer som tvillinger." skriver Morten Strøksnes i et innlegg i Bergens Tidende 24. november. Kronikken førte til en videre debatt, og de innleggene som er tilgjengelig på bt.no er lagt ut under.

Strøksnes skriver blant annet:
"OFFENTLIGE INSTITUSJONER skulle bli bedre når de ikledde seg det private næringslivets drakt. Men byråkratiet har vokst, og kostnadskurvene peker fremdeles mot himmelen. Direktørene innenfor store offentlige institusjoner ser seg selv som entreprenører innenfor ledelse, ikke som offentlige tjenestemenn i tradisjonell forstand. Innenfor dette systemet brukes det hundrevis av milliarder, men i praksis er det lukket for innsyn.

Ta sykehusene: Om Olga (85) må ligge på korridoren, eller Hjalmar (73) har ventet for lenge på en operasjon for grå stær, kommer pressen. Hvor er de ellers?

Vi har sett flere eksempler på at sykehusene våre spesialiserer seg på den type operasjoner som gir mest penger i kassen. Folk med mindre «lønnsomme» sykdommer må vente i evigheter. Noe lignende pågår innenfor psykiatrien. Myndighetene bevilget for eksempel nylig store ekstramidler til behandling av «lettere psykiske lidelser». Forskere har funnet ut det åpenbare: Gevinsten for samfunnet er stor hvis disse raskt kommer seg tilbake i arbeid.

DE SOM PÅTAR seg behandlingen av denne prioriterte gruppen skal nå få dobbelt betalt fra staten. I Vestfold har den offentlige psykiatrien tatt hele denne ekstrapotten. Men der er mangelen på psykiatere allerede så stor at de ikke greier å utføre sine lovpålagte oppgaver. Hvordan skal de behandle alle de nye pasientene, unnskyld kundene, når kapasiteten allerede er sprengt? Jo, ved å arrangere poliklinikk på kveldstid, med psykiatere som ikke finnes... Eller skal sykepleierne steppe inn? Når lavtlønte utfører oppgavene til høytlønte, «tjener» sykehuset store penger. Man har naturligvis funnet et vakkert ord for å beskrive denne metoden for å tjene/spare penger. Den kalles «tverrfaglighet».

Direktørene kan dunke seg på brystet overfor bedriftsstyret, og vise til økt produksjon og inntjening for sitt «helseforetak». For å sitere refrenget i en hitlåt fra åttitallet: «De gale har tatt over asylet».

DE OFFENTLIGE ledelsesbedriftene produserer en endeløs mengde «strategidokumenter» og evalueringer. Her legges det ofte et tykt lag maskara på virkeligheten."

• Les hele innlegget ved å klikke på overskriften her

New Public Management: Helsevesenet et laboratorium for profesjonell management

Til tross for svær kompleksitet ser det ut til at styringsspråket i helsevesenet mer og mer blir et svært enkelt «kjøpmannsspråk» der sykehuseieren skal bestille og helsevesenet skal levere, skriver Rune Rønning, psykolog, pasient og ansatt ved NHH i en kronikk i Bergens TIdende 4. desember.

"For meg kan det se ut til at den økende innflytelsen til «New Public Management» (NPM) medfører en risiko for at helsevesenet blir et gigantisk laboratorium for det man kunne kalle «profesjonell management», og at det faktisk kan føre til mindre effektivitet."

• Les hele kronikken i Bergens Tidende på nett ved å klikke på overskriften her.

New Public Management: Opprør! No!

Erfaringane i det siste fortel oss at tida no er inne til å starta det norske opprøret mot New Public Management, skriv økonomiprofessorane Norvald Monsen og Sverre Høgheim i eit debattinnlegg i Bergens Tidende 14. desember:

"Vi bør gjere opprør mot Ny offentleg økonomistyring (NPM), slik at vi vender attende til tradisjonell offentleg økonomistyring, som først og fremst skal tena innbyggjarane sine interesser. NPM har medverka tilat enkelte kommunar har gjort vanvittige investeringar i utanlandske verdipapir, noko som ville ha vore utenkjeleg innanfor tradisjonell offentleg økonomistyring (TPM). I ein laurdagskommentar i Bergens Tidende (24.11.2007) stiller Morten Strøksnes følgjande spørsmål: «Når kommer det norske opprøret mot New Public Management»? Vi veit ikkje - men opprøret burde koma no!"

Monsen og Høgheim skriv og:
"I dei siste 20-30 åra har det internasjonalt spreidd seg ei oppfatning om at offentlege organisasjonar, inkludert kommunar, burde styrast på ein ny måte. Vi kan dagleg lesa i avisene om nedskjeringer i kommunane, anten det dreier seg om eldreomsorga, skulesektoren eller vegsektoren. I ein slik situasjon er det nærliggjande «å tenkja nytt» og sjå nærare på økonomistyringa i privat sektor: Dersom vi berre kunne ha organisert og styrt offentleg sektor som private bedrifter, så ville vi ha løyst dei offentlege styringsproblema! For nokre år siden starta ein på ein slik prosess i statleg sektor i Noreg, ved at offentlege sjukehus vart organiserte som helseføretak etter modell av private føretak (private bedrifter). Samtidig vart den tradisjonelle offentlege pengerekneskapen erstatta av den lønsemdsrekneskapen som privat sektor brukar. Dette var eit viktig ledd i forsøket på å styra dei offentlege sjukehusa på same måte som ein styrer private bedrifter, der lønsemda står i fokus. Når staten sjølv går i brodden i denne trua på at ny offentleg økonomistyring (NPM) vil løysa dei offentlege styringsproblema, og dessutan at dette er i samsvar med internasjonal utvikling i offentleg sektor, er det ikkje rart at også kommunane etter kvart tek etter."

• Les heile innlegget i Bergens Tidende på nett ved å klikke på overskrifta her

New Public Management: Lojalitet = å tie?

Er kravet om «lojalitet» blitt til et krav om å tie? spør Rune Rønning, organisasjonspsykolog og ansatt ved AFF (Administrativt Forskningsfond) ved NHH i et debattinnlegg i Bergens Tidende 15. desember:

"I THE GUARDIAN LESTE jeg nylig at en britisk sykepleier er oppsagt for å ha kritisert privatiseringen i helsevesenet, og at oppsigelsen har utløst protestmarsjer. Etter at jeg skrev en kronikk i BT for noen dager siden fikk jeg flere henvendelser om «munnkurv» i helsevesenet. Og i dag leser jeg i Vidar Lehmanns kronikk om innsparinger i Haukeland sykehus: «At det ikkje blir sagt klårare frå i det offentlige rom skuldast mest av alt at munnkorga på dei tilsette er stramma hardt til. Dess mer trengs det at gamle hundar gøyr». Jeg skal ikke dra metaforen for langt, men det er fristende å peke på at munnkurv har mange funksjoner; den hindrer biting og bjeffing, men også inntak av næring. Har forsøkene på å hindre uønsket biting ført med seg konsekvenser som ingen av oss ønsker?

Omkamper
Er det slik at forsøkene på å unngå stadige omkamper om beslutninger i helsevesenet har ført til at man har gått altfor langt når det gjelder mulighetene til å si fra? Er kravet om «lojalitet» blitt til et krav om å tie? Med utgangspunkt i de nye styringsformene jeg berørte i min kronikk for noen dager siden: Er kritikk og deltakelse i offentlig debatt å anse som et forstyrrende problem og som mangel på lojalitet? I så fall er det forståelig at man ønsker å gjøre bruk av munnkurv, eller i alle fall munnbind. Men i det følgende skal jeg argumentere for at lojalitet ikke nødvendigvis først og fremst bør gå til ledelsen, men heller til organisasjonen og dens oppgave og formål. Og da blir det mulig å spørre hvilke konsekvenser det har at lojale ansatte opplever å bli påsatt munnkurv.

Overordnet styring
Jeg mener at ikke bare New Public Management, men også management som profesjon, er gjennomsyret av troen på overordnet styring og kontroll, først og fremst når det gjelder økonomien."

• Les hele Rønnings innlegg i BT ved å klikke på overskriften her

Lover lokalsykehus – i budsjettbalanse

Foran 200 demonstranter fra Tinn og Notodden, samt ordførerene Vidar Lande fra Kongsberg, Lise Wiik fra Notodden, Erik Haatvedt fra Tinn, Kåre Preben Hegland fra Kragerø, Olav Tho fra Hjartdal og Olav Urbø fra Tokke lovet statssekretær Rigmor Aaserud på tro og ære at lokalsykehusene skal bestå.

Da demonstrantene var dratt hjem fortalte hun at helsedepartementet forventet et budsjett i balanse.

• Les hele saken (og se video) i Telemarksavisa på nett ved å klikke på overskriften her.

Helse Førde-budsjettet utsett

Budsjettet for 2008 vart berre behandla som ei orienteringssak på styremøtet i Helse Førde 19. desember. Styret ber administrasjonen om å arbeide vidare med å finne dei manglande 40 millionar kronene som må til for å saldere budsjettet. Konkretiseringa av nye budsjettiltak skal gjerast på styremøtet 18. januar.

Investeringsbudsjettet til Helse Førde vil ikkje bli behandla før på styremøtet i februar. Då veit ein mellom anna meir om ministeren si avgjerd i forhold til nærsjukehuset i Florø.

Når det gjeld driftsbudsjettet, peikar adm. dir. Jon Bolstad på tre aktuelle salderingstiltak:
* Generell effektivisering – sjå endå hardare på korleis ein organiserer verksemda.
* Strukturendring - sjå på tidlegare prosessar - lista frå2006.
* Sjå om ein skal ta bort sentralsjukehusfunksjonar - signala så langt er at ingenting skal bort.

Styreleiar Clara Øberg understrekar at Flora framleis vil liggje inne i budsjettert med heilårseffekt med nedlegging av sengeposten.

I budsjettutkastet er det lagt opp til ein monaleg aktivitetsauke på fleire område. Nestleiar Kjell Opseth bad på styremøtet om at det blir gått ei runde til for å sjå om det er mogeleg å auke produksjonen ytterlegare. Styremedlemmene for dei tilsette, Kjell Nygård og Randi E. Fagereng, var bekymra for korleis ein skal klare å auke produksjonen, når ein samstundes skjer ned på bemanninga, men Opseth heldt fast ved at ein bør ha eit vedvarande press på utstyr og tid. - Ein gjennomgang av kva som er mogeleg å produsere er nesten rein netto, sa Opseth.

• Les heile saka i Fjordabladet på nett ved å klikke på overskrifta her

13 000 underskrifter, 200 demonstranter, seks ordførere - men ingen helseminister

Onsdag ettermiddag demonstrerte over 200 demonstranter utenfor helsedepartementet. De kom med busser samme dag fra nedslagsfeltet til Blefjell sykehus, og ga klar beskjed om hva de mente om Helse Sørs nedkutting. Seks ordførere var også med i demonstrasjonen.

Håpet var at helseminister Sylvia Brustad skulle møte opp og motta de opp mot 13 000 underskriftene de hadde samlet inn, men slik gikk det ikke. I stedet kom statssekretær Rigmor Aaserud. - Vi skal gå nøye gjennom papirene, var den lite konkrete tilbakemeldingen hun ga demonstrantene.

Etter den rundt 30 minutter lange demonstrasjonen gikk ordførerne og Aaserud i lukket møte.

Sylvia Brustads forklaring på hvorfor hun ikke dukket opp, var at det var for kort varsel.

• Les hele saken på Telemarksavisa på nett ved å klikke på overskriften her

Sentralisering av akuttberedskap og klimaendringer

Når helseforetakene sentraliserer akuttberedskap skjer det nesten uten unntak i forbindelse med budsjettarbeidet. Hensynet til budsjettbalansen dikterer hva slags sykehustilbud vi skal få, hvilke oppgaver som skal sentraliserres - og dermed hvor mange timer vi må transporteres for å slippe til på et sykehus som kan ta imot oss når vi er syke eller skadet. Begrep som faglige hensyn, kvalitet, modernisering og effektivisering brukes ofte som kakepynt i sakspapirene og diskusjonene.

Men en faktor som ikke serveres på helseforetaksstyrenes bord, er klimaendringene. NRK siterer i dag Vegvesenet, som forteller at vi må belage oss på flere stengte veier i fremtiden på grunn av økte nedbørsmengder. Tidligere har fylkesmannen i Hordaland uttalt at all samfunnsplanlegging må ta hensyn til klimaendringene. Når skal dette få konsekvenser for helseforetakene?

Dette skriver NRK Troms og Finnmark i dag:
"Vi må regne med oftere stengte veier i framtida. Nå går det jord- og steinras på steder der det tidligere ikke gikk slike ras. Mer regn øker faren for at store jordmasser kan skli ut og føre til farlige forhold på veiene. I hele høst har det pøst ned over store deler av Nord-Norge. Dag etter dag med regn har økt risikoen for masseutglidning i fjellskråningene.

Helt fram til de siste åra har Statens Vegvesen vært i stand til å forutsi når, og ikke minst hvor det er fare for ras. - Men slik er det ikke lenger. Vegvesenet er nå nødt til å forberede seg på en ny hverdag, sier regionveisjef Torbjørn Naimak i Statens Vegvesen til NRK.

Forsker i Norges Geologiske undersøkelser (NGU) og leder for skredlaget i NGU, Terje Bargel, sier at terrenget ikke takler de store vannmassene. Gamle elveløp ned fjellsidene klarer ofte ikke å drenere de nye vannmassene. - Det betyr at vannet finner nye veier. Masser graves ut og risikoen for at det går skred øker betraktelig, sier han."

• Les mer om rasstengte veier på NRKs nettsider ved å klikke på overskriften her

Blefjellaksjonene demonstrerer utenfor helsedepartementet onsdag 19. desember

Vi tar sykehuskampen til hovedstaden!

Punktmarkering utenfor Helse og omsorgsdepartementet onsdag 19. desember 2007 kl. 12.00-12.30
Appell, overrekkelse av underskrifter, kulturinnslag

Vi setter opp busser fra Bussterminalen på Notodden. Avgang kl. 09.00 Retur fra Oslo kl. 14.00
Påmelding til deltakelse til irmelin.kjelaas@hit.no / tlf.: 411 05 701

Arr.: Sykehusaksjonen Notodden og Aksjonsgruppa for Rjukan Sykehus

3 000 i fakkeltog for Kongsberg sykehus

Til tross for rundt 15 minusgrader møtte det svært mange opp på Kirketorvet for å vise sin støtte i kampen mot nedleggelse av føden på sykehuset i Kongsberg mandag kveld.

Da demonstrasjonstoget gikk fra Kirketorvet og til sykehuset hadde Røde Kors delt ut rundt 2.000 av totalt 3.000 fakler som var hentet fra Notodden. I tillegg hadde veldig mange med egne fakler, i tråd med oppfordringene fra initiativtakerne til demonstrasjonstoget.

Framme på sykehuset formet demonstrasjonstoget en fysisk sirkel rundt sykehuset, for å vise at man ikke aksepterer at sykehustilbudet blir redusert i de planlagte kuttene. Torsdag skal styret i Blefjell sykehus kutte utgifter i størrelsesorden 50 millioner kroner.

• Klikk på overskriften for å lese hele saken i Laagendalsposten på nett

Fakkeltog på Kongsberg mandag 17. kl. 18

Fakkeltog for Kongsberg sykehus mandag klokka 18.00!
- Vi oppfordrer alle i Kongsberg til å stille, sier Morten Eriksrød, som tidligere i dag annonserte at han drar i gang en folkeaksjon for sykehuset gjennom et fakkeltog.
Fakkeltoget skal gå fra Kirketorget, ned Klokkerbakken, gjennom sentrum, over E134 og opp til sykehuset, der man skal slå ring om sykehuset.

• Klikk på overskriften her for å lese saken i Laagendalsposten på nett

Felles front mot de dramatiske kuttene i Helse Blefjell

Rjukan og Tinn er i harnisk sammen med Notodden og Kongsberg etter forslagene om kutt som foreligger i størrelsesorden 50 millioner kroner. Rjukan sykehus vil miste Lykkeliten fødeavdeling og 2/3 av sengeplassene dersom forslaget gjennomføres. Onsdag blir det protestbusser til Oslo.

Tinn kommunestyre med ordføreren i spissen er sterkt kritiske til at Helse Blefjell skal spare 50 millioner kroner, ikke minst siden de driver 3 sykehus og ikke ett. - Nå må vi få til et folkeopprør, for dette godtar vi ikke, sier ordfører Erik Haatvedt, og har med seg tverrpolitisk samstemmighet om saken.

- Regjeringen lever farlig, for disse kuttene er meningsløse og slett ikke økonomisk forankret, sier Haatvedt, som henviser til overkapasiteten i Oslo, som er beregnet til 800 millioner kroner.

Onsdag 19. desember settes det opp tre busser som går fra Rjukan Torg klokka 07.30, der meningen er å demonstrere foran regjeringskvartalet. Jørn Hoel har sagt ja til å være med å spille, mens underskriftslister og apeller holdes overfor Helseministeren kl. 12.

Det er store endringer som foreslås på Rjukan sykehus som må ta en tredjedel av kuttene på de tre sykehusene. Fødestua legges ned, 10 av 14 senger på rehabilitering legges ned, og to overvåkningssenger fjernes. Medisinsk og kirurgisk avdeling omgjøres til kombinerte sengeposter. Fire senger ved den nye ortogeriatriske avdelingen kan også bli borte. Meningen er at fire-fem rom skal etableres på Søsterhjemmet, der rehabiliterende pasienter skal kunne klare seg selv, som på et sykehotell. Planlagt kirurgi skal bare skje ved pasienttilgang, mens øyeblikkelig hjep på kirurgi skal styres til Notodden og Rjukan. Kongsberg sykehus vil miste fødeavdelingen som tar imot 550 fødsler i året, mens Notodden sykehus blir redusert med en femtedel til 49 senger. Bare ett av sykehusene vil ha døgnlaboratorium, og det er ikke avgjort hvilket. Kirurgien beveger seg mellom Rjukan og Notodden, men er ikke spikret fast noe sted ennå i forslaget.

Påmelding til bussturen til departementet onsdag skjer til Turid Opedal, Tove Køhn Anderson og Steinar A. Miland. Aksjonistene håper på stor pågang. - Det er viktig vi markerer oss nå. Det er nå slaget står, sier Tinn-ordfører Haatvedt.

• Hentet fra Radio Rjukans nettsider. Les hele saken ved å klikke på overskriften her.

Om det nye partiet "Trygghet"

Som tidligere omtalt, er det i Finnmark startet et nytt parti som kaller seg "Trygghet". Interimstyrets leder Jørn Haga skriver i et leserinnlegg:

"Bevegelsen TRYGGHET er stiftet. Bakgrunnen for etableringen er oppgitthet, skuffelse og til dels forbannelse over at storting og regjering ikke viser vilje til å gi befolkningen i Finnmark de samme livsbetingelser som landets øvrige befolkning. Vi opplever at det offentlige tjenestetilbudet blir stadig dårligere, og hensynet til økonomi synes å være det eneste som har betydning. Befolkningen i Finnmark aksepterer ikke lengre å være offer for en politikk som ikke ivaretar våre behov for trygghet og sikkerhet på samme måte som befolkningen i mer sentrale deler av landet.

TRYGGHET har som erklært målsetting å vinne to mandater ved Stortingsvalget i 2009. Der skal vi profilere saker som angår hver enkelt finnmarking og befolkningen i ”distrikts-Norge”. Vi vil bruke alle våre krefter på å lage et godt politisk fundament for en folkebevegelse som stiller egen liste ved førstkommende valg til Stortinget."

Jørn Haga, som har vært sentral i sykehusaksjonen i Kirkenes forteller at ett av de fire hovedområdene partiet satser på er "helse og omsorg". Spesialisthelsetjenesten har vært utsatt for nedbygging og nedskjæring, mener partiet. I tillegg er det for dårlige rammer til psykiatri, rus og ettervern. Partiet Trygghet vil på Stortinget kreve evaluering av Nasjonal Helseplan, samt gjennomgang av finansieringsordning og helsevesenets organisering.

De tre andre hovedområdene i partiets plattform er "politi og beredskap", "kommunikasjon" og "skole og utdanning".

• Klikk på overskriften her for å komme til det nye partiets hjemmeside www.trygghet.as, der det etter hvert vil bli lagt ut mer informasjon om arbeidet, plattformen etc.

-----

Med all den uro nye sykehuskutt vil medføre rundt om i landet, må en regne med at tilsvarende initiativ vil oppstå i andre fylker. Interessen er der, og ideen har lenge vært diskutert i sykehusaksjonistmiljøer. Jørn Haga og initiativtakerne i nord vil, slik jeg forstår dem, gjerne samarbeide med aktuelle kandidater i andre fylker.

Nye politiske partier må registreres i Brønnøysundregistrene (enhetsregisteret og partiregisteret) for å sikre seg enerett på navnet sitt. Ved forberedelsen av valg legger valgmyndighetene til grunn opplysningene som er registrert i Partiregisteret pr. 31. mars i valgåret.

Sjansene er vel gode for at et parti med hovedsak "trygghet" kan slå an? Når til og med Victor Norman etterlyser sikring av velferdssamfunnet gjennom skatteøkninger, ser en at engasjementet for å forsvare velferdsstaten går på tvers av de vanlige partigrensene. Og det ferske stortingsvedtaket om å fortsatt underfinansiere sykehusene vil nok være god drahjelp i partibyggingen.

Også i fagbevegelsen murres det sterkt for tiden mot kutt i sykehus og andre velferdstilbud. LO-leder Roar Flåthen har engasjert seg i flere av kampene mot kutt i lokale sykehus. Underfinansiering og det som kalles "New Public Management" og "New Public Financial Management" møter stadig mer kritikk, både i fagbevegelsen og ulike forskingsmiljøer.

Nyheter om dette, og tilsvarende initiativ, vil bli omtalt på bloggen her.

Folkebevegelsens kommentarer til statsbudsjettet: Fullversjon fra 14. november

For de som vil lese hele dokumentet med Folkebevegelsen for lokalsykehusenes kommentarer til forslag til statsbudsjettet, slik det ble sendt helse- og omsorgskomiteen på Stortinget 14. november, så er fullversjonen nå lagt ut på Harstadaksjonens sider.

• Klikk på overskriften her for å finne dokumentet i pdf-format (6 sider).

Skjult nedbygging av lokalsykehuset i Harstad?

Sykehusets venner i Harstad er redd for en skjult rasering av tilbudet ved sykehuset i Harstad. 1. september ble antall plasser ved medisinsk avdeling redusert fra 40 til 36, mens behovet har vært mye høyere. Dermed har avdelingen slitt med underkapasitet og korridorpasienter i hele høst.

Ledelsen ved UNN avviser at dette er en styrt nedbygging av Harstad sykehus, men lederen i sykehusets venner, Gunnhill Andreassen er bekymra.

• Klikk på overskriften her og finn hele saken på NRK Troms og Finnmark

30 årsverk fjernes i Helse Finnmark og AMK-sentralen i Hammerfest vedtatt nedlagt

Styret i Helse Nord vedtok onsdag at det kun skal være én AMK-sentral i Finnmark - og at den skal være i Kirkenes. Hammerfests kamp for å beholde sentralen, fikk dermed ingen lykkelig slutt. - Nei, nå er vi svært skuffet, sier overlege Hanne Iversen ved Akuttavdelingen på Hammerfest sykehus. Hun har vært en av de aktive i aksjonsgruppen, som blant annet ved å besøke politikere på Stortinget og i regjeringen, har jobbet for å beholde AMK-sentralen.

- Det som kanskje skuffer mest, er å se hvor lite Helse Nord bryr seg om det faglige. I stedet for å bidra til å styrke de faglige miljøene som finnes ved våre to små sykehus i fylket, river de ned fagmiljøene og setter sykehusene opp mot hverandre. De raserer akuttilbudet som vi har brukt 10-15 år å bygge opp, legger Iversen til.

To ganger tidligere har det vært foreslått å slå sammen de to AMK-sentralene i fylket. - Begge gangene viste utredningene at det burde ligge i Hammerfest, både av økonomiske og faglige grunner, påpeker Iversen. Hun mener at Sylvia Brustad har diktert forslaget. - I fjor fredet hun AMK-sentralen i Kirkenes, blant annet på grunn av sykehusets beliggenhet i forhold til Russland. Ved å gjøre det før lokaliseringsdebatten startet, hadde hun jo allerede bestemt utfallet. Dette skjer til tross for at AMK i Hammerfest har dobbelt så stort nedslagsfelt og dobbelt så mange henvendelser. Dette viser at det politiske veier mest i motsetning til det faglige. Det er skuffende, sier Iversen.


---

30 årsverk skal bort i Helse Finnmark dersom direktøren i helseforetaket får det slik hun vil. Direktør Eva Håheim Pedersen har lagt frem et budsjettforslag for neste år som får legene i fylket til å se rødt.

68 millioner kroner skal spares inn, hvorav 24 millioner kroner er et etterslep fra 2007:
- 27 millioner kroner spares på å redusere 30 årsverk.
- Åtte millioner kroner på AMK/ambulanse.
- Åtte millioner kroner på syketransport.
- Ti millioner kroner på bolig/stab.
- Fem millioner kroner på sykestueplasser.
- Ti millioner kroner på diverse mindre tiltak.

– Finnmark Legeforening mener at Helse Finnmarks ambisjon om å redusere kostnadsnivået ved våre to sykehus, ned mot nivået ved de andre sykehusene i landet, er umulig og en urimelig målsetting, skriver nestleder Ingrid Petrikke Olsen ved Finnmark Legeforening i en pressemelding.

• Klikk på overskriften her og les hele saken i Dagens Medisin på nett

Ambulansesjåfør: Skeptisk til sentralisering av akutt i Vestfold

Tønsberg sykehus er et akuttsykehus med stor pågang. - Kapasiteten der oppleves tidvis som sprengt, sier ambulansearbeider Roy Gjersøe, tillitsvalgt for ambulansepersonellet i Vestfold. Han har flere egne opplevelser å vise til. - I Tønsberg har det hendt at jeg har stått og ventet med pasienter på båre i opptil en halvtime uten å få levert dem fra meg. Jeg kan ikke gå hvis det ikke er noen til å ta imot pasienten.

Gjersøe presiserer at han ennå ikke har opplevd dette i Larvik. Han har liten tro på at en nedleggelse av akuttmottaket i Larvik vil bedre ressursbruken i SiV. - Jeg forstår at sykehuset i Larvik ikke kan ha alle funksjoner av økonomiske og medisinskfaglige grunner, men akuttmottaket er viktig å beholde. Noen ganger, hvor det handler om minutter, kan akuttmottaket i Larvik utgjøre forskjellen, sier Gjersøe.

Han føler det som en trygghet å vite at sykehuset i Larvik gir ham ryggdekning, og presiserer viktigheten av samhandling med Larviks akuttmottak. - En nedleggelse av akutten i Larvik kan i verste fall føre til at liv går tapt.

Snakker ikke om realiteter i Larvik

Stemningen var laber på møtet i Sykehusets venner i går kveld, etter at Stein Kinserdal hadde forklart hvorfor akuttmottaket i Larvik bør nedlegges. Flere synes han pratet i store ord uten mening.

- Jeg er sjokkert over uttalelsene til Kinserdal. Dette er som å spille russisk rulett med oss mennesker og vår helse. Vi er bare brikker i spillet fra Helse Sør-Øst, sier en opprørt Aud Jenssen, under møtet. Samtlige klapper for hennes uttalelser, bortsett fra de to utsendte fra Sykehuset i Vestfold (SiV); Stein Kinserdal og informasjonssjef Annemette Gustavsen.

Rundt 60 mennesker deltok på møtet på Larvik sykehus i går. Før det hele startet, var det gemyttlig stemning i sykehuskantina. Men ganske snart ble det mer ampert.

• Klikk på overskriften her og les mer om møtet i Østlandsposten på nett

Mye uklart om framtida for sykehuset i Larvik

Adm. dir. Stein Kinserdal i SiV benekter at nedleggingen av akuttfunksjonen er begynnelsen på en demontering av Larvik sykehus. Men det er åpenbart at mye er uklart om framtida for dette sykehuset.

• Klikk på overskriften her og les mer om dette i Østlandsposten på nett.

Vil sentralisere medisinsk akuttfunksjon i Vestfold

I adm. dir. Stein Kinserdals innstilling til styret om framtidige funksjoner ved sykehuset i Larvik foreslås den medisinske akuttberedskapen i Larvik lagt ned fra 1. juni.

• Klikk på overskriften her og les hele forslaget i Østlandsposten på nett. Saken skal opp i styremøte mandag 17. desember.

Lokalsykehus og privatsykehus får toppkarakter av pasientene

I en brukerundersøkelse i regi av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har 10.912 pasienter sagt hva de mener om alle landets sykehus. Helt til topps går hjertesykehuset Feiringklinikken, foran Reumatismesykehuset på Lillehammer, Lærdal sjukehus, Martina Hansens Hospital og Rjukan Sykehus.

Tallene er hentet fra en PassOpp sykehusundersøkelsen som var hovedoppslag i Dagbladet søndag.

• Klikk på overskriften her for å lese om undersøkelsen på Kunnskapssenterets hjemmesider

Frykter rasering av sykehus

Folkebevegelsen for lokalsykehusene frykter at pasientene blir rammet etter at Stortinget mandag kuttet 1 milliard kroner i helsebudsjettet.

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) har i neste års statsbudsjett lagt opp til nye kutt. Hun vil at sykehusene samlet skal spare 1 milliard kroner sammenlignet med årets forbruk. Stortinget behandlet mandag budsjettet, og flertallet blant de folkevalgte skrev under på Brustads kur, skriver Nationen.

Budsjettet innebærer økte bevilgninger til sykehus med 1,79 milliarder kroner, men for å oppnå budsjettbalanse må helseforetakene likevel kutte med 1 milliard kroner totalt.

– Vi er svært urolige for hva som skjer. Kravene om budsjettkutt på til sammen 1 milliard kroner kan ikke gjennomføres uten at det rammer pasientene. Lokalsykehusene er de mest sårbare i denne prosessen, sier koordinator Bente Øien Hauge i Folkebevegelsen for lokalsykehusene til Klassekampen.

Konsekvensene av kuttet kan bli store. Ifølge Nationen vil mange mindre sykehus måtte nedbemanne eller legge ned avdelinger. Telemark Arbeiderblad skriver at lokalsykehuset på Rjukan kan bli verst rammet, ved at sykehuset blir gjort om til distriktsmedisinsk senter.

I Soria Moria-erklæringen heter det at ingen lokalsykehus skal legges ned.

• Hentet fra Dagens Næringsliv, klikk på overskriften for å lese saken der

Flere sykehus skviser tilbudet

Lokalbefolkningen flere steder i landet reagerer på forslag om kutt i sykehustilbudet. Regjeringen var i Soria Moria-erklæringen klar på at den vil opprettholde et desentralisert sykehustilbud. Ingen lokalsykehus skulle legges ned, og nærheten til akuttfunksjoner og fødetilbud skulle sikres.

Men bare de siste dagene har det vært fire saker der lokalbefolkningen står i fare for å få kuttet vesentlige tilbud ved sine lokale sykehus.

NOTODDEN OG RJUKAN

* Mandag denne uka gikk 2000 mennesker på Notodden i tog for å bevare Notodden sykehus. Ifølge lokalavisa Telen blir det nå for første gang åpent snakket om at man kan komme til å måtte legge ned et av de tre sykehusene under det statlige helseforetaket Blefjell sykehus.
– Vi demonstrerer fordi Blefjell sykehus er blitt underlagt et innsparingskrav på 50 millioner kroner som ikke kan sette ut i livet uten store og merkbare kutt. Vi er opptatt av alle lokalsykehus i Norge, men vi er lokalisert på Notodden, og vår oppgave å forsvare sykehuset her, sier lederen av sykehusaksjonen på Notodden, Asgeir Drugli.

* I Rjukan i Telemark frykter kommunen og sykehusaksjonister at Blefjell sykehus nok en gang vil prøve å legge ned fødeavdelingen ved sykehuset.
Overfor avisa Varden har administrerende direktør Per Christian Voss ved Blefjell sykehus bekreftet at fødetilbudene står på lista over tilbud som er under vurdering for nedleggelse.


FLORØ OG HAMMERFEST

* Helseforetaket i Sogn og Fjordane har vedtatt å kutte sengeposten ved nærsykehuset i Florø. Formelt har ikke Florø sykehus de siste årene vært et eget sykehus, men en avdeling av Førde sentralsjukehus.
Styret i Helse Førde har vedtatt å legge ned sengeposten ved nærsykehuset i Florø. Denne uka godkjente også styret i Helse Vest nedleggelsen.

* AMK-sentralen i Hammerfest er foreslått nedlagt.


ØKONOMIEN STYRER

Arbeiderpartiet har i sitt program gått til valg på at det er uakseptabelt at trang økonomi tvinger fram stengte avdelinger og redusert pasienttilbud. Venstres helsepolitiske talsmann på Stortinget mener likevel det er nettopp det som skjer.
Ifølge Aftenposten ser helseforetakene ut til å styre mot et underskudd på 2,6 milliarder kroner i 2007, nesten dobbelt så stort som budsjettert.
– Når styret får en sak på sitt bord er det balansekrav og underskuddsprognoser som blir fokuset. Jeg tror det er økonomien som styrer. Så her jukser regjeringen på et vis, sier Gunvald Ludvigsen (V).

• Klikk på overskriften og les hele saken i Nationen på nett

Folkebevegelsen og FrP: Kutt rammer småsykehus

I neste års statsbudsjett har helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) lagt opp til nok en tøff hestekur for sykehusene. Hun vil at sykehusene samlet sett skal spare en milliard kroner sammenlignet med årets forbruk.

I går behandlet Stortinget budsjettet. Det ble da klart at flertallet i Stortinget skriver under på Sylvia Brustads hestekur.

Listen over kuttene er lang og konsekvensene dramatiske for mange småsykehus. Mange mindre sykehus vil måtte nedbemanne eller legge ned avdelinger. Lokalsykehuset på Rjukan kan bli aller verst rammet. Ifølge Telemark Arbeiderblad er det aktuelt å gjøre dette om til et distriktsmedisinsk senter. I Soria Moria-erklæringen sier de rødgrønne partiene at ingen lokalsykehus skal legges ned.

Både Folkebevegelsen for lokalsykehusene og Frp mener nå at årets budsjett legger opp til så tøffe kutt at mange av de små sykehusene i distriktene vil bli rammet veldig hardt.

- Kuttene kommer på både de store og små sykehus, men slik kutt rammer små sykehus mest, fordi det rammer hele sykehusets eksisens, sier Bente Øien Hauge, koordinator for Folkebevegelsen for lokalsykehusene. Hun mener regjeringen nå handler i strid Soria Moria-erklæringen. - Man kan ikke si at man skal ha nærhet til akutt- og fødetilbud, og samtidig kutte i budsjettet med en milliard, sier Øien Hauge.

Leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget Harald T. Nesvik (Frp) er svært kritisk til regjeringens sykehuskutt: - Hvis man skal spare inn en milliard er det to måter å gjøre det på. Enten kan man kutte ned på pasientbehandlingen, eller så kan man si opp folk. Men også det siste vil føre til dårligere pasientbehandling, sier Nesvik.

- Ofte rammes dessverre de små sykehusene i distriktene aller mest. Når du skal effektivisere på toppen av alle effektiviseringer, omstillinger og nedskjæringer som allerede har vært gjort de siste årene, da blir det ekstra tøft. Det er all mulig grunn til å tro at dette vil gå vesentlig utover pasientbehandlingen vesentlig, sier Nesvik.

Han mener regjeringen løper fra løftene sine om distriktssykehusene i Soria Moria. - Det de nå gjør vil ikke sikre lokalsykehusene, men gi dem knalltøffe nedskjæringer, sier Nesvik.

• Klikk på overskriften og les hele saken på Nationens nettsider

Fra debatten i Stortinget: Selektiv sitatbruk fra Asphjell

Den som leser referatet fra Stortingets debatt om bevilgningene til sykehusene (midlertidig versjon), vil finne følgende i et innlegg fra representanten Jorodd Asphjell (Ap):

"Og det snakkes om lokalsykehus. Når det gjelder lokalsykehusaksjonen, sier de:
«Helse- og omsorgsministeren omtaler budsjettet som en «historisk satsing». Og det skal ikke være tvil om at denne regjeringen fortjener honnør for å ville gi sykehusene flere kroner enn noen tidligere regjering har gjort.»
Det sier altså lokalsykehusaksjonen."

Det må nok karakteriseres som relativt freidig å bruke denne setningen utenfor sammenhengen! Folkebevegelsen for lokalsykehusene skrev en kommentar til statsbudsjettet som ble sendt til helse- og omsorgskomiteens medlemmer 14. november. Brevet var på drøye 5 sider, og denne ene setningen var vel det eneste positive utsagnet om budsjettet.

I eposten til komitemedlemmene oppsummerte vi slik:
-------------------------------------------------------------------------------------
"Vedlagt oversendes kommentarer til statsbudsjett 2008 fra Folkebevegelsen for lokalsykehusene.
Vi kommenterer kap. 732 Regionale helseforetak.

- Regjeringen fortjener honnør for å ville gi sykehusene flere kroner enn noen tidligere regjering har gjort.
- Men det er fortsatt underfinansiering, noe som fører til sentralisering av funksjoner og rammer lokalsykehusene. Sykehusene våre må tilføres vesentlig mer midler både til drift, utstyr og vedlikehold av bygninger. De må nå få rom for å fokusere på pasienter og kvalitet.
- I et land med så stor offentlig og privat rikdom er det absurd at helseforetakene skal sultefores og kjempe med ryggen mot veggen for å nå et urealistisk resultatkrav.
- Folkebevegelsen krever en ny og bredere evaluering av helseforetaksreformen.
- Aktuelle eksempler fra små og store sykehus med lokalsykehusfunksjon."
-------------------------------------------------------------------------------------

• Klikk på overskriften her for å lese referatet fra debatten i Stortinget 10. desember

Fra debatten i Stortinget: Sylvia om bevilgningene til sykehuset

Hvor er logikken når statsråden i Stortingssalen mandag 10. desember forteller at sykehusene i 2008 må redusere med 1 milliard i forhold til i år, og samtidig hevder at budsjettet gir rom for 18 000 flere behandlinger???

Her fra referatet (midlertidig versjon) fra hva statsråd Sylvia Brustad sa:
"Jeg tror ikke det kan være noen tvil om at sjukehusa neste år styrkes vesentlig. Det er aldri før blitt satset så mye i et enkelt år på sjukehussektoren som det gjøres neste år hvis Stortinget vedtar Regjeringas forslag. For første gang etter 2002 budsjetteres det med aktivitetsvekst.

Det legges bl.a. til rette for, noe flere talere har vært inne på, en økning i all pasientbehandling med 1,5 pst. fra 2007 til 2008. Det er altså lagt inn midler slik at vi neste år kan tilby om lag 18 000 flere behandlinger.

Regjeringa mener også at sjukehusa ikke skal være nødt til å ta opp dyre lån for å gjenanskaffe helt nødvendig bygg og utstyr. Det er bakgrunnen for vårt forslag om 1,67 milliarder kr nettopp til dette, slik at vi neste år totalt kan bevilge 5,3 milliarder kr til dette formålet. Hvis Stortinget slutter seg til disse forslagene, vil vi få på plass en svært viktig forutsetning for hele sjukehusreformen. På den måten vil sjukehusa betale mindre i renteutgifter, og dermed vil sjukehusa også få mer penger direkte til pasientbehandling.

Til tross for det meget gode økonomiske opplegget for sjukehusa neste år, er det heller ingen tvil om at sjukehusa fortsatt står overfor store utfordringer. For å oppnå økonomisk balanse for neste år, må kostnadene reduseres med om lag 1 milliard kr sammenlignet med i år. Helseforetakene verken kan eller bør bruke mer penger enn det Stortinget til enhver tid stiller til disposisjon, og det håper jeg alle er enig i."

• Klikk på overskriften for å lese referat fra stortingsdebatten mandag 10. desember.

Sykehuskrisa i tall

* Fjoråret var det verste underskuddsåret i Helse-Norge siden reformen i 2002. Sykehusenes samlede underskudd var på 4,3 milliarder kroner, en økning på hele 36 prosent fra 2005 til 2006.

* Det er særlig Helse Nord og Helse Sør-Øst som bidrar til årets underskudd. For Helse Midt-Norges del går det bedre enn i fjor.

* Helseforetakene har mulighet til å ta opp lån til bygg og utstyr ved store investeringer. Fra 2002 til 2006 skaffet de seg slik gjeld på 10,2 milliarder kroner.

(ANB) (Kilde: Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet)

• Hentet fra Porsgrunns dagblad på nett, klikk på overskriften her for å komme til saken

Sykehus med elendig arbeidsmiljø

Sykehusene kan gå mot underskudd på to milliarder kroner og må spare kraftig. Samtidig får de dagbøter fordi de bryter arbeidsmiljøloven.

Ansatte ved sykehusene er urolige, føler seg utilstrekkelige og blir ofte utestengt fra omstillingsarbeidet, ifølge Arbeidstilsynet. De nye kuttene kan forverre situasjonen, advarer Morten Kjerstad Larsen, prosjektleder for tilsynets arbeidsmiljøkampanje «God vakt!». – Når det skal spares stadig mer, med stadig færre personer i sykehusene, kommer man før eller senere til et punkt hvor det ikke er gjennomførbart. Om vi er ved det punktet nå, skal jeg ikke ha sagt, men det begynner å nærme seg, sier Larsen til Dagsavisen.

• Klikk på overskriften og les hele saken i Porsgrunns dagblad på nett

Brustad set foten ned for Florø-nedlegging

Helseminister Sylvia Brustad vil ha ei utgreiing av dei planlagde kutta på nærsjukehuset i Florø, noko som fører til mellombels stopp i avviklinga av sengeposten. Dette kan råke rusposten på Nordfjordeid, skriv Firda i dag.

Etter planen ville ei avvikling av sengepostane i Florø gi Helse Førde ein sparegevinst på sju millionar. Men etter at brevet frå Helse- og omsorgsdepartementet nyleg kom på bordet til Helse Vest, endrar planane seg drastisk.

For medan helseføretaket no må vente på ei avklaring frå ministeren om dei får lov å kutte i Florø, må dei i mellomtida finne andre måtar å demme opp for sju av dei 80 millionane som dei manglar i kassa.

Jon Bolstad, adm.dir. i Helse Førde, seier til Firda at han ikkje er overraska over utspelet, for ministeren har tidlegare gitt signal om at ho vil følgje saka om nærsjukehuset. Konsekvensen blir no at Helse Førde må endre budsjettplanane sine, noko som kjem til å ta lenger tid enn først planlagt.

-Sidan planane om å kutte i Florø ligg inne i neste års budsjett, er vi nøydd til å finna andre løysningar for korleis vi skal spare dei sju millionane det er snakk om, seier Bolstad.

• Klikk på overskrifta og les heile saka på Firda på nett

Mandag 10.12. vedtar Stortinget ny underfinansiering: At de tør!

Mandag 10. desember vedtar Stortinget at sykehusene fortsatt skal sultefores med (minst) en milliard kroner til driften neste år. Både små og store sykehus må kutte, og det vil ramme både sengeposter, fødetilbud og akuttberedskap. Til tross for Soria Moria-erklæringen om nærhet til akutt og føde + at ingen lokalsykehus skal legges ned, ser vi nå eksempler det motsatte, bl.a. i Helse Blefjell.

Det er vel ingen annen sak som engasjerer befolkningen så på tvers av politiske skillelinjer og geografi som akkurat sykehustilbud. Var det noen som hadde ambisjoner om at fakkeltogprodusentene skulle gå dårligere tider i møte? Nei, her vil bli enorme protester i vinter. Fakkeltoget på Notodden mandag 3. desember blir nok ikke det siste. I Finnmark har sykehusaksjonister startet et nytt parti, "Trygghet". Det partiet vil nok få avleggere flere steder i landet.
At disse folkene på Stortinget tør!!!

Frp vil gi sykehusene 1,7 mrd mer

Fremskrittspartiet vil gi mer penger til sykehusene, øke ISF til 60% og legge ned de regionale helseforetakene til fordel for et statlig sykehusdirektorat. Helse- og omsorgskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet skriver i sine generelle merknader til regjeringens forslag til bevilgninger bl.a.:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Vigdis Giltun, lederen Harald T Nesvik og Bjørn Sturla Odden, ser med sterk bekymring på utviklingen knyttet til sykehusenes økonomi og utfordringene knyttet til ventelister og behandlingskøer. Bare det siste året er det blitt 20.000 flere mennesker i behandlingskø, og antallet er nå kommet langt over 200.000. Disse medlemmer ønsker derfor å gjennomføre en rekke omfattende tiltak for å styrke og bedre denne sektoren i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår å øke sykehusenes budsjett for 2008 med 1,7 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, samtidig som private tilbydere likestilles med det offentlige helsevesen.

For å sikre økt pasientbehandling og effektivitet ønsker disse medlemmer å øke den innsatsbaserte finansieringen (ISF) fra 40 til 60 prosent.

Disse medlemmer ser i likhet med Regjeringen behovet for effektivisering knyttet til spesialisthelsetjenesten og mener det er svært mye ugjort i denne forbindelse. Disse medlemmer ønsker derfor å legge ned de regionale helseforetakene og opprette et statlig sykehusdirektorat. Dette vil, slik disse medlemmer ser det, føre til store effektiviseringsgevinster samtidig som de geografiske forskjellene knyttet til grad og kvalitet av behandling den enkelte mottar, vil bli visket ut. Med dagens organisering med regionale helseforetak er det bostedsadressen som er avgjørende for hvilken hjelp du mottar. En ser også en tendens til at hvert enkelt regionalt helseforetak skal bygge opp egne tilbud innenfor alle felt i stedet for å skjele til hvilken kapasitet som finnes andre steder."

• Klikk på lenken for å komme til generelle merknader fra partiene

Bevilgningene til sykehusene, i Stortinget mandag 10.12.

Mandag 10. desember behandler Stortinget bevilgningene til sykehusene (B.innst.S.nr.11 (2007-2008)
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15))

I komiteens kommentarer til KAP. 732 REGIONALE HELSEFORETAK heter det bl.a.:

"Fratrukket 330 mill. kroner til opptrekksrenter for lån til og med 2007 (post 91) som er utenfor rammesystemet, foreslås det bevilget 83.986,5 mill. kroner for 2008 mot 78.476,7 mill. kroner på tilsvarende poster i saldert budsjett for 2007. Etter behandlingen av St.prp. nr. 44 (2006-2007) og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2007 79.710 mill. kroner. Det er overført 4,8 mill. kroner fra 2006 til 2007. For 2008 foreslås det omdisponert 25 mill. kroner fra kap. 724, 3,5 mill. kroner fra kap. 761, 161,5 mill. kroner fra kap. 2711, 273,3 mill. kroner fra kap. 2751 og 457,9 mill. kroner fra kap. 601 på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett. Videre foreslås det omdisponert 11,6 mill. kroner til kap. 725.

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å øke den totale rammen til de regionale helseforetakene fra 78.676.739.000 kroner til 84.316.544.000 kroner totalt for 2008 sett i forhold til saldert budsjett 2007. Komiteen har videre merket seg at det ikke foreslås endringer i finansieringsmodellen når det gjelder de regionale helseforetakene, slik at en fortsetter med en basisfinansiering på 60 prosent og en innsatsstyrt finansieringsandel på 40 prosent. Regjeringen skriver i proposisjonen at med det fremlagte forslaget til budsjett vil en styrke sykehusenes økonomi med 3,46 mrd. kroner utover generell pris- og lønnsjustering sammenliknet med saldert budsjett for 2007. Denne økningen fordeler seg med 1,79 mrd. kroner til drift og 1,67 mrd. kroner i økt basisbevilgning til gjenanskaffelse av utstyr. Komiteen har merket seg at Regjeringen i henhold til proposisjonen legger opp til at de regionale helseforetakene gjennom økningen til driften skal kunne få en reell vekst i pasientbehandlingen med 1,5 prosent på nasjonalt nivå fra 2007 til 2008. Dette utgjør 900 mill. kroner ut fra de forutsetninger som er lagt til grunn i proposisjonen. Det er imidlertid grunn til å vise til at selv om de regionale helseforetakene styrer mot balanse i 2007, så ligger det likevel an til at de regionale helseforetakene går mot et underskudd i 2007 på vel 1 mrd. kroner, slik at en må finne omstillings- og effektiviseringstiltak for å oppnå balanse. Komiteen vil i den forbindelse vise til komiteens åpne høring med statsråden om den økonomiske situasjonen for de regionale helseforetakene 15. november i år, der det fremkom at det fortsatt knytter seg usikkerhet til hva som blir det endelige underskuddet for 2007. Det ble i den forbindelse påpekt at så langt i år ligger en an til ca 1 mrd. kroner i underskudd når en har sett igjennom tallene for årets tre første kvartal, men det ble videre også påpekt at rent historisk har tallene for siste kvartal en tendens til å vise en enda svakere utvikling.
Komiteen er bekymret for de regionale helseforetakenes økonomiske situasjon. Selv nå, etter flere år med til dels store omstillings- og effektiviseringstiltak, ser det ut som om en fortsatt er et stykke unna målet om økonomisk balanse. Stadige krav til effektiviseringer og omstillinger setter også sykehusenes ansatte på store prøver og utfordringer. Det er i den forbindelse grunn til å gi honnør til alle de tusener som arbeider innenfor denne sektoren, og som hver eneste dag gjør en formidabel innsats for at pasientene i så liten grad som mulig blir rammet av de innsparingene som de regionale helseforetakene gjør. Komiteen vil i denne forbindelse også uttrykke stor bekymring for gjeldssituasjonen til de regionale helseforetakene og peker videre spesielt på at situasjonen knyttet til bruk av driftskreditt er alvorlig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har også merket seg at ventelistene for å komme til behandling i spesialisthelsetjenesten det siste året har økt med ca 20.000 personer. Flertallet finner dette bekymringsfullt. Selv om helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad i Stortingets muntlige spørretime 21. november 2007 viste til at en det siste året ikke har hatt en økning i ventetidene til tross for at antallet som venter har økt vesentlig, så finner likevel flertallet grunn til å be om at en setter i verk tiltak som kan få redusert antallet som venter, samt få til en ytterligere reduksjon i ventetidene. Det er etter flertallets mening grunn til å se nærmere på hva som er bakgrunnen for at en det siste året har fått en betydelig økning i ventelistene, mens en i de foregående årene etter at sykehusreformen ble i innført 2002, hadde en betydelig nedgang i ventelistene.
Flertallet viser til Norsk pasientregister som opplyser at antallet personer som venter på behandling per 2. tertial 2007, er 230.867 mot 215.180 i 2006 og 213.803 i 2005. Ventetiden er i samme periode økt fra 98 dager i 2005 og 2006 til 102 dager i 2007.
Flertallet har merket seg at Regjeringen bevilger 5,3 mrd. kroner gjennom en økning i basisrammen til de regionale helseforetakene til gjenanskaffelse av bygg og utstyr. Regjeringen mener at lånebehovet for de regionale helseforetakene etter dette vil bli lavere, og at en også dermed oppnår lavere rentekostnader. Flertallet har merket seg at det i proposisjonen forutsettes at de regionale helseforetakene går i balanse for budsjettåret 2008. Dette vil, slik flertallet ser det, bli en stor utfordring for de regionale helseforetakene i 2008. Flertallet vil videre påpeke at Regjeringens budsjettforslag som innebærer at man overfører 1,67 mrd. kroner til gjenanskaffelse og fornyelse av bygg og utstyr til basisfinansieringen, ikke bedrer sykehusenes økonomi vesentlig, sett i lys av at man for budsjettåret 2007 hadde muligheten til et regnskapsmessig underskudd på 1,4 mrd. kroner samlet sett. Flertallet viser til at man ikke har denne muligheten for budsjettåret 2008.
Flertallet vil vise til at signalene som kommer fra de regionale helseforetakene, tyder på at det er et betydelig etterslep knyttet til vedlikehold av både bygningsmasse og medisinsk utstyr, noe som flertallet finner svært bekymringsfullt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber Regjeringen sikre at man for fremtiden ivaretar det løpende vedlikeholdsbehovet, og at det i den forbindelse bes om at det vurderes å skille ut eiendomsmassen i et eget selskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg proposisjonens gjennomgang av evalueringsrapportene knyttet til sykehusreformen. Flertallet viser til at evalueringen viser en rekke positive effekter, blant annet når det gjelder ventetider og økt produktivitet. Flertallet er imidlertid av den oppfatning at sykehusreformen må videreutvikles, slik at spesialisthelsetjenesten organiseres på en hensiktsmessig måte både for pasientene og ut fra samfunnsmessige hensyn.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at helseforetak og private, ideelle sykehus som er etablert innenfor helseforetakenes « sørge for »-ansvar, får økte pensjonskostnader i størrelsesorden 3,2 mrd. kroner for RHF-ene samt 130 mill. kroner for de private, ideelle institusjonene. Dette flertallet viser videre til at helseforetakene har funnet en løsning som innebærer at de økte pensjonskostnadene unntas fra resultatkravet. Dette flertallet vil i den forbindelse vise til brev fra Lovisenberg Diakonale sykehus til helse- og omsorgskomiteen, datert 26. november 2007, der det gjøres oppmerksom på at den nevnte løsning ikke kan gjøres gjeldende for de private, ideelle sykehusene, fordi de private, ideelle sykehusene er pålagt blant annet å følge regnskapslovens bestemmelser. Dette flertallet viser videre til at de private, ideelle sykehusene ikke har noe konkursvern slik de offentlige sykehusene har, og at den foreslåtte løsning ikke tar opp de økonomiske problemene for inneværende år.
Dette flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at fritaket for balansekravet ikke fører til en utilsiktet forskjellsbehandling for de private, ideelle sykehusene som er etablert innenfor de regionale helseforetakenes « sørge for »-ansvar. »

Komiteens medlem fra Venstre mener at sykehusreformen ikke har vært god nok i forhold til målsettingen, og at helseforetakene bør underlegges folkevalgt styring og kontroll på fylkes- eller regionnivå. Stadige rapporter om behandlingskøer og manglende økonomisk styring viser at reformen ikke har vært vellykket."

• Ved å klikke på overskriften her kan du lese resten av kommentarene fra komiteen.

Styreleder Hanne Harlem besøkte Blefjell

Det stormer rundt lokalsykehusene på Notodden, Rjukan og Kongsberg. Styreleder Hanne Harlem fikk føle stemningen i lokalmiljøet på kroppen da hun i går fikk overlevert 6000 underskrifter fra folk som nekter å godta kutt ved Notodden sykehus.

Det var en tydelig presset styreleder for landets største helseforetak som i går møtte ledelsen ved lokalsykehusene på Notodden og Kongsberg for å bli orientert om hva som gjøres for å nå målet om å spare 53 millioner kroner i 2008.

Foreløpig vet man at fødeavdelingene ved Rjukan og Kongsberg er i faresonen. Det samme er akuttavdelingene og laboratoriefunksjonene ved alle de tre sykehusene. Å omgjøre lokalsykehuset på Rjukan til et distriktsmedisinsk senter er også med i planene.

• Klikk på overskriften og les hele saken i Telemarksavisa på nett

Helse Bergen må spare 150 mill og kutter 120 årsverk

For å få neste års budsjett i balanse må Helse Bergen spare opp mot 150 millioner kroner. For å få det til må helseforetaket fjerne inntil 120 årsverk.

• Kilkk på overskriften her og les mer om budsjettforslaget i Helserevyen

Trygghet - nytt politisk parti mot sykehuskutt

Det nye partiet i Finnmark, dannet som en protest mot sykehuskuttene og med formål å stanse videre nedbygging, har fått navnet «Trygghet – der du bor.» Til daglig skal kun Trygghet brukes.

Jørn Haga ble som ventet valgt til leder av interimsstyret på stiftelsesmøtet i Kirkenes onsdag kveld. I løpet av januar-februar skal det velges ordinært styre. Det er ventet at Haga da velges som leder, og at han blir førstekandidat ved stortingsvalget i 2009.

• Klikk på overskriften her og les hele saken i Kirkenes på nett.

Vil legge ned AMK i Hammerfest

Helse Nord har lagt fram et forslag om å legge ned AMK-tjenesten i Hammerfest. Hele fylket vil da bli operert fra sentralen i Kirkenes. Direktør for Helse Finnmark, Eva Håheim Pedersen, forteller at forslaget er en konsekvens av helsereformen fra 2002.
– Helse Nord har redusert fra 11 til 6 AMK-sentraler siden da. Målet er å ha en sentral per helseforetak, sier hun.

Jørn Haga i det nystartede partiet Trygghet etterlyser en konsekvensutredning for det nye forslaget.

• Les hele saken i Finnmarken på nett ved å klikke på overskriften her.

Komiteen kutter i overføringene til helseforetakene!

Medlemene frå Ap, SV og Sp avslutta måndag behandlinga av statsbudsjettet.

Det raudgrøne fleirtalet gjer framlegg om ei ekstraløyving på 17,7 millionar kroner til utvalde grupper. Dette skal finansierast med kutt i overføringane til dei regionale helseføretaka.

• Les heile saka på NRK Nyheter ved å klikke på overskrifta her

2000 i fakkeltog på Notodden

Rundt 2000 mennesker møtte opp i fakkeltog til støtte for lokalsykehuset på Notodden mandag kveld.

På Torvet var det appeller til støtte for sykehuset. Først ut var Asgeir Drugli, som åpnet med å rette en stor takk til alle som støtter opp om lokalsykehuset. Drugli stilte tre krav til helseministeren og sykehusstyret:
- Blefjell sykehus må få status som pilotforetak for en ny finansieringsmodell.
- Driftsnivået må videreføres i 2008 ved alle de tre sykehusene.
- Sykehuset må fortsatt sikre et nært helsetilbud.

Neste appellant var Gunnar Landvik i interimsstyret for sykehuset. Han trakket også for det enorme engasjementet.
– Det gjør oss sterke og da blir vi lagt merke til. Lokalsykehuset gir folk trygghetsfølelse. Det har jeg selv fått erfare. Da jeg ble syk sto det om minutter. Et lokalsykehus med et godt innhold er livsviktig. Man kan ikke gamle med folks helse i et så rikt land som Norge. Det er forkastelig. Vi akseptere ikke et spill med folks liv. Vi vil kjempe for at lovnadene i Soria Mori erklæringen om at lokalsykehusene skal bestå, følges opp, sa Landvik.

LO-leder i Tinn og medlem av aksjonskomiteen, Birger Hovden, holdt også appell til støtte for lokalsykehusene. Ordfører Lise Wiik avsluttet seansen på Torvet. Hun la vekt på at målet med aksjonen er å ha robuste lokale sykehus som har forutsigbare økonomiske rammer.

• Les hele saken på Telen på nett ved å klikke på overskriften her

Som det går frem av tidligere innlegg på denne bloggen, er det en felles kamp for alle de tre sykehusene i Helse Blefjell der aksjonister og politikere i regionen er solidariske og samarbeider.

Statsbudsjettet: Komiteen har avgitt sin innstilling i dag

Helse- og omsorgskomiteen har avgitt sin innstilling i dag. Midlertidig versjon (ikke korrekturlest) er lagt ut på nett og vi finner blant annet:

"Komiteen minner om at Regjeringen ble bedt om å utrede og legge fram en ny plan for forsøksprosjekt, hvor målet skulle være å designe en spesialistutdanning for breddekompetanse. Leger med breddekompetanse er viktig og en forutsetning for effektiv drift av lokalsykehusene."

og
"Fra evalueringsrapportene vil komiteen særlig vise til påpekingen av behovet for bedre samhandling og samarbeid mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten. Det finnes store økonomiske og helsemessige gevinster ved å gi behandling så nær pasientens bosted som mulig i de tilfelle lokal behandling kan gjøres forsvarlig. Komiteen vil advare mot at pasienter skrives ut til lokal behandling og rehabilitering uten at det kommunale tilbudet er godt nok.
Komiteen vil også peke på de forbedringsmuligheter som er påpekt i evalueringsrapportene, ved en annen fordeling av pasientbehandlingen mellom lokalsykehus, middels store sykehus og store, regionale sykehus."

og
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står fast på Soria Moria-erklæringen som sier at ingen lokalsykehus skal legges ned."

og
"Komiteen viser til at Stortinget i mars 2007 bevilget 50 mill. kroner til tiltak for videreutvikling av lokalsykehusene og bedre samhandling med de kommunale tjenestene. Komiteen mener det er uheldig når det kommer hyppige forslag om å legge ned lokale helsetilbud som er viktige for at folk føler trygghet. Komiteen mener det i hvert regionalt helseforetak må arbeides videre med å desentralisere pasientbehandling som er egnet til dette ut fra lokale forhold, samtidig som det arbeides med å sentralisere høyt spesialisert behandling."

• Ved å klikke på overskriften her kommer du til relevant side på Stortingets nettsted, og kan klikke på "Kun midlertidig versjon tilgjengelig". Regner med at endelig versjon vil bli lagt ut på samme sted.

Telemark: Livredd for pasientenes helse

Arbeidssituasjonen ved Sykehuset Telemark er så uholdbar at sykepleierne vurdere å slutte. På ortopedisk avdeling er det så underbemannet ar sykepleierene ikke rekker å gi pasientene godt nok stell.

I forrige uke fortalte NRK om historiene til Svein Pettersen, som hadde symptomer på blodpropp, og som måtte vente i fire timer på akuttmottaket på sykehuset.

Sykepleier Reidun Helene Aasen sier at hun vurderer å slutte på sykehuset på grunn av den uholdbare situasjonen. - Vi har veldig dårlig tid. Vi får gjort kun det nødvendigste. Vi får tatt et bitte lite stell, de kommer ikke opp når de skal, og vi har latt endel ligge med kateter gjennom hele helgen, sier hun.

Aasen sier hun synes hele situasjonen er forferdelig. - Det er uverdig. Jeg synes det er helt fryktelig at vi må la pasienter bare ligge. Det hører ikke hjemme noen steder.

- Hvordan har det blitt slik? - Vi har listepasienter, og så har vi pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp hele tiden. Bemanningen har ikke blitt noe større av den grunn.

• Les hele saken på NRK Østafjells på nett ved å klikke på overskriften her.

FrP-Hagens debatt om sykehuskrisen på NRK2 onsdag

Helseministere og professorer må til pers når Carl I. Hagen får være programleder for en kveld. Onsdag i neste uke skal han være programleder for «Carl i kveld» på NRK. Temaet for debatten blir «sykehuskrisen.»

Helseminister Sylvia Brustads (Ap) deltakelse er bekreftet. Ifølge Hagen vil også administrerende direktør i Aleris Helse, Grethe Aasved, Cato Zahl Pedersen fra CatoSenteret, professor i helseledelse Jan Grund og forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund Lisbeth Normann stille opp. - Det er ikke hundre prosent bekreftet, men Dagfinn Høybråten (Krf), vår forrige helseminister, er også invitert, sier Hagen.

Temaet sykehuskrisen ble valgt i samarbeid med NRK.
- Jeg synes det er et viktig tema. Mange er opptatt av det. Landet går med 300 milliarder i overskudd, hvorfor har vi da voksende ventelister, 20 000 flere i sykehuskø enn for et år siden, sykehus som går med underskudd og som unnlater å kjøpe nytt moderne utstyr fordi de mangler penger?, sier Hagen.

- Det blir en debatt om hvorfor det er sykehuskrise i verdens rikeste land, sier vaktsjef i Redaksjon EN, Kenneth Simensen, til ABC Nyheter.

Magasin-redaksjonen i nyhetsdivisjonen til NRK skal produsere programmet, som sendes direkte på NRK2 onsdag 5. desember.

• Klikk på overskriften her for å komme rett til saken på abcnyheters nettside.

Harlem ikkje til Rjukan sjukehus?

Alle dei politiske partia i Tinn kritiserer styreleiar for Helse Sør-Øst, Hanne Harlem. Grunnen er at styreleiaren til veka besøker sjukehusa på Kongsberg og Notodden, men ikkje Rjukan.

Styreleiaren bør sette seg inn i tilhøva i eit sjukehusdistrikt som er langt større enn Vestfold fylke, skriv partia i eit brev til Harlem.

Eit samla politisk miljø i Tinn går mot alle forsøk på å legge ned Lykkeliten fødestue og akutt-tilbodet på Rjukan.

• Henta frå NRK Tekst-TV for Telemark, lørdag 1.12. Klikk på overskrifta her, så skal du komme til sida.

Ordførere med felles front mot kutt

Kongsberg-ordfører Vidar Lande, Notoddens ordfører Lise Wiik og Tinns varaordfører Turid Opedal møttes 23. november i Notodden. De er enige om å gjøre felles front for å forsøke å avverge de dramatiske kuttene i Helse Blefjell.

Styreleder Hanne Harlem i Helse Sør-Øst vil ikke be staten om mer penger.

• Les hele saken i Laagendalsposten på nett ved å klikke på overskriften her.

Neppe lønnsomt å legge ned akuttberedskapen på Rjukan

Turid Opedal, varaordfører i Tinn og leder av kommunenes interesseorganisasjon for lokalsykehus (KIL) argumenterer mot nedleggelse av akuttberedskapen ved Notodden og Rjukan sykehus. Disse spareforslagene er kun økonomisk vurdert, sier varaordføreren.

Om styret går inn for å legge ned akuttberedskapen vil det bli store demonstrasjoner. Det blir ikke mer lønnsomt å legge ned akuttberedskapen. Tvert i mot blir det så mange funksjoner som må være tilstede at det blir et inntektstap og et tap for pasientene.

- Det vil være merkelig hvis de skal ta utkantssykehusene og sentralisere de til andre områder hvor det er dyrere å behandle pasienter. Det er usedvanlig viktig å ha et tilbud der det er folk, sier Turid Opedal til NRK

• Les saken på NRK Østafjells nettsider ved å klikke på overskriften her

Sykehuskutt i Helse Blefjell 11. desember

Styret i Blefjell sykehus vedtar kuttene de må gjøre for å spare opptil 50 millioner kroner i styremøte tirsdag 11. desember.

Etter styremøtet sist onsdag, henger mye av tjenestetilbudet ved de tre sykehusene i blefdjell sykehus i en tråd.
Ordførerne i Kongsberg, Notodden og Tinn er enige om stille på felles front, og blir nå involvert av styre i håp om at sentrale myndigheter kan endre finansieringsformen for lokalsykehus.

Til nå har det vært et ubønnhørlig krav fra det regionale foretaket Helse Sør-Øst at sykehusene på Kongsberg, Notodden og Rjukan skal drives i balanse i løpet av neste år. Det betyr 50 millioner kutt i årlige driftskostnader for Blefjellsykehusene.

Rjukan som er den minste av de tre enhetene, kan opphøre som sykehus og bli nedgradert til distriktsmedisinsk senter. På Notodden snakkes det alvorlig om trusselen om full nedleggelse i løpet av noen år.

Fødeavdelinger og akutt på Rjukan og i Kongsberg ligger i vektskålen. Likeledes laboratorietjenestene. Ingen av sykehusene er skjermet mot sparetiltak.

11. desember får vi vite hva som er styrets konklusjon på innsparingskravene.

• Hentet fra Radio Rjukans nettsider. Klikk på overskriften for å komme til saken der.

Aksepterer ikke kutt for Kongsberg sykehus

Konserndirektør Jan Erik Korssjøen i Kongsberggruppen går hardt ut mot sykehuskuttene på Kongsberg.
– Vi satser hundrevis av millioner på å utvikle oss i lokalsamfunnet. Så opplever vi dette, sier Jan Erik Korssjøen til Laagendalsposten.

Blefjell Sykehus skal spare 50 millioner kroner, og styret foreslår derfor blant annet å legge ned fødeavdelingene på Kongsberg og Rjukan. Akuttfunksjonene ved sykehuset er også en del av det kompliserte regnestykket styret må ta stilling til, og det har sågar vært antydet nedleggelse av et av sykehusene.

– Jeg vil si at det er utrolig belastende at offentlige instanser når faktisk vurderer nedleggelse av sykehuset. Det skjer i en periode med stort potensial for utvikling av Kongsberg, sier Korssjøen til Laagendalsposten. – Bedriftene bygger opp, staten bygger ned. Hvordan kan det være slik, sier en irritert Korssjøen til avisen.

Både Kongsberg kommune og Kongsberg sykehus venneforening kjemper nå for å beholde fødeavdelingen i byen. Venneforeningen varsler aksjoner dersom fødeavdelingene på Rjukan og Kongsberg blir lagt ned. Leder Jan Wiggo Hansvoll, beskriver forslaget som en skandale for kongsbergsamfunnet.

• Les hele saken på NRK Østafjells sider ved å klikke på overskriften her

Demonstrasjon/fakkeltog på Notodden mandag 3. desember kl. 17.30

Folkebevegelsen for lokalsykehusene støtter kampen for fullverdige lokalsykehus i Helse Blefjell!
Vi ønsker Sykehusaksjonen Notodden og befolkningen i regionen lykke til med markeringen mandag 3. desember og oppfordrer alle som har mulighet til å møte opp og vise sin støtte til denne viktige kampen.

--------------------------------------------
Lokalsykehuset er truet! Slå ring om Notodden Sykehus!

Demonstrasjon/Fakkeltog mandag 3. desember 2007
Oppmøte på Jernverkstomta kl. 17.30. Vi tenner fakler og går til Notodden Torg kl. 18.00

Appeller på Torget
--------------------------------------------

• Klikk på overskriften her og kom til Sykehusaksjonen Notoddens nettsider

Rjukan sykehus og Nasjonalt kompetansesenter for lokalsykehus

Alt i september i år var uroen sterk blant lokalsykehusenes forsvarere i Helse Blefjell:

- Sterke signaler går i retning av at administrasjonen kommer til å foreslå drastiske kutt ved sykehuset på Rjukan. Blant annet kjenner jeg til at man kommer til å foreslå at den døgnkontinuerlige akuttkirurgien blir redusert til kun å være operativ på dagtid. Et uhørt forslag som vi vil kjempe med alle midler for å unngå. Gjør man dette, er jeg redd hele sykehuset på sikt vil bli nedlagt. Det er stikk i strid med nasjonalpolitiske signaler som er gitt i den senere tid. Kommer dette på bordet, er vi klare til å mobilisere nok en gang, sier Turid Opedal til TA.

Hun har vært en av flere frontkjempere som tidligere har vist kampvilje for Rjukan sykehus.

- Denne vurderingen slutter jeg meg til. Reduseres akuttkirurgien her, vil det ikke være særlig attraktivt for turnusleger å komme til Rjukan. Det bør man også ha i tankene når sparepakka skal fordeles, sier turnuslege Jon Erik Osnes.

--------------

VIL EN FÅ HJELP FRA HELSE- OG OMSORGSKOMITEEN?

En av dem som støtter klart opp om Rjukan sykehus er stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo (SV). På et møte 29. august ga han klart uttrykk for stor positivitet på hvordan Rjukan sykehus ble drevet. (Ballo er som kjent senere blitt medlem av helse- og omsorgskomiteen.)

- Jeg har også notert meg at Tinn kommune og Helse Blefjell i samarbeid ønsker å få etablert et nasjonalt kompetansesenter for lokalsykehus knyttet til Rjukan sykehus. Dette er et så spennende prosjekt at jeg personlig skal være med på å åpne dørene til Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, sa Ballo den gangen til sykehusdirektør Per Christian Voss.

• Les saken i Telemarksavisa (TA) på nett ved å klikke på overskriften her

Helse Blefjell: krav om endret inntektssystem for lokalsykehusene

I forbindelse med truslene om nedbygging av ett eller flere av lokalsykehusene i Helse Blefjell, forsterkes kravet om et prosjekt for å endre inntektssystemet slik at en styrker lokalsykehusene. Sykehusaksjonen Notodden skriver i et brev til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad bl.a.:

---------------------------------
Regjeringen sier i Soria Moria-erklæringen at den vil styrke sykehusenes økonomi og opprettholde et desentralisert sykehustilbud, noe som blant annet sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Den sier samtidig at ingen lokalsykehus skal legges ned og at regjeringen vil videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene, noe som vil styrke kvaliteten på pasientbehandlingen.

Realiteten for Blefjell Sykehus HF, som i dag består av de tre lokalsykehusene på Kongsberg, Rjukan og Notodden, peker mot en utvikling stikk i strid med regjeringens lovnader på dette punktet. Både akuttfunksjoner og fødetilbud vurderes sentralisert eller nedlagt for å tilpasse driften av foretaket til altfor trange inntektsrammer. I både foretaksstyret og sykehusledelsen drøftes samtidig muligheten for nedleggelse og omgjøring av ett av de tre lokalsykehusene til distriktsmedisinsk senter.

Denne utviklingen, stikk i strid med sentrale føringer i Soria Moria-erklæringen, er totalt uakseptabel for befolkningen i nedslagsfeltet for Blefjell Sykehus HF, og vi går ut fra at regjeringen deler vårt synspunkt.

Produksjonen ved Helse Blefjell HF har vært stabil de siste årene, med en økning av personell innenfor psykiatri i henhold til opptrappingsplanen, og en tilnærmet tilsvarende nedgang innenfor andre områder. Det betyr at det i realiteten ikke er en økning av ressursbruken innenfor eksisterende tjenesteområder som gjør at foretaket nå vurderer dramatiske reduksjoner i helsetilbudet i regionen.

Hovedårsaken til at helseforetaket får krav på seg til å redusere driftsnivået, ligger i et feilslått inntektsfordelingssystem som i sin natur er et makrosystem som favoriserer store sykehus med mange spesialistfunksjoner og flere avdelinger innenfor samme medisinske felt. Dermed ivaretas ikke de særskilte forholdene som gjelder for lokalsykehus.

For lokalsykehus, med få eller ingen spesialistenheter og én avdeling/enhet pr. funksjon, vil krav til innsparinger av en viss størrelse medføre at foretaksstyret må fjerne sentrale deler av lokalsykehustilbudet, noe som i sin tur rammer prioriterte oppgaver som akuttberedskap, fødeavdelinger, kreftbehandling, geriatri og kronikere.

Konsekvensene av slike tiltak vil få effekter som relativt raskt vil tappe sykehuset for innhold, og i realiteten endre lokalsykehusets funksjon til et distriktsmedisinsk senter i løpet av kort tid. Dette vil skje uavhengig av om det foreligger en formell beslutning om dette eller ikke.

Blir kravene til innsparinger store nok er det overveiende sansynlig at foretaksstyret ønsker å utrede konsekvensene av nedlegging og omgjøring av et lokalsykehus til et distriktsmedisinsk senter.

Begge disse utviklingstrekkene står i sterk kontrast til Soria Moria-erklæringens punkt om opprettholdelse av et desentralisert sykehustilbud, og garantien om at ingen lokalsykehus skal legges ned.

Inntektsfordelingsmodellen for lokalsykehusene må sikre en god beredskap, gi trygghet samt støtte til primærhelsetjenesten. Dessuten må kompetanse og samhandling mellom 1. og 2. linje sikres, og lokalsykehusene må ha en finansiering som ivaretar behandling av pasienter med kroniske og sammensatte sykdommer. Den må også ta opp i seg særskilte forhold som kjennetegner lokalsykehus, og blant annet gi bedre uttelling for oppgaver som diagnostisering, og etterbehandling og stabilisering av pasienter operert ved større sykehus.

Sykehusaksjonen Notodden er kjent med at sykehusledelsen ved Blefjell Sykehus HF ved flere anledninger har tatt opp muligheten for å se nærmere på et inntektsfordelingssystem som er tilpasset regjeringens målsetning om å opprettholde lokalsykehusene, senest i brev at 4. juli 2007 til viseadministrerende direktør Atle Brynestad i Helse Sør-Øst RHF (vedlagt).

Vi er av den oppfatning av at Blefjell Sykehus HF både innehar kompetanse og motivasjon for å kunne bli en konstruktiv bidragsyter i et opplegg for å prøve ut nye finansieringsmodeller for lokalsykehus, og vi støtter et slikt prøveprosjekt.

Vi forventer at Helse- og Sosialministeren griper inn i den dramatiske situasjonen som har oppstått i Blefjell Sykehus for å sikre at Soria Moria-erklæringens perspektiver for lokalsykehusene ivaretas.

Vi krever:

1. Blefjell Sykehus HF må snarest mulig få status som pilotforetak for utprøving av nye finansieringsmodeller for lokalsykehus.

2. Driftsnivået for 2007 må videreføres i 2008 slik at dagens tilbud av helsetjenester og funksjoner ved alle tre sykehusene i Blefjell Sykehus HF opprettholdes, for å sikre et stabilt pasientgrunnlag i påvente av oppstart for utprøving av ny finansieringsmodell.

3. Landets lokalsykehuspraksis må i framtiden sikre nærhet til helsetilbud, trygghet for kvalitet og forutsigbarhet i tjenestene. Etter vårt syn kan dette kun imøtekommes gjennom et nytt inntektsregime som ivaretar lokalsykehusenes særskilte stilling i helse-Norge, samtidig som bevilgningene til sykehussektoren må ivareta reelle kostnadsøkninger som blant annet skyldes lønns- og prisstigninger.

Lokalsykehusene er viktige byggesteiner i distrikts-Norge, og sikrer blant annet nærhet til nødvendige helsetjenester for industri og næringsliv, trygghet for distriktets innbyggere, arbeidsplasser, tilflytting og nyetableringer. Sykehusaksjonen Notoddens tilsutning de siste par ukene viser bevisstheten i lokalbefolkningen rundt disse forholdene, og dette engasjementet er stadig økende, både fra enkeltpersoner, organisasjons- og næringslivet. (Se vedlegg)

Befolkningen viser med all tydelighet at den vil ha lokalsykehus, regjeringen har lovt at befolkningen skal få beholde lokalsykehus, men slik realiteten nå er, bygges innholdet i lokalsykehusene ned, og man nærmer seg raskt nedleggelser. Dette vil vi ikke akseptere.

--------------------

• Les hele brevet ved å klikke på overskriften her og velge deg videre til "Uttalelser" på Sykehusaksjonen Notoddens nettsider

Sylvia får ny statssekretær fra 3. desember

Kari Henriksen (52) fra Kristiansand er utnevnt til ny statssekretær for Sylvia Brustad i Helse- og omsorgsdepartementet. Hun overtar etter statssekretær Wegard Harsvik, som går over til Kultur- og kirkedepartementet.

Kari Henriksen kommer fra stillingen som leder for Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn med foreldre som har psykisk sykdom og rusmiddelavhengighet.
Henriksen har tidligere blant annet vært undervisningsleder ved Vest-Agder Klinikkene og styrer ved A-klinikken i Vest-Agder. Hun er utdannet sykepleier, er cand.mag. 1994 fra Høgskolen i Agder (offentlig informasjon, sosiologi og helse- og sosialadministrasjon) og har en mastergrad i folkehelsevitenskap fra Göteborgs Universitet i 2005.

Statssekretærene Rigmor Aasrud og Arvid Libak fortsetter i departementet. Det er ikke meldt om endringer i arbeidsområdene deres.

• Les hele meldingen på departementets sider ved å klikke på overskriften her